Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

milliarder kroner. 364 Penge- og kredittpolitikken måtte igjen bære byrden av en for ekspansiv finanspolitikk. Dette påpekte også Knut Getz Wold i sine memoarer, og fremhevde det som et særlig problem i perioden han satt som sjefdirektør. Han mente at når det måtte strammes inn i norsk økonomi var det i for stor grad penge- og kredittpolitikken som måtte ta den rollen, etter som det var politisk vanskelig å kutte i finanspolitikken. 365 IMF-delegasjonen påpekte i den avsluttende bemerkningen at: ”attempts to restrict the lending activities of the commercial and savings banks have been unsuccessful” 366 . Det ble foreslått av representantene fra IMF at Norge skulle føre en mer restriktiv finans- og pengepolitikk for å få kontroll over inflasjonen og sikre bedre ressursallokering. Den stimulerende økonomiske politikken innebar en utilsiktet effekt ved å holde uproduktive bedrifter i live. 367 De vurderte ikke innstrammingstiltakene som hinder for økonomisk vekst, og anslo at selv med en kraftig innstramning i finans- og pengepolitikken ville Norge få økonomisk vekst større enn seks prosent. 368 I rapporten fra IMF-delegasjonen til IMF-direksjonen ble det påpekt at hvis Norge skulle kunne få en bedre kontroll og effektivitet innen pengepolitikken måtte renten opp på et markedsbasert nivå. 369 Rådet ble formulert eksplisitt og utvetydig formulert: ”A certain shift in attitudes has already occurred, but further progress toward a more marketoriented monetary policy would help both in short-term policy formulation and in the efficient allocation of real and financial resources over the medium term”. 370 Rådene fra IMF viste nå stadig større innslag av monetaristisk og liberalt tankegods. Også under IMFs direksjonsmøte ble det rettet kraftig kritikk mot penge- og kredittpolitikken i Norge. Det ble stilt spørsmålstegn ved rapporten som var mottatt av IMF-delegasjonen. Styrerepresentantene mente at rapporten fremstilte det slik at norske myndigheter hadde gitt opp å holde målet til kredittbudsjettet for 1977. Det ble lest opp fra rapporten som sa: "the expansionary fiscal stance is making it difficult for the authorities to effect a tightening of 364 Ecklund, Hanisch og Søilen (1999):209. 365 Knut Getz Wold’s privatarkiv ved Riksarkivet. D - Korrespondanse- og saksarkiv. Dg – Dagbøker 1943- 1987. Utkast til memoarer. Kapittel 18:2 og Kapittel 20:4. 366 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe K 24.05.77 – 31.07.77. ”Concluding remarks” fra konsultasjonsmøte i 1977. 367 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe K 24.05.77 – 31.07.77. ”Concluding remarks” fra konsultasjonsmøte i 1977. 368 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe K 24.05.77 – 31.07.77. ”Concluding remarks” fra konsultasjonsmøte i 1977. 369 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe K 24.05.77 – 31.07.77. ”Staff Report” 5. juli 1977. 370 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe K 24.05.77 – 31.07.77. ”Staff Report” 5. juli 1977. 71
monetary policy". 371 En av representantene 372 for IMF-delegasjonen svarte at tiltak som for eksempel å øke reservekravene var satt i gang, men påpekte at virkemidlene kunne være bedre enn det de var. Det ble enstemmig påpekt fra IMF direksjonen at Norge burde endre penge- og kredittpolitikken i en mer markedstilpasset retning. 373 4.2.3 Pris- og inntektsstopp Neste konsultasjonsmøte var den første artikkel IV konsultasjonen som ble gjennomført i Norge. IMF-delegasjonen besøkte Norge i perioden 22.november til 1.desember i 1978. 374 KRØSUS modellen 375 , som skulle brukes til å beregne hva kredittilgangen til finansinstitusjonene skulle være i kredittbudsjettet kom i fokus under møtet mellom Norges Bank og delegasjonen. Delegasjonen var skeptisk til modellen i forhold til om den kunne brukes med en fleksibel rente. Einar Forsbak, som selv var med å konstruere modellen, svarte at politiske valg fremdeles hadde stor innvirkning på kredittallokeringen, og at en mer fleksibel rente ville gjøre det lettere å kontrollere deler av kredittilbudet. 376 John Tvedt la til at kredittbudsjetteringen også var debattert i Norge, og at KRØSUS modellen som ble brukt ikke var tilstrekkelig som virkemiddel. 377 Forsbak satte fingeren på at etterspørselsfunksjonene i modellen måtte forbedres, og at modellen også overvurderte sammenhengen mellom tilbud av kreditt og privat- og kommunal investeringer. 378 I september 1978 hadde regjeringen innført en pris- og inntektsstopp. Dette førte til at alle utlånsrenter frøs. Grunnen til innføringen av pris- og inntektsstoppen var at lønnsforhandlingene med regjeringen og Landsorganisasjonen (LO) stoppet opp. Regjeringen ønsket å stramme inn den økonomiske politikken. Da måtte de også stramme inn på inntektspolitikken, men regjeringen fikk ikke med seg LO. Pris- og inntektstoppen skulle redusere inflasjonen i Norge. 379 Først 1. januar 1980 ble den opphevet. 380 Figur 4.1 viser at 371 EMB/77/128, Norway - 1977 Article VII Consultation, 8/31/1977, IMF Archives. 372 Det ble ikke i kilden nevnt hvem, men de må være Bo Karlström eller Christopher Browne fra den Europeiske avdelingen i IMF. Disse var de eneste fra delegasjonen som var til stedet under direksjonsmøte. 373 EMB/77/128, Norway - 1977 Article VII Consultation, 8/31/1977, IMF Archives. 374 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 - 31.05.79. Mappe O 01.01.79-31.05.79. Staff Report for the 1978 Article IV consultation. 375 KRØSUS ble introdusert tidlig på 1970-tallet og var gjenstand for kraftig kritikk. Både modellen og kritikken vil bli diskutert nærmere i kapittelets tredje hovedbolk. 376 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe N 01.07.78 – 31.12.78. Referat fra møte mellom IMF delegasjon og Norges Bank. 27.11.1978. 377 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe N 01.07.78 – 31.12.78. Referat fra møte mellom IMF delegasjon og Norges Bank. 27.11.1978. 378 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe N 01.07.78 – 31.12.78. Referat fra møte mellom IMF delegasjon og Norges Bank. 27.11.1978. 379 Søilen (1998):409-410. 380 Furre (2000):243. 72
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17:
Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19:
1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21:
spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23:
1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25:
et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27:
1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29:
eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31:
”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117: Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119: 1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121: Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123: Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125: Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127: International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?