Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

4.2.2 Felles grunn mellom IMF og Norges Bank?
Det totale underskuddet på handelsbalansen var på 12.6 milliarder i 1975, og underskuddet
økte videre til 20.2 milliarder kroner i 1976. 360 Samtidig var også kredittvolumet sterkt
økende, noe som kommer frem i figur 4.2. Stor vekst i utlåningen til statsbankene sammen
med økt vekst av privatbankene hadde ført til dette. 361
Figur 4.2: Innenlandsk kredittilførsel 1973-1980. Kredittbudsjett og realiserte tall. Målt i
milliarder kroner
35
30
25
20
15
10
5
0
Kilde: Tall hentet fra Norges Banks Skriftserie nr 17. ”Norske Kredittmarkeder. Norsk Penge- og
Kredittpolitikk”. Oslo 1989.
Innenlandsk kredittilførsel 1973-
1980
1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980
Nasjonalbusjett høsten før
Registrert tilførsel
Revidert nasjonalbudsjett
samme år
Ved konsultasjonsmøtet i 1977 ble inflasjonen igjen et viktig tema for IMF-delegasjonen. I de
avsluttende merknadene påpekte IMF-representantene at det fortsatt ble ført en ekspansiv
økonomisk politikk. Forsøket på å stramme inn penge- og kredittpolitikken var vanskelig med
myndighetenes ekspansive finanspolitikk. 362 Som nevnt tidligere ble den første Kleppepakken
lansert i 1974. Dette var et korporativt lønnsoppgjør mellom arbeidsorganisasjonene og
regjeringen. Finans- og valutapolitikk ble også trukket inn i forhandlingene. 363 Den høye
inflasjonen, på over 11 prosent i 1975, gjorde at arbeidstakerne krav om lønnsvekst ble stor i
1976. For å bøte på dette ble statsbudsjettet for 1976 gjort opp med underskudd på over to
360 EBM/77/128, Norway - 1977 Article VII Consultation, 8/31/1977, IMF Archives.
361 EBM/77/128, Norway - 1977 Article VII Consultation, 8/31/1977, IMF Archives.
362 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 24.05.77 – 31.05.79. Mappe K
24.05.77 – 31.07.77. ”Concluding remarks” fra konsultasjonsmøte i 1977.
363 Ecklund, Hanisch og Søilen (1999):203.
70