27.07.2013 Views

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

om økonomene i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var motstandere <strong>av</strong> l<strong>av</strong>rente<strong>politikk</strong>en var de generelt svært<br />

varsomme med uttalelser mot den. Dette begrunner han med at de for det første var bekymret<br />

for hvilke <strong>marked</strong>sreaksjoner dette kunne medføre. For det andre var de nølende til å utfordre<br />

l<strong>av</strong>rente<strong>politikk</strong>en siden ledelsen hadde deltatt i utformingen. For det tredje, hadde de lært seg<br />

å leve med den. 330<br />

Særlig de to siste punktene er viktig å se i sammenheng med <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s selvstendighet.<br />

Som nevnt i kapittel 2 var <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s selvstendighet kraftig redusert etter andre<br />

verdenskrig, <strong>og</strong> slik forble den utover perioden som denne oppg<strong>av</strong>en omhandler. Det kan<br />

tenkes at <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s økonomer ikke uttalte seg i stor grad <strong>og</strong>så fordi bankens stilling ikke<br />

stod sterkt nok politisk. På den andre siden kan <strong>og</strong>så begynnelsen <strong>av</strong> 1970-tallet ses på som en<br />

periode der <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> fikk forsterket sin stilling i forhold til stortinget <strong>og</strong> regjeringen. Det<br />

er hovedsaklig 2 punkter som taler for det. Først, som Gunhild Ecklund har påpekt, førte<br />

<strong>av</strong>gangen <strong>av</strong> Erik Brofoss til større spillerom for økonomene i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> til å fremme sine<br />

syn. 331 Det andre hovedpunktet er at i 1973 startet <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> å publisere egne artikler <strong>og</strong><br />

arbeidsnotater gjennom Penger <strong>og</strong> Kreditt <strong>og</strong> <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s skriftserie. Nå ble de ansatte i<br />

<strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> oppfordret til å publisere sine faglige vurderinger.<br />

3.6 Sammendrag<br />

Konsultasjonsmøtene mellom IMF <strong>og</strong> Pengepolitisk <strong>av</strong>deling i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var i stor grad<br />

preget <strong>av</strong> skepsis i forhold til penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. Først fra IMF-delegasjonen, men<br />

<strong>og</strong>så fra Magnussen <strong>og</strong> Skånland. Det virker som det allerede fra siste halvdel <strong>av</strong> 1960-tallet<br />

begynte å bygge seg opp et mer <strong>marked</strong>svennlig økonomisk tankesett i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling<br />

i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>. Eide, Forsbak <strong>og</strong> Holter som kan virke som støttet en <strong>marked</strong>sorientering <strong>av</strong><br />

renten.<br />

Det er to punkter som økonomene i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling virker å stride mest mot penge- <strong>og</strong><br />

kreditt<strong>politikk</strong>en i Norge. Det første er synet på renten. Det virker som det allerede midt på<br />

1960-tallet ble rentens virkning på etterspørselen etter kreditt godtatt <strong>av</strong> økonomene i denne<br />

<strong>av</strong>delingen. Det andre punktet er fokuset monetaristene hadde på pengemengde ser ut til<br />

delvis <strong>og</strong>så å ha blitt overført til økonomene i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling.<br />

330 Skånland (2004):36:33.<br />

331 Ecklund (1995):68.<br />

63

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!