Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
om økonomene i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var motstandere <strong>av</strong> l<strong>av</strong>rente<strong>politikk</strong>en var de generelt svært<br />
varsomme med uttalelser mot den. Dette begrunner han med at de for det første var bekymret<br />
for hvilke <strong>marked</strong>sreaksjoner dette kunne medføre. For det andre var de nølende til å utfordre<br />
l<strong>av</strong>rente<strong>politikk</strong>en siden ledelsen hadde deltatt i utformingen. For det tredje, hadde de lært seg<br />
å leve med den. 330<br />
Særlig de to siste punktene er viktig å se i sammenheng med <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s selvstendighet.<br />
Som nevnt i kapittel 2 var <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s selvstendighet kraftig redusert etter andre<br />
verdenskrig, <strong>og</strong> slik forble den utover perioden som denne oppg<strong>av</strong>en omhandler. Det kan<br />
tenkes at <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s økonomer ikke uttalte seg i stor grad <strong>og</strong>så fordi bankens stilling ikke<br />
stod sterkt nok politisk. På den andre siden kan <strong>og</strong>så begynnelsen <strong>av</strong> 1970-tallet ses på som en<br />
periode der <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> fikk forsterket sin stilling i forhold til stortinget <strong>og</strong> regjeringen. Det<br />
er hovedsaklig 2 punkter som taler for det. Først, som Gunhild Ecklund har påpekt, førte<br />
<strong>av</strong>gangen <strong>av</strong> Erik Brofoss til større spillerom for økonomene i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> til å fremme sine<br />
syn. 331 Det andre hovedpunktet er at i 1973 startet <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> å publisere egne artikler <strong>og</strong><br />
arbeidsnotater gjennom Penger <strong>og</strong> Kreditt <strong>og</strong> <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s skriftserie. Nå ble de ansatte i<br />
<strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> oppfordret til å publisere sine faglige vurderinger.<br />
3.6 Sammendrag<br />
Konsultasjonsmøtene mellom IMF <strong>og</strong> Pengepolitisk <strong>av</strong>deling i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> var i stor grad<br />
preget <strong>av</strong> skepsis i forhold til penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. Først fra IMF-delegasjonen, men<br />
<strong>og</strong>så fra Magnussen <strong>og</strong> Skånland. Det virker som det allerede fra siste halvdel <strong>av</strong> 1960-tallet<br />
begynte å bygge seg opp et mer <strong>marked</strong>svennlig økonomisk tankesett i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling<br />
i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>. Eide, Forsbak <strong>og</strong> Holter som kan virke som støttet en <strong>marked</strong>sorientering <strong>av</strong><br />
renten.<br />
Det er to punkter som økonomene i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling virker å stride mest mot penge- <strong>og</strong><br />
kreditt<strong>politikk</strong>en i Norge. Det første er synet på renten. Det virker som det allerede midt på<br />
1960-tallet ble rentens virkning på etterspørselen etter kreditt godtatt <strong>av</strong> økonomene i denne<br />
<strong>av</strong>delingen. Det andre punktet er fokuset monetaristene hadde på pengemengde ser ut til<br />
delvis <strong>og</strong>så å ha blitt overført til økonomene i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling.<br />
330 Skånland (2004):36:33.<br />
331 Ecklund (1995):68.<br />
63