Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

langsiktige renter. 317 Hovedpoenget til utvalget var at ”man i større grad bør ha en markedstilpasning av renten”. 318 Tranøy påpeker at Magnussen-utvalget i motsetting til Getz Wold-utvalget brukte begrepet ”likevektsrente”. 319 Dette vil si at de tok utgangspunkt i et rentenivå som ville gi en likevektssituasjon mellom tilbud (sparing) og etterspørsel etter kreditt. Det Tranøy ser på som et av hovedpunktene ved Magnussen-utvalget er at det var første gang siden andre verdenskrig at tanken om å endre renten fra mål til middel hadde fått gjennomslag i en gruppe økonomer som var utgått av det kredittpolitiske miljøet. 320 Tranøy prøver å forstå denne endringen fra en kunnskapssosiologisk synsvinkel. I tråd med dette påpeker Tranøy at når en doktrine skal erstattes kreves det både en etterspørsels- og en tilbudsside. 321 Etterspørselsiden er ledet frem av det han kaller de ”nye” problemene, i dette tilfellet tiltagende inflasjon og svekket styringspresisjon. Dette kunne føre til at økonomene startet å lete etter nye løsninger. 322 Tilbudssiden mener Tranøy var de liberale impulsene utenfra, som kunne gi svar på frustrasjonene på hjemmebane. 323 Tranøy anvender en institusjonell tilnærming i sine studier av kunnskapsregimet som lå til grunn for utformingen av den norske penge- og kredittpolitikken. Han ser på institusjonene som relativt homogene aktører for å forklare overganger i økonomisk politikk. Dette er nødvendig for å fremme hans teori, men samtidig forsvinner kompleksiteten i spørsmålet om penge- og kredittpolitikken. Tranøys fremstilling er likevel nyttig for dette prosjektet spesielt gjennom hans teser om institusjonelt forankret kunnskap. Nærstudiene av sentrale økonomer viser imidlertid at det også knytter seg store fortolkningsmessige problemer med en slik tilnærming. For det første tenderer tilnærmingen til å overvurdere homogeniteten innenfor hver enkelt institusjon. For det andre har vi sett at aktørene bevegde seg på tvers av både institusjonelle og geografiske grenser. For det tredje legger Tranøys analyser til grunn et forenkelt syn på hvordan kunnskap endres, overføres og operasjonaliseres. Forenklet sett gir han en fremstilling av at norske økonomer var i villrede ettersom de opplevde en økonomisk 317 Magnussen-utvalget. Norges Banks Skriftserie (1974):2:18 Uvalget nevnte også løsninger på andre problemer med mer markedstilpasset rente. For eksempel dersom et prosjekt er samfunnsøkonomisk lønnsomt men ikke bedriftsøkonomisk lønnsom kan det bevilges særordninger med gode vilkår. 318 Magnussen-utvalget. Norges Banks Skriftserie (1974):2:13. 319 Tranøy (1993):167. 320 Tranøy (1993):168. 321 Tranøy (1993):168. 322 Tranøy (1993):168. 323 Tranøy (1993):168. 61
situasjon der det ikke var samsvar mellom empiri og teori, og dermed var ”mottagelige” fra liberalistiske ideer fra det store utland. Ecklund fokuserer på kombinasjonen av institusjoner og aktørene når hun forklarer hvorfor Magnussen-utvalget fremsatte et mer markedsorientert syn på penge- og kredittpolitikken. Ifølge Ecklund hadde Erik Brofoss, og for så vidt Eivind Erichsen fra Finansdepartementet, lagt stor vekt på at regjeringen og Stortinget skulle bestemme utformingen av rentepolitikken. Ecklund argumenterer for at det regimeskiftet som skjedde i sentralbanken i 1971, der som nevnt Getz Wold og Skånland inntok de to øverste posisjonene i banken, var av avgjørende betydning for graden av åpenhet omkring penge- og kredittpolitiske spørsmål. 324 Skånland kom fra Økonomiavdelingen i Finansdepartementet og sa i samtale med Ecklund i 1994 at det var for han en lettelse å komme over i Norges Bank, hvor han hadde en friere rolle og kunne gi større utrykk for hva han mente. 325 Dersom Brofoss fremdeles hadde vært øverste leder i Norges Bank, ville aldri Magnussen-utvalget fått uttalt seg så kritisk i det offentlige rom ifølge Ecklund. 326 Einar Lie og Christian Venneslan argumenterer for at mens det var konsensus blant sentrale økonomer i retning av mer markedsstyrt rente, var derimot det politiske landskapet ikke klare for de syn som fremkom i Magnussen-utvalgets rapport. Lie viser til at det var finansministeren Per Kleppe, i Bratteli II regjeringen, som holdt igjen utvalgets rapport. 327 Lie og Venneslan oppsummerer situasjonen slik: ”Tidlig på 1970-tallet mente de fleste sentrale økonomer at den regulerte lave renten var uheldig, at man burde nærme seg det systemet som var vanlig internasjonalt. Men politikerne ønsket ikke det”. 328 Her kan det likevel være grunn til å stille spørsmål ved om ikke Lie og Vennesland overvurderer homogeniteten i kunnskapsforståelsen blant økonomene så tidlig i perioden. Lie og Venneslands fremstilling finner imidlertid støtte hos en av datidens ledende aktører, Hermod Skånland. I 2004 publiserte Skånland ”Doktriner og økonomisk styring” i Norges Banks Skriftserie. Her påpekte han at økonomene i Finansdepartementet og Norges Bank var motstandere av lavrentepolitikken på 1970-tallet, og at det var politikerne, spesielt de med nær tilknytting til LO, som var forkjemperne for politikken. 329 Skånland påpekte også at selv 324 Ecklund (1995):68. 325 Ecklund (1995):68. 326 Ecklund (1995):68. 327 Lie og Venneslan (2010):194. 328 Lie og Venneslan (2010):196. 329 Skånland (2004):36:35. 62
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17:
Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19:
1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21:
spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117: Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119: 1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121: Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?