Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

valutatransaksjoner ville føre til at Norge kunne miste kontrollen over rentepolitikken. 300 Det er også viktig å påpeke er at Hansen ikke avskrev renten som et mulig vikemiddel slik som Søilen mener ”Osloskolen” gjorde, men Hansen virket lite positiv til et høyere og mer ustabilt rentenivå. 301 Hansen hadde ikke penge- og kredittpolitikken som arbeidsområde, men jobbet der tidligere. Dette viser kompleksiteten i forståelsen av økonomene i Norges Bank. Den største erklæringen fra økonomene mot EEC medlemskap var Skånland-utvalgets rapport. Utvalget var en arbeidsgruppe under Markedsutvalget. 302 Skånland-utvalget var bestående av Hermod Skånland, dosent ved Norges Landbrukshøyskole Fritz Holte, statssekretær ved statsministerens kontor Arne Lie, kontorsjef i Norges Bank Bjarne Hansen og byråsjef Arnfinn Moland, og fikk i 1971 oppdrag om å utrede virkningene for Norge av det økonomiske og monetære samarbeid innenfor et utvidet europeisk fellesskap. 303 Rapporten ble framlagt november samme år. Skånland-utvalget var enstemmig og påpekte at: ”det sannsynligvis vil være nødvendig å foreta betydelige endringer i den norske penge- og kredittpolitikken som følge av fellesskapstiltak som allerede er satt i verk, spesielt i tilknytning til frigjøring av kapitalbevegelsene.” 304 Utvalget påpekte at også finanspolitikken ville Norge delvis mistet råderetten over, siden størrelsen finanspolitikken til medlemslandene ville bli avtalt i samarbeid mellom medlemslandene. 305 Som hovedmoment ville medlemskap i EEC ha konsekvenser for den norske rente- og kredittpolitikken. Utvalget påpekte: ”For den norske kredittpolitikken vil det ikke lenger bli mulig på samme måte som hittil å regulere den samlede tilgang på kreditt til norske bedrifter, idet adgangen til å regulere kapitaltransaksjoner med andre medlemsland faller bort. Rentepolitikken vi i utstrakt grad måtte justeres allerede som en konsekvens av en tilslutning til EF [EEC] med den liberalisering som hittil er gjennomført.” 306 Selv om det har blitt vist at andre viktige saker var på dagsorden i samme perioden 1965- 1973, er det lite som tyder på urolighetene i det internasjonale valutasystemet og EEC- medlemskapsdebatten overskygget helt diskusjonen rundt penge- og kredittpolitikken i Norge. Den klareste kritikken mot penge- og kredittpolitikken fra noen av de ansatte i Norges Bank kom i 1973 med Magnussen-utvalget. 300 Hansen (1972):6:35. 301 Hansen (1972):6:31. 302 Markedsutvalget ble etablert i 1966 og skulle undersøke mulighetene for de største økonomiske interessegruppene ved EEC-medlemskap. Gstöl (2002):113. 303 Eide (1972):5:33. 304 Eide (1972):5:34. 305 Eide (1972):5:35. 306 Eide (1972):5:36. 59
3.5 Magnussen-utvalget Magnussen-utvalgets utredning ble avgitt 7.november 1973, og ble først klassifisert som strengt fortrolig. 307 I 1974 ble imidlertid utvalgets rapport publisert i Norges Bank Skriftserie etter press fra privatbankforeningene. 308 Flere av økonomene fra Norges Bank hadde hatt sentrale roller i utvalget, som ble oppnevnt av Kredittpolitisk råd. 309 I tillegg til at utvalget ble ledet av Einar Magnussen, var Leif Eide (som var konsulent i Norges Bank) sekretær og avdelingssjef Frits Unstad sentrale aktører i utredningsarbeidet. 310 Utvalget fremstilte et kunnskapsregime etter andre verdenskrig hvor renteendringer ble vurdert å ha svært liten effekt på tilbudet av kreditt, og hvor svingninger i rentenivået ville få uheldige konsekvenser i forhold til investeringsatferden. 311 Utvalget viste ikke bare at renten hadde vært lav siden andre verdenskrig, men de påpekte også at realrenten 312 hadde vært fallende. Gjennomsnittlig realrente på statsobligasjoner i perioden 1969-72 var på minus 0.9 prosent. 313 Utvalgets mandat var først og fremst å se om det var behov for å endre rentestrukturen. Rapporten ble imidlertid en langt bredere diskusjon om det rentepolitiske grunnlaget i Norge. 314 I utvalgets vurderinger og tilrådninger begynte de med å fremheve likevektssituasjonen mellom tilbud og etterspørsel etter kreditt, og at ”Renten har derved en allokerende virkning, idet den leder ressurser dit hvor den forventede avkastning er størst”. 315 Utvalget påpekte at en markedsbasert rentedannelse kunne skape sterke svingninger i rentenivået, som ble vurdert som uønskelig, 316 men dette problemet mente de at kunne i stor grad løses ved å knytte låneformål opp mot mer langsiktige kontrakter, og ved å ha mål om å holde relativt stabile 307 Se blant annet Hermod Skånland (2004):36:34 og Ecklund (1995):69. 308 Ecklund (1995):70. Dette kan ha sammenheng med EEC-valget i 1972, som hadde ”radikalisert” den politiske situasjonen i Norge. Arbeiderpartiet og Bratteli satt i regjering, men hadde tapt flere mandater på Stortinget til SV. 309 Dette rådet hadde erstattet den tidligere Samarbeidsnemnda. Rådet ble ledet av finansministeren. Se Skånland (2004): 33. 310 Magnussen-utvalget. Norges Banks Skriftserie (1974):2:5. 311 Magnussen-utvalget. Norges Banks Skriftserie (1974):2:6. 312 Realrente er den nominelle renten justert for prisendringer. Det Hermod Skånland påpekte i ettertid som kanskje er enda viktigere, er at det var sannsynligvis første gang begrepet realrente ble bruk i en offentlig publisering i Norge. Se Skånland (2004): 33:70. 313 Magnussen-utvalget. Norges Banks Skriftserie (1974):2:8. 314 Hermod Skånland (2004):36:70. 315 Magnussen-utvalget. Norges Banks Skriftserie (1974):2:13. 316 Magnussen-utvalget. Norges Banks Skriftserie (1974):2:13. 60
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17:
Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19:
1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117: Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119: 1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?