Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

uttrykte stor tiltro til dem, og opprettelsen av de to nye samarbeidsorganene, Det
kredittpolitiske råd og Den kredittpolitiske samarbeidskomité, ville gjøre det lettere å få de
private bankene til å følge Norges Banks anbefalinger. 291 I disse to organene satt tjenestemenn
fra Finansdepartementet, Norges Bank, Bankinspeksjonen, Den norske Bankforening,
Sparebankforeningen og De norske Livsforsikringsselskapers Forening. I motsetning til
Samarbeidsnemnda var deres mandat mer i retning av å være et drøftende og rådgivende
organ. 292
Getz Wold gav inntrykk av at han var oppmerksom på problemene som har oppstått de siste
årene, men påpekte at dette var en spesiell situasjon, og at med nye virkemidler og mer
samarbeid med de private bankene vil kredittilbudet i fremtiden være lettere å styre. Getz
Wold kunne selvfølgelig ikke uttale seg helt fritt, men i Getz Wolds memoarer utrykker han
talen som helt sannferdig. 293 Memoarene ble skrevet en gang på 1980-tallet og det kan derfor
tolkes som at Getz Wold støttet fullt og helt penge- og kredittpolitikken som ble ført, siden det
ikke er noen negative innspill mot den. Men nettopp det at det ikke er noen negative utspill
mot penge- og kredittpolitikken kan også sette denne kilden i tvil. Som Lie og Venneslan
påpekte var den kreditpolitiske komité enstemmig for at bindingen mellom den kortsiktige og
langsiktige renten skulle løses opp. Dette ble ikke gjennomført, og Getz Wold påpeker ikke
dette noe sted i sine memoarer. Den svakheten med den økonomiske politikken som ble ført
ifølge Getz Wolds memoarer var den tidvis alt for ekspansive finanspolitikken som la en for
stor byrde over på penge- og kredittpolitikken. Det kan derfor virke som at Getz Wold i sine
memoarer legger stor vekt på å forsvare sin egen politikk. At han ikke gikk ut mot penge- og
kredittpolitikken trenger med andre ord ikke å bety at han personlig var enig i den, men at han
som lojal embetsmann, støttet de sittende regjeringenes politikk.
3.4.2 Valutauro og EEC-valg
Perioden dette kapittelet omhandler var det også andre viktige hendelser både nasjonalt og
internasjonalt som preget den økonomiske diskusjonen. Slutten av 1960-tallet og begynnelsen
av 1970-tallet var preget av valutauro som forklart i kapittel 2. I 1972 var det EEC-
291
Referat fra talen i vedlegg i Sosialøkonomen (1971):3:9.
292
Eide (1973):1:9.
293
Knut Getz Wold’s privatarkiv ved Riksarkivet. D - Korrespondanse- og saksarkiv. Dg – Dagbøker 1943-
1987. Utkast til memoarer. Kapittel.19 side.8
57