Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

og kredittpolitikken i realiteten gav incentiver til moralsk hasard 283 hos de kommersielle
bankene.
Jon Petter Holter påpekte i en artikkel i Sosialøkonomen i 1970 at han så store problemer med
penge- og kredittpolitikken slik den var utformet på tidspunktet. I perioden som undersøkes i
artikkelen, 1966-1968, hadde myndighetene i Norge kvantitativ og kvalitativ 284 kontroll over
vel 40 prosent av den samlede kredittilførselen (statsbanker, kredittforeninger og
obligasjonsmarkedet). Ytterligere 30 prosent hadde myndighetene kvantitativ kontroll over
(foretningsbanker, sparebanker og livsforsikringsselvskap). De resterende 30 prosent hadde de
ingen kontroll over (aksjeemisjoner, private finansieringsselvskap og andre
forsikringsselvskap). 285 Holter påpeker også at omleggingen av skattesystemet som skulle
gjennomføres dette året ville føre til stort etterspørselspress i økonomien i Norge, uten at dette
var tatt tilstrekkelig hensyn til av myndighetene. Holter var kritisk til kredittloven som
styringsverktøy og argumenterte for at Norge heller burde returnere til ordningen med
Samarbeidsnemnda. 286 I et intervju i forbindelse med dette prosjektet uttrykte Holter at
kredittloven produserte så lite tilfredsstillende resultater at både Samarbeidsnemnda og
markedsbasert rente ville ha vært å foretrekke fremfor den omtalte loven. 287
Da Knut Getz Wold ble øverste leder i Norges Bank i 1970 videreførte han tradisjonen med
sentralbanksjefens årstale til representantskapet 288 i banken. I talene la Getz Wold vekt på
hvordan situasjonen var, hva som var gjennomført for å bedre den, og videre hva som skulle
og burde bli gjennomført. Talen til representantskapet i Norges Bank 22.februar 1971
omhandlet store deler kredittpolitikken. 1970 og spesielt 1969 var to år med store
overskridelser i kredittbudsjettet. Getz Wold innrømmet også at: ”det er vanskelig å si seg helt
fornøyd med den kredittpolitiske styring i 1970”. 289 Tross dette var han veldig positiv til
kredittlovens fremtid. Han påpekte at omlegging av skattesystemet og den svake
finanspolitikken var hovedgrunnene til at det siste året var spesielt vanskelig. 290 Videre
forklarte Getz Wold i hvilken grad virkemidlene i penge- og kredittpolitikken fungerte. Han
283
”Moralsk hasard” er når en aktør ikke blir straffet, eller vet at uønsket adferd ikke får negative konsekvenser
for aktøren. Dette gir aktøren insentiv til å føre den uønskede adferden. Frank (2008):190-191.
284
Det vil si kontroll over mengden og kostnaden (renten) på kredittilførselen.
285
Holter (1970):3:28.
286
Holter (1970):3:29.
287
Intervju med Jon Petter Holter 29.april.2010.
288
Representantskapet består av 15 innvalgte medlemmer. Representantskapets viktigste oppgaver er å vedta
budsjett for Norges Bank, avgjøre om banken skal ha avdelinger og utenlandskontor, kontrollere driften i banken
og fastsette banken sitt regnskap.
289
Referat fra talen i vedlegg i Sosialøkonomen (1971):3:15.
290
Referat fra talen i vedlegg i Sosialøkonomen (1971):3:7.
56