Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

kredittmarkedet i USA”. 277 Frøland diskuterer ikke videre om mulighetene for Norge å ta i bruk samme virkemidler. Artikkelen bærer preg av å være deskriptiv og signaliserer i praksis få eller ingen faglige posisjoner. I 1968 publiserte Frøland sammen med Einar Martin Forsbak en ny artikkel i Sosialøkonomen under tittelen ”Bankens likviditet som minimumsfaktor”. Dette var rett før Forsbak dro til IMF i Washington. Forsbak og Frøland starter artikkelen med å etterlyse større interesse for pengemengde og likviditet i politikken og den økonomiske debatt. De påpeker også at: ”I den økonomiske debatt i USA står således pengeteorien og forbindelser mellom penge- og realsiden sentralt i bildet. Det samme er tilfelle for Det internasjonale Valutafond, som i sine oversikter over økonomiske forhold i forskjellige land vier pengemengde og likviditet stor oppmerksomhet”. 278 Forsbak og Frøland påpekte at i Norge hadde fokuset vært konsentrert om ”den totale likviditet”, det vil si at en ikke så kredittinstitusjonene adskilt fra resten av den private økonomi. De to økonomene antydet at Norges Bank hadde spilt en for passiv rolle i forhold til å påvirke bankenes likviditet. De viste til at markedsoperasjoner ikke ble brukt i Norge, mens dette i flere andre land fremstod som et av myndighetenes viktigste virkemiddel for å regulere likviditeten. 279 Forsbak og Frølands artikkel har klare innslag av de nye pengeteoriene, som fikk stadig økende tilslutning internasjonalt. Dette bildet blir forsterket av at de eksplisitt anklager det eksisterende regimet for kun å fokusere på virkningen av ”pengemengden på investeringene indirekte gjennom renten”. 280 Frøland var imidlertid på dette tidspunktet på vei ut av Norges Bank. I løpet av 1967 startet han i ny jobb i Kredittkassen. 281 Under intervju med Frøland i forbindelse med dette prosjektet, forteller han at det ikke var forhold i Norges Bank som gjorde til at han sluttet, men at han ønsket å få erfaring fra privatbankssektoren. Frøland kunne også fortelle at han ikke var direkte imot lavrentesystemet med kredittrasjonering, men at han var kritisk til hvordan penge- og kredittpolitikken ble gjennomført. Han mener at systemet var urettferdig fordi de som brøt takene for sine bevilgninger ikke ble straffet, men heller fikk større bevilgninger neste år. 282 Det var med andre ord lite å tjene på å følge de retningslinjene som var satt opp for privatbankene. Frølands utsagn kan tolkes i retning av at utøvelsen av penge- 277 Frøland (1967):2:17. 278 Forsbak og Frøland (1968):6:3. 279 Forsbak og Frøland(1968):6:4. 280 Forsbak og Frøland(1968):6:3. 281 Det er usikkert om Frøland jobbet i Kredittkassen når han skrev artikkelen, eller om Forsbak skrev ferdig et påbegynt arbeid av Frøland. 282 Intervju med Frøland 4.12.2010. 55
og kredittpolitikken i realiteten gav incentiver til moralsk hasard 283 hos de kommersielle bankene. Jon Petter Holter påpekte i en artikkel i Sosialøkonomen i 1970 at han så store problemer med penge- og kredittpolitikken slik den var utformet på tidspunktet. I perioden som undersøkes i artikkelen, 1966-1968, hadde myndighetene i Norge kvantitativ og kvalitativ 284 kontroll over vel 40 prosent av den samlede kredittilførselen (statsbanker, kredittforeninger og obligasjonsmarkedet). Ytterligere 30 prosent hadde myndighetene kvantitativ kontroll over (foretningsbanker, sparebanker og livsforsikringsselvskap). De resterende 30 prosent hadde de ingen kontroll over (aksjeemisjoner, private finansieringsselvskap og andre forsikringsselvskap). 285 Holter påpeker også at omleggingen av skattesystemet som skulle gjennomføres dette året ville føre til stort etterspørselspress i økonomien i Norge, uten at dette var tatt tilstrekkelig hensyn til av myndighetene. Holter var kritisk til kredittloven som styringsverktøy og argumenterte for at Norge heller burde returnere til ordningen med Samarbeidsnemnda. 286 I et intervju i forbindelse med dette prosjektet uttrykte Holter at kredittloven produserte så lite tilfredsstillende resultater at både Samarbeidsnemnda og markedsbasert rente ville ha vært å foretrekke fremfor den omtalte loven. 287 Da Knut Getz Wold ble øverste leder i Norges Bank i 1970 videreførte han tradisjonen med sentralbanksjefens årstale til representantskapet 288 i banken. I talene la Getz Wold vekt på hvordan situasjonen var, hva som var gjennomført for å bedre den, og videre hva som skulle og burde bli gjennomført. Talen til representantskapet i Norges Bank 22.februar 1971 omhandlet store deler kredittpolitikken. 1970 og spesielt 1969 var to år med store overskridelser i kredittbudsjettet. Getz Wold innrømmet også at: ”det er vanskelig å si seg helt fornøyd med den kredittpolitiske styring i 1970”. 289 Tross dette var han veldig positiv til kredittlovens fremtid. Han påpekte at omlegging av skattesystemet og den svake finanspolitikken var hovedgrunnene til at det siste året var spesielt vanskelig. 290 Videre forklarte Getz Wold i hvilken grad virkemidlene i penge- og kredittpolitikken fungerte. Han 283 ”Moralsk hasard” er når en aktør ikke blir straffet, eller vet at uønsket adferd ikke får negative konsekvenser for aktøren. Dette gir aktøren insentiv til å føre den uønskede adferden. Frank (2008):190-191. 284 Det vil si kontroll over mengden og kostnaden (renten) på kredittilførselen. 285 Holter (1970):3:28. 286 Holter (1970):3:29. 287 Intervju med Jon Petter Holter 29.april.2010. 288 Representantskapet består av 15 innvalgte medlemmer. Representantskapets viktigste oppgaver er å vedta budsjett for Norges Bank, avgjøre om banken skal ha avdelinger og utenlandskontor, kontrollere driften i banken og fastsette banken sitt regnskap. 289 Referat fra talen i vedlegg i Sosialøkonomen (1971):3:15. 290 Referat fra talen i vedlegg i Sosialøkonomen (1971):3:7. 56
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?