Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter Holter Johan Frøland startet i Norges Bank i 1955 etter å ha fullført den sosialøkonomiske utdannelsen ved UiO samme år. I perioden 1961-1964 jobbet han som økonom i Verdensbanken. Der arbeidet han med utredninger om Suezkanalen og var delvis med på arbeidet med opprettelsen av Internasjonal Development Association, som skulle støtte prosjekter som var langtidsrekkende økonomisk karakter, som bygging av skoler. 269 Under en samtale i forbindelse med dette prosjektet mente Frøland at han verken kunne bekrefte eller avkrefte at erfaringene fra Verdensbanken hadde påvirket hans syn på økonomisk teori og politikk. Dette er i seg selv svært interessant, og illustrerer sentrale utfordringer i kunnskapsstudier. Den ene av disse utfordringene er tidsfaktoren. Det er sjeldent at bevegelser i forståelse oppstår som bråe eller momentane endringer. Den andre av disse utfordringene er de mange ulike overgripende kontekstene aktørene handler innenfor. I praksis er det store metodiske og kildemessige utfordringer med å isolere disse erfaringene fra hverandre. John Petter Holter ble uteksaminert som cand.oecon. med spesialisering innen økonometri, 270 ved UiO i 1961. Han startet i Norges Bank i 1962. I 1964 dro han på et spesialoppdrag med OECD til Island, som var ferdig i 1965. Under oppholdet drev Holter hovedsakelig med statistikk. 271 I et intervju med Holter forklarer han at arbeidsområdet hans førte til at han kun i begrenset grad diskuterte økonomisk politikk med andre fra OECD. 272 I det samme intervjuet ble Holter også spurt om han så noen sammenheng mellom sin internasjonale erfaring og det faktum at han senere ble en av de første i Norges Bank som uttrykte skepsis til penge- og kredittpolitikken i det trykte ordskiftet. Mens Frøland ikke ville utelukke muligheten for at arbeidet i en internasjonal organisasjon og møtet med andre kunnskapsforståelser kunne ha bidratt til å endre egne synspunkt, var Holter imidlertid langt mer avvisende for at erfaringene fra OECD hadde bidratt til å endre syn i penge- og kredittpolitiske spørsmål. Det fremstår som en plausibel forklaring sett i lys av at det ikke var disse temaene som var hans primærområde i OECD. Flere av Norges Banks økonomer hadde utenlandsopphold i IMF, og andre internasjonale organisasjoner. Av dem som ikke er undersøkt her er kanskje Hermod Skånlands utdanning 269 Intervju med Frøland 4.12.2010. 270 Økonometri bygger på kombinasjonen av økonomisk teori, matematikk og statistikk; grunnlaget for arbeidet er en matematisk formulering av økonomiske hypoteser, og vanligvis en undersøkelse ved metoder fra den matematiske statistikk av hva statistiske data kan si om disse hypotesene. (Store norske leksikon http://snl.no/%C3%B8konometri nedlastet: 24.04.2011) 271 Intervju med Jon Petter Holter den 29.04.2010. 272 Intervju med Jon Petter Holter den 29.04.2010. 53
ved forskjellige universiteter i USA mest relevant for tematikken som behandles i denne oppgaven. Skånland fullførte den sosialøkonomiske utdanningen ved UiO i 1951. Etter noen års arbeid i Finansdepartementet fikk han ”Rockefeller Fellowship” stipend for å studere ved amerikanske universiteter i 1955. Ifølge tidligere finansminister Per Kleppe, fikk Skånland her en dypere innsikt i pengepolitikk. 273 Økonomene i Norges Bank kunne tilegne seg erfaringer fra konsultasjonsmøter med andre land, og de fikk muligheten til å se den norske penge- og kredittpolitikken fra en annen synsvinkel. 3.4 Det trykte ordskiftet Hvordan synspunktet på penge- og kredittpolitikken til et utvalg av økonomer i Norges Bank ble fremstilt i det trykte ordskifte kan gi oss utfyllende innsikt i hvordan økonomene posisjonerte seg i forhold til den faglige debatten om penge- og kredittpolitikk. I perioden dette kapittelet dekker var det hovedsakelig Sosialøkonomen og Statsøkonomisk tidsskrift som var publiseringskanaler for fagartikler innen økonomi i Norge. Som forklart i kapitel 1 var det nesten ingen fra Norges Bank som publiserte i Statsøkonomisk tidsskrift, og utvalget i denne delen av analysen er derfor basert på artikler i Sosialøkonomen brukt i dette kapittelet. Det er særlig tre tematikker som er av særlig interesse i denne sammenheng; synet på bruken av renten som virkemiddel i penge- og kredittpolitikken, samt penge- og kredittpolitikken i lys av valutauro og mulig norsk medlemskap i EEC. 3.4.1 Publikasjoner om penge- og kreditpolitikk i Sosialøkonomen Johan Frøland 274 skrev i Sosialøkonomen i 1967 en artikkel som het ”Kredittforholdene i USA”. I artikkelen omhandler kredittsituasjonen i USA i 1965-1966. I perioden opplevde USA stadig økende etterspørselspress etter kreditt som toppet seg sensommeren 1966. 275 Frøland viser hvilke tiltak myndighetene og Federal Reserve hadde gjennomført for å redusere etterspørselspresset. Etter å ha forsøkte å sette opp den kortsiktige renten uten å oppnå ønsket effekt, forsøkte Federal Reserve å stramme inn ved å gjennomføre markedsoperasjoner og samtidig øke innskuddsreservekravet. Med hjelp av en strammere finanspolitikk og enkelte advarsler til bankene om ytterligere tiltak roet situasjonen seg ned og renten sank igjen utover høsten. 276 Frøland avslutter med at: ”Uviklingen i USA i 1966 viser at myndighetene der rår over virkemidler som effektivt kan brukes til å regulere det enorme 273 Per Kleppe i Store Norske Leksikon http://snl.no/.nbl_biografi/Hermod_Sk%C3%A5nland/utdypning nedlastet:11.05.2011. 274 Cand.oecon. i 1955 og ble ansatt som konsulent samme år i Norges Bank. 275 Frøland (1967)2:17. 276 Frøland (1967):2:17. 54
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115:
Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?