Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

med andre OECD-land var den liten. Det andre problemet var redselen for at dårlige tider i andre land kunne påvirke også den østerrikske økonomien. 259 At det var få problemer i med den østerrikske økonomien kan også ses ved den korte rapporten IMF delegasjonen skrev. De brukte kun litt over en side på å utrykke sine vurderinger av deres økonomi, som er lite i forhold til de fleste delegasjonene som er undersøkt i denne oppgaven. Det er vanskelig å plassere den østerrikske økonomiske politikken i et teoretisk økonomisk fagmiljø. IMF-delegasjonen spurte under møte hvilken økonomisk skole myndighetene tilhørte i Østerrike i forhold til pengemengde variabler og effekten av å bruke disse. 260 De østerrikske representantene svarte at de ikke tilhørte noen spesiell skole, men de anså det ikke som nødvendig i Østerrike å legge mye vekt på pengetilbudet. De begrepene de anså som viktige for den østerrikske økonomien var bankenes likviditet, og det totale kredittilbudet. Minimums reservekrav var det instrumentet de anså som det viktigste for å kunne styre penge- og kredittpolitikken. 261 I Østerrike kunne sentralbanken bruke renten til å styre kredittilbudet, men de anså det selv som relativt lite effektivt, den største effekten til renten mente de selv at den hadde som signaleffekt. En høyere rente gav et signal om at bankene måtte stramme inn. De førte også samtaler med privatbankene i Østerrike for å informere om situasjonen og rådet dem til å holde igjen når dette var nødvendig. Disse samtalene mente de østerrikske myndighetene at fungerte godt. 262 Det er interessant å se at de østerrikske økonomene virker å ha hatt mange av de samme synspunktene Radcliffe-rapporten og ledelsen i Norges Bank hadde på dette tidspunktet. Økonomene ønsket også å innføre tak på bankenes utlån, men fikk ikke gjennomslag for dette i regjeringen. 263 IMF-delegasjonen hadde ifølge rapporten ingen innvendinger mot pengepolitikken som ble ført i Østerrike. 264 En mulig grunn til dette kan være at IMF- delegasjonen ikke ønsket å forstyrre et system som virket å fungere bra. Østerrike hadde også som nevnt en relativt lav inflasjon. Neste konsultasjon Nordhus var med på var med Vest-Tyskland i 1972. Selv med Vest- Tysklands geografiske nærhet til Østerrike var deres pengepolitikk veldig forskjellig. Vest- 259 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 260 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 261 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 262 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 263 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 264 Det er ikke gjennomført søk i møtereferatene under konsultasjonen, eller IMF direksjonens behandling av rapporten. Det er mulig at det kan finnes kritikk av penge- og kredittpolitikken til Østerrike i disse kildene. 51
Tyskland førte en pengepolitikk der renten i stor grad ble styrt gjennom etterspørselen etter kreditt. De hadde også i 1971 innført en flytende valutakurs. På grunn av Vest-Tyskland hadde en høyere rente enn flere andre OECD land førte dette til en innførsel av kreditt som ikke var ønskelig. Denne ble forsterket av økende grad av spekulasjoner mot den tyske mark. 265 Ved at vest-tyske myndigheter satt ned styringsrenten, samtidig som de førte en restriktiv finanspolitikk, fikk de relativt kontroll over veksten i tilbudet av kreditt. Flytende valutakurs gav tyske myndigheter muligheten til å intervenere i markedet, som IMF- delegasjonen mente at de vest-tyske myndighetene klarte bra. 266 Vest-Tyskland hadde problemer, som så mange andre OECD-land, med høy inflasjon. Det skapte et problem. Vest-Tyskland kunne ikke sette opp renten, til noe særlig høyere nivå enn andre land, for å holde igjen økonomien. Dette førte til at de måtte i større grad bruke finanspolitikken for å møte inflasjonspresset. IMF-delegasjonen anbefalte derfor videre å stramme inn finanspolitikken, samtidig som de skulle innføre enkelte restriksjoner på innførsel av kapital til Vest-Tyskland. 267 Landets markedsvennlige og åpne økonomi hadde både fordeler og ulemper. Hva Nordhus selv syntes om Vest-Tyskland økonomiske politikk kommer ikke frem fra rapporten delegasjonen skrev, men han kunne trekke erfaringer fra to forskjellige økonomiske politikker. Nordhus har ikke etterlatt seg offentlige dokumenter, i perioden til denne oppgaven, som omhandler penge- og kredittpolitikken. Det er derfor ikke mulig å undersøke hans synspunkt på penge- og kredittpolitikken videre. Når hans erfaringer likevel er behandlet her, er det ut fra ønsket om å gi et bredest mulig bilde av sentrale økonomer og deres utenlandsopphold. Etter min vurdering, ville det å utelate Nordhus – og dermed i praksis skrive han ut av denne historien – gi en grunnere historisk fremstilling av denne aktiviteten. I denne sammenheng er det også relevant å trekke frem det faktum at Nordhus var den første i Norges Bank som lagte et internt skriv som diskuterte pengemengdebegreper. 268 265 SM/72/172, Federal Republic of Germany– Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 7/13/1972, IMF Archives. 266 SM/72/172, Federal Republic of Germany– Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 7/13/1972, IMF Archives. 267 SM/72/172, Federal Republic of Germany– Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 7/13/1972, IMF Archives. 268 Intervju med Bergo 25.01.2011. Intervju med Prøsch 27.01.2011. Både Bergo og Prøsch påpekte at Nordhus var den første som skrev et internt skiv om pengemengdebegreper i Norges bank. Det har ikke lyktes å anskaffe dette dokumentet. 52
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13: Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107: å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113:
Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115:
Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?