Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

norges.bank.no
from norges.bank.no More from this publisher
27.07.2013 Views

med andre OECD-land var den liten. Det andre problemet var redselen for at dårlige tider i andre land kunne påvirke også den østerrikske økonomien. 259 At det var få problemer i med den østerrikske økonomien kan også ses ved den korte rapporten IMF delegasjonen skrev. De brukte kun litt over en side på å utrykke sine vurderinger av deres økonomi, som er lite i forhold til de fleste delegasjonene som er undersøkt i denne oppgaven. Det er vanskelig å plassere den østerrikske økonomiske politikken i et teoretisk økonomisk fagmiljø. IMF-delegasjonen spurte under møte hvilken økonomisk skole myndighetene tilhørte i Østerrike i forhold til pengemengde variabler og effekten av å bruke disse. 260 De østerrikske representantene svarte at de ikke tilhørte noen spesiell skole, men de anså det ikke som nødvendig i Østerrike å legge mye vekt på pengetilbudet. De begrepene de anså som viktige for den østerrikske økonomien var bankenes likviditet, og det totale kredittilbudet. Minimums reservekrav var det instrumentet de anså som det viktigste for å kunne styre penge- og kredittpolitikken. 261 I Østerrike kunne sentralbanken bruke renten til å styre kredittilbudet, men de anså det selv som relativt lite effektivt, den største effekten til renten mente de selv at den hadde som signaleffekt. En høyere rente gav et signal om at bankene måtte stramme inn. De førte også samtaler med privatbankene i Østerrike for å informere om situasjonen og rådet dem til å holde igjen når dette var nødvendig. Disse samtalene mente de østerrikske myndighetene at fungerte godt. 262 Det er interessant å se at de østerrikske økonomene virker å ha hatt mange av de samme synspunktene Radcliffe-rapporten og ledelsen i Norges Bank hadde på dette tidspunktet. Økonomene ønsket også å innføre tak på bankenes utlån, men fikk ikke gjennomslag for dette i regjeringen. 263 IMF-delegasjonen hadde ifølge rapporten ingen innvendinger mot pengepolitikken som ble ført i Østerrike. 264 En mulig grunn til dette kan være at IMF- delegasjonen ikke ønsket å forstyrre et system som virket å fungere bra. Østerrike hadde også som nevnt en relativt lav inflasjon. Neste konsultasjon Nordhus var med på var med Vest-Tyskland i 1972. Selv med Vest- Tysklands geografiske nærhet til Østerrike var deres pengepolitikk veldig forskjellig. Vest- 259 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 260 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 261 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 262 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 263 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives. 264 Det er ikke gjennomført søk i møtereferatene under konsultasjonen, eller IMF direksjonens behandling av rapporten. Det er mulig at det kan finnes kritikk av penge- og kredittpolitikken til Østerrike i disse kildene. 51

Tyskland førte en pengepolitikk der renten i stor grad ble styrt gjennom etterspørselen etter kreditt. De hadde også i 1971 innført en flytende valutakurs. På grunn av Vest-Tyskland hadde en høyere rente enn flere andre OECD land førte dette til en innførsel av kreditt som ikke var ønskelig. Denne ble forsterket av økende grad av spekulasjoner mot den tyske mark. 265 Ved at vest-tyske myndigheter satt ned styringsrenten, samtidig som de førte en restriktiv finanspolitikk, fikk de relativt kontroll over veksten i tilbudet av kreditt. Flytende valutakurs gav tyske myndigheter muligheten til å intervenere i markedet, som IMF- delegasjonen mente at de vest-tyske myndighetene klarte bra. 266 Vest-Tyskland hadde problemer, som så mange andre OECD-land, med høy inflasjon. Det skapte et problem. Vest-Tyskland kunne ikke sette opp renten, til noe særlig høyere nivå enn andre land, for å holde igjen økonomien. Dette førte til at de måtte i større grad bruke finanspolitikken for å møte inflasjonspresset. IMF-delegasjonen anbefalte derfor videre å stramme inn finanspolitikken, samtidig som de skulle innføre enkelte restriksjoner på innførsel av kapital til Vest-Tyskland. 267 Landets markedsvennlige og åpne økonomi hadde både fordeler og ulemper. Hva Nordhus selv syntes om Vest-Tyskland økonomiske politikk kommer ikke frem fra rapporten delegasjonen skrev, men han kunne trekke erfaringer fra to forskjellige økonomiske politikker. Nordhus har ikke etterlatt seg offentlige dokumenter, i perioden til denne oppgaven, som omhandler penge- og kredittpolitikken. Det er derfor ikke mulig å undersøke hans synspunkt på penge- og kredittpolitikken videre. Når hans erfaringer likevel er behandlet her, er det ut fra ønsket om å gi et bredest mulig bilde av sentrale økonomer og deres utenlandsopphold. Etter min vurdering, ville det å utelate Nordhus – og dermed i praksis skrive han ut av denne historien – gi en grunnere historisk fremstilling av denne aktiviteten. I denne sammenheng er det også relevant å trekke frem det faktum at Nordhus var den første i Norges Bank som lagte et internt skriv som diskuterte pengemengdebegreper. 268 265 SM/72/172, Federal Republic of Germany– Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 7/13/1972, IMF Archives. 266 SM/72/172, Federal Republic of Germany– Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 7/13/1972, IMF Archives. 267 SM/72/172, Federal Republic of Germany– Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 7/13/1972, IMF Archives. 268 Intervju med Bergo 25.01.2011. Intervju med Prøsch 27.01.2011. Både Bergo og Prøsch påpekte at Nordhus var den første som skrev et internt skiv om pengemengdebegreper i Norges bank. Det har ikke lyktes å anskaffe dette dokumentet. 52

med andre OECD-land var den liten. Det andre problemet var redselen for at dårlige tider i<br />

andre land kunne påvirke <strong>og</strong>så den østerrikske økonomien. 259 At det var få problemer i med<br />

den østerrikske økonomien kan <strong>og</strong>så ses ved den korte rapporten IMF delegasjonen skrev. De<br />

brukte kun litt over en side på å utrykke sine vurderinger <strong>av</strong> deres økonomi, som er lite i<br />

forhold til de fleste delegasjonene som er undersøkt i denne oppg<strong>av</strong>en.<br />

Det er vanskelig å plassere den østerrikske økonomiske <strong>politikk</strong>en i et teoretisk økonomisk<br />

fagmiljø. IMF-delegasjonen spurte under møte hvilken økonomisk skole myndighetene<br />

tilhørte i Østerrike i forhold til pengemengde variabler <strong>og</strong> effekten <strong>av</strong> å bruke disse. 260 De<br />

østerrikske representantene svarte at de ikke tilhørte noen spesiell skole, men de anså det ikke<br />

som nødvendig i Østerrike å legge mye vekt på pengetilbudet. De begrepene de anså som<br />

viktige for den østerrikske økonomien var bankenes likviditet, <strong>og</strong> det totale kredittilbudet.<br />

Minimums reservekr<strong>av</strong> var det instrumentet de anså som det viktigste for å kunne styre<br />

penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. 261 I Østerrike kunne sentralbanken bruke renten til å styre<br />

kredittilbudet, men de anså det selv som relativt lite effektivt, den største effekten til renten<br />

mente de selv at den hadde som signaleffekt. <strong>En</strong> høyere rente g<strong>av</strong> et signal om at bankene<br />

måtte stramme inn. De førte <strong>og</strong>så samtaler med privatbankene i Østerrike for å informere om<br />

situasjonen <strong>og</strong> rådet dem til å holde igjen når dette var nødvendig. Disse samtalene mente de<br />

østerrikske myndighetene at fungerte godt. 262<br />

Det er interessant å se at de østerrikske økonomene virker å ha hatt mange <strong>av</strong> de samme<br />

synspunktene Radcliffe-rapporten <strong>og</strong> ledelsen i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> hadde på dette tidspunktet.<br />

Økonomene ønsket <strong>og</strong>så å innføre tak på bankenes utlån, men fikk ikke gjennomslag for dette<br />

i regjeringen. 263 IMF-delegasjonen hadde ifølge rapporten ingen innvendinger mot<br />

penge<strong>politikk</strong>en som ble ført i Østerrike. 264 <strong>En</strong> mulig grunn til dette kan være at IMF-<br />

delegasjonen ikke ønsket å forstyrre et system som virket å fungere bra. Østerrike hadde <strong>og</strong>så<br />

som nevnt en relativt l<strong>av</strong> inflasjon.<br />

Neste konsultasjon Nordhus var med på var med Vest-Tyskland i 1972. Selv med Vest-<br />

Tysklands ge<strong>og</strong>rafiske nærhet til Østerrike var deres penge<strong>politikk</strong> veldig forskjellig. Vest-<br />

259 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives.<br />

260 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives.<br />

261 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives.<br />

262 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives.<br />

263 SM/71/53, Austria – Staff Report for the 1970 Article VIII Consultation, 2/26/1971, IMF Archives.<br />

264 Det er ikke gjennomført søk i møtereferatene under konsultasjonen, eller IMF direksjonens behandling <strong>av</strong><br />

rapporten. Det er mulig at det kan finnes kritikk <strong>av</strong> penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en til Østerrike i disse kildene.<br />

51

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!