Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
økonomiske <strong>politikk</strong>, <strong>og</strong> Tvedt kunne se at virkemiddelet fikk tilegnet effekt. Av de tre<br />
delegasjonsbesøkene Tvedt deltok på under sitt opphold i IMF som er analysert her, kunne<br />
han på to <strong>av</strong> disse se at renten ble aktivt brukt som virkemiddel, noe som skapte aksept hos<br />
IMF. Norge ble derimot kritisert nettopp for ikke å bruke rente<strong>politikk</strong>en mer aktivt.<br />
3.3.3 Einar Forsbak <strong>og</strong> Leif Eide<br />
Einar Forsbak <strong>og</strong> Leif Eide var i perioden 1968-1971 på utvekslings<strong>av</strong>tale med IMF i<br />
Washington. Einar Forsbak var ferdig utdannet som sosialøkonom ved UiO 1964 <strong>og</strong> fikk jobb<br />
i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> samme år. Leif Eide fullførte samme utdannelse i 1965. Leif Eide var med på<br />
flest konsultasjonsmøter. To med Danmark, ett med Finland <strong>og</strong> to med Island. 248 Under 1969<br />
konsultasjonen med Danmark påpekte IMF delegasjonen at danske myndigheter måtte<br />
forsette å stramme inn penge<strong>politikk</strong>en. Danmark økte sin diskontorente fra seks til sju<br />
prosent i mars <strong>og</strong> videre til ni prosent i mai 1969. IMF ønsket, på grunn <strong>av</strong><br />
inflasjonsproblemer, at Danmark <strong>og</strong>så satt inn andre pengepolitiske tiltak. 249 Den danske<br />
sentralbanken fulgte IMFs råd <strong>og</strong> iverksatte innstramning i penge<strong>politikk</strong>en ved hjelp <strong>av</strong><br />
<strong>marked</strong>soperasjoner, eller rettere sakt ved å slutte med <strong>marked</strong>soperasjoner. Frem til<br />
september 1969 kjøpte den danske sentralbanken store mengder obligasjoner. 250 Dette satte<br />
mer penger i omløp, som igjen kunne dra opp inflasjonen. Når den danske sentralbanken trakk<br />
seg ut <strong>av</strong> obligasjons<strong>marked</strong>et i september fikk dette en innstrammende effekt for<br />
penge<strong>politikk</strong>en. IMF-delegasjonen var fornøyd med den danske behandlingen <strong>av</strong><br />
penge<strong>politikk</strong>en. 251 Leif Eide, som Magnussen <strong>og</strong> Tvedt, kunne tilegne seg erfaringer fra den<br />
danske penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. Danmark brukte aktivt renteendringer <strong>og</strong><br />
<strong>marked</strong>soperasjoner som virkemiddel.<br />
Einar Forsbak var med to konsultasjonsmøter i Storbritannia. Det første i 1969 <strong>og</strong> andre i<br />
1970. Begge møtene bar preg <strong>av</strong> at Storbritannia hadde kommet opp i store økonomiske<br />
problemer siste halvdel <strong>av</strong> 1960-tallet. I 1967 devaluerte de britiske myndighetene pundet på<br />
grunn <strong>av</strong> store underskudd på deres handelsbalanse. Devalueringen fikk ikke helt den ønskede<br />
effekten på handelsunderskuddet <strong>og</strong> videre tiltak for å stramme inn den britiske økonomien<br />
ble gjennomført. 252 Delegasjonen som Forsbak var en del <strong>av</strong>, var fornøyd med måten<br />
Storbritannia klare å stramme inn finans<strong>politikk</strong>en på, men la stor vekt på at de britiske<br />
248 Danmark 1969,1970 Finland 1969 Island 1968, 1970.<br />
249 SM/69/96, Denmark – 1969 Article VIII Consultation, 6/27/1969, IMF Archives.<br />
250 SM/71/18, Denmark - Staff Report for the 1970 Article VI11 Consultation, 1/29/19, IMF Archives.<br />
251 SM/71/18, Denmark - Staff Report for the 1970 Article VI11 Consultation, 1/29/19, IMF Archives.<br />
252 SM/69/80, United Kingdom – 1969 Article VIII Consultation, 5/29/1969, IMF Archives.<br />
49
Change language