Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

”Although supplementary reserve requirements are a blunt instrument, we see the need to apply them as a temporary instrument. We welcome the intention to continue the course of restrictive credit policy also in 1974 – possibly with a different mix of instruments.” 226 Selv om det først ble påpekt at penge- og kredittpolitikken i Norge i 1973 fungerte bra mente representantene at politikken burde legges om. De forklarte videre med: ”You posses a system of capital regulation. We understand that this system has worked satisfactorily in the past. But it has loopholes and we note that it has certainly not become easier for you to cope with “unregulated” capital flows under the present narrow margin arrangements. In our view the task of the monetary authorities in coping with this problem could be enhanced if it were possible to adjust domestic short-term interest rates to developments abroad. Some flexibility exists with respect to interbank rates but at present the authorities have no possibility of influencing these rates. We believe that the evolution of a regular marked for forward foreign exchange is worth study.” 227 Den norske penge- og kredittpolitikken ble dermed nå kritisert fra både ytre og indre hold. Sentralt i IMF, under direksjonsbehandlingen av konsultasjonsrapporten om Norge, kan det imidlertid synes som om kritikken ble tonet ned. Ifølge et brev Brofoss sendte til de nordiske medlemmene av guvernørrådet i IMF, om debatten i styret, falt det mange lovord om norsk etterkrigspolitikk i alminnelighet, og særlig om politikken i 1971/72. 228 Bare Schleiminger kom med noen kritiske kommentarer om rentepolitikken i Norge ifølge Brofoss. 229 I innlegget til Brofoss under Executive Board møtet 10. oktober 1973, nevnte Brofoss debatten om norsk rentepolitikk. Brofoss gjentok argumentet: ”In many consecutive consultations there has been a running discussion between the Fund missions and Norwegian officials on the use of the rate of interest. The Norwegian side has maintained that there is no good reason why interest rates in Norway are to be raised simply because other countries have problems we do not have.” 230 Det kan selvsagt tenkes at Brofoss, som selverklært tilhenger av lavrenteregimet, hadde særlig interesse av å gi en positiv fremstilling av hvordan den norske politikken ble diskutert i IMF. Samtidig viser imidlertid møtereferatet at bortsett fra Schleimingers nevnte innvendinger ble dette utspillet ikke kritisert. 231 Referatet forteller imidlertid også at sentrale kritikere som Lieftinck og Fuenfgelt ikke var til stede under dette møtet. Ettersom Brofoss nå satt i IMFs direksjon, viste han at det var samsvar mellom liv og lære. I sin tid i den norske sentralbanken 226 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73 – 31.12.73. Referat fra avsluttingsmøtet 8.juni 1973. 227 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73 – 31.12.73. Referat fra avsluttingsmøtet 8.juni 1973. 228 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73 – 31.12.73. Brev fra Brofoss til Nordiske Governors i IMF 229 Dette var ikke første gang, som vist i tidligere hadde han også i 1968 et kritisk syn på den norske rentepolitikken. 230 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73 – 31.12.73. Ferdigstilt forberett innlegg Brofoss hadde til Execuitive Board 10.10.1973 231 EBM/73/95, Norway – 1973 Article VIII Consultation, 10/10/1973, IMF Archives. 45
hadde han nemlig oppfordret sterkt yngre økonomer om å utvide sin erfaringshorisont gjennom å søke opphold i internasjonale organisasjoner. 3.3 Utvidelse av erfaringshorisonten – utenlandsopphold I perioden 1965-1973 var det flere fra Norges Bank som hadde utenlandsopphold i forskjellige internasjonale organisasjoner gjennom etablerte utvekslingsavtaler. 232 I dette kapittelet skal fokuset rettes mot Johan Frøland, Einar Magnussen, John Petter Holter, Jon Tvedt, Einar Martin Forsbak, Leif Eide og Odd Nordhus. Bortsett fra Nordhus 233 jobbet alle disse i Pengepolitisk avdeling i perioden som undersøkes i dette kapitelet, og alle hadde før eller under denne perioden hatt utenlandsopphold i IMF eller andre internasjonale organisasjoner. Karrierevalget gjorde at de fikk møte økonomer fra ulike miljøer, og fikk nye erfaringer. Erik Brofoss var som nevnt pådriver for at de unge økonomene i banken skulle ha et utenlandsopphold. Gjennom intervju hevder en av disse, Johan Frøland, at grunnen til at Brofoss sørget for at de unge økonomene fikk arbeide noen år i internasjonale organisasjoner var at Brofoss var opptatt av at økonomene fikk impulser fra andre økonomiske miljø. 234 Tranøy antar at den reguleringsvennlige utdannelsen ved UiO gav økonomene svak pengeteoretisk ”ballast”, og at dette gjorde nye kandidater lite ”motstandsdyktige” mot reguleringsfiendtlige og mer erfarne kolleger i de multinasjonale organisasjonene. 235 I denne sammenheng ble følgelig Sosialøkonomisk institutt nærmest for en marginal kunnskapsinstitusjon å regne. 3.3.1 Einar Magnussen Einar Magnussen ble uteksaminert som cand.oecon. fra UiO våren 1957. Han begynte i Norges Bank samme år, og han hadde et opphold i Finansdepartementet fra 1960 til 1961. Fra 1962 jobbet han i IMF som økonom frem til 1965 da han returnerte til Norges Bank. Magnussen var også aktiv i Arbeiderpartiet, og ble utpekt som statssekretær i Handelsdepartementet i 1973. Det påfølgende året ble han utnevnt som konstituert Handelsminister, en posisjon han beholdt frem til 1976. 236 I perioden 1976-1979 jobbet han som direksjonsmedlem i Verdensbanken. Einar Magnussen var i perioden 1970 til 1977 232 Se kapittel 1. 233 Nordhus jobbet hovedsakelig i Valutaavdelingen, men var også innom Pengepolitisk avdeling tidlig i karrieren. 234 Intervju med Frøland 4.12.2010 235 Tranøy (1993):170. 236 Store norske leksikon http://snl.no/Einar_Magnussen nedlastet: 24.04.2011 46
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7: Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9: Innhold Forord ....................
Page 10 and 11: 4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13: Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107:
å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109:
overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111:
5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113:
Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115:
Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?