Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

”Although supplementary reserve requirements are a blunt instrument, we see the need to apply
them as a temporary instrument. We welcome the intention to continue the course of restrictive
credit policy also in 1974 – possibly with a different mix of instruments.” 226
Selv om det først ble påpekt at penge- og kredittpolitikken i Norge i 1973 fungerte bra mente
representantene at politikken burde legges om. De forklarte videre med:
”You posses a system of capital regulation. We understand that this system has worked satisfactorily in
the past. But it has loopholes and we note that it has certainly not become easier for you to cope with
“unregulated” capital flows under the present narrow margin arrangements. In our view the task of the
monetary authorities in coping with this problem could be enhanced if it were possible to adjust
domestic short-term interest rates to developments abroad. Some flexibility exists with respect to
interbank rates but at present the authorities have no possibility of influencing these rates. We believe
that the evolution of a regular marked for forward foreign exchange is worth study.” 227
Den norske penge- og kredittpolitikken ble dermed nå kritisert fra både ytre og indre hold.
Sentralt i IMF, under direksjonsbehandlingen av konsultasjonsrapporten om Norge, kan det
imidlertid synes som om kritikken ble tonet ned. Ifølge et brev Brofoss sendte til de nordiske
medlemmene av guvernørrådet i IMF, om debatten i styret, falt det mange lovord om norsk
etterkrigspolitikk i alminnelighet, og særlig om politikken i 1971/72. 228 Bare Schleiminger
kom med noen kritiske kommentarer om rentepolitikken i Norge ifølge Brofoss. 229 I innlegget
til Brofoss under Executive Board møtet 10. oktober 1973, nevnte Brofoss debatten om norsk
rentepolitikk. Brofoss gjentok argumentet:
”In many consecutive consultations there has been a running discussion between the Fund missions and
Norwegian officials on the use of the rate of interest. The Norwegian side has maintained that there is
no good reason why interest rates in Norway are to be raised simply because other countries have
problems we do not have.” 230
Det kan selvsagt tenkes at Brofoss, som selverklært tilhenger av lavrenteregimet, hadde særlig
interesse av å gi en positiv fremstilling av hvordan den norske politikken ble diskutert i IMF.
Samtidig viser imidlertid møtereferatet at bortsett fra Schleimingers nevnte innvendinger ble
dette utspillet ikke kritisert. 231 Referatet forteller imidlertid også at sentrale kritikere som
Lieftinck og Fuenfgelt ikke var til stede under dette møtet. Ettersom Brofoss nå satt i IMFs
direksjon, viste han at det var samsvar mellom liv og lære. I sin tid i den norske sentralbanken
226
Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73
– 31.12.73. Referat fra avsluttingsmøtet 8.juni 1973.
227
Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73
– 31.12.73. Referat fra avsluttingsmøtet 8.juni 1973.
228
Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73
– 31.12.73. Brev fra Brofoss til Nordiske Governors i IMF
229
Dette var ikke første gang, som vist i tidligere hadde han også i 1968 et kritisk syn på den norske
rentepolitikken.
230
Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73
– 31.12.73. Ferdigstilt forberett innlegg Brofoss hadde til Execuitive Board 10.10.1973
231
EBM/73/95, Norway – 1973 Article VIII Consultation, 10/10/1973, IMF Archives.
45