Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

esursene i Norge. Videre påpekte hun at endringer i den langsiktige renten ikke var så utforutsigbar som Brofoss fremstilte de som. 214 Den nederlandske representanten Piet Lieftinck var mer moderat, men støttet hovedsynspunktene til Fuenfgelt. 215 Han konkluderte med at hvis Norge skulle bli medlem av EEC var det helt nødvendig å legge om rentepolitikken. Det var nå med andre ord ikke bare direksjonen i IMF som uttrykte skepsis til penge- og kredittpolitikken i Norge, men også IMF-delegasjonen ønsket en omlegging av virkemiddelbruken. Den norske penge- og kredittpolitikken var dermed under stadig større press, og i neste fase skulle også kritikere fra den indre sirkel komme ta til orde for en retningsendring i den økonomiske politikken. 3.2.5 Indre kritikk I 1973 kom en ny delegasjon fra IMF til Norge for å gjennomføre konsultasjonsmøte. Under gjennomgangen av de makroøkonomiske nøkkeltall, ble det trukket frem at selv om det var en viss nedgang i den økonomiske veksten, hadde norsk økonomi likevel høyere vekst enn deres største handelspartnere. Tilstandsrapporten kunne også vise til lav arbeidsledighet, og ikke minst at etter flere år med handelsunderskudd så hadde Norge nå fått en positiv handelsbalanse. 216 Selv om de nevnte indikatorene tilsa at norsk økonomi gjorde det relativt godt i en turbulent verdensøkonomi, var det først og fremst de prisdrivende prosessene som opptok sentralbankens toppledelse i møtet med IMF-delegasjonen. Kildematerialet viser at Skånland var svært bekymret for at ytterligere ekspansive lønnsoppgjør kunne skape enda høyere inflasjon i Norge, og at han var usikker i forhold til muligheten å stramme inn med de gjeldende virkemidler. 217 Disse bekymringene delte også Einar Magnussen. Han problematiserte i tillegg konsekvensene av det uregulerte, eller såkalte ”gråmarkedet” for kreditt, hadde for penge- og kredittutviklingen i Norge. Stor etterspørsel etter kreditt ville føre til høy aktivitet i dette markedet ifølge Magnussen. 218 Av denne grunn trodde han at penge- og kredittutviklingen ville bli for ekspansiv. 214 EBM/72/17, Norway – 1971 Article VIII Consultation, 2/28/1972, IMF Archives. 215 EBM/72/17, Norway – 1971 Article VIII Consultation, 2/28/1972, IMF Archives. 216 Memorandum, E. Brehmer to The Managing Director June 19, 1973, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #2, IMF Archives. 217 Norway–1973 Article VIII Consultation, Minutes of Meeting No. 6, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #2, IMF Archives. 218 Norway–1973 Article VIII Consultation, Minutes of Meeting No. 6, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #2, IMF Archives. 43
1973 skulle vise seg å bli ett av årene med høyest overskridelse på kredittbudsjettet siden innføringen av kredittloven i 1966. Rammene ble satt på 10.3 milliarder kroner, men ved årets utgang var det reelle kredittvolumet på hele 12.8 milliarder. 219 Det var en overskridelse på nesten 25 prosent. Magnussen ble spurt av IMF-delegasjonen om hans synspunkt på virkemidlene for penge- og kredittpolitikken i Norge. Han svarte at han skulle lede et nytt utvalg (Magnussen-utvalget) som nylig var oppnevnt. 220 Her var det ifølge han selv et visst ønske om å gå over til en mer fleksibel rente på statsobligasjoner, men at han likevel hadde liten tro på at mer fleksibel rente på statsobligasjoner ville være politisk akseptabelt. 221 Skånlands og Magnussens innspill i møtet med IMF kan tolkes på flere måter. Sett i sammenheng med tidligere konsultasjoner, fremstår de imidlertid som de første innslagene av åpen kritikk fra sentralbanken i forhold til det norske styringsregimet for penge- og kredittpolitikken i den forstand at begge innlegg gav uttrykk for frustrasjon over ikke å ha gode nok virkemidler tilgjengelige for å styre penge- og kredittpolitikken i ønsket retning. IMF-delegasjonen oppsummerte konsultasjonen med igjen å trekke frem de positive makroøkonomiske resultatene, og fremhevde også at Norge i 1972 hadde fortsatt å styrke sine valutareserver fra et allerede godt utgangspunkt. 222 De var likevel bekymret over den høye inflasjonen i Norge, som på sikt kunne føre til tap i konkurransekraft for norsk næringsliv. 223 Det ble også påpekt at manglende tilstramming av finanspolitikken førte til ekstra påkjenning for penge- og kredittpolitikken. De var likevel fornøyd med at det ikke ble nølt når ”vårtiltakene” ble bestemt at skulle gjennomføres samme år. 224 ”Vårtiltakene” var innføringen av tilleggsreservekravet pluss en liten økning i primærreservekravet. 225 Representantene fra IMF uttalte: 219 Norges Banks Skriftserie nr 17. ”Norske Kredittmarkeder. Norsk Penge- og Kredittpolitikk”. Oslo 1989. Se figur 3.1 220 Norway–1973 Article VIII Consultation, Minutes of Meeting No. 6, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #2, IMF Archives. 221 Norway–1973 Article VIII Consultation, Minutes of Meeting No. 6, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #2, IMF Archives. 222 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73 – 31.12.73. Referat fra møtet 8.juni 1973. 223 Omleggingen av skattesystemet i 1970 talte for nesten halvparten av økningene i konsumprisene, som var på 26 prosent i perioden 1970 til 1972 ifølge delegasjonen. Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73 – 31.12.73. Referat fraavsluttingsmøtet 8.juni 1973 224 Norges Banks arkiv. Boks 565 IMF. Transaksjoner, konsultasjoner kvoter 1.1.73 – 31.10.75. Mappe B 1.6.73 – 31.12.73. Referat fra avsluttingsmøtet 8.juni 1973. 225 Norway–1973 Article VIII Consultation, Minutes of Meeting No. 6, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #2, IMF Archives. 44
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3: Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7: Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9: Innhold Forord ....................
Page 10 and 11: 4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13: Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105:
apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107:
å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109:
overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111:
5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113:
Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115:
Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?