Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
I Norge betegnet finanspolitikken et ønske om å holde høyst mulig investeringsrate ifølge IMF-delegasjonen, som ønsket at fokuset til finanspolitikken heller skulle rettes mot kontroll av privat konsum. 181 Dette var trolig for å få kunne kontrollere inflasjonen. Som forklart kapittel 2 var lav inflasjon et av hovedpunktene til IMF i deres rådgivning for lands økonomiske politikk. ”Osloskolens” syn var å stimulere økonomien gjennom privat konsum. Nå påpekte IMF at denne politikken ikke var ønskelig. I 1970 ble statsbudsjettet rekordhøyt. Mye av grunnen var skattereformen som skulle gjennomføres dette året. Denne reformen skulle rette fokuset over på indirekte beskatning. 182 Samtidig økte naturlig nok også de nominelle verdiene på statsbudsjettet i takt med inflasjonen. Som ved tidligere behandlinger i direksjonen, uttalte Dale seg positiv om Norges utvikling. 183 Dale argumenterte for at plasseringsplikten i obligasjonsmarkedet hadde styrket penge- og kredittpolitikken i Norge. Flere fra direksjonen fremmet andre synspunkt. Den tyske vararepresentanten Fuenfgelt mente at utsiktene til en snarlig bedring i norsk økonomi ikke var særlig gode ettersom ekspansiv finanspolitikk og høyt lønnsoppgjør ville være inflasjonsdrivende. For å unngå dette måtte ikke bare finanspolitikken, men også pengepolitikken strammes godt inn. 184 Fuenfgelt påpekte at lavrentepolitikken gjorde dette vanskelig, og også førte til mindre effektiv allokering av ressurser i det lange løp. 185 Den nederlandske representanten Piet Lieftinck støttet hovedpoengene til Fuenfgelt, men var enda krassere i sin kritikk mot den norske penge- og kredittpolitikken. På grunn av den ekspansive finanspolitikken var det helt nødvendig med en stram penge- og kredittpolitikk påpekte han. Lieftinck hadde ikke tro på at dette var mulig i Norge med den lave renten og de virkemidlene som de hadde til disposisjon. Han ønsket etter egne ord en ”modernisering” av penge- og kredittpolitikken i Norge. 186 Representantene fra IMF-delegasjonen som var til stede på direksjonsmøte deltok også i diskusjonen. Kildematerialet fra IMFs arkiv gir ingen indikasjon på at de hadde innvendinger mot kritikken som var rettet mot penge- og kredittpolitikken. Samtidig kommer det også frem av møtereferatet at delegasjonen hadde hatt samtaler med statsminister Borten. Borten hadde 181 Riksarkivet, Norges Bank, Direksjonsarkivet II, Bretton Woods-avtalene. Det Internasjonale Valutafond. Konsultasjoner, B-II, Final Statement 19.april.1970. 182 Søilen (1998):264. 183 7.august 1970 ble konsultasjonen mellom IMF og Norge diskutert i IMF direksjonen. Dale påpekte at Norge måtte stramme inn sin finanspolitikk i 1971, men hadde tro på at den økonomiske utviklingen ville ta seg opp igjen. EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives. 184 EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives. 185 EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives. 186 EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives. 39
ifølge representantene fortalt dem at myndighetene i Norge tok den sterke prisveksten svært seriøst, men at det var en bevisst strategi ikke å snakke for høyt om inflasjonsproblemene i frykten for at det da ville bli en selvoppfyllende profeti. 187 3.2.4 Intensivering av den ytre kritikken av penge- og kredittpolitikken I 1971 gikk Borten-regjeringen av og Bratteli-regjeringen tok over. 188 Under 1971- konsultasjonsmøte hadde Knut Getz Wold, den nye finansminister Ragnar Christiansen og handels og skipsfartsministeren Per Kleppe utrykt stor urolighet over det internasjonale pengesystemet og faren for stagnasjon i verdenshandelen. 189 De første sprekkene i Bretton Woods systemet 190 begynte å vise tidlig på 1960-tallet ifølge Historikeren Gianni Toniolo. 191 Grunnen til urolighetene var generell misstillit til gull-dollar vekselsystemet. Videre utover 1960-tallet var det også økende press på gullprisen som da naturlig også presset dollaren. 192 Ifølge Harold James var hovedproblemene redselen for reduseringen av reservene i mange land, og makthavernes respons til dette problemet. 193 I 1971 gikk president Nixon ut og erklærte opphør av vekselen av dollar til gull. 12.mars 1973 var Bretton Woods systemet over. Før konsultasjonsmøtet startet informerte Einar Magnussen lederen for IMF-delegasjonen, Frede Ponsen, om at norske myndigheter ikke så på underskuddet på driftsbalansen som et stort problem. 194 Magnussen viste til at tidligere underskudd i ettertid hadde vist seg ikke å ha skapt problemer, og at OECDs prognoser for økonomisk utvikling var lovende. Magnussen trakk også frem det faktum at full sysselsetting fremdeles var en overordnet politisk målsetting. Myndighetene fryktet derfor at innstramninger kunne føre til økt arbeidsledighet, som var politisk uakseptabelt i Norge. 195 187 EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives. 188 Det var uenighet blant de borgerlige partiene rundt EEC-spørsmålet, offisielt gikk Borten regjeringen av på grunn av en lekkasje av en rapport, som omhandlet EEC-medlemskap, fra Statsministerens kontor 189 De hadde alle også bedt IMF om på best mulig måte jobbe for å redusere uordenen i verdenshandelen, og ønsket at IMF skulle ta kontroll over forhandlingene med å innføre et nytt system. Memorandum, L. A. Whittome to the Managing Director November 22, 1971, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #1, IMF Archives. 190 Bretton Woods systemet henviser her til den forpliktelsen hvert av de deltakende land hadde til å føre en pengepolitikk som opprettholdt en fast vekslingskurs for sin valuta målt i forhold til gull, samt IMFs evne til å tre støttende til ved midlertidige avvik i betalingsbalansene landene imellom. 191 Toniolo (2005):354-355. 192 Toniolo (2005):377. 193 James (1996):175. 194 Memorandum for Files, from H. Ponsen October 29, 1971, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #1, IMF Archives. 195 Memorandum for Files, from H. Ponsen October 29, 1971, EURAI Consultation Files, Immediate Office, European Department Box #77 File #1, IMF Archives. 40
- Page 1 and 2: No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
- Page 3: Mellom politikk og marked? En studi
- Page 6 and 7: Abstract This master thesis is a st
- Page 8 and 9: Innhold Forord ....................
- Page 10 and 11: 4.2 Konsultasjonsmøter ...........
- Page 12 and 13: Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
- Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
- Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
- Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
- Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
- Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
- Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
- Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
- Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
- Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
- Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
- Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
- Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
- Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
- Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
- Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
- Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
- Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
- Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
- Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
- Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
- Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
- Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
- Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
- Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
- Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
- Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
- Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
- Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
- Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
- Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
- Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
- Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
- Page 80 and 81: spending of future income, since it
- Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
- Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
- Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
- Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
- Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
- Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
- Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
- Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
- Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
I Norge betegnet finans<strong>politikk</strong>en et ønske om å holde høyst mulig investeringsrate ifølge<br />
IMF-delegasjonen, som ønsket at fokuset til finans<strong>politikk</strong>en heller skulle rettes mot kontroll<br />
<strong>av</strong> privat konsum. 181 Dette var trolig for å få kunne kontrollere inflasjonen. Som forklart<br />
kapittel 2 var l<strong>av</strong> inflasjon et <strong>av</strong> hovedpunktene til IMF i deres rådgivning for lands<br />
økonomiske <strong>politikk</strong>. ”Osloskolens” syn var å stimulere økonomien gjennom privat konsum.<br />
Nå påpekte IMF at denne <strong>politikk</strong>en ikke var ønskelig. I 1970 ble statsbudsjettet rekordhøyt.<br />
Mye <strong>av</strong> grunnen var skattereformen som skulle gjennomføres dette året. Denne reformen<br />
skulle rette fokuset over på indirekte beskatning. 182 Samtidig økte naturlig nok <strong>og</strong>så de<br />
nominelle verdiene på statsbudsjettet i takt med inflasjonen.<br />
Som ved tidligere behandlinger i direksjonen, uttalte Dale seg positiv om <strong>Norges</strong> utvikling. 183<br />
Dale argumenterte for at plasseringsplikten i obligasjons<strong>marked</strong>et hadde styrket penge- <strong>og</strong><br />
kreditt<strong>politikk</strong>en i Norge. Flere fra direksjonen fremmet andre synspunkt. Den tyske<br />
vararepresentanten Fuenfgelt mente at utsiktene til en snarlig bedring i norsk økonomi ikke<br />
var særlig gode ettersom ekspansiv finans<strong>politikk</strong> <strong>og</strong> høyt lønnsoppgjør ville være<br />
inflasjonsdrivende. For å unngå dette måtte ikke bare finans<strong>politikk</strong>en, men <strong>og</strong>så<br />
penge<strong>politikk</strong>en strammes godt inn. 184 Fuenfgelt påpekte at l<strong>av</strong>rente<strong>politikk</strong>en gjorde dette<br />
vanskelig, <strong>og</strong> <strong>og</strong>så førte til mindre effektiv allokering <strong>av</strong> ressurser i det lange løp. 185 Den<br />
nederlandske representanten Piet Lieftinck støttet hovedpoengene til Fuenfgelt, men var enda<br />
krassere i sin kritikk mot den norske penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. På grunn <strong>av</strong> den ekspansive<br />
finans<strong>politikk</strong>en var det helt nødvendig med en stram penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong> påpekte han.<br />
Lieftinck hadde ikke tro på at dette var mulig i Norge med den l<strong>av</strong>e renten <strong>og</strong> de virkemidlene<br />
som de hadde til disposisjon. Han ønsket etter egne ord en ”modernisering” <strong>av</strong> penge- <strong>og</strong><br />
kreditt<strong>politikk</strong>en i Norge. 186<br />
Representantene fra IMF-delegasjonen som var til stede på direksjonsmøte deltok <strong>og</strong>så i<br />
diskusjonen. Kildematerialet fra IMFs arkiv gir ingen indikasjon på at de hadde innvendinger<br />
mot kritikken som var rettet mot penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en. Samtidig kommer det <strong>og</strong>så frem<br />
<strong>av</strong> møtereferatet at delegasjonen hadde hatt samtaler med statsminister Borten. Borten hadde<br />
181 Riksarkivet, <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>, Direksjonsarkivet II, Bretton Woods-<strong>av</strong>talene. Det Internasjonale Valutafond.<br />
Konsultasjoner, B-II, Final Statement 19.april.1970.<br />
182 Søilen (1998):264.<br />
183 7.august 1970 ble konsultasjonen mellom IMF <strong>og</strong> Norge diskutert i IMF direksjonen. Dale påpekte at Norge<br />
måtte stramme inn sin finans<strong>politikk</strong> i 1971, men hadde tro på at den økonomiske utviklingen ville ta seg opp<br />
igjen. EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives.<br />
184 EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives.<br />
185 EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives.<br />
186 EBM/70/75, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 8/7/1970, IMF Archives.<br />
39
Change language