Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

vekst i statens utgifter. 156 Fremstillingen over er basert på kildemateriale tilgjengelig i Norge.
IMFs arkivmateriale viser imidlertid at flere av direksjonsmedlemmene i IMF under
behandlingen av 1966-konsultasjonen med Norge, uttrykte seg negativ til både den norske
lavrentepolitikken og den nye kredittloven. 157 Grunnen til at Schweitser valgte å utelate dette
kan være flere. Med mindre det var andre kanaler for kommunikasjon, er det derfor
sannsynlig at det var avstand mellom sentralbankens oppfatning av IMFs vurderinger – og de
synspunkt som IMF direksjonen utvekslet seg i mellom. Den norske penge- og
kredittpolitikken skulle imidlertid raskt møte åpen og sterk internasjonal kritikk – og det fra
flere hold.
3.2.2 Åpen internasjonal kritikk mot den norske penge- og kredittpolitikken
Den mest entydige og til da kraftigste kritikken mot penge- og kredittpolitikken kom fra
OECD i 1967. 158 I rapporten ”Capital Markets Study, General Report” som hadde blitt
utarbeidet av the Committee for Invisible Transactions, rettet OECD særlig sterkt skyts mot
det norske kapitalmarkedet. Rapporten argumenterer for at det norske kapitalmarkedet i
realiteten ikke kunne kalles et marked, og at lavrentepolitikken rett og slett stred mot den
alminnelige forståelse av hva et marked var. 159 I et brev som fulgte med den nevnte OECD
rapporten ble det påpekt at det var kun Hellas og Portugal som hadde en tilsvarende statsstyrt
rente som Norge. 160 OECD mente også at penge- og kredittpolitikken var selvmotsigende. I
rapporten ble det hevdet at det var irrasjonelt å stimulere økt etterspørsel etter kreditt gjennom
et lavrenteregime, for så å gjøre mottiltak i motsett retning ved å redusere tilbudet gjennom
kredittrasjonering. 161 Den økonomiske historikeren Espen Søilen tolker OECDs kritikk først
og fremst utfra hensynet til ressursallokeringen, der OECD argumenterte for at systemet med
kredittrasjonering ikke førte til en effektiv allokering av ressurser. 162 Søilen viser imidlertid
hvordan Finansdepartementet mente at det var vanskelig å finne noe effektivitetsproblem i
Norge, ettersom den økonomiske veksten var i overkant av OECD-gjennomsnittet. 163 En
156 Lie og Venneslan (2010):52.
157 EBM/66/77, Norway - 1966 Article XIV Consultation, 9/12/1966, IMF Archives. Kun ett direksjonsmedlem,
William B. Dale synes å ikke hatt negative innvendinger. William B. Dale var fra USA og ble
viseadministrerende direktør i IMF fra 1.mars 1974 til 1.mai 1984.
158 Knutsen (2007):310.
159 Knutsen (2007):310.
160 Lie og Venneslan (2010):101.
161 Ecklund (1995):11.
162 Søilen (1998):207.
163 Søilen (1998):208.
36