Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Kapittel 3 – ”Den stærkeste mand i verden,
3.1 Innledning
det er ham, som står mest alene.”
Dette kapittelet vil ta for seg perioden fra kredittloven ble vedtatt i 1965 og frem til
ferdigstillingen av Magnussen-utvalgets rapport i 1973. Det overordnede målet er at kapittelet
skal bidra med innsikt i den norske penge- og kredittpolitikken i dette tidsrommet. Som det
ble diskutert i kapittel 1, har eksisterende studier av tematikken i all hovedsak blitt studert
gjennom nasjonale og institusjonelle prismer. Innenfor disse rammene har økonomer blitt
fremstilt og fortolket som representanter for institusjonelt forankret kunnskap. Både
individuelt og som kollektivt forskningsfelt har forskningslitteraturen etablert noen
stereotypier, og da kanskje spesielt nettopp i fremstillingen av økonomenes kunnskaps- og
erfaringsdannelse.
Analysen i dette kapittelet søker å utfordre noen av disse stereotypene, og da i særlig grad
gjennom å se både penge- og kredittpolitikken og økonomene i lys av internasjonale
erfaringer. Kapittelet og analysen er delt i tre hovedbolker. Innledningsvis vil fokuset rette seg
mot konsultasjonene som ble gjennomført mellom IMF og Norges Bank. Her vil det være en
ambisjon både å kartlegge hvilke vurderinger IMF gjorde av den norske penge- og
kredittpolitikken, samt hvilke reaksjoner banken uttrykte i forhold til de vurderingene som ble
gjort. Den andre hovedbolken vil være et nærstudie av en gruppe utvalgte, sentrale økonomer
hovedsakelig i Pengepolitisk avdeling i Norges Bank med vekt på utvidelsen av deres
yrkesmessige erfaringshorisont gjennom arbeid i IMF og andre internasjonale organisasjoner.
Den siste hoveddelen vil se nærmere på det trykte ordskiftet om penge- og kredittpolitikken
slik det kom til uttrykk i nasjonale fagtidsskrifter. Magnussen-utvalgets rapport fra 1973
skulle vise seg å bli et vendepunkt for den norske penge- og kredittpolitikken, kanskje særlig
gjennom å fremsette koblinger mellom rente, inflasjon og kredittvolum. Kapittelet vil derfor
avsluttes med en kort gjennomgang av hovedinnholdet i rapporten, og en kort diskusjon om
på hvilken måte den representerte inngangen til en ny fase for penge- og kredittpolitikken.
32