Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Agnar Sandmo 113 har også et markant skille mellom keynesianere og ”Osloskolen”. Videre i
denne oppgaven vil det holdes et distinktivt skille mellom keynesianere og ”Osloskolen”.
Grunnen til dette er at oppgaven baserer seg sterkt på hvilken økonomisk teori som var
gjeldene innen pengepolitikk, og om forskjellen ikke er så store, så er de viktige for å se
gradsforskjeller mellom økonomene.
Forskjellene mellom ”Osloskolen” og den Keynesianske skolen som blir viktigst for denne
oppgaven, vil være avvikene innen pengepolitikken. Forbruksledet vekst, som ”Osloskolen”,
men ikke den Keynesianske skolen støttet, vil være relevant. Det viktigste skillet kommer til å
ligge på ”Osloskolens” tro på styring av økonomien, og spesielt pengepolitikken. Synet på
kredittrasjonering i Norges Bank står sentralt i oppgaven. Innenfor dette ligger både
lavrentepolitikken og virkemiddelbruken for å kunne gjennomføre en kredittrasjonering. Det
vil oppstå enkelte kryssingsfelt, der det ikke alltid vil være enkelt å skille mellom
”Osloskolen” og tilhengere av Keynes. Lavrentepolitikken kan bli sett på som en av
”Osloskolens” fanesaker, men også mer keynesiansk rettede land, som Storbritannia, førte
lavrentepolitikk gjennom store deler av 1960-tallet. En lav rente kunne føre til vekst i forbruk,
fordi sparing blir mindre attraktivt. Det kan også føre til økt investering på kort sikt, da det å
ta opp lån blir billigere for næringslivet. Lavrentepolitikken kan derfor både få tilhengere
blant ”Osloskolen” og den keynesianske skolen. Derfor vil det på enkelte områder være bedre
å se om det forekommer en glidning mot større tro på markedskreftene, enn å skille mellom
”Osloskolen” og den keynesianerne.
2.3.2 Radcliffe komiteens innstilling
Radcliffe komiteens innstilling er viktig for å kunne forstå Norges penge- og kredittpolitikk.
Komiteens innstilling kom ut i 1959 i Storbritannia, og var ifølge historikeren Harold James et
dokument som bagatelliserte nødvendigheten av pengepolitikk. 114 Denne innstillingen hadde
stor gjennomslagskraft når den kom ut og ble støttet for eksempel av James Tobin 115 , lederen
av Yale-skolen. 116 Radcliffe doktrinen samsvarte med økonomer i Storbritannia som ønsket å
113
Agnar Sandmo er professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Sandmo er også en
aktør i prosjektet fordi han var skrev en utredning om Kapitalmarkeder og ressursallokering til NOU 1980:4
Rentepolitikk (Denne utredningen blir diskutert i kapittel 4).
114
James (1996):184, Harold James er professor ved Princeton University og har fokusert på Tysklands og
Europas økonomiske historie.
115
James Tobin, født 1918, død 2002, amerikansk sosialøkonom. Professor ved Yale-universitetet fra 1955.
Tobin fikk Nobels minnepris i økonomi 1981 for sine analyser av finansielle markeder. Han er også kjent for den
såkalte ”Tobin-skatten” som skulle være en liten skatt på valutatransaksjoner over landegrenser som han foreslo i
1978. Denne skatten har også tilhengere i dag som mener den vil være med på å stabilisere valutamarkedet.
116
Artus og Barroux (1990):203.
27