Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Under vanlige konsultasjonsmøter har IMF delegasjonene ingen formell makt til å tvinge
gjennom økonomiske politiske reformer, så lenge medlemslandet ikke bryter noen av
artiklene. I situasjoner der medlemsland er avhengig av økonomiske støtte fra IMF
situasjonen helt annerledes. IMF kan da ”tvinge” medlemslandene til å gjennomføre
økonomiske reformer. ”No reform, no money”. 99
Som vi skal se i kapittel 3 og 4, hadde Norge en stor utenriksgjeld under store deler av denne
oppgavens periode, men i forhold til IMF var situasjonen annerledes. Norge trengte ikke
kriselån av IMF. Norske myndigheter lånte ut tilsvarende 100 millioner special drawing rights
(SDR) 100 til IMF som skulle brukes i oljefasiliteten. 101 Norge ble tildelt 76,3 millioner SDR
ved etableringen av systemet i 1969. I starten av 1981 var beholdningen over doblet, til 187.9
millioner SDR. 102 Mesteparten av økningen var nye tildelinger IMF innførte i perioden 1979-
1981, men over 20 millioner av økningen i SDR var i form av renter og tilbakebetaling av
lånet til oljefasiliteten. Siden Norge ikke trengte kriselån av IMF kunne de ikke påtvinge
Norge noen økonomiske sanksjoner hvis de var uenig med den økonomiske politikken som
ble ført.
2.3 Intellektuelle alternativer
For å kunne forstå synspunktene til økonomene i Norges Banks på penge- og kredittpolitikken
i Norge i perioden 1965-1980, er det nødvendig å ha oversikt over de intellektuelle
alternativene. I denne perioden er det hovedsakelig tre mulige retninger i Norge.
”Osloskolen”, keynesianere, og monetarister. Det er viktig å påpeke at det eksisterte store
nyanser innenfor hver av disse skolene. ”Osloskolen” og keynesianere lå økonomisk teoretisk
nærme hverandre. Det blir derfor nødvendig å se disse to retningene i forhold til hverandre.
2.3.1 Osloskolen vs. Keynes
Selv om faglitteraturen stort sett enes om at ”Osloskolen” var et uttrykk for institusjonelt
forankret kunnskap, er det langt større uenighet i hvilken grad dette var en særnorsk
økonomisk teoretisk retning eller ikke. Her eksisterer det to hovedperspektiver i litteraturen.
På den ene siden finner en historikere som Berge Furre, som mener at ”Osloskolen var avgjort
99 I 1982 forsøkte IMF å pålegge Sverige en endring i deres økonomiske politikk. Ettersom Sverige ikke trengte
økonomisk støtte av IMF, kunne ikke IMF sanksjonere mot Sverige. Ahlström & Carlson (2009):7,19.
100 SDR ble etablert i 1969. Det er IMFs ”valuta”. SDR kan kun brukes av medlemslands sentralbanker, men den
er full konvertibel i andre valutaer. Medlemsland som trenger utenlandsk valuta kan veksle inn sine SDR mot
annen valuta. 100 millioner SDR tilsvarte ca 600 millioner norske kroner i 1976.
101 St. meld. nr. 54 (1976/77):3. Oljefasiliteten ble etablert i 1974. Dette var en låneordning der land som ble
ekstra kraftig berørt av oljeprisforhøyelsen i 1973 kunne trekke midler fra.
102 St. meld. nr. 82 (1980/81):6.
25