Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

for å eliminere valutarestriksjoner, gi midlertidig bistand til medlemmer ved å gjøre ressurser
tilgjengelig, og å redusere skjevheten i den internasjonale betalingsbalansen. 95
Alle medlemsland hadde to alternativer til medlemskap. Hvis de godtok alle artiklene fikk de
status som artikkel VIII-land, eller ”fullverdig” medlem, som vil bli brukt videre i
oppgaven. 96 I artikkel VIII var det tre seksjoner som ikke måtte skrive under for å bli medlem.
Konsekvensen av ikke å skrive under på disse seksjonene, var at medlemmet ble klassifisert
som artikkel XIV-land. Eller ”ikke fullverdig” medlem, som vil anvendes i resten av
oppgaven. De ”ikke fullverdige” medlemslandene var pålagt årlige konsultasjonsmøter, og
deres valuta kunne ikke brukes som betalingsmiddel på tidligere lån fra IMF. Det ble vanlig at
”fullverdige” medlemsland nærmest hadde årlige konsultasjonsmøter, men de var ikke pålagt
dette. Norge ble medlem ved opprettelsen av IMF i 1945, men som ”ikke fullverdig”
medlemsland. I 1967 ble det ikke lenger sett noen grunn til ikke å være ”fullverdig”
medlemsland, og Norge signerte artikkel VIII. I kapittel 3 og 4 vil konsultasjonsmøtene
mellom Norge og IMF bli videre diskutert. Overgangen til ”fullverdig” medlem gjorde at
Norge sto i en friere stilling i forhold til IMF og at konsultasjonsmøtene ikke ble like hyppige
som tidligere. Alle konsultasjonsmøtene ble drøftet i direksjonen i IMF.
Direksjonen i IMF lå under guvernørrådet 97 . Direksjonen hadde ansvaret for det daglige
arbeidet i IMF. Den var delt opp i geografiske områder, der Skandinavia var ett av disse
områdene. Skandinavia hadde en felles representant og en vararepresentant. Disse posisjonene
sirkulerte mellom de Skandinaviske landene. Direksjonen i IMF diskuterte alt fra interne
spørsmål, til medlemslands økonomisk situasjon, til spørsmål som var relevant for den
globale økonomien. Medlemslandenes økonomiske situasjon ble som oftest diskutert ved at
en delegasjon ble sendt i forveien for å hente inn informasjon om medlemslandet, vurdere den
økonomiske situasjonen og gi råd for videre økonomisk politikk. Konsultasjonene varte
normalt litt over en uke i Norge. 98 Av norske myndigheter møtte IMF delegasjonen
hovedsakelig med Finansdepartementet, Norges Bank og Handelsdepartementet. Med Norges
Bank ble hovedsakelig penge- og valutapolitiske spørsmål drøftet.
95
IMF: http://www.imf.org/external/pubs/ft/aa/index.htm nedlastet: 15.03.2011.
96
Dette gjelder seksjon 2,3, og 4 i artikkel VIII. Se IMF: http://www.imf.org/external/pubs/ft/aa/index.htm
nedlastet: 15.03.2011.
97
I IMF var guvernørrådet det øverste organet. Deres rolle var å godkjenne økninger i kvotene til
medlemslandene, godkjenne ny medlemmer, tvinge medlemmer ut av organisasjonen og innføre nye lover i
artiklene som IMF er bygget på. Guvernørrådet besto av et medlem og et visemedlem fra alle medlemslandene. I
Norge var medlemmet sjefsdirektøren fra Norges Bank og ekspedisjonssjefen fra Handelsdepartementet var
varamedlem.
98
Under konsultasjonene ble det ofte arrangert uformelle utflukter til den besøkende delegasjonen fra IMF.
24