Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

kompromisser. 90 Getz Wold komiteen støttet et kooperativt samarbeid, men også nye
virkemidler i form av lovreguleringer.
Virkemidlene som ble foreslått av flertallet i komiteen, var tilleggsreservekrav og
plasseringsplikt, i tillegg til innstramming av reglene om bankenes plikt til å holde reserver
basert på sin innskuddsmasse fra 1952. Myndighetene skulle få sterkere virkemidler til å styre
utlånsevnen til bankene, samt virkemidler til plasseringen av denne. Plasseringsplikt var et
virkemiddel som gav myndighetene rett til å kreve at deler av privatbankenes reserver ble
plassert i stats- og statsgaranterte obligasjoner. 91 Dette var for å forhindre at for stor andel av
reservene ble plassert i utlandet. Det ville selvfølgelig gjøre salget av statsobligasjoner lettere,
da salg var vanskelig når avkastningen på obligasjonene var lav. Tilleggsreservekravet gav
myndighetene mulighet til å kreve at opp til 100 prosent av utlånsøkningen til en bank ble satt
på rentefri foliokonto i Norges Bank. 92 Dette var i tillegg til det generelle reservekravet.
Tilleggsreservekravet skulle brukes som et ekstra virkemiddel når det så ut til at
privatbankene kom til å overstige målene som var satt opp for dem.
Finansdepartementet var fornøyd med innstillingen. De mente at det var ønskelig med et
videre samarbeid med kredittinstitusjonene, men ikke på bekostning av å redusere
virkemiddelbruken i noen grad av det som var foreslått i innstillingen til Getz Wold-
komiteen. 93 Erik Brofoss ble bedt om å forhandle med bankene, men den eneste måten de
kunne fortsette et samarbeid på, var hvis loven ble formulert som en kriselov. 94 Dette godtok
ikke Finansdepartementet, og lovproposisjonen ble ikke formulert som en kriselov. Loven ble
vedtatt på Stortinget 25.juni 1965, med virkning fra 1.januar 1966. Allerede ved
utgangspunktet var ikke kredittloven slik Norges Bank ønsket.
2.2.4 IMFs struktur og konsultasjoner
For å kunne se på IMF som en organisasjon der økonomene i Norges Bank kunne utvide sin
erfaringshorisont, er det helt nødvendig å se på IMFs struktur og oppbygning. Til slutt vil
IMFs påvirkningskraft diskuteres.
IMFs funksjon skulle være: å promotere internasjonalt samarbeid, arbeide for balansert vekst i
internasjonal handel, å fremme valutastabilitet, bistå i etableringen av et multilateralt system
90 Ecklund (1995):17.
91 Innstilling fra den penge- og kredittpolitiske komité s.250.
92 Innstilling fra den penge- og kredittpolitiske komité s.250-251.
93 Lie (1995):397.
94 Lie (1995):398.
23