Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

viktigste virkemiddelet for å styre tilbudet av kreditt i Norge. 83 Bankene diskuterte med
Finansdepartementet og Norges Bank om hvor mye de fikk lov til å låne ut. I perioden da
Samarbeidsnemnda eksisterte, og spesielt mot slutten av 1950-tallet, ble tilbudet av kreditt
høyere enn økonomene i Finansdepartementet ønsket, og strengere regulering var fordelaktig
for å redusere utlån i Norge mente de. Tranøy mener at innføringen av Kredittloven i 1965 var
høydepunktet for ”Osloskolen” og økonomisk styring i Norge. 84 Perioden fra ca 1950 og frem
til innføringen av Kredittloven, kan ses på som en tiltagende konsolideringsfase for
økonomene i Norges Bank og Finansdepartementet. Sett i lys av Samarbeidsnemndas
nøkkelrolle, vil denne perioden videre i oppgaven tituleres ”Forhandlingsregimet”.
Kredittloven av 1965 ble den viktigste loven for penge- og kredittpolitikken i Norge etter
andre verdenskrig. Loven begynte å virke fra 1966, og var hovedsakelig en lov som gav
Finansdepartementet og Norges Bank virkemidler til å styre kredittilbudet. 85 Det er synet på
virkemidlene fra denne loven som denne oppgaven skal analysere. Det er derfor viktig å ha
innsyn i loven for å kunne gjennomføre en analyse av penge- og kredittpolitikken i Norge.
Den uavhengige ekspertkomiteen, Den penge- og kredittpolitiske komité, ble oppnevnt i
1960. Komiteen ble som nevnt ledet av nestformann Getz Wold. Bankforenings-
representantene i Samarbeidsnemnda påpekte i 1963, når innstillingen lå på bordet, at hvis en
fullmaktslov ble innført ville de trekke seg fra samarbeidet. 86 Norges Bank og
Finansdepartementet var delt i spørsmålet om en fullmaktslov. Erik Brofoss mente at kun en
fullmaktslov uten avtalesamarbeid kunne være skadelig, fordi det var viktig at privatbankene
fulgte myndighetenes intensjoner og ikke bare deres påbud. 87 For Brofoss var det av stor
betydning at kredittinstitusjonene var med på vurderingen av den aktuelle situasjonen, slik at
de ville føle medansvar. 88 Finansdepartementet var ikke enig. De var, ifølge Ecklund, den
institusjonen som gikk mest ensidig inn for lovbasert styring. 89 Det ble fra
Finansdepartementets side påpekt at samarbeid var for tidkrevende og preget av
83
Fra perioden 1946 til 1980 ble diskontoen kun endret syv ganger. SSB http://www.ssb.no/histstat/tabeller/24-
22.html nedlastet 11.04.10.
84
Tranøy(2000):100.
85
Kredittloven førte også hovedansvaret i penge- og kredittpolitikken over til Finansdepartementet. Skånland
(2004):33.
86 Lie (1995):396.
87 Lie (1995):380.
88 Lie (1995):381.
89 Ecklund (1995):16.
22