Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
primært på ”minnene” til økonomene i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>s. Det var viktig å ta forbehold i forhold<br />
til de muntlige kildene. Mulighetene for at muntlige kilder har en ensidig tolkning eller<br />
feilerindrer en hendelse er til stede. De er subjektive kilder som vil kunne ha underbevisste<br />
behov for å forklare det de har opplevd som noe større eller viktigere enn det hendelsen har<br />
vært for andre utenforstående. Det var <strong>og</strong>så utfordringer knyttet til selve gjennomføringen <strong>av</strong><br />
intervjuene, gjennom faren for å stille ledende spørsmål, <strong>og</strong> at det oppsto en kildenærhet.<br />
Muntlige kilder g<strong>av</strong> oppg<strong>av</strong>en informasjon om møter mellom økonomer fra <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> <strong>og</strong><br />
økonomer fra andre banker <strong>og</strong> organisasjoner. Intervjuer g<strong>av</strong> <strong>og</strong>så et bedre innblikk i<br />
relasjoner innad i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>. Det var imidlertid flere gjenlevende aktører som grunnet<br />
ulike årsaker ikke kunne bli intervjuet.<br />
For perioden 1965 til 1973 er det ikke mange <strong>av</strong> de sentrale aktørene i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> som er<br />
gjenlevende. De det har lyktes å komme i kontakt med er Johan Frøland <strong>og</strong> John Petter<br />
Holter. Johan Frøland begynte å jobbe i <strong>Norges</strong> bank allerede i 1955. Bortsett fra at han er<br />
blant få gjenlevende fra denne perioden, er han relevant fordi han hadde nær kontakt med Erik<br />
Brofoss. Frøland hadde ikke opphold i IMF, men i 1961-1964 jobbet han i<br />
søsterorganisasjonen Verdensbanken. Han sluttet i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> <strong>og</strong> gikk over til<br />
Kredittkassen i 1967. Han vise seg som en svært verdifull kilde for oppg<strong>av</strong>ens tidligste<br />
periode, samt for å komme med utfyllende informasjon om Brofoss <strong>og</strong> Getz Wold.<br />
Holter begynte å jobbe i <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> i 1962 som konsulent. Han jobbet mest med statistikk,<br />
<strong>og</strong> ble i 1970 kontorsjef i Statistikkontoret under Pengepolitisk <strong>av</strong>deling. Holter hadde et<br />
kortere utenlandsopphold i OECD i perioden 1964-1965. Han er særlig relevant for prosjektet<br />
gjennom å være en sentral person i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling, spesielt gjennom rekrutteringen <strong>av</strong><br />
ansatte til denne <strong>av</strong>delingen på 1970-tallet, som ofte begynte i hans kontor.<br />
I perioden 1974 til 1980 som andre analysekapittel omhandler er det flere aktører som var<br />
mulig å intervjue. Her var det i større grad et spørsmål om å gjøre et utvalg <strong>av</strong> de mest<br />
relevante intervjuobjektene, der Jarle Bergo, Jon A. Solheim, Terje Prøsch, <strong>og</strong> Svein<br />
Rennemo ble intervjuet. Alle disse økonomene startet i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling i overgangen<br />
til <strong>og</strong> i begynnelsen <strong>av</strong> 1970-tallet. Bergo ble valgt ut på bakgrunn <strong>av</strong> sin lange erfaring i<br />
OECD <strong>og</strong> IMF, <strong>og</strong> fordi han jobbet mye med kredittmodellen KRØSUS, som vi kommer<br />
tilbake til i kapittel 3. Jon A. Solheim har <strong>og</strong>så hatt flere opphold i utlandet <strong>og</strong> IMF. Terje<br />
Prøsch er en <strong>av</strong> de få som ikke har utenlandsopphold bak seg. Intervju med Prøsch var<br />
hensiktmessig nettopp <strong>av</strong> den grunn at han ikke hadde utenlandsopphold, <strong>og</strong> samtidig har blitt<br />
16