Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

tidvis taler fra årsmøter og IMFs avsluttende konklusjon fra konsultasjonsmøtene eller IMF
direksjonens behandling av konsultasjonsmøtene. Konsultasjonsmøtet i 1968 er det siste som
det ble offentliggjort informasjon fra gjennom stortingsmelingene. Hvorfor informasjon fra
senere konsultasjonsmøter ikke ble offentliggjort har det ikke vært mulig å svare på. Det er
også uklart om det var norske myndigheter eller IMF som ønsket å unngå offentliggjøring.
Norges Banks Skriftserie er offentlige dokumenter som ble publisert av Norges Bank. Den
første publikasjonen kom i 1973 og omhandler det norske penge og kredittsystemet. 57 Som
Knut Getz Wold forklarer i forordet til den første publikasjonen, er det utredningsarbeid som
er hovedvekten i disse publikasjonene, og det er bare arbeid som Norges Banks selv anså av
interesse for en bredere krets som ble trykt. 58
1.6.4 Privatarkiv
Av privatarkiv så var det knyttet særlig interesse for arkivene etter sentralbanksjefene Erik
Brofoss og Knut Getz Wold. Sistnevntes privatarkiv er lokalisert i Riksarkivet. Dette arkivet
er fremdeles klausulert, men jeg fikk tilgang ved å søke. Her var det flere dokumenter av stor
interesse, da kanskje først og fremst utkastet av memoarene til Knut Getz. Disse ble aldri
publisert og gir et godt innblikk av Getz Wolds syn på for eksempel monetaristene som
Milton Friedman. Getz Wolds arkiv innholder også en dagbok, flere skriv fra møter og
korrespondanse. Det er imidlertid vanskelig å si nøyaktig når memoarene ble skrevet. De er
ikke datert, men det kommer frem av innholdet at i alle fall store deler er skrevet etter at han
gikk av som sjefsdirektør i 1985. Getz Wold døde i 1987. Så store deler av memoarene ble
skrevet i denne toårsperioden. De er helt klart skrevet med publikasjon som formål. En stor
svakhet med memoarene er at de mangler informasjon som er vital for en historiker. Når Getz
Wold for eksempel opplyste om sitt syn på Milton Friedman gjennom et møte han hadde med
han, nevner han ikke når denne situasjonen forekom og heller ikke hvor. Dette er
gjennomgående i memoarene. Det fører til at de blir vanskelig å sjekke disse opplysningene,
noe som delvis svekker deres reliabilitet. De store utfordringene med materialet i Getz Wolds
arkiv har derfor sammen med tidshensyn gjort til at det ikke er gjort nærmere søk i Brofoss
privatarkiv. 59
57 Eide (1973).
58 Eide (1973):5.
59 Brofoss sitt privatarkiv befinner seg i arbeiderbevegelsens arkiv. Her skal det være en mengde brev, notater,
foredrag og redegjørelser i følge den økonomiske historikeren Lars Fredrik Øksendal. Se Øksendal (2001):16.
14