Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

et hull i arkivmaterialet mellom 1970 og 1973, og der det er særlig sparsomme opplysninger om konsultasjonen mellom IMF og norske myndigheter i 1971. Kildene fra de andre konsultasjonene gir dessuten inntrykk av at det nærmest er tilfeldig hvilke dokumenter som er tatt vare på, og det varierte fra år til år. 1.6.2 IMFs kilder I IMFs arkiv 53 er det referater fra alle Execuetive Board (IMF-direksjonen) møtene som kan lastes ned på PDF. Studier av kildematerialet fra direksjonsmøtene i IMF gir verdifull innsikt i hvilke synspunkt og vurderinger de ulike representantene gav uttrykk for. Arkivet i Washington var også svært nyttig for å kunne også si noe om hva Norges Banks økonomer i IMF jobbet med. Alle dokumenter sendt til direksjonen som skulle diskuteres der var også mulig å laste ned på PDF. I tillegg fremstår arkivet som komplett ettersom alle dokumenter fra alle konsultasjonsmøtene er tatt vare på, noe som inkluderer referat fra alle møtene under et konsultasjonsmøte, forarbeid, korrespondanse, sammenfatning av møte med mer. Dette tettet alle hullene fra Norges Banks arkiver, samt å gi en balansert fremstilling av både IMF og Norges Banks synspunkter. 1.6.3 NOU og Stortingsmeldinger Av offentlige dokumenter vil både norske offentlige utredninger(NOU) og stortingsmeldinger være betydningsfulle. Av de ulike NOU-rapportene er det noen som vil være særlig relevante for denne oppgaven. Innstilling fra den penge- og kredittpolitiske komite ble levert i 1964. 54 Innstillingen ble grunnmuren til penge- og kredittloven av 1965, og senere sentralbanksjef Knut Getz Wold ledet komiteen. 55 Magnussen-utvalgets har blitt omtalt allerede, og er som nevnt særlig relevant gjennom å signalisere et vendepunkt i oppfatningen om renten som virkemiddel i den økonomiske politikken. Den siste utredningen av spesielle relevans er det tidligere nevnte renteutvalget som kom med sin innstilling i 1980. 56 Årlig ble det lagt frem en stortingsmelding om IMF, Verdensbanken, Finansieringsinstituttet, Utviklingsfondet og regionale utviklingsbanker av departementet for handel og skipsfart. Her ble det opplyst om forskjellige forhold i de ulike organisasjonene. For eksempel IMFs organisasjon og ledelse, og Norges trekningsrettigheter i IMF. Meldingene inneholdt også 53 Referering til IMFs kilder vil være litt annerledes enn for de norske kildene blir. Hovedsakelig ved at arkivnavnet kommer til slutt og dokumentnavnet først. Med andre ord motsatt enn resten av referansene. Datoene vil også være på amerikansk vis. Grunnen til dette er at IMF krevde dette når deres arkiv skulle brukes. 54 Innstilling fra den penge- og kredittpolitiske komité. 55 Denne rapporten er også tidligere kommentert i dette kapittelet i forbindelse med litteraturgjennomgangen. 56 NOU (1980):4. 13
tidvis taler fra årsmøter og IMFs avsluttende konklusjon fra konsultasjonsmøtene eller IMF direksjonens behandling av konsultasjonsmøtene. Konsultasjonsmøtet i 1968 er det siste som det ble offentliggjort informasjon fra gjennom stortingsmelingene. Hvorfor informasjon fra senere konsultasjonsmøter ikke ble offentliggjort har det ikke vært mulig å svare på. Det er også uklart om det var norske myndigheter eller IMF som ønsket å unngå offentliggjøring. Norges Banks Skriftserie er offentlige dokumenter som ble publisert av Norges Bank. Den første publikasjonen kom i 1973 og omhandler det norske penge og kredittsystemet. 57 Som Knut Getz Wold forklarer i forordet til den første publikasjonen, er det utredningsarbeid som er hovedvekten i disse publikasjonene, og det er bare arbeid som Norges Banks selv anså av interesse for en bredere krets som ble trykt. 58 1.6.4 Privatarkiv Av privatarkiv så var det knyttet særlig interesse for arkivene etter sentralbanksjefene Erik Brofoss og Knut Getz Wold. Sistnevntes privatarkiv er lokalisert i Riksarkivet. Dette arkivet er fremdeles klausulert, men jeg fikk tilgang ved å søke. Her var det flere dokumenter av stor interesse, da kanskje først og fremst utkastet av memoarene til Knut Getz. Disse ble aldri publisert og gir et godt innblikk av Getz Wolds syn på for eksempel monetaristene som Milton Friedman. Getz Wolds arkiv innholder også en dagbok, flere skriv fra møter og korrespondanse. Det er imidlertid vanskelig å si nøyaktig når memoarene ble skrevet. De er ikke datert, men det kommer frem av innholdet at i alle fall store deler er skrevet etter at han gikk av som sjefsdirektør i 1985. Getz Wold døde i 1987. Så store deler av memoarene ble skrevet i denne toårsperioden. De er helt klart skrevet med publikasjon som formål. En stor svakhet med memoarene er at de mangler informasjon som er vital for en historiker. Når Getz Wold for eksempel opplyste om sitt syn på Milton Friedman gjennom et møte han hadde med han, nevner han ikke når denne situasjonen forekom og heller ikke hvor. Dette er gjennomgående i memoarene. Det fører til at de blir vanskelig å sjekke disse opplysningene, noe som delvis svekker deres reliabilitet. De store utfordringene med materialet i Getz Wolds arkiv har derfor sammen med tidshensyn gjort til at det ikke er gjort nærmere søk i Brofoss privatarkiv. 59 57 Eide (1973). 58 Eide (1973):5. 59 Brofoss sitt privatarkiv befinner seg i arbeiderbevegelsens arkiv. Her skal det være en mengde brev, notater, foredrag og redegjørelser i følge den økonomiske historikeren Lars Fredrik Øksendal. Se Øksendal (2001):16. 14
Page 1 and 2: No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3: Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7: Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9: Innhold Forord ....................
Page 10 and 11: 4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13: Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75:
om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77:
Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79:
Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81:
spending of future income, since it
Page 82 and 83:
milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85:
inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87:
den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89:
Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91:
Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93:
markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95:
flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97:
paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99:
to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101:
viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103:
lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105:
apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107:
å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109:
overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111:
5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113:
Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115:
Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?