Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

1.6 Kilder
Arbeidet med kilder i forbindelsen med denne oppgaven har vært omfattende, og inkluderer
søk i både norske og utenlandske arkiv samt en rekke muntlige intervjuer med gjenlevende
aktører. Når det gjelder det skriftlige kildematerialet, forutsetter problemstillingene tilgang på
en rekke kilder; dokumenter som beskriver konsultasjonsmøtene mellom IMF og Norges
Bank, hva økonomene fra Norges Bank jobbet med på oppholdene i internasjonale
organisasjoner, og deres syn på penge- og kredittpolitiske spørsmål. I studiet av
konsultasjonsmøtene viste imidlertid kildearbeidet i Norge at kildetilgangen her var
ufullstendig. For å kunne fullføre et allerede påbegynt prosjekt ble det derfor nødvendig å
reise til IMFs egne arkiver i Washington, noe som skulle vise seg å være mer enn verdt reisen.
I tillegg til de kildene som vil bli gjennomgått i teksten under har offentlige dokumenter som
utredninger, innstillinger og stortingsmeldinger vært viktige for å forklare og fortolke
prosessene og fenomenene som undersøkes.
1.6.1 Norges Banks kilder
Norges Banks arkiver i tidsrommet 1965-1980 er å finne to steder. Nesten alle dokumenter
siden Norges Banks opprettelse i 1816 frem til 1972 kan hentes frem i Riksarkivet. Perioden
fra 1972 og frem til dags dato befinner seg i Norges Banks eget arkiv i Oslo. I Riksarkivet vil
fokuset ligge på Direksjonen II 1873-1972, og serie D ”Saksarkiv for hovedsete, ordnet etter
arkivnøkkel” (1873-1975). Denne serien er Norges Banks hovedarkiv for perioden. Innenfor
serien er det flere mapper av interesse, som for eksempel ”Bretton Woods avtalene. Det
Internasjonale Valutafond. Konsultasjoner 1959-1970” og ”Penge og Kredittloven av 1965 –
Penge og kredittpolitiske tiltak 1965-1970”. 52 Den første mappen innholder skriv om
konsultasjonsmøtene mellom Norges Bank og IMF, men som analysen i kapittel 3 og 4 vil
vise gir de ikke like utfyllende informasjon som kildematerialet i IMFs arkiver. Den andre
mappen har bidratt med viktige dokument for å kunne studere Norges Banks syn på penge- og
kredittpolitikken.
Av arkivene som Norges Bank oppbevarer selv var sentralarkiv 1 av høy prioritet. Her var
serie ”IMF. Transaksjoner, konsultasjoner og kvoter” særlig relevant for prosjektet. Denne
serien innholder konsultasjoner mellom IMF og Norges Bank fra 1973. Et problem som
oppsto her var at tilsvarende serie som er oppbevart i Riksarkivet slutter i 1970. Det er derfor
52 Det er også en mappe med samme navn fra perioden 1970-1972.
12