Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

grunner. 40 Historikeren kan analysere et fenomen, for eksempel liberaliseringen av
kredittmarkedene, men historikerens periodisering avhenger ikke bare av hvilke informasjon
som finnes i kildene, men også av andre impulser som annen litteratur og media setter som
start og slutt på en periode. 41 En klar periodisering å jobbe ut i fra var en premiss for
prosjektet. Det skal nå kort forklares hvorfor perioden 1965 til 1980 ble valgt.
1965 ble startpunktet for analysen siden det var da kredittloven ble vedtatt. Tranøy mener at
innføringen av kredittloven i 1965 var høydepunktet for ”Osloskolen” og økonomisk styring i
Norge. 42 Under ”styringsperioden” som perioden fra 1965 frem til midten av 1980-tallet i
denne konteksten vil tituleres, hadde økonomene i Finansdepartementet og Norges Bank
nærmest en hegemonisk posisjon i utformingen av kredittpolitikken. Denne oppgaven vil med
hensyn til mengde og relevans likevel slutte rundt ca.1980. Ved fremleggelsen av
Renteutvalgets rapport i 1980 var talen klar fra Norges Bank om at de ønsket en omlegging av
penge- og kredittpolitikken fra en politisk styrt til en markedsbasert rente.
Innenfor dette tidsrommet har det også vært behov for underperiodiseringer. I 1973 la det
tidligere nevnte Magnussen-utvalget frem sin rapport som uttrykte ønske om å bevege seg i
retning av en mer markedsbestemt rente. Samtidig skjedde det en betydelig rekrutteringsvekst
i banken. Særlig i overgangen mellom 1960- og1970-tallet ble stadig flere nye unge
økonomer ansatt ved Pengepolitisk avdeling i Norges Bank. Denne oppgavens struktur er delt
opp etter dette bruddet. Kapittel 3 vil omhandle perioden 1965-1973, og kapittel 4 1974-1980.
Analysen vil i enkelte tilfeller gå lengre tilbake enn 1965. For eksempel hadde en av de mest
sentrale økonomene i Norges Bank på begynnelsen av 1970-tallet, Einar Magnussen, opphold
i IMF fra 1962 til 1965. I kapittel 2 vil også perioden fra andre verdenskrig frem til 1965
diskuteres for å kunne trekke lengre linjer.
Oppgaven har som nevnt et særlig, men ikke utelukkende fokus på Pengepolitisk avdeling i
Norges Bank. Sammen med Valutaavdelingen hadde Pengepolitisk avdeling omfattende
kontakt med IMF. Valutaavdelingen vil ikke stilles helt på sidelinjen, men siden få fra denne
avdelingen uttalte seg om penge- og kredittpolitiske spørsmål, vil ikke deres opphold og
kontakt med IMF være hovedfokus. Ellers vil Norges Banks direksjon være i sentrum, da
40 Jordanova (2000):123.
41 Jordanova (2000):123. Dersom media gjentatte ganger påpeker at 1984 var starten for ”det store frisleppet” i
Norge, så kan dette påvirke historikerens oppfatninger til tross for at impulsene og forsøket med å liberalisere
kredittmarkedene startet tidligere.
42 Tranøy(2000):100.
8