Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
1.3 Problemstilling, periodisering og avgrensning Problemstillingene for dette prosjektet er resultat av både litteraturstudier, kildesøk og samtaler med historikere fra flere fagmiljøer. Gjennomgangen av forskningslitteraturen har vist at den norske penge- og kredittpolitikken kun i begrenset grad har blitt studert gjennom konsultasjoner og samarbeid mellom IMF og Norges Bank. Et tidlig, første kildesøk og dialog med historikere ved Universitetet i Oslo bekreftet samtidig det var kildemessig grunnlag for å gjennomføre et slikt studie. Hovedambisjonen med prosjektet er å kunne studere relasjonen mellom IMF og Norges Bank både på institusjonelt nivå og på aktørnivå. Samtidig er det et ønske om å kunne studere både internasjonale erfaringer og hvilke syn og dermed kunnskapsregimer økonomene i Pengepolitisk avdeling uttrykte i penge- og kredittpolitiske spørsmål. For å kunne studere etterprøvbare synspunkt vil det her i hovedsak fokuseres på det trykte ordskiftet, som har blitt supplert med intervju der det har vært mulig. Med utgangspunkt i dette er det etablert tre hovedproblemstillinger: Hvilke vurderinger av den norske penge- og kredittpolitikken kom til uttrykk gjennom konsultasjonsmøtene mellom Norges Bank og IMF og den videre behandlingen av disse ca. 1965-1980? Hvilke økonomer i Pengepolitisk avdeling hadde lengre, faglige utenlandsopphold i internasjonale organisasjoner i tilsvarende periode og hvilke erfaringer kan de ha gjort seg? Hvilke synspunkt på den norske penge- og kredittpolitikken fremmet sentrale aktører i Norges Bank i det trykte ordskiftet ca. 1965-1980? Disse problemstillingene griper naturlig nok over i hverandre. Samtidig åpner de også for andre muligheter, og da kanskje særlig for en diskusjon av gyldigheten av begrepet ”Osloskolen” og fremstillingen av et institusjonelt forankret kunnskapsregime. Det er et håp at prosjektet i sum kan være et bidrag til å utvide vår forståelse av penge- og kredittpolitiske spørsmål i perioden. En periodisering av tematikken er nødvendig men ikke uproblematisk. Ludmilla Jordanova problematiserer tidsavgrensninger/periodiseringer i historiefaget i History in Practice. 39 Hun påpeker at forståelsen for når en periode begynner eller slutter har ofte underliggende 39 Jordanova (2000). 7
grunner. 40 Historikeren kan analysere et fenomen, for eksempel liberaliseringen av kredittmarkedene, men historikerens periodisering avhenger ikke bare av hvilke informasjon som finnes i kildene, men også av andre impulser som annen litteratur og media setter som start og slutt på en periode. 41 En klar periodisering å jobbe ut i fra var en premiss for prosjektet. Det skal nå kort forklares hvorfor perioden 1965 til 1980 ble valgt. 1965 ble startpunktet for analysen siden det var da kredittloven ble vedtatt. Tranøy mener at innføringen av kredittloven i 1965 var høydepunktet for ”Osloskolen” og økonomisk styring i Norge. 42 Under ”styringsperioden” som perioden fra 1965 frem til midten av 1980-tallet i denne konteksten vil tituleres, hadde økonomene i Finansdepartementet og Norges Bank nærmest en hegemonisk posisjon i utformingen av kredittpolitikken. Denne oppgaven vil med hensyn til mengde og relevans likevel slutte rundt ca.1980. Ved fremleggelsen av Renteutvalgets rapport i 1980 var talen klar fra Norges Bank om at de ønsket en omlegging av penge- og kredittpolitikken fra en politisk styrt til en markedsbasert rente. Innenfor dette tidsrommet har det også vært behov for underperiodiseringer. I 1973 la det tidligere nevnte Magnussen-utvalget frem sin rapport som uttrykte ønske om å bevege seg i retning av en mer markedsbestemt rente. Samtidig skjedde det en betydelig rekrutteringsvekst i banken. Særlig i overgangen mellom 1960- og1970-tallet ble stadig flere nye unge økonomer ansatt ved Pengepolitisk avdeling i Norges Bank. Denne oppgavens struktur er delt opp etter dette bruddet. Kapittel 3 vil omhandle perioden 1965-1973, og kapittel 4 1974-1980. Analysen vil i enkelte tilfeller gå lengre tilbake enn 1965. For eksempel hadde en av de mest sentrale økonomene i Norges Bank på begynnelsen av 1970-tallet, Einar Magnussen, opphold i IMF fra 1962 til 1965. I kapittel 2 vil også perioden fra andre verdenskrig frem til 1965 diskuteres for å kunne trekke lengre linjer. Oppgaven har som nevnt et særlig, men ikke utelukkende fokus på Pengepolitisk avdeling i Norges Bank. Sammen med Valutaavdelingen hadde Pengepolitisk avdeling omfattende kontakt med IMF. Valutaavdelingen vil ikke stilles helt på sidelinjen, men siden få fra denne avdelingen uttalte seg om penge- og kredittpolitiske spørsmål, vil ikke deres opphold og kontakt med IMF være hovedfokus. Ellers vil Norges Banks direksjon være i sentrum, da 40 Jordanova (2000):123. 41 Jordanova (2000):123. Dersom media gjentatte ganger påpeker at 1984 var starten for ”det store frisleppet” i Norge, så kan dette påvirke historikerens oppfatninger til tross for at impulsene og forsøket med å liberalisere kredittmarkedene startet tidligere. 42 Tranøy(2000):100. 8
- Page 1 and 2: No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
- Page 3: Mellom politikk og marked? En studi
- Page 6 and 7: Abstract This master thesis is a st
- Page 8 and 9: Innhold Forord ....................
- Page 10 and 11: 4.2 Konsultasjonsmøter ...........
- Page 12 and 13: Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
- Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
- Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
- Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
- Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
- Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
- Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
- Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
- Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
- Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
- Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
- Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
- Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
- Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
- Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
- Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
- Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
- Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
- Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
- Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
- Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
- Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
- Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
- Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
- Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
- Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
- Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
1.3 Problemstilling, periodisering <strong>og</strong> <strong>av</strong>grensning<br />
Problemstillingene for dette prosjektet er resultat <strong>av</strong> både litteratur<strong>studie</strong>r, kildesøk <strong>og</strong><br />
samtaler med historikere fra flere fagmiljøer. Gjennomgangen <strong>av</strong> forskningslitteraturen har<br />
vist at den norske penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en kun i begrenset grad har blitt studert gjennom<br />
konsultasjoner <strong>og</strong> samarbeid mellom IMF <strong>og</strong> <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong>. Et tidlig, første kildesøk <strong>og</strong> dial<strong>og</strong><br />
med historikere ved Universitetet i Oslo bekreftet samtidig det var kildemessig grunnlag for å<br />
gjennomføre et slikt <strong>studie</strong>.<br />
Hovedambisjonen med prosjektet er å kunne studere relasjonen mellom IMF <strong>og</strong> <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong><br />
både på institusjonelt nivå <strong>og</strong> på aktørnivå. Samtidig er det et ønske om å kunne studere både<br />
internasjonale erfaringer <strong>og</strong> hvilke syn <strong>og</strong> dermed kunnskapsregimer økonomene i<br />
Pengepolitisk <strong>av</strong>deling uttrykte i penge- <strong>og</strong> kredittpolitiske spørsmål. For å kunne studere<br />
etterprøvbare synspunkt vil det her i hovedsak fokuseres på det trykte ordskiftet, som har blitt<br />
supplert med intervju der det har vært mulig. Med utgangspunkt i dette er det etablert tre<br />
hovedproblemstillinger:<br />
Hvilke vurderinger <strong>av</strong> den norske penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en kom til uttrykk gjennom<br />
konsultasjonsmøtene mellom <strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> <strong>og</strong> IMF <strong>og</strong> den videre behandlingen <strong>av</strong><br />
disse ca. 1965-1980?<br />
Hvilke økonomer i Pengepolitisk <strong>av</strong>deling hadde lengre, faglige utenlandsopphold i<br />
internasjonale organisasjoner i tilsvarende periode <strong>og</strong> hvilke erfaringer kan de ha<br />
gjort seg?<br />
Hvilke synspunkt på den norske penge- <strong>og</strong> kreditt<strong>politikk</strong>en fremmet sentrale aktører i<br />
<strong>Norges</strong> <strong>Bank</strong> i det trykte ordskiftet ca. 1965-1980?<br />
Disse problemstillingene griper naturlig nok over i hverandre. Samtidig åpner de <strong>og</strong>så for<br />
andre muligheter, <strong>og</strong> da kanskje særlig for en diskusjon <strong>av</strong> gyldigheten <strong>av</strong> begrepet<br />
”Osloskolen” <strong>og</strong> fremstillingen <strong>av</strong> et institusjonelt forankret kunnskapsregime. Det er et håp<br />
at prosjektet i sum kan være et bidrag til å utvide vår forståelse <strong>av</strong> penge- <strong>og</strong> kredittpolitiske<br />
spørsmål i perioden.<br />
<strong>En</strong> periodisering <strong>av</strong> tematikken er nødvendig men ikke uproblematisk. Ludmilla Jordanova<br />
problematiserer tids<strong>av</strong>grensninger/periodiseringer i historiefaget i History in Practice. 39 Hun<br />
påpeker at forståelsen for når en periode begynner eller slutter har ofte underliggende<br />
39 Jordanova (2000).<br />
7