Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Finansdepartementet. Denne avhandlingen har derfor vært viktig for å forstå hvilken posisjon
økonomene i Norges Bank hadde i forhold til sentraladministrasjonen.
Einar Lie har skrevet to bøker om Finansdepartementets historie. I 1995 gav han ut Ambisjon
og Tradisjon – Finansdepartementet 1945-1965 26 , og i 2010 gav, han ut sammen med
Christian Venneslan, Over evne – Finansdepartementet 1965-1992 27 . Bøkene omhandler
Finansdepartementets rolle i Norges økonomiske politikk, men viser også forskjellene mellom
Norges Bank og Finansdepartementet. Lie viser i Ambisjon og Tradisjon hvordan
Finansdepartementet og Norges Bank i flere tilfeller hadde forskjellige synspunkt på den
økonomiske politikken som ble ført. Her representerte den nye kredittloven av 1965 et
vendepunkt. Lie og Venneslan diskuterer blant annet Getz Wold-komiteens 28 syn på den
kortsiktige renten der flertallet i komiteen, inkludert lederen og den senere sentralbanksjefen
Getz Wold, mente at den kortsiktige renten kunne variere mens den lagsiktige renten skulle
være stabil. 29 Denne oppfordringen fra komiteen ble imidlertid ikke fulgt opp. Lie og
Venneslan gir et bilde av Norges Banks økonomer som mer markedsvennlige enn hva
økonomene i Finansdepartementet var, men de har for få eksempler til at denne oppgaven kan
direkte veksler av dette. Lie og Venneslan plasserer seg i en annen posisjon enn Tranøy når
det kommer til dereguleringen av kreditt- og rentepolitikken. De mener at den ikke kunne
funnet sted uten politikernes vilje til å legge den om. 30
Fra frischianisme til keynesianisme? - En studie av norsk økonomisk politikk i lys av
økonomisk teori er tittelen til Espen Søilens doktoravhandling fra 1998. 31 Avhandlingen kan
leses som en videreføring Berg og Hanischs Vitenskap og politikk. Søilens studie tar for seg
perioden fra andre verdenskrig og frem til 1980, og går mer i dybden enn hva Vitenskap og
politikk gjorde. Søilen setter, som tittelen tilsier, et tydelig skille mellom frischianisme og
keynesianisme. Hans hovedpoeng er at Norge gjennomgikk et regimeskifte i løpet av perioden
han studerer, der frischianisme og styringsregime ble erstattet av keynesiansk tankesett med
mer tro på markedet. 32 Søilen argumenter for at norsk økonomisk vekst og velstand i
etterkrigstiden ikke oppstod gjennom den økonomiske politikken som ble ført i Norge, men i
første rekke skyltes tilgang på naturressurser: ”..kunne utvikle et velferdssamfunn på linje
26 Lie (1995).
27 Lie og Venneslan (2010).
28 Getz Wold-komiteen var utvalget som la grunnmuren for kredittloven av 1965.
29 Lie (2010):81.
30 Lie og Venneslan (2010):196.
31 Søilen (1998).
32 Søilen (1998):446.
5