Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

1.2 Forskningsstatus – Norges Bank og sosialøkonomi i Norge
Innen temaet relasjoner mellom Norges Bank og IMF er det ikke gjennomført noen egne
spesialstudier. Enkelte forskere, som Bent Sofus Tranøy og Espen Søilen berører tematikken,
men ingen av dem går dypere inn på temaet. Det er skrevet mer om Norges Bank 11 og
sosialøkonomenes skoletilknytning i Norge etter andre verdenskrig. En del litteratur
omhandler temaer der Norges Bank er en sentral aktør, eller der aktører fra Norges Bank var
sentrale. Det eksisterer også litteratur som drøfter de norske sosialøkonomenes synspunkt på
økonomisk politikk. Det skal nå gjennomføres en kort presentasjon av bidrag som har vist seg
å være særlig relevant denne oppgaven.
Trond Bergh og Tore J. Hanisch fremstiller i 1984 norske sosialøkonomers ståsted i den
vitenskapelige debatten i boken Vitenskap og Politikk. Den tar blant annet for seg det som
forfatterne velger å kalle ”Frisch-revolusjonen”. 12 Her viser de til fremveksten av
sosialøkonomien fra 1930-tallet i Norge, der Ragnar Frisch var den sentrale nøkkelpersonen.
Videre forklarer forfatterne hvordan Frischs økonomiske kriseplan fikk innflytelse i
Arbeiderpartiet fra 1934. 13 Siste kapittel dekker perioden 1950-1980, og er det enkeltbidraget
i boken som er av størst interesse og relevans for denne oppgaven. Her viser forfatterne
hvordan de nye unge økonomene fra Sosialøkonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO)
gradvis fikk større innflytelse på den økonomiske politikken fra 1950-tallet og utover. 14 Her
blir ”Osloskolen” brukt som begrep på Ragnar Frischs studenter i sosialøkonomi. 15 Bergh og
Hanisch fremstår som kritiske til sterk statlig styring i økonomien. 16
Det samme kan neppe sies om Bent Sofus Tranøys hovedfagsoppgave; Styring,
Selvregulering og Selvsosialisering: Staten, Bankene og kredittpolitikken 1950-1988 i
statsvitenskap fra UiO i 1993. Tranøy tar for seg sosialøkonomens innflytelse på
kredittpolitikken i Norge i perioden 1950-1988 gjennom en institusjonell tilnærming. I sin
analyse fremhever han den sentrale rollen økonomene i Norges Bank og Finansdepartementet
11
Til 150- og 175 års jubileet ble det skrevet bøker i den anledning. Norges Bank gjennom 150 år og Norges
Bank 175 år – Mennesker og begivenheter heter de. I 2016 har Norges Bank 200 års jubileum. I forhold til dette
er det startet et omfattende prosjekt som involverer fageksperter i både inn- og utland, og som skal bidra med tre
bøker om Norges Banks historie innen jubileumsåret.
12
Bergh og Hanisch (1984):145.
13
Bergh og Hanisch (1984):183.
14
Bergh og Hanisch (1984):198.
15
Bergh og Hanisch (1984):146.
16
Forfatternes kontekst er i seg selv relevant. En nyliberalistisk bølge hadde spredd seg til Norge på dette
tidspunktet – noe som kan bidra til å forklare forfatternes kritiske ståsted.
3