Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 1: Introduksjon ”Man la til grunn at det var likviditeten som var avgjørende for investeringsnivået gjennom bankenes kredittyting. Selv om der var en sammenheng mellom rente og likviditet, bygde man på at ‹‹i den utstrekning det lykkes å regulere likviditeten og rentenivået uavhengig av hverandre, behøver ikke en lav rente å medføre tendenser til prispress og underskott overfor utlandet.››” 2 Hermod Skånland, tidligere sentralbanksjef, forklarer doktrinen om lave lånekostnader. 1.1 Norges Bank og penge- og kredittpolitikken I Norges Banks skriftserie analyserte Hermod Skånland i 2004 det han valgte å kalle ”doktriner” i norsk økonomisk politikk i etterkrigstiden. De to hoveddoktrinene Skånland trakk frem var det politiske ansvaret for full sysselsetting og lave lånekostnader. Skånland hevdet at doktrinen om lave lånekostnader var skadelig for Norges økonomiske tilpassningsevne. 3 Lavrentepolitikken, som var den viktigste faktoren i denne doktrinen, ble introdusert etter andre verdenskrig. 4 Finansminister Erik Brofoss forklarte i 1946 at en lav rente ville virke stimulerende for investeringene i næringslivet og i boliger. Lav rente ble også betraktet som fordelingsmessig heldig, siden det ble antatt at de rikeste var dem som satt med nettofordringer. 5 Tematikken for denne masteroppgaven i historie er nettopp doktrinen om lave lånekostnader. Oppgaven vil tilnærme seg penge- og kredittpolitikken i Norge ved å se nærmere på et utvalg av økonomer i Norges Bank som var utdannet ved UiO. I forskningslitteraturen har økonomer med utdanning fra Sosialøkonomisk institutt ved UiO frem til midten av 1970-tallet gjerne blitt omtalt som ”Osloskolen 6 ”. ”Osloskolen” har tradisjonelt blitt fremstilt som et homogent fagmiljø med sterk tro på statlig styring, og har derfor også blitt tillagt stor forklaringskraft for doktrinene om at både arbeidsmarkedet og renten skulle være politisk styrte. Eksisterende studier av penge- og kredittpolitikken i Norge har i hovedsak vært resultatorienterte gjennom å fokusere på politikkens utforming. I dette studiet søkes imidlertid 2 Skånland (2004):28. 3 Skånland (2004):8. 4 Den andre delen var skattefradrag på rentekostnadene, som blir drøftet i kapittel 4. 5 Skånland (2004):26. Personer med nettofordringer vil få mer igjen på høyere rente, mens personer med nettogjeld vil måtte betale mer. 6 ”Osloskolen” som begrep ble sannsynligvis først brukt i 1945 av cand.oecon. Ole David Koht-Nordbye i en omtale av boken Hva krigen kostet Norge i Verdens Gang (22.09.1945) Bergh og Hanisch (1984):255. 1
en bredere forståelse av prosessene som ledet til endringen av den norske penge- og kredittpolitikken. En av disse prosessene omhandler også utveksling av ideer og erfaringer på tvers av institusjonelle og geografiske grenser. Denne prosessen, som i denne sammenheng gjerne kan karakteriseres som internasjonalisering, økte i intensitet etter andre verdenskrig. Innen økonomisk politikk var etableringen av Bretton Woods systemet den viktigste enkeltfaktoren og premissgiveren for økt internasjonalt samarbeid. 7 Det internasjonale valutafondet (IMF) var et direkte resultat av Bretton Woods. Prinsippene om IMF var allerede tegnet opp under møtet i Bretton Woods i 1944, og i 1945 satte de første land pennestrøket på avtalen som skulle gi organisasjonens dens eksistensgrunnlag. Norge var ett av disse landene. 8 Norge gav imidlertid ikke full tilslutning til alle IMFs traktater før i 1967. 9 IMF og Norges Bank hadde kontakt gjennom flere kanaler. Nesten årlig hadde IMF konsultasjonsmøter med norske myndigheter. Der diskuterte en delegasjon fra IMF den norske økonomien. IMF hadde under disse møtene egne møter med representanter fra Norges Bank og her stod bankens ledelse og økonomer i Pengepolitisk avdeling 10 i sentrum. Nettopp disse aktørene og disse konsultasjonene med IMF-delegasjonene står i sentrum i denne oppgaven. Det gjør også den andre kanalen til samarbeid mellom IMF og Norges Bank, nemlig utvekslingsavtalen disse organisasjonene hadde. Flere av Norges Banks økonomer hadde tre-årige opphold i IMF. Under disse oppholdene fikk de jobbe med økonomer fra flere land, og de var også på konsultasjonsmøter som medlem av delegasjonene. I del 1.2 skal forskningsfronten på nærliggende tema gjennomgås. Når dette er gjennomført skal det i del 1.3 formuleres en problemstilling og en avgrensning av denne oppgaven. Begrepsavklaringer som er relevant for å forstå oppgaven skal komme i del 1.4. I del 1.5 skal arbeidsmetoden for analysen i oppgaven forklares. Kildetilfanget til oppgaven er stort, men ikke alt er like relevant. Derfor blir det nødvendig å klargjøre i del 1.6 hvilke kilder som vil brukes og hva de kan hjelpe prosjektet med å svare på. Til slutt, i del 1.7, skal analysenivåer, oppbygning og struktur for oppgaven presenteres. 7 Det vil bli gjort nærmere rede for Bretton Woods i kapittel 2. 8 Norges Bank som organisasjon har tradisjon for å være tidlig ute med å slutte opp om internasjonalt samarbeid. Banken har vært medlem av den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) siden etableringen i 1930, det internasjonale valutafondet (IMF) siden starten i 1945, og organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) siden det ble opprettet i 1960. 9 Hva dette innebar vil bli diskutert og analysert i kapitlene 2 og 3. 10 Pengepolitisk avdeling var en av avdelingene som lå under direksjonen. Økonomisk-Statistisk avdeling og Kredittpolitisk avdeling het den også i perioder denne oppgaven omhandler. Se vedlegg for oppbygning. 2
Page 1 and 2: No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3: Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7: Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9: Innhold Forord ....................
Page 10 and 11: 4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21: spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63:
med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65:
3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67:
kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69:
uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71:
valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73:
langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75:
om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77:
Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79:
Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81:
spending of future income, since it
Page 82 and 83:
milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85:
inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87:
den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89:
Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91:
Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93:
markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95:
flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97:
paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99:
to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101:
viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103:
lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105:
apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107:
å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109:
overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111:
5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113:
Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115:
Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?