Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

5.4 Det trykte ordskiftet
En rekke artikler har blitt studert ut fra ambisjonen om å kunne svare på problemstillingen:
Hvilke synspunkt på den norske penge- og kredittpolitikken fremmet sentrale aktører i
Norges Bank i det trykte ordskiftet ca. 1965-1980?
Ved gjennomgangen av det trykte ordskiftet i økonomisk faglige norske tidsskrift kom det
frem at sentralbankens økonomer var langt mer forsiktig med skriftlig kritikk mot den norske
penge- og kredittpolitikken sammenlignet med konsultasjonsmøtene med IMF. Igjen markerte
Magnussen rapporten et tidsmessig skille. I perioden før rapporten ble ferdigstilt, eksisterte
det noen kritiske røster fra Norges Bank. Hovedsakelig gjaldt dette Forsbak, Frøland og
Holter. Forsbak og Frøland rettet kritikken mot måten å måle likviditetstilgangen til bankene,
mens Holters kritikk i større grad angikk muligheten for å utføre penge- og kreditpolitikken
med de virkemidler kredittloven gav. Igjen har muntlige kilder vist seg svært verdifulle.
Gjennom intervjuer kunne flere aktører i ettertid fortelle at de var mer kritisk til penge- og
kredittpolitikken enn hva som kom til uttrykk i det trykte ordskiftet.
Magnussen-utvalgets rapport fra 1973 skulle som nevnt vise seg å bli et vendepunkt for den
norske penge- og kredittpolitikken, kanskje særlig gjennom å fremsette koblinger mellom
rente, inflasjon og kredittvolum. Den kan også tolkes som en rapport som gjorde det mer
legitimt for Norges Banks økonomer å kritisere penge- og kreditpolitikken. Samme år som
rapporten ble fredigstilt fikk Norges Banks økonomer to nye kanaler å uttrykke sitt synspunkt
på penge- og kredittpolitikken. Gjennom Norges Banks skriftserie ble Magnussen-utvalgets
rapport publisert, men Penger og kreditt ble mer frekvent brukt av økonomene i Norges Bank
til å ytre sine synspunkter på penge- og kredittpolitikken i Norge.
Gjennom Penger og kreditt ble det vist til et ønske om mer aktiv bruk av
pengemengdebegreper. Pengemengdebegrepene ble fremmet av monetaristene og flere fra
Norges Bank tok i bruk disse. Her var spesielt Forsbak og Prøsch tidlig ute, men Nordhus var
den første i Norges Bank som skrev om et av disse begrepene. Samtidig viser også
gjennomgangen at ikke alle var like aktive aktører i det trykte ordskifte. Enkelte publiserte
relativt ofte i disse tidsskriftene, mens andre, som for eksempel Tvedt og Nordhus, publiserte
ingenting i disse tidskriftene i perioden oppgaven har undersøkt. Her kunne intervjuer, kildene
fra Norges Banks arkiver og fra IMFs arkiver gi et bredere bilde av deres posisjoner. Ved bare
å se på det trykte ordskifte hadde bildet av Norges Banks økonomer blitt annerledes.
99