Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

å plassere en gruppe økonomer i en kategori, eller skole, etter hvilken utdanning de tok. Det er få tegn på at Norges Banks økonomer fulgte Frisch og hans elevers synspunkter på penge- og kredittpolitikken, og det er var også forskjeller på økonomene internt i Norges Bank. 95
5.1 Innledning Kapittel 5: Konklusjon Som det ble forklart i kapittel 1, har den overordende ambisjonen med dette masterprosjektet vært å bidra til å utvide vår forståelse av prosesser i tilknytning til penge- og kredittpolitikk ca. 1965-1980. For å kunne gjøre dette har hovedområder har vært i sentrum; konsultasjonene mellom IMF og Norges Bank, relasjonene Norges Banks økonomer hadde til internasjonale organisasjoner, da hovedsakelig IMF samt det trykte ordskiftet slik det fremkom i utvalgte tidsskrift. Med utgangspunkt i de tre problemstillingene fra innledningskapittelet, vil prosjektets hovedfunn nå trekkes opp. 5.2 Konsultasjonsmøtene Nærstudiene av konsultasjonsmøtene har blitt gjort ut fra ønsket om å svare på; Hvilke vurderinger av den norske penge- og kredittpolitikken kom til uttrykk gjennom konsultasjonsmøtene mellom Norges Bank og IMF og den videre behandlingen av disse ca. 1965-1980? Det omfattende arkivmaterialet som har blitt undersøkt i både Norge og Washington har gitt et bredt grunnlag for å kunne hevde at IMF i store deler av den undersøkte perioden ønsket en omlegging av den norske penge- og kredittpolitikken. Allerede ved innføringen av kredittloven av 1965 ble det uttrykt skepsis til den nye loven. Kritikken fra IMF, både direksjonen og delegasjonene, økte gradvis. Inflasjonsbekjempelse ble et stadig høyere prioritert område på agendaen til IMF. Når Norge også fikk inflasjonsproblemer fra begynnelsen av 1970-tallet, gav dette IMF nye argumenter for hvorfor Norge burde foreta en kursendring i penge- og kredittpolitikken. Også økonomer i nøkkelposisjoner i Norges Bank uttrykte tidlig usikkerhet og senere direkte uenighet om den norske politikken. Einar Magnussen uttrykte allerede under 1966-konsultasjonen usikkerhet om kredittloven ville gi tilstrekkelig kontroll med kredittmarkedet. Det var imidlertid i 1973 sentralbankens menn kom med den til da sterkeste kritikken både gjennom konsultasjonsmøtet, og Magnussen- utvalget. Dette skulle vise seg som et varig ”brudd”, der økonomene i Norges Bank i stadig større grad posisjonerte seg i opposisjon til den norske økonomiske politikken. Dette kan gjerne også forklares av indre forhold i banken. Flere av økonomene, som Tvedt, Forsbak og Eide, hadde 96
Page 1 and 2:
No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3:
Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7:
Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9:
Innhold Forord ....................
Page 10 and 11:
4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13:
Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15:
1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17:
Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19:
1.3 Problemstilling, periodisering
Page 20 and 21:
spesielt sjefdirektøren 43 og nest
Page 22 and 23:
1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25:
et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27:
1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29:
eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31:
”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33:
institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35:
kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37:
Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39:
Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41:
virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43:
2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45:
3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47:
etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49:
annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51:
I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53:
Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55:
esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71: valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73: langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75: om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77: Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79: Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81: spending of future income, since it
Page 82 and 83: milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85: inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87: den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89: Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91: Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93: markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95: flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97: paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99: to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101: viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103: lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105: apport likevel ikke klassifiseres s
Page 108 and 109: overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111: 5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113: Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115: Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117: Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119: 1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121: Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123: Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125: Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127: International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?