Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

lånekostnaden. Skånland har helt klart et markedsorientert synspunkt på hvordan penge- og
kredittpolitikken burde bli ført. Det er også tegn i hans tale at han unnskylder seg for at
omleggingen ikke gikk lengre enn den faktisk gjorde. Han påpekte at rentesatsen for
boligskatten kunne heves mer enn 1/2 prosent, ”men boligbeskatning er som kjent et om
mulig enda mer følelsesladet området enn rentepolitikken har vært.” 498 Spørsmålet rundt
hvorfor endringen kom først i slutten av 1977 legger Skånland ”skylden” på at følelsene rundt
rentenivået var særdeles sterke i Norge. Det tok tid å få det norske folk til å forstå at
rentenivået kunne endre seg. Magnussen-utvalgets rapport var starten på å få endret denne
forståelsen ifølge Skånland. 499
Ifølge Ecklund fikk ikke omleggingen så store konsekvenser som økonomene i
Finansdepartementet og Norges Bank ønsket. 500 Omleggingen og talen til Skånland viser at
det var et ønske om å legge om penge- og kredittpolitikken i Norges Bank. Tidligere er det
enkelte av økonomene, hovedsakelig i Pengepolitisk avdeling, som gikk mot penge- og
kredittpolitikken som var ført. Nå gikk Skånland, som medlem av direksjonen, ut og støttet
omleggingen som ble gjennomført i slutten av 1977, og han ønsket en videre omlegging. Han
påpekte i 1975, som vist tidligere, at han også da ønsket en omlegging av penge- og
kredittpolitikken, men da sa han ikke eksplisitt hvilke omlegging han ønsket. Skånlands tale
kunne tolkes som at Norges Bank og ikke bare enkelte økonomer nå ønsket å avvikle
lavrentepolitikken. Det mest tydelige framstøtet mot lavrentepolitikken kom i 1980 med
renteutvalgets rapport.
4.5 Renteutvalget
Renteutvalget er diskutert i stor grad i den eksisterende litteraturen. Det eksisterer uenighet i
hvilken grad utvalgets rapport kan ses på som det dokumentet som førte til omleggingen av
penge- og kredittpolitikken på midten av 1980-tallet. Renteutvalgets innstillinger ble ikke
fulgt fullt ut, i stedet ble de såkalte ”renteerklæringene” innført. Dette var en
kompromissløsning mellom hva renteutvalget og regjeringen ønsket. Renteerklæringene førte
til større fleksibilitet enn hva som tidligere var tilfelle ved raskere å kunne endre renten, men
mer kontroll enn hva en markedsbasert rente ville gi. 501
498 Skånland (1977):289.
499 Skånland (1977):288.
500 Ecklund (1995):98.
501 Ecklund (1995):109.
91