Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

edusere svingningene i likviditeten til bankene. Gruppens rapport forlå i mai 1976, og
konkluderte med at Norges Bank burde ta i bruk markedsoperasjoner. Etter diskusjon i
direksjonen og representantskapet i Norges Bank ble det vedtatt at Norges Bank kunne ta i
bruk markedsoperasjoner ovenfor bankene, basert på et eget markedspapir med variabel rente,
som en prøveordning frem til 1978. 493 Arbeidet med innføringen av markedsoperasjoner ble
gjennomført i Pengepolitisk avdeling, selv om utlånsrenten til banken ikke skulle endres så
viser dette at klart at de ansatte i Norges Bank så renten som et virkemiddel til å styre i det
minste likviditeten til banken. Vikemiddelet ble ikke praktisert som ønsket av Norges Bank
og det fikk derfor i praksis liten betydning. 494 Virkningshistorien til Norges Banks økonomers
syn på penge- og kredittpolitikken er ikke i sentrum i denne oppgaven, og innføringen av
markedsoperasjoner er et viktig poeng i forståelsen av disse økonomene. Det er også mulig at
Norges Banks økonomer ville at dette virkemiddelet skulle kunne brukes med større
fleksibilitet, men valgte å legge frem et mer moderat alternativ for å sikre seg at de fikk
innført markedsoperasjoner. Den største endringen kom i slutten av 1977.
I salderingsproposisjonen for statsbudsjettet 2. desember 1977 foreslo regjeringen å oppheve
normeringen av bankenes rentesatser og reguleringen av obligasjonsrenten. Forslaget hadde
støtte fra de fleste økonomene som drev med kredittpolitikk i både Finansdepartementet og
Norges Bank. 495 Under Siviløkonomers Forenings konferanse i Oslo 5. og 6. desember holdt
Skånland en tale der han forklarte omleggingen av den nye politikken. Skånland forklarer at
etter omleggingen ville virkemidlene vær de samme, men målsetningene for den økonomiske
politikken skulle legges om. 496 Renten skulle med andre ord ikke brukes som et virkemiddel i
seg selv, men ved å oppheve rentenormeringen skulle det være lettere å kvantumregulere
kredittilbudet. Talen til Skånland var ikke bare rent deskriptiv i forhold til de nye reglene,
men han gikk også langt i å forklare hvorfor den endringen var nødvendig og hvorfor den
kom først på dette tidspunktet.
Skånland påpekte at realrenten tidvis var negativ etter inflasjonsveksten på 1970-tallet. 497
Dette førte til at det i teorien lønnet seg å ta opp lån. Skånland aviser også argumentet at lave
rentekostnader var positivt for fordelingen av ressurser i samfunnet. Han mente at det
hovedsakelig var de mest ressurssterke som fikk store lån, og derfor tjente mest på den lave
493 Holter og Vollan (1977):23.
494 Ecklund (1995):86, 98.
495 Ecklund (1995):88.
496 Skånland (1977):287.
497 Skånland (1977):288.
90