Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Fiskevelferdsmessig vurdering av produksjon av 0-års smolt
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
12.3 Forekomst <strong>av</strong> deformiteter, utvikling<br />
Den første erkjennelsen <strong>av</strong> at deformiteter var et problem i lakse<strong>produksjon</strong>en i<br />
Norge kom mot midten <strong>av</strong> 1990-tallet. Det ble i første rekke registrert ulike<br />
ryggmisdannelser, og det ble rapportert om grupper der mer enn 50% <strong>av</strong> fisken<br />
hadde synlige <strong>av</strong>vik ved slaktemoden størrelse. Mer sporadisk, men likevel i høye<br />
antall, ble det registrert fisk med andre former for <strong>av</strong>vik: Kjevemisdannelser,<br />
gjellelokkforkortelse, manglende septum transversum og situs inversus <strong>av</strong> hjertet<br />
(feilsnudd hjerte), svømmeblæredreining m.fl. Av disse var det særlig septumdefekt<br />
(manglende septum transversum) som var <strong>av</strong> betydning, med en prevalens på opptil<br />
20% i enkelt <strong>smolt</strong>grupper. Forekomsten <strong>av</strong> misdannelser var i denne perioden svært<br />
varierende, mellom anlegg og innen anlegg, og mht hvilke misdannelser som var til<br />
stede.<br />
Innledende studier viste en klar sammenheng mellom inkubasjonstemperatur på<br />
rognstadiet og forekomst <strong>av</strong> deformiteter (Bæverfjord m.fl. 1998,1999). Høg<br />
inkubasjonstemperatur på rogna (>8ºC) vil forstyrre normal vekst og differensiering<br />
<strong>av</strong> ulike organer og strukturer under dannelse, i det som betegnes som en teratogen<br />
prosess. Slike teratogene effekter <strong>av</strong> høge temperaturer under embryoutvikling er<br />
kjent fra pattedyrstudier. Mange <strong>av</strong> de aktuelle misdannelsene hos laks viste en<br />
veldig klar sammenheng med temperatur i rognperioden, og følsomheten var særlig<br />
stor i perioden før øyerogn, dvs. de første 300 døgngradene (Bæverfjord m.fl. 1999,<br />
Takle m.fl. 2005, Wargelius m.fl.2005). Dette funnet ble raskt fulgt opp <strong>av</strong><br />
laksenæringa. En gikk bort fra å framskynde rognutvikling ved hjelp <strong>av</strong> varmere vatn,<br />
og isteden holde en kontrollert og moderat temperatur gjennom rogn- og<br />
plommesekkstadiet. Det er i dag vanlig å bruke temperaturer