337 Gaularvassdraget, Nystølen-Sværefjorden-Hårklau-Gjerland ...

More documents

Recommendations

Info

Nokre vanleg nytta faguttrykk Biotop Levestad. Relativt vel avgrensa område med levetilhøve som passar visse plantar og dyr. Bonitet Evna eit jordareal har for planteproduksjon (i jord- eller skogbruk). Diversitet, mangfold Variasjon i samansetnad og funksjon i eit økosystem. Fornminne Kulturminne frå førhistorisk tid og mellomalder (før 1537). Geomorfologi Læra om formene på jordoverflata, deira danning og utvikling. Hydrologi Læra om korleis vatnet sirkulerar og fordelar seg, og om kjemiske og fysiske eigenskapar hjå vatnet. Isgang Botnis/sarr/oppbrukken is som vert førd nedover vassdraget. Kjøving ls som vert danna i underkjølt, straumande vatn. Kvartærgeologi Læra om fordelinga av landmassana og utforminga av jordoverflata under og etter dei siste istidane. Limnologi Læra om fysiske, kjemiske og biologiske tilhøve i innsjøar, elver og brakkvassområde. Kraftuttrykk HRV, LRV og NV Høgaste regulerte vasstand (HRV), lågaste regulerte vasstand (LRV) og naturleg vasstand (NV). Magasinprosent Magasinvolumet i % av midlare årleg tilløp. Midlare bruttofall Midlare fallhøgd frå magasin til turbin rekna frå HRV. Midlare nettofall Midlare bruttofall redusert med totalt midlare falltap. Midlare energiekvivalent Midlare spesifikk produksjon (kWh/m3) bestemd av midlare nettofall og verknadsgrada til kraftstasjonen. Midlare års-, vinter- og sommarproduksjon Midlare årsproduksjon er produksjonen eit kraftverk vil ha i eit år med normal nedbør. Naturgeografisk region Ei inndeling av landet i regionar og underregionar ut frå naturtilhøva, i hovedsak bygd på vegetasjon, men og på geologi, klima, jordsmonn og dyreliv. Referanseområde Naturområde som er lite påverka av inngrep og derfor kan nyttast for samanlikning når ein vil studera kva som skjer i liknande område som vert utsette for inngrep. Resipient Mottakar av utslepp frå hushaldning, jordbruk, industri m.m. Resipienten kan vera meir eller mindre avgrensa, t.d. ein innsjø, ei elv eller eit landområde. Sarr Iskrystallar eller ispartiklar danna i underkjølt, straurnande vatn. SEFRAK-registering Ei registrering av kulturminne frå nyare tid, så langt for det meste hus. Typeområde, representativt område Område som er typisk (representativt) for ein natur-/kultur-geografisk region, Iandsdel e.l. ØK-registrering Registrering (enno ikkje fullstendig) av kulturminne fra førhistorisk tid og mellomalder i sambandmed det økonomiske kartverket. Økosystem Samlinga av plante- og dyresamfunn og det uorganiske miljøet dei lever i - innan eit avgrensa område. Midlare bruttofall Midlare høgdeskilnad mellom vasspegla ved kraftverket sitt inntak og utløp. Er delt inn i midlare vinterproduksjon (1/10-30/4 og midlare sommarproduksjon (115-3019). Brukstid MidIare årsproduksjon (kWh) dividert med den maksimale effekten til kraftstasjonen (kW). Enheter Effekt: 1 MW 1000 kW Energi: 1 GWh 1 million kWh Kostnadsklasser Syner kostnadene ved å byggje ut kraftverk i øre pr. kWh midlare årsproduksjon. I Samla Plan nyttast tal pr. 1/11982. Prosjekta kan delast inn i fem kostnadsklassar. Prosjekt i klasse IV er ikkje med i Samla Plan. 0-117 øre/kWh IIA 117-156 ørelkWh IlB 156-195 øre/kWh Ill 195-273 øre/kWh IV Meir enn 273 øre/kWh
VASSDRAGSRAPPORT FOR VIDEREFORINGEN AV GAULARVASSDRAGET MILJØVERNDEPARTEMENTET
Page 1 and 2:
Vassdragsrapport Sogn og Fjordane f
Page 3 and 4:
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane —
Page 5 and 6:
4.5 Vassforsyning 53 4.6 Vern mot u
Page 7 and 8:
Kap.3 I og med at den konsesjonssø
Page 9 and 10:
c3g1lA 1 / ... I ‘, -- -- -. \ /
Page 11 and 12:
3 D FAUIA YIDAREHRINGSPROSJEKT I Sa
Page 13 and 14:
Felt Arel ka Spesifikt avløp l/s k
Page 15 and 16:
laga i samband med ein sekunderdam
Page 17 and 18:
Data for kraftverk 1. TILLØPSDATA
Page 19 and 20:
13 - Vegar.Anleggskraft 17,0 Bustad
Page 21 and 22:
VIKSDAISVAI Nt 1 16 S LENGDEPROF1L
Page 23 and 24:
. UTBYGG I NGSPLAN 'SVÆREFJORDEN -
Page 25 and 26:
Felt InntaktskoteAreal ca.m.o.h. 1
Page 27 and 28:
Vinter 37 GWh Hårklau kraftstasjon
Page 29 and 30:
Data for kraftverk Kraftverk : Hauk
Page 31 and 32:
- 25 - Haukedalsvatnet skal ikkje s
Page 33 and 34:
Dolreiva HAU1(E1301SVAINE 1 i L...p
Page 35 and 36: Lauvavatn 30 deneI - 29 - HAUKEDALE
Page 37 and 38: Regulert vatn Tredjevatn Gjerlandsi
Page 39 and 40: Vinter 140,0 GWh Det er rekna med 7
Page 41 and 42: - 35 - utan tillegg i kostnadene fo
Page 43 and 44: - 37 - V.U. SKJEMA HAUKEDALEN - OSE
Page 45 and 46: , — / - ( . r-H (" L="; VC Ofl R
Page 47 and 48: større. Nedenfor Myravatn blir dis
Page 49 and 50: islegging av elva nedanfor Hestadfj
Page 51 and 52: neverdige våtmarksområde noko. Ko
Page 53 and 54: t t Av omsyn til landskap og fiske
Page 55 and 56: otsvatnet (austsida) og Trollabotsv
Page 57 and 58: ne vil Gaularvassdraget miste den s
Page 59 and 60: For å minske skadeverknadene ved r
Page 61 and 62: Alternativ vassforsyning kan vere g
Page 63 and 64: Haukedalen. Jordbruk og spreidd bus
Page 65 and 66: Anleggsarbeid i. samband med dambyg
Page 67 and 68: fl r. Anleggsvegane ved dette prosj
Page 69 and 70: Minstevassføring er avtalt. Verdie
Page 71 and 72: I Eldalen kan lufttemperaturen bli
Page 73 and 74: høve i elva ned mot Sværefjorden,
Page 75 and 76: 5.2 UTBYGGING I HAUKEDALEN 5.2.0 Kr
Page 77 and 78: Kulturminne 71 - Ei 2 m senking av.
Page 79 and 80: - 73 - 5.3 SAMLA UTBYGGING AV GAULA
Page 81 and 82: - 75 Fossvatnet. I periodar er vass
Page 84 and 85: - 77 - FAGRAPPORTAR 7 OVERSIKT FOR
show all

337 Gaularvassdraget, Nystølen-Sværefjorden-Hårklau-Gjerland ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?