337 Gaularvassdraget, Nystølen-Sværefjorden-Hårklau-Gjerland ...

More documents

Recommendations

Info

og strykstrekningar, vil likevel føre til at opplevingsverdiane langs denne viktige turistvegen vert betydeleg reduserte. Dersom det vert utbygging i. Stryn og på Gaularfjell, vil alle fjellovergangane i fylket vere påverka av kraftutbyggingsinngrep og/ eller kraftlinet. Både dei fysiske vilkåra for og opplevingsverdiane i samband med friluftsliv vil såleis bli sterkt reduserte ved utbygging, og naturlandskapet langs den viktige turistvegen over Gaularfjellet vil bli prega av tekniske inngrep. Ut Anleggsveg og tørrlagd elv vil verke skjemmande i det nokså mykje brukte turdalføret innover til Tredjevatn øvre deler av dalføret vil ikkje lenger fylle krava til "kvalifisert villmark". Med heilt eller delvis turrlagde elvar, vil viktige landskapselement bli reduserte eller borte; Vallestadfossen skal oppretthaldast ved minstevassføring, men verdien som dynamisk landskapselement vil bli redusert. Utbygginga fører ikkje til direkte fysiske hindringar for frilufts- 1 Verdiendring på Gaularfjell og i Haukedalen vert som peikt på ovanfor. Resten av vassdraget vil også få redusert vassføring, men det er i sommarhalvåret føresett relativt stor minstevassføring av omsyn til fiskeinteressene. Verdien av elva som dynamisk landskapselement med vekslande vassføring i høve til årstider, snøsmelting og nedbør vil likevel bli redUsert. 4.3 VILT Anleggsaktiviteten på Gaularfjellet med bygging av 10 km veg, dammar, tippar og kraftliner vil medføre dei største ulempene for dyre- og fuglelivet. Særleg vil dette påverke dei regionalt viktige hjortetrekka mellom Gaular og Balestrand/ Fjærland som går forbi Nystølsvatnet. Hjortetrekka nordover mot Haukedalen mellom Skarvedalsvatnet og Steibotsvatna kan også bli uroa. Langs Ris-
otsvatnet (austsida) og Trollabotsvotni (vestsida) går ei viktig trekkrute over til Balestrand og Sværefjorden. Her kan damMen ved Risbotsvatnet, trafikk i anleggstida og tippen i austenden av vatnet verke som stengsel. Ut frå dei feltopplysningane vi har, er det mogeleg at ei demming av Risbotsvatnet på mindre enn 5-10 m kan tolereast av hjorten. Men med ei planlagt heving på 21.5 m vert trekket øydelagt, og det er usikkert om hjorten kan leggje om dei gamle trekkvanane. Bortsett frå dette siste hjortetrekket der stengslene er mange og permanent, er det vanskeleg å vite om dyra berre vil reagere i anleggstida, eller om skadeverknadene vert langvarige. Når det gjeld hønsefuglar vil dei gode lirype- og orrfuglbiotopane frå Nystølsvatnet ned mot Myravatnet bli mykje uroa av anleggstrafikk og kraftliner særleg vil låge kraftliner vere uheldig for orrfugl. Redusert vassføring i elvane vil gje vegetasjonsendring i gode beiteområde for lirype, men det er uvisst kva innverknad det vil få. Når det gjeld våtmarksfugl er Fyllingsvatnet av stor regional verdi. I sørenden av vatnet er det godt utvikla strandvegetasjon, og område har spesielt stor verdi for hekkande ender. Heile sommaren er det mykje kvinender i vatnet, noko som tyder på ein rik botndyrfauna. Fyllingsvatnet vil få knapt 50 % redusert gjennomstrøyming over året og det kan påverke vegetasjon og næringsprodusjon - noko som igjen kan gå ut over verdien som våtmarksområde. Ut Framføring av veg og kraftline til Tredjevatn, samt bygging av ein lang betongdam og mykje anleggsaktivitet kan kome i konflikt med viktige hjortetrekk til Jølster og Fjærland. Problema er knytta til anleggsperioden, og hjorten vil truleg vere i stand til å tilpasse trekket til den nye situasjonen. Området nord for Haukedalsvatnet høyrer med til Sunnfjord' villreinområde. Reinstamma her vil bli påverka av anleggsaktivitet og den svært sterke reguleringa av Gjerlandsisvatnet. Villreinen i dette fjellområdet er sårbar p.g.a. terreng, snøforhold og beitetilhøve, og uroing kan få store negative følgjer. Det er antyda ein trekkveg over Gjerlandsisvatnet, og med ei så sterk nedtapping og usikre istilhøve er dette ei farleg felle for dyra. Endra vegetasjon langs elvar med redusert vassføring vil påverke orrfuglbiotopane nord for Gjerland. I tillegg vil sterkt trafikerte vegar og anleggkraftliner verke negativt. To våtmarker av stor regional verdi, deltaområda ved innlaupet til Haukedalsvatnet og Grøningstølsvatnet, vert påverka ved dette alternativet. Det vil særleg gå ut over hekking av andefugl og fossekall. Desse to deltaene som er lite påverka av menneskeleg aktivitet vil få redusert verdi som type- og referanseområde. Våtmarkene yed Frøysland og Myra har stor lokal verdi som trekk- og hekkelokalitet for ender. Den godt utvikla strandvegetasjonene og vierkrat-
Page 1 and 2:
Vassdragsrapport Sogn og Fjordane f
Page 3 and 4: Fylkesmannen i Sogn og Fjordane —
Page 5 and 6: 4.5 Vassforsyning 53 4.6 Vern mot u
Page 7 and 8: Kap.3 I og med at den konsesjonssø
Page 9 and 10: c3g1lA 1 / ... I ‘, -- -- -. \ /
Page 11 and 12: 3 D FAUIA YIDAREHRINGSPROSJEKT I Sa
Page 13 and 14: Felt Arel ka Spesifikt avløp l/s k
Page 15 and 16: laga i samband med ein sekunderdam
Page 17 and 18: Data for kraftverk 1. TILLØPSDATA
Page 19 and 20: 13 - Vegar.Anleggskraft 17,0 Bustad
Page 21 and 22: VIKSDAISVAI Nt 1 16 S LENGDEPROF1L
Page 23 and 24: . UTBYGG I NGSPLAN 'SVÆREFJORDEN -
Page 25 and 26: Felt InntaktskoteAreal ca.m.o.h. 1
Page 27 and 28: Vinter 37 GWh Hårklau kraftstasjon
Page 29 and 30: Data for kraftverk Kraftverk : Hauk
Page 31 and 32: - 25 - Haukedalsvatnet skal ikkje s
Page 33 and 34: Dolreiva HAU1(E1301SVAINE 1 i L...p
Page 35 and 36: Lauvavatn 30 deneI - 29 - HAUKEDALE
Page 37 and 38: Regulert vatn Tredjevatn Gjerlandsi
Page 39 and 40: Vinter 140,0 GWh Det er rekna med 7
Page 41 and 42: - 35 - utan tillegg i kostnadene fo
Page 43 and 44: - 37 - V.U. SKJEMA HAUKEDALEN - OSE
Page 45 and 46: , — / - ( . r-H (" L="; VC Ofl R
Page 47 and 48: større. Nedenfor Myravatn blir dis
Page 49 and 50: islegging av elva nedanfor Hestadfj
Page 51 and 52: neverdige våtmarksområde noko. Ko
Page 53: t t Av omsyn til landskap og fiske
Page 57 and 58: ne vil Gaularvassdraget miste den s
Page 59 and 60: For å minske skadeverknadene ved r
Page 61 and 62: Alternativ vassforsyning kan vere g
Page 63 and 64: Haukedalen. Jordbruk og spreidd bus
Page 65 and 66: Anleggsarbeid i. samband med dambyg
Page 67 and 68: fl r. Anleggsvegane ved dette prosj
Page 69 and 70: Minstevassføring er avtalt. Verdie
Page 71 and 72: I Eldalen kan lufttemperaturen bli
Page 73 and 74: høve i elva ned mot Sværefjorden,
Page 75 and 76: 5.2 UTBYGGING I HAUKEDALEN 5.2.0 Kr
Page 77 and 78: Kulturminne 71 - Ei 2 m senking av.
Page 79 and 80: - 73 - 5.3 SAMLA UTBYGGING AV GAULA
Page 81 and 82: - 75 Fossvatnet. I periodar er vass
Page 84 and 85: - 77 - FAGRAPPORTAR 7 OVERSIKT FOR
Page 86 and 87: Nokre vanleg nytta faguttrykk Bioto
show all

337 Gaularvassdraget, Nystølen-Sværefjorden-Hårklau-Gjerland ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?