337 Gaularvassdraget, Nystølen-Sværefjorden-Hårklau-Gjerland ...

More documents

Recommendations

Info

Siktemålet med Samla plan for vassdrag (Samla Plan) er å få ei meir sam1a, nasjonal forvalting av vassdraga. Samla Plan gir framlegg til ei gruppevis prioritert rekkjefølgje av vasskraftprosjekt for seinare konsesjonshandsaming. Prioritering av prosjekta skjer etter ei vurdering av kraftverksøkonomisk lannsemd og grad av konflikt med andre brukarinteresser som ei eventuell utbygging. vil føre med seg. Samla Plan gir vidare eit grunniag for å ta stilling til kva for vassdrag som ikkje bør byggjast ut, men disponerast til andre faremål. I alt omfattar Samla Plan vasskraftprosjekt tilsvarande omlag 40 TWh midlare årsproduksjon. Miljaverndepartementet har ansvaret for arbeidet, i samarbeid med Olje- og energidepartementet, Norges vassdragsog elektrisitetsvesen og andre instansar. Regjeringa la våren 1985 fram stortingsmelding om Samla plan for vassdrag, St.meld. nr. 63 (1984-85). Samla Plan vil bli ajourført, første gong i ei stortingsmelding 1 1987. Denne stortingsmeldinga vil omtale ein del mindre prosjekt, som ikkje kom med i St. meld. nr. 63. Ho vil og ta for Umila Plan for vassdrag seg reviderte utbyggingsplanar for ein del av prosjekta sorn alt er vurderte, såkalla videreføringsprosjekt. Arbeidet med dei ulike fagområda skjer dels sentralt, dels på fylkesnivå der fagfolk frå fylkeskommunen, miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen og andre etater er trekte inn. I kvart fylke er det oppretta ei rådgjevande kontaktgruppe for arbeidet med Samla Plan. Som koordinator for arbeidet med prosjekta i fylka, er det engasjert eigne medarbeidarar. Utgreiingane om vasskraftprosjekt og konsekvensar vert for kvart prosjekt sette saman i vassdragsrapportar. Ved sidan av utgrelingane om vasskraftprosjekta, vert følgjande brukarinteresser/tilhøve handsama: naturvern, friluftsliv, vilt, fisk, vern mot ureining, vassforsyning, kulturminnevern, jord- og skogbruk, reindrift, sikring mot flaum og erosjon, transport, istilhøve og vasstemperatur og klima. Dessutan vert regionaløkonomiske verknader vurderte. Vassdragsrapportane vert fortløpande sende til høyring i vedkommande kommunar, lokale interesseorganisasjonar m.m. Vassdragsrapportane, saman med høyringsfråsegnene, dannar grunnlaget for den gruppevise prioriteringa i Samla Plan.
Fylkesmannen i Sogn og Fjordane — Miljavernavdelinga — 5840 Hennansverk FOR VASSDRAG FJORDANE ISBN—NUMMER: 82-7243-676-0 <strong>337</strong> GAULARVASSDRAGET SEPTENBER 1986
Page 1: Vassdragsrapport Sogn og Fjordane f
Page 5 and 6: 4.5 Vassforsyning 53 4.6 Vern mot u
Page 7 and 8: Kap.3 I og med at den konsesjonssø
Page 9 and 10: c3g1lA 1 / ... I ‘, -- -- -. \ /
Page 11 and 12: 3 D FAUIA YIDAREHRINGSPROSJEKT I Sa
Page 13 and 14: Felt Arel ka Spesifikt avløp l/s k
Page 15 and 16: laga i samband med ein sekunderdam
Page 17 and 18: Data for kraftverk 1. TILLØPSDATA
Page 19 and 20: 13 - Vegar.Anleggskraft 17,0 Bustad
Page 21 and 22: VIKSDAISVAI Nt 1 16 S LENGDEPROF1L
Page 23 and 24: . UTBYGG I NGSPLAN 'SVÆREFJORDEN -
Page 25 and 26: Felt InntaktskoteAreal ca.m.o.h. 1
Page 27 and 28: Vinter 37 GWh Hårklau kraftstasjon
Page 29 and 30: Data for kraftverk Kraftverk : Hauk
Page 31 and 32: - 25 - Haukedalsvatnet skal ikkje s
Page 33 and 34: Dolreiva HAU1(E1301SVAINE 1 i L...p
Page 35 and 36: Lauvavatn 30 deneI - 29 - HAUKEDALE
Page 37 and 38: Regulert vatn Tredjevatn Gjerlandsi
Page 39 and 40: Vinter 140,0 GWh Det er rekna med 7
Page 41 and 42: - 35 - utan tillegg i kostnadene fo
Page 43 and 44: - 37 - V.U. SKJEMA HAUKEDALEN - OSE
Page 45 and 46: , — / - ( . r-H (" L="; VC Ofl R
Page 47 and 48: større. Nedenfor Myravatn blir dis
Page 49 and 50: islegging av elva nedanfor Hestadfj
Page 51 and 52: neverdige våtmarksområde noko. Ko
Page 53 and 54:
t t Av omsyn til landskap og fiske
Page 55 and 56:
otsvatnet (austsida) og Trollabotsv
Page 57 and 58:
ne vil Gaularvassdraget miste den s
Page 59 and 60:
For å minske skadeverknadene ved r
Page 61 and 62:
Alternativ vassforsyning kan vere g
Page 63 and 64:
Haukedalen. Jordbruk og spreidd bus
Page 65 and 66:
Anleggsarbeid i. samband med dambyg
Page 67 and 68:
fl r. Anleggsvegane ved dette prosj
Page 69 and 70:
Minstevassføring er avtalt. Verdie
Page 71 and 72:
I Eldalen kan lufttemperaturen bli
Page 73 and 74:
høve i elva ned mot Sværefjorden,
Page 75 and 76:
5.2 UTBYGGING I HAUKEDALEN 5.2.0 Kr
Page 77 and 78:
Kulturminne 71 - Ei 2 m senking av.
Page 79 and 80:
- 73 - 5.3 SAMLA UTBYGGING AV GAULA
Page 81 and 82:
- 75 Fossvatnet. I periodar er vass
Page 84 and 85:
- 77 - FAGRAPPORTAR 7 OVERSIKT FOR
Page 86 and 87:
Nokre vanleg nytta faguttrykk Bioto
show all

337 Gaularvassdraget, Nystølen-Sværefjorden-Hårklau-Gjerland ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?