Statoil, Årsrapport 2012

Før transaksjoner inngås med nye motparter, krever konsernets kredittpolitikk at motpartene er formelt identifisert og godkjent. I tillegg fastsettes det intern
kredittrating og kredittgrense for alle salgs-, handel- og finansielle motparter. Alle etablerte motparter revurderes minimum årlig og eksponering overvåkes
kontinuerlig. Kredittevalueringen er basert på kvantitative og kvalitative analyser av finansiell og annen relevant informasjon. I tillegg vurderer konsernet
betalingshistorikk, motpartens størrelse og diversifisering, samt bransjerisiko knyttet til motparten. Den interne risikoklassifiseringen reflekterer konsernets
vurdering av motpartens kredittrisiko. Grenser for kreditteksponering fastsettes på bakgrunn av kredittevalueringen kombinert med andre faktorer, så som
forventede karakteristika ved transaksjonen og bransjen. Kredittmandatene definerer akseptabel kredittrisiko, og er besluttet av selskapets ledelse.
Kredittmandatene blir regelmessig vurdert med hensyn til endrede markedsforhold.
Konsernet bruker flere instrumenter for å avlaste og kontrollere kredittrisiko, både per motpart og på porteføljenivå. Hovedinstrumentene inkluderer bank-
og morselskapsgarantier, forskuddsbetalinger og depositumer. For bankgarantier godtas kun internasjonale banker med "investment grade" kredittrating som
motparter.
Konsernet har forhåndsdefinerte grenser for porteføljens gjennomsnittlige rating samt for maksimal kreditteksponering for den enkelte motpart. Porteføljen
overvåkes regelmessig, og den enkelte motparts eksponering kontrolleres daglig i forhold til etablert kredittgrense. Den totale kredittporteføljen til konsernet
er geografisk diversifisert på en rekke motparter innen olje og energisektoren, i tillegg til større olje- og gassbrukere samt finansielle motparter. Størstedelen
av konsernets eksponering er med selskaper med "investment grade" rating.
Tabellen nedenfor viser konsernets finansielle eiendeler som ikke er forfalt eller forringet, verdsatt etter virkelig verdi og fordelt i henhold til motpartens
kredittrating. Kun instrumenter som ikke er handlet på børs er inkludert i kortsiktige og langsiktige finansielle derivater.
Langsiktige Kundefordringer Langsiktige Kortsiktige
finansielle og andre finansielle finansielle
(i milliarder kroner) fordringer fordringer derivater derivater
31. desember 2012
«Investment grade», med rating A eller høyere 0,9 16,4 17,9 1,6
Annen «Investment grade» 0,2 26,0 15,3 1,9
Lavere enn «Investment grade» eller ikke klassifisert 1,4 21,3 0,0 0,1
Sum finansielle eiendeler 2,5 63,7 33,2 3,6
31. desember 2011
«Investment grade», med rating A eller høyere 1,0 31,2 19,4 3,5
Annen «Investment grade» 0,0 35,8 13,3 2,3
Lavere enn «Investment grade» eller ikke klassifisert 0,6 27,7 0,0 0,1
Sum finansielle eiendeler 1,6 94,7 32,7 5,9
Per 31. desember 2012 er 12,4 milliarder kroner kalt inn som sikkerhetsstillelse for å redusere deler av konsernets kreditteksponering. Per 31. desember
2011 var 10,8 milliarder kroner kalt inn som sikkerhetsstillelse. Sikkerhetsstillelsen er kontanter mottatt som sikkerhet for å redusere kredit eksponering i
tilknytning til positive virkelige verdier fra renteswapper, rente valutaswapper og valutaswapper. Kontanter er innkrevde som sikkerhet i samsvar med
hovedavtaler med ulike motparter når den positive virkelige verdien for de ulike swapene er over en avtalt grense. Sikkerheten som er mottatt reduserer
kreditteksponeringen i Finansielle derivater presentert i tabellen over.
Statoil, Årsrapport 2012 41