Statoil, Årsrapport 2012

6 Finansiell risikostyring
Generell informasjon relevant for finansiell risiko
Statoil konsernets forretningsaktiviteter eksponerer naturligvis konsernet for risiko. Konsernets tilnærming til risikostyring omfatter identifisering, evaluering
og styring av risiko i alle våre aktiviteter ved bruk av en ovenfra og ned tilnærming. Statoil utnytter korrelasjoner mellom alle de viktigste markedsrisikoene,
som pris på olje og naturgass, raffinerte produktpriser, valuta og renter, for å kalkulere samlet markedsrisiko og tar dermed hensyn til de naturlige sikringene
som er innbakt i konsernets portefølje. Å enkelt kun legge sammen de ulike markedsrisikoene, uten å ta hensyn til disse korrelasjonene, ville ha medført en
overestimering av total markedsrisiko. Denne tilnærmingen gir oss mulighet til å redusere antallet sikringstransaksjoner og dermed redusere
transaksjonskostnader og unngå sub-optimalisering.
Et viktig element i tilnærmingen til risikostyringen er bruk av sentraliserte handelsfullmakter som krever at alle viktige strategiske transaksjoner blir
koordinert gjennom vår konsernrisikokomité. Fullmakter delegert til handelsorganisasjoner innen råolje, raffinerte produkter, naturgass og elektrisitet er
relativt små sammenlignet med den totale markedsrisikoen til selskapet.
Konsernets konsernrisikokomité, som ledes av konserndirektør for økonomi og finans (CFO), og inkluderer representanter fra hovedforretningsområdene, er
ansvarlig for å definere, utvikle og evaluere retningslinjer for håndtering av risiko. CFO er, i samarbeid med konsernrisikokomiteen, også ansvarlig for å
overvåke og utvikle konsernets overordnede risikostyring og å foreslå passende risikoutjevnende tiltak på konsernnivå. Komiteen møtes minimum seks
ganger i året og mottar jevnlig risikoinformasjon relevant for konsernet.
Finansiell risiko
Konsernet sine aktiviteter eksponerer konsernet for følgende finansiell risiko:
Markedsrisiko (inkludert råvareprisrisiko, valutarisiko og renterisiko)
Likviditetsrisiko
Kredittrisiko
Markedsrisiko
Konsernet opererer i verdensmarkedene for råolje, raffinerte produkter, naturgass og elektrisitet, og er eksponert for markedsrisikoer knyttet til endringer i
prisene på hydrokarboner, valutakurser, rentesatser, og elektrisitetspriser som kan påvirke inntekter og kostnader ved drift, investeringer og finansiering.
Risikoene styres i hovedsak på kortsiktig basis, med fokus på hvordan konsernet best kan oppnå optimal risikojustert avkastning innenfor gitte fullmakter.
Langsiktige eksponeringer som normalt har seks måneders eller lengre tidshorisont styres på konsernnivå, mens kortsiktige eksponeringer generelt styres på
segment nivå, eller lavere nivå basert på mandater godkjent av konsernrisikokomiteen.
I forbindelse med salg av konsernets råvarer har konsernet etablert retningslinjer for å inngå derivatkontrakter med formål å styre råvareprisrisiko,
valutakursrisiko og renterisiko. Både finansielle instrumenter og råvarebaserte derivatkontrakter benyttes for å styre risikoen knyttet til inntekter,
finansposter og nåverdi av fremtidige kontantstrømmer.
For mer informasjon om sensitivitetsanalyse av markedsrisiko, se note 28 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og sensitivitetsanalyse av
markedsrisiko.
Råvareprisrisiko
Råvareprisrisikoen representerer konsernets mest betydelige kortsiktige markedsrisiko, og overvåkes daglig mot etablerte mandater som fastsatt i
konsernets styrende dokumenter. For å styre den kortsiktige råvareprisrisikoen blir det inngått råvarebaserte derivatkontrakter som inkluderer futures,
opsjoner, ikke-børsnoterte (over-the-counter - OTC) terminkontrakter, og ulike typer bytteavtaler knyttet til råolje, petroleumsprodukter, naturgass og
elektrisitet.
Derivater knyttet til råolje og øvrige petroleumsprodukter handles hovedsakelig på InterContinental Exchange (ICE) i London, New York Mercantile Exchange
(NYMEX), i det ikke-børsnoterte (OTC) Brent-markedet og i markeder for bytteavtaler knyttet til råolje og raffinerte produkter. Derivater knyttet til
naturgass og elektrisitet er hovedsakelig OTC fysiske terminkontrakter og opsjoner, NASDAQ OMX Oslo (tidligere Nordpool) terminkontrakter, samt
NYMEX og ICE futures.
Løpetiden for råolje- og raffinerte oljeproduktderivater er vanligvis under ett år og for naturgass- og elektrisitetsderivater er løpetiden vanligvis ca. tre år
eller kortere. For mer informasjon om konsernets råvarebaserte finansielle derivater, se note 28 Finansielle instrumenter: virkelig verdimåling og
sensitivitetsanalyse av markedsrisiko.
Valutarisiko
Konsernets driftsresultater og kontantstrømmer er påvirket av prisutvikling på selskapets viktigste produkter, olje og gass, i tillegg til utviklingen på de
viktigste valutaer (NOK, EUR og GBP) mot USD.
Konsernet styrer sin valutarisiko fra driften med USD som utgangspunkt. Valutarisiko styres på konsernnivå etter gitte retningslinjer og mandater. I den
pågående Euro-sone usikkerheten har Statoil etablert prosesser for å være foreberedt på ulike utfall.
Konsernets kontantstrømmer fra olje- og gass salg, driftsutgifter og investeringer er for en stor del i USD, mens skatt og utbytte er i NOK. Konsernets
valutastyring er hovedsakelig knyttet til å sikre skatt- og utbyttebetalinger i NOK. Dette betyr at konsernet regelmessig kjøper betydelige NOK beløp ved
bruk av konvensjonelle derivatinstrumenter med levering på et fremtidig tidspunkt.
Statoil, Årsrapport 2012 39