Statoil, Årsrapport 2012

Finansielle eiendeler klassifiseres som kortsiktige dersom deres gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen eller de av andre årsaker
forventes oppgjort innen dette, eller dersom de holdes for omsetningsformål. Finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser vises hver for seg i
konsernbalansen med mindre konsernet både juridisk har rett og påviselig har til hensikt å gjøre opp fordringer på og forpliktelser til en og den samme
motparten netto. I så fall nettoføres disse i balansen. Slik nettoføring forekommer henholdsvis innen Kundefordringer og andre fordringer, Leverandørgjeld
og annen kortsiktig gjeld, og Finansielle derivater som er eiendeler og forpliktelser.
Varelager
Varelager vurderes til det laveste av kostpris og netto realisasjonsverdi. Kostpris beregnes med utgangspunkt i sist innkjøpte mengder (FIFO-prinsippet) og
inkluderer direkte anskaffelseskostnader, produksjonskostnader, frakt og andre tilvirkningskostnader.
Nedskrivning
Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
Eiendeler eller grupper av eiendeler testes for nedskrivning dersom hendelser eller endrede forhold indikerer at den balanseførte verdien kan overstige
gjenvinnbart beløp. Eiendeler grupperes basert på det nivået hvor det er mulig å identifisere inngående kontantstrømmer som er uavhengig av
kontantstrømmer fra andre grupper av eiendeler. Olje- og gassfelt eller installasjoner anses normalt som separate vurderingsenheter for nedskrivningsformål.
Ved evaluering av balanseførte undersøkelsesutgifter og anskaffelskost - olje og gass leterettigheter offshore anses hver undersøkelsesbrønn som en separat
kontantgenererende enhet. For landbasert virksomhet betraktes hvert ukonvensjonelle skiferområde som en kontantgenererende enhet.
Ved vurderingen av om en eiendel må nedskrives sammenlignes eiendelens bokførte verdi med gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp viser seg ofte å være
konsernets estimerte bruksverdi, som beregnes ved bruk av diskonterte kontantstrømmer. De estimerte fremtidige kontantstrømmene blir basert på rimelige
og dokumenterbare forutsetninger og representerer ledelsens beste estimat på de ulike økonomiske forhold som vil foreligge i de kontantgenererende
eiendelenes gjenværende utnyttbare levetid, slik disse fremgår av konsernets nyeste vedtatte langtidsplan. Konsernets langtidsplaner gjennomgås av
konsernledelsen og oppdateres minst en gang i året. Planene dekker en tiårs-periode og reflekterer forventede produksjonsvolumer for olje og naturgass i
planperioden. For eiendeler og kontantgenererende enheter med forventet levetid eller produksjon av forventede reserver ut over perioden på ti år,
inkluderer estimatene også prosjekt- eller eiendelsspesifikke kontantstrømmer for relevant periode. Slike estimater utarbeides på grunnlag av konsistent
anvendte konsernprinsipper og -forutsetninger.
Ved en nedskrivningsvurdering basert på gjenvinnbart beløp blir de fremtidige forventede kontantstrømmer risikojustert i forhold til det aktuelle driftsmiddel
og neddiskontert ved bruk av reell diskonteringsrente etter skatt, basert på konsernets gjennomsnittlige kapitalkostnad (WACC) etter skatt. Bruken av etterskatt
diskonteringsrente for å beregne gjenvinnbart beløp fører ikke til en vesentlig forskjellig vurdering av behovet for, eller beløpet knyttet til, nedskrivning i
forhold til hva som ville fremkommet ved anvendelse av før-skatt diskonteringsrente.
Balanseførte undersøkelsesutgifter og anskaffelseskost - olje og gass leterettigheter vurderes med hensyn på nedskrivning når forhold eller hendelser tilsier
at balanseført beløp kan overstige gjenvinnbart beløp, og minimum en gang i året. Undersøkelsesbrønner som har påvist reserver, men hvor klassifisering
som sikre reserver avhenger av om betydelige investeringer kan forsvares eller der økonomisk lønnsomhet for større investeringer vil avhenge av vellykket
gjennomføring av ytterligere leteboring, vil forbli balanseført i løpet av evalueringsperioden for funnet. Deretter vil det beraktes som en indikasjon på behov
for nedskrivningsvurdering hvis ingen utbyggingsbeslutninger er planlagt i nær fremtid, og det heller ikke er planer for fremtidig boring i lisensen.
Nedskrivning reverseres i den grad betingelser for nedskrivningen ikke lenger er til stede. Tap ved verdifall og reversering av slike tap klassifiseres som
Undersøkelseskostnader eller Avskrivninger, amortiseringer og netto nedskrivninger, på bakgrunn av postens art som henholdsvis balanseførte
undersøkelsesutgifter (Immaterielle undersøkelseseiendeler) eller anlegg under utbygging og produksjonsanlegg (varige driftsmidler og andre immaterielle
eiendeler).
Nedskrivning av goodwill
Goodwill testes for tap ved verdifall årlig, eller oftere dersom det foreligger hendelser eller endrede forhold som indikerer mulig verdifall. Eventuelt verdifall
identifiseres ved å vurdere gjenvinnbart beløp for den kontantgenererende enheten, eller gruppen av enheter, som goodwillen er tilordnet. Dersom
gjenvinnbart beløp for enheten, eller for gruppen av enheter, er lavere enn balanseført verdi, blir tapet ved verdifallet innregnet i konsernregnskapet.
Nedskrivning av goodwill blir ikke reversert.
Finansielle forpliktelser
Finansielle forpliktelser innregnes første gang til virkelig verdi når konsernet blir part i kontrakten. Den påfølgende målingen av finansielle forpliktelser
avhenger av hvilken kategori de er klassifisert inn i. Kategoriene som er relevante for konsernet er enten finansiell forpliktelse til virkelig verdi over resultatet
eller finansiell forpliktelse målt til amortisert kost ved effektiv rente-metoden. Sistnevnte kategori omfatter konsernets langsiktige banklån og obligasjonslån.
Finansielle forpliktelser klassifiseres som kortsiktige dersom gjenværende løpetid er mindre enn 12 måneder fra balansedagen, eller hvis de er holdt for
omsetningsformål. Finansielle forpliktelser fraregnes i balansen når den kontraktsmessige forpliktelsen utløper, blir oppfylt eller kansellert. Gevinster og tap
som oppstår som følge av tilbakekjøp, oppgjør eller kansellering av forpliktelser innregnes som henholdsvis Renteinntekter og andre finansielle poster og
Renter og andre finansieringskostnader innenfor Netto finansposter.
Finansielle derivater
Konsernet benytter finansielle derivater for å styre eksponering som oppstår ved svingninger i valutakurser, renter og råvarepriser. Slike finansielle derivater
innregnes til virkelig verdi ved kontraktsinngåelse og blir målt til virkelig verdi med verdiendring over resultatet i etterfølgende perioder. Resultateffekten av
28 Statoil, Årsrapport 2012