Evangeliets skjebne i nlulens husholdning

Nr.2. Argang 48 1989
Evangeliets skjebne i nlulens husholdning
Vi er over i kirkearets festlese halvdel.
Gjennom den ferste halvdelen blir
vi minnet om Guds store gjerninger til
var frelse. Det begynner moo advent og
juleheytid til minne om at Guds Senn
steg inn i var verden som en av oss.
Halvarets store heydepunkt er Paske ­
uken med alt det dramatiske som da
skjedde. Avslutningener Kristi himmelfart
og Pinsehelgen. Den minner oss om
at Gud bade utruster dem som skulle fare
verket videre, og stiller de himmelske
krefter til deres disposisjon.
De store spersmalene som da reiser
seg er: a) Hvordan forvalter menigheten
de gayer Gud har stillet til deres disposisjon?
og b) Hvordan svarer menneskene
pa budskapet og Guds gjerninger? Hva
moo Guds rikes skjebne i denne verden?
Jesus forutsetter at dette arbeidet
d.v.s. evangelieforkynnelsen, skal fortsette
inntil verdens ende, d.v.s. til dess
han kommer igjen. Likeledes forutsettes
at det skal na ut til aIle folkeslag. Hvordan
har det sa gatt i de ca. 2000 ar menigheten
har vert i funksjon? I tid er vi
mi omtrent like lenge etter Kristus som
Abraham var fer Kristus.
am vi ikke kan gi noe endegyldig
svar, er det mulig a peke pa noen merkelige
trender og tendenser:
Den farste menighet hadde sitt sentrum
og teologiske tyngdepunkt i Jerusalem.
Da det ferste martyrium bret ut,
foranlediget av Stefanuskonflikten, foregikk
der en spredning av de kristne, og
Antiokia kommer inn i bildet. Og etter
ar 70 var ansvaret for Kristi menighet
kommet over i de hedningekristnes hender.
VOO siden av Antiokia, Damaskus
og Efesus kommer Nord - Afrika inn i
bildet.
I tlere arhundrer representerte Nord
- Afrika det egentlige tyngdepunkt i kristenheten.
Vi kan bl.a. nevne navn som
Cyprian, Tertulian, Agustin m.fl. Vi
har her a gjere moo noen av kristenhetens
sterste menn til aIle tider.
Da det Vest - Romerske verdensrike
faIt, ble det kirkelige og teologiske
tyngdepunkt flyttet over til Europa, og
har vert her siden - i de siste ar supplert

GUTI'ER:
Thomas Andersen
Sigurd Isaksen
Jan Hugo Johansen
Jan - Kare Lambela
Morten Nilsen
Tor - Ivar Seppola
GUTTER:
Sten Hakon Aho
Kenneth Bjerklund
Jem Amandus Kristiansen
Jem - Hugo Larsen
Roger Martin Nilsen
Frode Rydningen
Frank Edvard Ryeng
Ove Ryeng
Eiolf - Frode Steinvik
Terje fdvergard
Nils - Reidar Ulriksen
GUTTER:
Thommas Johannessen
Harald Johansen
Kai - Berre Krag
Thomas Leonhardsen '.
Tom - Age Mikalsen
Arnt Olsen
Andre Olai Pedersen
Morten (Jren
KONFIRMANTER
I SKIBOTN BEDEHUS VAREN 1989
PIKER:
Hege Irene K. Fumes
Anneliisa Gustavsen
Selv! - Terese Karoliusen
Marit Seppola
Anita Hflng
I STORFJORD KlRKE VAREN 1989
PIKER:
Ann - Sofie Fagerhaug
Beate Isaksen
Kristin Hauge
Anita Elise Jensen
Hege Kristin Karlsen
Bente Nilsen
Beate Silli
Linn Kristin Stenberg
I YTRE LYNGEN VAREN 1989
PIKER:
Linda Andreassen
Angela Eriksen
Trude Johansen
Kari Sofie Karlsen
Christine Veronica Larsen
Hege - Annie Larsen
Monica Johnsen
Llste over konfirmanter i Lyngen kirke lcommer i neste nummer:
Storfjord Blomsterfond
har fAu ny kontaktperson for «Vestersida-. Det er Nils Steinvik, Storeng,
tIf. 14 199.
Res. kap, Bjorn Moe
har felgende telefonnr.: Kontoret
Privat
14648
14860
3

ARET 1989 - - - VALGARET
At det er stortingsvalg til hasten, kan vel neppe ha unngatt var oppmerksomhet.
Men som medlemmer av vare to menigheter skal vi ogsa vesre
oppmerksomme pa at der i ar ogsa skal avholdes valg pa nye menighetsrad.
Valgene skal awikles i f0rste halvdel av oktober. De enkelte datoer i menighetene
kommer vi tilbake 'med senere.
Det vi kan merke oss alleredena er at det i ar, mer enn tidligere, er lettere
a avgi torhanosstemme ved valget. Sa de av dere som av ulike grunner ikke
kan (eller vii) mete opp pa de fastsatte sendaqer har muligheter til a stemme
likevel.
Vanligvis er det slik at menlqhetsradene fremmer en liste med kandidater
til valget. Men hvem som heist kan enten foresla navn for rneniqhetsradet,
eller selv ga sam men og sette opp en liste med valgbare menighetsmedlemmer.
Nmrmere opplysninger om Iisteforslag, tidsfrister, forhandsstemming,
forholdstallsvalg, osv. osv. kan gis av menlqhetsradene eller av
prestene/prestekontorene.
Nedenfor f01ger noen opplysninger om menlqhetsradenes ansvar og arbeidsoppgaver,
og hvem som kan velges til radene.
Menighetsradet: « Det lokale kirkestyret.
Aile sokn skal ha et rneniqhetsrad. Det er bestemt i loven, og som et offentlig,
kirkelig organ har menlqhetsradet en rekke oppgaver det skal utters,
Noen av oppgavene er uttrykkelig palagt ved lov og bestemmelser, andre
utteres etter radets eget initiativ.
De faste oppgavene gjelder bl.a.:
* Tilsyn med kirke og kirkegard.
* Forvaltning av innkomne midler.
* Innstilling ved utnevning av prest, kateket, soknediakon og biskop.
* Tilsetting av klokker, organist, kirketjener o.a.
Ellers herer hele menighetslivet i vid forstand til meniqhetsradets ansvar,
..... slik det er uttrykt i Kirkeordningsloven:
* Menighetsradet skal ha sin oppmerksomhet henvendt pa alt som kan
gj0res for a vekke og nesre det kristelige Iiv i menigheten, smrlig at Guds
ord kan bli rikelig forkynt, syke og deende betjent med det, ungdommen
samlet om gode formal og legemlig og andelig ned avhjulpet.
Selvsagt kan ikke medlemmene personlig pata seg aile disse oppgavene,
men radet har et sesrskllt ansvar for a hjelpe til med planlegging, samordning
og stette.
Hvem er stemmeberettiget og valgbar?
Avelge meniqhetsrad for de neste fire arene er et viktig valg. Dertor ma det
vcere en eeressak for aile som bryr seg om kirken, a mete opp ved urnen.
Stemmerett har aile som er medlem av Den norske kirke, som i 1989 er
18 ar eller mer, som bor i menigheten og som har statsborgelig stemmerett.
De som er medlemmer av andre trossamfunn eller som har meldt seg ut
av kirken, kan dertor ikke stemme ved rnentqhetsradsvalqet, Utenlandske 5

Sendagsskolen 100 ar
Norsk Sendagsskoleforbundfeirer i sommer sitt 100 ars jubileum. Menighetsbladet
vil i den anledning gratulere, ikke bare Forbundet men ogsa de
sendagsskolene som drives her i vare menigheter:
Av egen erfaring vet jeg at det arbeidet som drives i sendagsskolens regi
er et arbeide som gir mangt et bame- og ungdomssinn en god ballast med
pa Jerden ut i voksent liv: Jeg tror ikke jeg er alene om en slik erfaring.
De av dere som ensker a were med a feire dette jubileet er velkommen
til Trondheim i helgen 14. - 16. julio Da skal den offisielle markeringen finne
sted. Interesserte kan ringe Sendagsskolesekreuer Geir Nordbee, tlf. 082 ­
75125.
OG UANSEIT om vi skal til Trondheim eller ikke, sa kan vi i dette jubileumsaret
bli minnet om at ogsa vi skal huske sendagsskolen, bama som gar
der, og deres ledere i vare benner til Herren Jesus Kristus.
RED.
15. sandag e. tref. 03.09
Matt. 6. 24 - 34
Storfjord kirke kI. 11.00
Ofring til menigehtsarbeidet
16. sendag e. tref. 10.09
Luk. 7. 11 - 17
Lyngen kirke kI. 11.00
Skibotn bedehus kI. 18.00
Ofring til Det Norske
Misjonsselskap
17. sandag e. tref. 17.09
Luk. 14. 1 - 11
SeInes kapell kI. 11.00
Ofring til Kirkens SOS, Tromse
EIvevoll skole kl. 11.00
Oversikten gitt med forbehold om
mulige forandringer. Se i fredagsavisene.
LYNGEN
MENIGHETSBLAD
Utgitt av menighetene i Lyngen prestegjeld
Redakter: Res.kap. Bjq,rn Moe
Redaksjon og ekspedisjon: 9060 Lyngseidet
Eksped.: Klara Johansen
Kontingent: Minst kr. 30,- pro ar
Bankgiro: 4785. 2001352
Postgiro: 5 97 28 49
Kvcenangstrykk, 9090 Burfjord.
VELKOMMEN TIL
S0NDAGSSKOLEN
I LYNGEN KIRKE
Sendager kl. 17.00
(se oppslag)
pA HATTENG SKOLE
OG SKIBOTN SKOLE
Annenhver sendaq kl. 11.00
nfu det ikke er gudstjeneste
(se oppslag)
7