Rapport del 2 bygg og interiør 150903 - Akershus universitetssykehus
Rapport del 2 bygg og interiør 150903 - Akershus universitetssykehus
Rapport del 2 bygg og interiør 150903 - Akershus universitetssykehus
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Prosjekt:<br />
Tittel:<br />
Nye Ahus<br />
Grunnlag detaljprosjekt<br />
15.09.2003<br />
Del 1 Sammendrag<br />
Del 2 Bygg <strong>og</strong> <strong>interiør</strong><br />
Del 3 Landskap<br />
Del 4 Utstyr<br />
Del 5 Tegninger (17 permer)<br />
Utarbeidet av <strong>og</strong> i samarbeid mellom:<br />
Helse Øst RHF v/Sykehusprosjektene i <strong>Akershus</strong><br />
<strong>Akershus</strong> <strong>universitetssykehus</strong> HF<br />
Universitetet i Oslo<br />
Arkitektfirmaet C.F.Møller<br />
Dark Design AS<br />
Multiconsult AS<br />
AF Statkraft Grøner/Theorells<br />
AF Hjellnes Cowi / Interconsult<br />
Ingemansson Technol<strong>og</strong>y AB<br />
AF NOEL<br />
Bjørbekk & Lindheim AS / Torben Schønherrs tegnestue<br />
01 For implementering 15.09.2003 P1 ND/NK BR<br />
Rev. Beskrivelse Rev. Dato Utarbeidet Kontroll Godkjent<br />
Kontraktor/leverandørs l<strong>og</strong>o:<br />
Prosjekt:<br />
A<br />
Kontrakt nr:<br />
1000<br />
Bygg nr:<br />
Fag:<br />
Z<br />
Etasje nr.:<br />
Dok.type:<br />
AX<br />
Systemgr.:<br />
Løpenr:<br />
0006<br />
Antall sider:<br />
Side 1 av 314<br />
Rev.nr.:<br />
01<br />
Fase:<br />
1
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
INNHOLD<br />
3 OPPDATERINGER TIL KONSEPTUELLE LØSNINGER........................................................................5<br />
3.1 Hovedløsninger .......................................................................................................................................5<br />
3.2 Oppdaterte funksjonsfor<strong>del</strong>ingsplaner ................................................................................................7<br />
3.3 BYGNINGS- OG ETASJENUMMERERING .................................................................................16<br />
3.3.1 Etasjehøyder ...................................................................................................................................16<br />
3.3.2 Etasjenummerering.........................................................................................................................16<br />
3.3.3 Bygningsnummer <strong>og</strong> betegnelser ...................................................................................................17<br />
3.3.4 Prosjektnedbrytingsstruktur (PNS).................................................................................................19<br />
3.3.5 Akser ..............................................................................................................................................19<br />
3.4 Helikopterlandingsplass ........................................................................................................................20<br />
3.4.1 Helikopterlandingsplass .................................................................................................................20<br />
3.4.2 Helikopterstøy ................................................................................................................................20<br />
3.5 KUNST..................................................................................................................................................20<br />
6 MØBLER OG LØST INVENTAR .............................................................................................................22<br />
6.1 Ambisjon ...........................................................................................................................................22<br />
6.2 Gjenbruk av møbler <strong>og</strong> løst inventar.....................................................................................................22<br />
6.2.1 Registrering av eksisterende inventar AHUS...........................................................................22<br />
6.2.2 Strategi for innkjøp frem til innflytting..........................................................................................22<br />
6.3 Helhetsplan / <strong>interiør</strong>konsept............................................................................................................23<br />
6.4 Nye arbeidsformer i ”Det moderne heldigitaliserte sykehus”...............................................................25<br />
6.4 Rombehandling ................................................................................................................................25<br />
6.4.1 Kontorarealer............................................................................................................................25<br />
6.4.2 Fellesarealer..............................................................................................................................28<br />
6.4.3 Glassgaten ................................................................................................................................30<br />
6.4.4 Sengeområder...........................................................................................................................32<br />
6.4.5 Behandlingsområder.................................................................................................................33<br />
6.4.6 Barnesenteret ............................................................................................................................34<br />
6.4.6 Pasienthotell .............................................................................................................................35<br />
6.4.7 Øvrige arealer ...........................................................................................................................36<br />
8 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER ..........................................................................................................38<br />
8.1 Bygning ARK........................................................................................................................................38<br />
8.1.1 Yttervegger (23) .............................................................................................................................38<br />
8.1.2 Innvendige vegger (24) ..................................................................................................................57<br />
8.1.3 Dekker (25).....................................................................................................................................62<br />
8.1.4 Yttertak (26) ...................................................................................................................................68<br />
8.1.5 Fast innredning (27) .......................................................................................................................74<br />
8.1.6 Trapper, broer <strong>og</strong> balkonger (28) ...................................................................................................79<br />
8.1.7 Prefabrikkerte baderom ..................................................................................................................82<br />
8.1.8 Prøverom ........................................................................................................................................83<br />
8.2 Bygning RIB..........................................................................................................................................86<br />
8.2.1 Bygge- <strong>og</strong> geoteknikk generelt.......................................................................................................86<br />
8.2.2 Grunnarbeider <strong>og</strong> fundamentering .................................................................................................90<br />
8.2.3 Konstruksjoner ...............................................................................................................................93<br />
8.3 VVS anlegg ...........................................................................................................................................97<br />
8.3.1 Hovedstruktur VVS-tekniske anlegg..............................................................................................97<br />
8.3.2 Sanitærtekniske anlegg...................................................................................................................98<br />
8.3.3 Varmeanlegg.................................................................................................................................103<br />
8.3.4 Kuldeanlegg..................................................................................................................................116<br />
8.3.5 Kjøleanlegg...................................................................................................................................118<br />
Dok. nr. A-2100-Z-AX-0002 Side 2 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.6 Gass- <strong>og</strong> trykkluftanlegg.............................................................................................................. 123<br />
8.3.7 Brannslukkeanlegg ...................................................................................................................... 126<br />
8.3.8 Luftbehandlingsanlegg ................................................................................................................ 129<br />
8.3.9 Luftbehandling - spesielle anlegg................................................................................................ 136<br />
8.3.10 Luftkjøleanlegg.......................................................................................................................... 140<br />
8.3.11 Utendørs VVS............................................................................................................................ 140<br />
8.3.12 Eksisterende <strong>bygg</strong>...................................................................................................................... 143<br />
8.4 Elkraft ................................................................................................................................................. 144<br />
8.4.1 Generelle anlegg .......................................................................................................................... 145<br />
8.4.2 Høyspenning................................................................................................................................ 153<br />
8.4.3 For<strong>del</strong>ing...................................................................................................................................... 157<br />
8.4.4 Lys ............................................................................................................................................... 162<br />
8.4.5 Elvarme........................................................................................................................................ 168<br />
8.4.7 EMC............................................................................................................................................. 169<br />
8.4.8 Fleksibilitet i tekniske anlegg ...................................................................................................... 169<br />
8.4.9 Eksisterende bygninger................................................................................................................ 171<br />
8.4.10 Utendørs..................................................................................................................................... 172<br />
8.5 Teleinstallasjoner <strong>og</strong> automatisering .................................................................................................. 174<br />
8.5.0 Innledning.................................................................................................................................... 174<br />
8.5.1 Generelle anlegg .......................................................................................................................... 179<br />
8.5.2 Datakommunikasjon.................................................................................................................... 181<br />
8.5.4 Telefon......................................................................................................................................... 188<br />
8.5.4 Alarm <strong>og</strong> signal............................................................................................................................ 192<br />
8.5.5 Lyd <strong>og</strong> bilde................................................................................................................................. 201<br />
8.5.6 Bygningsautomatisering .............................................................................................................. 204<br />
8.5.7 Integrert kommunikasjon............................................................................................................. 220<br />
8.6 Andre installasjoner............................................................................................................................ 224<br />
8.6.1 Reservekraft................................................................................................................................. 224<br />
8.6.2 Heiser........................................................................................................................................... 229<br />
8.6.3 Skjerming..................................................................................................................................... 233<br />
8.7 Sentralanlegg varme- <strong>og</strong> kjøleproduksjon ......................................................................................... 234<br />
8.7.1 Effekt- <strong>og</strong> energibehov <strong>og</strong> forbruk. Beskrivelse energiflyt .......................................................... 239<br />
8.7.2 Energisentral, varmepumpe .......................................................................................................... 249<br />
8.8 Lydisolasjon <strong>og</strong> akustikk .................................................................................................................... 264<br />
8.8.1 Innledning.................................................................................................................................... 264<br />
8.8.2 Lydstandard - Akseptkriterier for lyd <strong>og</strong> akustikk ...................................................................... 265<br />
8.8.3 Bygningsakustiske vurderinger <strong>og</strong> løsninger............................................................................... 265<br />
8.8.4 Vurderinger <strong>og</strong> løsninger for støy fra tekniske anlegg ................................................................ 266<br />
8.8.5 Vurderinger <strong>og</strong> løsninger for trafikkstøy..................................................................................... 266<br />
8.9 Brannsikkerhet.................................................................................................................................... 267<br />
8.9.1 Generelt........................................................................................................................................ 267<br />
8.9.2 Risikoklasser <strong>og</strong> brannklasser...................................................................................................... 267<br />
8.9.3 Krav til bærekonstruksjoner ........................................................................................................ 267<br />
8.9.4 Brannteknisk opp<strong>del</strong>ing/seksjonering.......................................................................................... 268<br />
8.9.5 Rømning ...................................................................................................................................... 268<br />
8.9.6 Tekniske installasjoner ................................................................................................................ 269<br />
8.9.7 Branntekniske installasjoner........................................................................................................ 269<br />
8.9.8 Brannkrav til glassgaten .............................................................................................................. 269<br />
8.9.9 Brannkrav til kulvertsystem......................................................................................................... 270<br />
8.9.10 Tilrettelegging for brannvesenet................................................................................................ 270<br />
8.9.11 Brannteknisk dokumentasjon i prosjektet.................................................................................. 270<br />
Dok. nr. A-2100-Z-AX-0002 Side 3 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.9.12 Branntegninger ...........................................................................................................................271<br />
8.9.13 Eksisterende bygninger ..............................................................................................................271<br />
12 OPPDATERINGER TIL GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET......................................................272<br />
12.5 Faser i utbygningen ...........................................................................................................................272<br />
12.6 Rokadeplan........................................................................................................................................276<br />
14 INVESTERINGSKALKYLE .................................................................................................................277<br />
14.1 Kalkyleforutsetninger........................................................................................................................278<br />
14.2 Hovedposter.......................................................................................................................................279<br />
14.3 Entreprisekostnader, konto 1-7..........................................................................................................282<br />
14.4 Generelle kostnader <strong>og</strong> spesielle kostnader, konto 8 <strong>og</strong> 9 ................................................................284<br />
14.5 Utstyrkostnader .................................................................................................................................285<br />
14.6 Øvrige kostnader ...............................................................................................................................286<br />
14.7 Usikkerhetsanalyse............................................................................................................................287<br />
14.8 Periodisering av kostnader ................................................................................................................289<br />
14.10 Sammenligning med Forprosjekt 16.05.2002 .................................................................................289<br />
14.11 Entreprisekalkyle.............................................................................................................................290<br />
15 OPPDATERING TIL DRIFTSØKONOMISK ANALYSE ....................................................................292<br />
15.5 Årskostnader......................................................................................................................................292<br />
16 ILLUSTRASJONER ................................................................................................................................293<br />
Dok. nr. A-2100-Z-AX-0002 Side 4 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
3 OPPDATERINGER TIL KONSEPTUELLE LØSNINGER<br />
3.1 Hovedløsninger<br />
Etasje 06<br />
Etasje 05<br />
BEHANDLINGSBYGNINGEN<br />
Medisinske funksjoner<br />
Lungemedisinsk poliklinikk er flyttet fra S4 01 til B1 05. Under ligger ett oppdatert<br />
skjema over funksjonsplassering i Behandlingsbygningen <strong>og</strong> Sengebygningen.<br />
BEHANDLINGSFLØY 1 BEHANDLINGSFLØY 2 BEHANDLINGSFLØY 3 BEHANDLINGSFLØY 4<br />
Teknisk etasje<br />
Operasjon<br />
Kontorer<br />
Lungemedisinsk poliklinikk<br />
Laboratorium<br />
Patol<strong>og</strong>i<br />
Etasje 04<br />
Etasje 03<br />
Etasje 02<br />
Etasje 01<br />
Etasje U1<br />
Laboratorium - universitet<br />
Hema/ onko poliklinikk<br />
Gastrolab<br />
Dagkirurgi<br />
Teknikk/Farmasi<br />
Kapell mv<br />
Tekstilservice<br />
Personalgarderober<br />
Teknisk etasje<br />
Operasjon<br />
Laboratorium<br />
Klinisk mikrobiol<strong>og</strong>i<br />
Univ. molekylærbiol<strong>og</strong>i<br />
Intensiv<br />
Gastro poliklinikk<br />
Radiol<strong>og</strong>i<br />
Dagkirurgi<br />
Nukleærmedisin<br />
Teknikk/Renhold<br />
Farmasi<br />
Sterilsentral<br />
Teknisk etasje<br />
Operasjon<br />
Postoperativ<br />
Laboratorium<br />
Prøvemottak<br />
Klinisk biokjemi<br />
Intensiv<br />
Medisinsk overvåking<br />
AMM<br />
Radiol<strong>og</strong>i<br />
Radiol<strong>og</strong>i<br />
Prøvetaking<br />
Teknikk<br />
Sterilsentral<br />
Personalgarderober<br />
IT/ MTA<br />
Teknisk etasje<br />
Fødeav<strong>del</strong>ing<br />
Barselobs<br />
8 senger<br />
Laboratorium<br />
Immunol<strong>og</strong>i<br />
Kardiol<strong>og</strong>i<br />
Hjerteovervåkning<br />
AMM<br />
Kontorer<br />
Observasjonssenger<br />
Smertepoliklinikk<br />
Fysioterapi<br />
IT/ MTA<br />
Personalgarderober<br />
Teknikk<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 5 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Etasje 06<br />
Etasje 05<br />
Etasje 04<br />
Etasje 03<br />
Etasje 02<br />
Etasje 01<br />
SENGEBYGNINGEN<br />
SENGEFLØY 1 SENGEFLØY 2 SENGEFLØY 3 SENGEFLØY 4<br />
Ortopedi so<br />
28 senger<br />
Medisin so<br />
28 senger<br />
Nevrol<strong>og</strong>i so<br />
28 senger<br />
Medisin so<br />
28 senger<br />
Øre-nese-hals poliklinikk<br />
Nevro poliklinikk<br />
Kirurgi so<br />
29 senger<br />
Kirurgi so<br />
29 senger<br />
Kirurgi so<br />
29 senger<br />
Kirurgi so<br />
29 senger<br />
Karkir., urol<strong>og</strong>i, lungekir.<br />
poliklinikk<br />
SHKR2<br />
KK Gyn so<br />
28 senger<br />
Medisin so<br />
28 senger<br />
Medisin hjerte so<br />
28 senger<br />
Medisin so<br />
28 senger<br />
KK poliklinikk<br />
Ortopedi poliklinikk<br />
KK Barsel so<br />
28 senger<br />
Medisin so<br />
28 senger<br />
Medisin hjerte so<br />
28 senger<br />
Infeksjonsmedisinsk so<br />
22 senger<br />
Dialyse<br />
Nyre/ endo poliklinikk<br />
SHKR2 er flyttet fra NN til rom under AMM i U1 i Hovedkomplekset. Dette er<br />
muliggjort ved å flytte nettstasjon <strong>og</strong> UPS inn i B3 <strong>og</strong> B4.<br />
Kapellet<br />
Kapellet ligger utenfor vestfasaden til B1. Kapellet, adkomsten til kapellet <strong>og</strong><br />
økonomiadkomsten til kantinen i Frontbygningen er bearbeidet for å skille<br />
transporten til de forskjellige funksjonene.<br />
Pasienthotellet<br />
I Nye Nord er administrasjon samlet på én etasje, dette har medført at <strong>og</strong>så Pasienthotellet<br />
er omstrukturert. Totalt har endringen ført til at den eksisterende<br />
strukturen av Nye Nord kan utnyttes bedre med mindre om<strong>bygg</strong>ing.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 6 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
3.2 Oppdaterte funksjonsfor<strong>del</strong>ingsplaner<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 7 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 8 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 9 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 10 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 11 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 12 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 13 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 14 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 15 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
3.3 BYGNINGS- OG ETASJENUMMERERING<br />
3.3.1 Etasjehøyder<br />
3.3.2 Etasjenummerering<br />
Forutsetningene for Revidert Forprosjekt 28.05.03 fastla den generelle etasjehøyden<br />
i hovedkomplekset til 4,3 m. Høyden fremkom som en avveining av<br />
foreskriftsmessige krav <strong>og</strong> behov for romhøyder, opp mot konstruksjonshøyder<br />
<strong>og</strong> plassbehovet for føringer <strong>og</strong> betjening av tekniske installasjoner over himlinger.<br />
Utgangspunktet for fastleggelsen av etasjehøyden var generelle minimum romhøyder<br />
på 2.7 m for sengerom, på 2,5 m for korridorer <strong>og</strong> på 3,0 m for behandlingsrom.<br />
Nærmere generelle analyser av plassbehovet for føringer, tverrføringer, tilgjengelighet<br />
<strong>og</strong> betjening av tekniske installasjoner over himlinger i korridorer,<br />
ble foretatt i forbin<strong>del</strong>se med utarbei<strong>del</strong>se av Teknisk Pr<strong>og</strong>ram for Revidert<br />
Forprosjekt.<br />
I Grunnlag Detaljprosjekt er det foretatt vurderinger av spesifikke installasjonshøyder<br />
<strong>og</strong> romhøyder i <strong>del</strong>er av bygningsanlegget, så vel i korridorer som i rom<br />
med særlig utstyrsbehov. Dette arbeidet vil bli koordinert <strong>og</strong> videreført i Detaljprosjektet<br />
<strong>og</strong> vil gi grunnlaget for en fastleggelse av en<strong>del</strong>ige romhøyder overalt<br />
i hovedkomplekset.<br />
I tegningsmaterialet er romhøyder generelt angitt iht. fastlagte minimum romhøyder.<br />
Hovedkomplekset<br />
Hovedkomplekset har, inklusive tekniske etasjer, 6 etasjer over terreng <strong>og</strong> 2 etasjer<br />
under terreng. Mot omgivelsene er teknisk etasje 06 tilbaketrukket fra fasadeflukten<br />
i den utstrekning dette er funksjonelt mulig. Frontbygningen mot nord<br />
får 2 etasjer over terreng, mens Kapellet <strong>og</strong> Akuttmottaket mot vest får 1etasje<br />
over terreng.<br />
Generelt får hovedkomplekset etasjehøyder på 4,3 m. I teknisk etasje 06 på Behandlingsbygningen<br />
<strong>og</strong> i mindre tekniske overbygninger på Sengebygningen er<br />
det varierende romhøyder på henholdsvis 1,9 m, 3,0 m, 4,5 m <strong>og</strong> 6,0 m, avhengig<br />
av teknisk utrustning <strong>og</strong> funksjoner. Hovedtyngden av de tekniske<br />
rommene har en romhøyde på 4,5 m.<br />
Underetasjen U1 får <strong>og</strong>så etasjehøyde på 4,3 m <strong>og</strong> omfatter både tekniske rom<br />
<strong>og</strong> rom for pr<strong>og</strong>ramsatte funksjoner. Nederste underetasje U2 er en etasje for<br />
tekniske føringer med etasjehøyde på 4.8 m. I begge etasjer vil det være avvik<br />
fra normalhøyden betinget av den tekniske utrustning <strong>og</strong> føringsveier.<br />
Tekniske sentral<br />
Etasjehøyden i til<strong>bygg</strong>et for Teknisk sentral TS følger den eksisterende etasjehøyde.<br />
Etasjehøyden for reservekraftanlegget, som er plassert i kjelleren under<br />
dette til<strong>bygg</strong>et, er fastlagt til 5,85 m.<br />
Etasjenumrene viser til litt forskjellige kotehøyder for de forskjellige <strong>del</strong>ene av<br />
bygningsmassen, som vist i figuren under.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 16 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
3.3.3 Bygningsnummer <strong>og</strong> betegnelser<br />
Bygningskoder er angitt i ”Nummerering av tekniske dokumenter <strong>og</strong> tegninger"<br />
A-1000-Z-AS-0001. Denne benyttes i dokumenter <strong>og</strong> tegninger, <strong>og</strong>så som dokument-<br />
<strong>og</strong> tegningsnummer.<br />
Bygningsnumrene som er basert på ge<strong>og</strong>rafisk plassering <strong>og</strong> funksjonsforkortelse,<br />
er resultat av en historisk utvikling. Hovedavsnittene er angitt på<br />
nedenstående figur. Bygningsnummereringen er blitt justert til å være som vist i<br />
tabellen etter figuren.<br />
Presise skiller mellom avsnittene vises på plantegningene i 1:500.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 17 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Bygningsgruppe Bygningsnummer Beskrivelse<br />
Generelt 00 Generelt, alle <strong>bygg</strong><br />
Eksisterende <strong>bygg</strong> E0 Eksisterende <strong>bygg</strong><br />
NN Nye Nord<br />
EN N-Fløyen<br />
EC C-Fløyen<br />
ES S-Fløyen<br />
EP Psykiatri (Gml. <strong>og</strong> ny psykiatri)<br />
ET T-Fløyen<br />
EQ Q-Fløyen<br />
EE Ø-Fløyen<br />
EB B-Fløyen<br />
EV V-Fløyen<br />
NT Nordbyhagen Transformatorstasjon<br />
E1 Barnehage 1<br />
E2 Barnehage 2<br />
E3 Barnehage 3<br />
E4 Barnehage 4<br />
Nye Ahus <strong>og</strong> andre nye HO Hovedkompleks (B0+S0+BS+FB+KA)<br />
FB Frontbygningen (Kantine <strong>og</strong> Auditorium)<br />
B0 Behandlingsbygningen<br />
B1 Behandlingsfløy 1<br />
B2 Behandlingsfløy 2<br />
B3 Behandlingsfløy 3<br />
B4 Behandlingsfløy 4<br />
B5 Akuttmottak<br />
KA Kapell<br />
S0 Sengebygningen<br />
S1 Sengefløy 1<br />
S2 Sengefløy 2<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 18 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Bygningsgruppe Bygningsnummer Beskrivelse<br />
S3 Sengefløy 3<br />
S4 Sengefløy 4<br />
GG Glassgaten<br />
BS Barnesenter<br />
TS Teknisk sentral (Fyrhus - gml. <strong>og</strong> nytt)<br />
PA Parkeringsanlegg<br />
FA Felles avfallsgård<br />
FK Felles kjøkken<br />
FV Felles varemottak<br />
GS Gass-sentral<br />
KS Kulvert senter<br />
UA Utomhus/ Parkanlegg<br />
PB SPAT - Prehospitalt base<strong>bygg</strong><br />
E5 Barnehage B5 (Ny barnehage 5)<br />
UK Ungdomspsykiatrisk klinikk<br />
AS Akuttenhet for stoffmisbrukere<br />
VH Voksenhabilitering (Tidligere barnehage 5)<br />
Midlertidige Bygg MK Kontorrigg<br />
MB Brakkerigg<br />
MH HELTEF (brakkerigg)<br />
MO Ole Brum<br />
MP Portvakt<br />
MF Felles; midlertidig kjøkken/kjølerom/lager<br />
3.3.4 Prosjektnedbrytingsstruktur (PNS)<br />
3.3.5 Akser<br />
For gjennomføringsplanleggingen er det laget en prosjektnedbrytingsstruktur<br />
som tar utgangspunkt i behovene for entreprisestyring på tvers av bygningsavsnitt<br />
<strong>og</strong> bygnings<strong>del</strong>er.<br />
For eksisterende be<strong>bygg</strong>else benyttes gamle aksesystemer <strong>og</strong> betegnelser.<br />
For hovedkomplekset er det ett felles aksesystem som binder sammen de fire<br />
hoved<strong>del</strong>ene, B0, S0, BS <strong>og</strong> FB, <strong>og</strong> gir relasjonen mellom disse. Det er gjennomgående<br />
akser i nord-syd retning gjennom glassgata <strong>og</strong> ved hovedfasader<br />
mot øst <strong>og</strong> vest samt i øst-vest retning ved hovedkorridorene <strong>og</strong> fasade sør.<br />
Som betegnelse på aksene benyttes tall på akser som går øst-vest <strong>og</strong> bokstaver<br />
på akser som går nord-syd.<br />
Som det største avsnittet, er det Behandlingsbygningen som legger hovedpremissene<br />
for aksesystemet. Disse er i hovedsak i modul 7200 mm. Der det er avvik<br />
fra dette, er de fleste aksene <strong>del</strong>elige på 1200 eller 600 mm.<br />
Både Barnesenteret, Sengebygningen <strong>og</strong> Frontbygningen har tilpasninger av aksenettet.<br />
Der dette fører til at det legges inn mellomakser, indekseres disse i forhold<br />
til hovedaksene, slik at det f.eks. mellom aksene D <strong>og</strong> E kan være mellomakser<br />
D.1, D.2, D.3 etc. Dette fører til at alle aksene i hovedkomplekset har<br />
unike betegnelser.<br />
Ettersom eksisterende be<strong>bygg</strong>else benytter det samme hovedprinsippet, vil det<br />
imidlertid finnes flere akser innenfor hele Ahus med samme betegnelse. Faren<br />
for at dette skal føre til komplikasjoner <strong>og</strong> sammenblanding vurderes imidlertid<br />
til å være mindre enn ulempen ved å introdusere mer kompliserte betegnelser.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med Grunnlag for Detaljprosjekt 15.09.2003 er aksenettet <strong>og</strong> aksebetegnelser<br />
blitt justert <strong>og</strong> oppdatert iht. til endringer i hovedkomplekset.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 19 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
3.4 Helikopterlandingsplass<br />
3.4.1 Helikopterlandingsplass<br />
3.5 KUNST<br />
Helikopterlandingsplassen plasseres innenfor det området som i reguleringsplanens<br />
konsekvensutredning er avsatt som målepunkt i forbin<strong>del</strong>se med gjennomføring<br />
av støymålinger for landinger på bakken. Plasseringen ivaretar <strong>og</strong>så kravet<br />
om nærmest mulig tilknytning til AMM.<br />
Helikopterlandingsplassen er plassert i den søndre <strong>del</strong>en av det området som er<br />
anvist for fremtidig utvi<strong>del</strong>se av behandlingsområdet. Ved en utvi<strong>del</strong>se må helikopterlandingen<br />
endres til å være på tak, eller alternativt må landingsplass anlegges<br />
utenfor rammene av gjeldende reguleringsplan.<br />
Inn- <strong>og</strong> utflygingssektoren ses i sammenheng med plassering av hovedbasen for<br />
luftambulansetjenesten i Østlandsområdet, plassert vest for sykehuset.<br />
3.4.2 Helikopterstøy<br />
Grunnlaget for beregningen av støy fra helikoptertrafikk er utført med følgende<br />
forutsetninger:<br />
1. Moderne ambulansehelikopter av type Eurocopter EC 135<br />
2. Landingsplass på bakken vest for sykehuset<br />
Det maksimale lydnivået på grunn av helikoptertrafikk beregnes til ca 95 dB(A)<br />
for den nærmeste sykehusfasaden <strong>og</strong> til ca 85 dB(A) lengst nord ved B1’s fasade.<br />
I fagmøte akustikk nr 2, 10.04.02 med SPA, ble det fastslått at ettersom det regnes<br />
med at kun 1-2 landinger per uke kommer til å skje på landingsplassen ved<br />
sykehuset, kan målet for maksimal innendørs støy settes til 60 dB(A) i normale<br />
rom, <strong>og</strong> 55 dB(A) for spesielt følsomme rom som f.eks. operasjonsrom. Øvrige<br />
landinger kommer til å skje på helikopterbasen med omlastning til ambulanse<br />
der.<br />
Vinduskonstruksjonene skal oppfylle disse kravene. Dette oppnås ved at hele<br />
vestfasaden utrustes med vinduer med en isolering på 38 dB(A) mot helikopterstøy.<br />
De spesielt følsomme rommene gis i tillegg til dette, ett ekstra glass i<br />
brystningen innenfor det normale vinduet.<br />
Det skal utarbeides en utsmykkingsplan for kunstnerisk utsmykking av Nye<br />
Ahus. Denne planen vil ta utgangspunkt i prosjektets Visjoner <strong>og</strong> Mål <strong>og</strong> være<br />
forankret i Sykehusets verdigrunnlag <strong>og</strong> målsettinger hvor kunstens rolle <strong>og</strong><br />
plass i sykehuset drøftes <strong>og</strong> defineres.<br />
Et sykehus med pasienten i fokus vil gi føringer for hvordan kunst bringes inn i<br />
prosjektet som et positivt virkemid<strong>del</strong> for måloppnåelse, skape identitet for sykehuset<br />
<strong>og</strong> å utrykke sykehusets verdisyn.<br />
Ulike kunsttyper som vil være aktuelle er;<br />
• integrert kunst<br />
• autonom kunst<br />
• interaktiv kunst<br />
• land-art<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 20 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dette vil igjen kunne gjennomføres/utformes i ulike kunstformer <strong>og</strong> med ulike<br />
teknikker.<br />
Utsmykningen må relateres til sykehusets ulike brukere, som;<br />
• pasienter<br />
• ansatte<br />
• besøkende<br />
• studenter<br />
Det må kartlegges arenaer for kunst <strong>og</strong> fastlegges hvorledes sykehusets offentlige<br />
<strong>og</strong> mer ”private” områder skal prioriteres <strong>og</strong> fremstå.<br />
Kunst i eksisterende sykehus må registreres, <strong>og</strong> det må kartlegges om noe av<br />
dette kan inngå i en ny <strong>og</strong> meningsfull sammenheng.<br />
Nedenfor er pekt på noen områder i Nye AHUS som bør utsmykkes;<br />
• glassgaten<br />
• sengerom<br />
• barnesenter<br />
• kantiner<br />
• undersøkelses/behandlingsrom<br />
• eksisterende bygningsmasse<br />
Utsmykkingsplanen skal være styringsverktøy for gjennomføring av utsmykkingsprosjektene.<br />
Det er satt av midler i kalkylen, som er øremerket til kunstnerisk utsmykking.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 21 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6 MØBLER OG LØST INVENTAR<br />
6.1 Ambisjon<br />
6.2 Gjenbruk av møbler <strong>og</strong> løst inventar<br />
6.2.1 Registrering av eksisterende inventar AHUS<br />
6.2.2 Strategi for innkjøp frem til innflytting<br />
Interiørprosjektet understøtter visjonen om et moderne, heldigitalisert <strong>og</strong> driftseffektivt<br />
sykehus.<br />
For møbler <strong>og</strong> løst inventar medfører dette blant annet løsninger som:<br />
1. Vektlegger menneskelige relasjoner, målestokk, trivsel <strong>og</strong> trygghet.<br />
• dempe institusjonspreget<br />
• bruk av møbler <strong>og</strong> materialer som er ergonomiske, funksjonelle<br />
<strong>og</strong> som har en estetisk verdi.<br />
2. Tilrettelegger for bruk av ny teknol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> nye arbeidsformer<br />
• stimulerer til tverrfaglig læring <strong>og</strong> samarbeid<br />
• stimulerer til økt kommunikasjons- <strong>og</strong> informasjonsflyt<br />
• skape fleksibilitet, funksjonalitet <strong>og</strong> mobilitet gjennom flerbruk<br />
<strong>og</strong> <strong>del</strong>ing av arbeidsplasser<br />
3. Forsterker samspillet mellom arkitektur, <strong>interiør</strong> <strong>og</strong> landskap som gir<br />
særpreg <strong>og</strong> identitet.<br />
• tilstrebe enkelhet, kvalitet <strong>og</strong> visuell orden<br />
• tett samarbeid mellom <strong>interiør</strong>arkitekt, arkitekt <strong>og</strong> øvrige<br />
faggrupper for å sikre en helhetlig løsning<br />
Det er i perioden mai – august 2001gjennomført en registrering av eksisterende<br />
inventar med tanke på mulig gjenbruk. Følgende vurderinger er lagt til grunn;<br />
1. tilpasningsdyktighet <strong>og</strong> anven<strong>del</strong>ighet i det nye sykehuset<br />
2. grad av slitasje i forhold til flyttedato<br />
3. hvorvidt gjenbruk kan forsvare flyttekostnadene<br />
Registreringsarbeidet ble gjennomført for 60 % av inventaret. Etter dette<br />
tidspunktet ble det gjort en vurdering fra prosjektets side om at underlaget<br />
var tilstrekkelig til å ta en kvalifisert vurdering, <strong>og</strong> arbeidet ble dermed avsluttet.<br />
Konklusjonen av denne registreringen er at en vesentlig an<strong>del</strong> av inventaret ikke<br />
er forenlig med visjonen om et moderne sykehus sett i lys av tidsperspektivet.<br />
Fremtidens arbeidsformer <strong>og</strong> IKT-muligheter vil stille andre krav til møbler,<br />
både når det gjelder mobilitet <strong>og</strong> fleksibilitet.<br />
Innkjøp av nytt inventar i perioden frem til innflytting må planlegges med sikte<br />
på gjenbruk i det nye sykehuset. Det opprettes et <strong>del</strong>prosjekt ved oppstart av de-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 22 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.3 Helhetsplan / <strong>interiør</strong>konsept<br />
taljprosjekt som i samarbeid med bruker (ahus) identifiserer aktuelle elementer<br />
<strong>og</strong> utarbeider en enhetlig strategi for innkjøp av inventar. Dette omfatter blant<br />
annet designpr<strong>og</strong>ram, produktkrav, anbudsformer, kontraktsformer <strong>og</strong> innkjøpsformer.<br />
Et estimert årlig gjenbruk på kr. 1,5 mill, fra 2005 til innflytting gjenspeiles<br />
i kalkylen med til sammen kr. 7,5 mill.<br />
Interiørveileder<br />
Interiørprosjektet har utviklet en <strong>interiør</strong>veileder, ProArc S-2100-A-KR-0028,<br />
som er retningsgivende for all prosjektering av innredning <strong>og</strong> valg av løst inventar<br />
til Nye Ahus. I tillegg skal den være en inspirasjonskilde for videre planlegging<br />
<strong>og</strong> bruk av sykehuset, <strong>og</strong> bidra til økt forståelse av forutsetninger, mål<br />
<strong>og</strong> bakgrunn for valgte løsninger.<br />
Interiørveilederen henvender seg til alle bygningsmessige fag, planleggere, leietagere,<br />
brukere <strong>og</strong> ansvarlige for drifting av nye Ahus.<br />
Dokumentet er <strong>del</strong>t opp i 6 kapitler.<br />
• Kapittel 1 tar for seg formål, målgruppe <strong>og</strong> bruk av dokumentet.<br />
• Kapittel 2 er målsettinger med <strong>interiør</strong>ene linket opp mot de overordnede<br />
visjonene <strong>og</strong> målsettingene til det nye sykehuset.<br />
• Kapittel 3 tar for seg <strong>interiør</strong>enes grensesnitt mot landskapet <strong>og</strong> bygningenes<br />
arkitektur. Kort fortalt forklares virkningen av å gjøre utearealer tilgjengelig<br />
både fysisk <strong>og</strong> visuelt fra <strong>interiør</strong>ene.<br />
• Kapittel 4 gir generelle retningslinjer <strong>og</strong> prinsipper for <strong>interiør</strong>ene. Denne<br />
tar for seg <strong>interiør</strong>elementer som gjelder i alle områder, på tvers av rommenes<br />
funksjoner. Eksempler på dette er materialer, farger, belysning <strong>og</strong> beplantning.<br />
• Kapittel 5 går i dybden på enkelt områder som for eksempel sengefløyer,<br />
poliklinikk <strong>og</strong> barnesenter.<br />
• Kapittel 6 tar for seg utprøving, prosedyrer <strong>og</strong> kvalitetssikring av <strong>interiør</strong>ene.<br />
Farge, materialvalg <strong>og</strong> tekstiler<br />
Bevisst <strong>og</strong> effektiv bruk av farger <strong>og</strong> materialer benyttes som virkemid<strong>del</strong> til å<br />
fremheve, understreke, varsle <strong>og</strong> orientere. Farger <strong>og</strong> materialer skal skape orden,<br />
balanse <strong>og</strong> rytme. Farge <strong>og</strong> materialbruk skal forholde seg til en overordnet<br />
helhet som kan brytes ned til arealer relatert til av<strong>del</strong>inger, funksjoner osv. Det<br />
legges vekt på miljøvennlig materialbruk, enkelt vedlikehold <strong>og</strong> varighet.<br />
Ved valg av møbelstoffer skal det stilles strenge krav til;<br />
• Hygiene / vedlikehold<br />
• Mønstring – kraftig mønstring som gir visuell støy <strong>og</strong> gjør det vanskelig<br />
å flytte møbler til andre arealer skal ikke benyttes.<br />
• Holdbarhet - Martindaleverdi (som skal ligge mellom 50.000 <strong>og</strong><br />
100.000)<br />
• Brannsikkerhet – ”Trevira CS” kvalitet<br />
Det kan benyttes skjerming i form av tekstil ut fra funksjonelle <strong>og</strong>/eller estetiske<br />
hensyn (eksempelvis akustikk, mørklegging eller innsyn). Det er planlagt<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 23 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
tekstiler for skjerming i blant annet serveringssteder, kontorarealer, gjesterom i<br />
pasienthotell <strong>og</strong> møterom.<br />
Løst inventar<br />
I prosessen med valg <strong>og</strong> anskaffelse av løst inventar er det viktig å vurdere kvalitet<br />
<strong>og</strong> funksjon sett i forhold til varighet/levetid. Skjemaet nedenfor er en indikasjon<br />
på sammenhengen mellom generalitet – elementer som har lang levetid,<br />
<strong>og</strong> variasjon – elementer som vil endres <strong>og</strong> skiftes ut i et raskere tempo, <strong>og</strong> som<br />
følgelig har en kortere levetid.<br />
OMRÅDE<br />
Glassgate;<br />
adkomsttorg,<br />
helsetorg, kirketorg, kafétorg<br />
<strong>og</strong><br />
merkantile funksjoner<br />
Sengerom<br />
Behandlingsrom<br />
Ventesoner<br />
Spisesteder<br />
Oppholdsrom<br />
Arbeidsarealer<br />
Vaktbaser<br />
Arbeidsstasjoner<br />
Ekspedisjoner<br />
Møterom<br />
Pasienthotell<br />
Barnesenter<br />
Elementer med<br />
lang levetid<br />
Elementer<br />
med kort levetid<br />
VIRKEMIDLER VIRKEMIDLER UTTRYKK & KVALITET<br />
Materialer<br />
Gatemøbler<br />
Fast inventar<br />
Kunst<br />
Beplantning<br />
Løst inventar<br />
Materialer<br />
Fast inventar<br />
Belysning<br />
Materialer<br />
Belysning<br />
Løst inventar<br />
Fast inventar<br />
Materialer<br />
Fast inventar<br />
Fargesetting<br />
Belysning<br />
Materialer<br />
Fast inventar<br />
Løst inventar<br />
Fargesetting<br />
Belysning<br />
Skilting<br />
Materialer<br />
Fast inventar<br />
Fargesetting<br />
Belysning<br />
Skilting<br />
Løst inventar<br />
Fargesetting<br />
Utstillinger<br />
Løst inventar<br />
Fargesetting<br />
Kunst<br />
Tekstiler<br />
Løst inventar<br />
Fargesetting<br />
Installasjoner<br />
Kunst<br />
Tekstiler<br />
Effektbelysning<br />
Løst inventar<br />
Fargesetting<br />
Skilting<br />
Løst inventar<br />
Fargesetting<br />
Kunst<br />
Tekstiler<br />
Effektbelysning<br />
Løst inventar<br />
Fargesetting<br />
Kunst<br />
Tekstiler<br />
Effektbelysning<br />
Tidstypisk<br />
God kvalitet<br />
Tidløst<br />
Varig<br />
God kvalitet<br />
Tidstypisk<br />
Lekent<br />
God kvalitet<br />
Funksjonsbetinget<br />
God kvalitet<br />
Tidløst<br />
Varig<br />
God kvalitet<br />
Lekent<br />
Varig<br />
God kvalitet<br />
For å opprettholde en høy grad av generalitet <strong>og</strong> driftseffektivitet er det i prosjekteringsarbeidet<br />
meget viktig å etablere et møbelbibliotek som ikke inneholder<br />
flere varianter enn nødvendig. Det vil samtidig bidra til en mer helhetlig<br />
løsning som tåler senere omdisponeringer.<br />
Ergonomi<br />
Interiørprosjektet vil utarbeide løsninger <strong>og</strong> foreslå produkter i tett samarbeid<br />
med både arkitekt <strong>og</strong> AHUS.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 24 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4 Nye arbeidsformer i ”Det moderne heldigitaliserte sykehus”.<br />
6.4 Rombehandling<br />
6.4.1 Kontorarealer<br />
Visjonen om et heldigitalisert, moderne sykehus vil medføre at det må arbeides<br />
med nye arbeidsformer på flere områder <strong>og</strong> nivåer.<br />
Bruk av ny teknol<strong>og</strong>i åpner for nye løsninger <strong>og</strong> vil stille andre krav. Det påvirker;<br />
Relasjon mellom pasient <strong>og</strong> ansatt<br />
Bruk av nye arbeidsformer, eksempelvis elektronisk dokumenthåndtering,<br />
nye pr<strong>og</strong>rammer <strong>og</strong> prosess for opplæring.<br />
Fysiske løsninger som understøtter kompetanseflyt <strong>og</strong> læring <strong>og</strong> legger<br />
til rette for å dekke ulike behov som:<br />
pasientbehandling<br />
prosjektarbeid<br />
gruppearbeid / møter<br />
konfidensialitet<br />
konsentrert, rolig arbeid<br />
Nye arbeidsformer forutsetter en mer fleksibel arbeidssituasjon, økt mobilitet<br />
<strong>og</strong> kommunikasjon.<br />
Interiørprosjektet vil <strong>del</strong>ta i brukerprosessene for å sikre implementering av<br />
funksjonelle, driftseffektive løsninger som ivaretar menneskelige behov. Som et<br />
ledd i dette arbeidet bør det gjennomføres pilotprosjekter.<br />
Kontormiljøer<br />
Utformingen av de ulike kontormiljøene på sykehuset skal bidra til økt effektivitet,<br />
bedre kommunikasjon <strong>og</strong> kompetanseflyt, samt sikre god arealutnyttelse.<br />
Implementering av ny teknol<strong>og</strong>i vil medføre store endringer i utformingen av<br />
kontormiljøene i hele sykehuset. Alle kontormiljøer skal utformes som åpne<br />
arealer.<br />
Arbeidsarealene som skal benyttes av leger, ledere <strong>og</strong> medisinsk personell er<br />
hovedsaklig plassert i behandlingsbygningen på plan 2-5. Det er tre ulike bygningskropper<br />
mellom de vertikale transportsentrene mot glassgaten. Dette gir<br />
fasader mot glassgaten på den ene langsiden <strong>og</strong> utvendig gårdstun på den andre.<br />
Det er dermed gode dagslysforhold i hele sonen.<br />
Nedenfor vises en prinsippskisse av et typisk åpent kontormiljø antall arbeidsplasser<br />
<strong>og</strong> tilhørende funksjoner oppfyller pr<strong>og</strong>ramkravene. En modul på 1200<br />
x 1200 mm inne i arbeidssonen <strong>og</strong> en korridor på 2800 mm bredde gjør det mulig<br />
å organisere arealet på mange ulike måter. Samtidig opprettholdes stor fleksibilitet<br />
i plassering av rom <strong>og</strong> møblering.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 25 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Prinsippskisse møblering i kontormiljø<br />
Eksempel på prosjektrom,<br />
møterom eller lignende<br />
3D-illustrasjon av prinsippløsning<br />
av kontormiljø<br />
27 arb.plasser hvorav 2 arb.plasser i sekretariat,<br />
7 stillerom, bibliotek + pauseareal, hvilerom, omkledningsrom,<br />
1 stort møterom <strong>og</strong> et lite møterom.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 26 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Lounge / bibliotek Åpent arbeidsareal<br />
Møbler / løst inventar<br />
I et kontormiljø som <strong>del</strong>es av mange personer med ulike behov, er det av avgjørende<br />
betydning at all løs innredning har følgende kvaliteter;<br />
• Brukervennlig - lettfattelig <strong>og</strong> enkel bruk<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold<br />
• Byr på variasjon <strong>og</strong> skiftende arbeidsstillinger<br />
Områdene med åpne kontormiljøer inneholder <strong>og</strong>så rom med forskjellig størrelse<br />
som møbleres på ulike måter. Disse kan benyttes til blant annet stillerom,<br />
samtalerom, debriefingrom, brainstormingrom, prosjektrom <strong>og</strong> møterom. Møblering<br />
i disse rommene vil variere fra dype sittemøbler til ståbord.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Arbeidsbord med elektrisk høyderegulering fra sittende til stående stilling<br />
• Kontorstol med så få reguleringsknapper som mulig – stolen kan dermed<br />
med enkle grep kunne reguleres. Den skal kunne regulere setehøyde,<br />
setedybde, rygghøyde <strong>og</strong> setevipp for å gi fleksible sittestillinger<br />
med individuell støtte <strong>og</strong> frihet til å bevege bena.<br />
• Arbeidslampe med asymmetrisk reflektor som gir et godt lys fritt for<br />
blending. Den bør være lett å stille i ulike posisjoner <strong>og</strong> individuelt regulerbar<br />
styrke.<br />
• Alle arbeidstakere skal disponere en låsbar oppbevaringsenhet til personlige<br />
eien<strong>del</strong>er.<br />
Kontorer<br />
I tillegg til de åpne kontormiljøene er det kontorer for<strong>del</strong>t i alle områder av sykehuset.<br />
Disse møbleres likt for å opprettholde størst mulig grad av fleksibilitet<br />
<strong>og</strong> generalitet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 27 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4.2 Fellesarealer<br />
Et kontor som disponeres permanent er utsatt for mindre slitasje enn arbeidsplasser<br />
i et åpent miljø. Likevel er det av stor betydning at all løs innredning har<br />
følgende kvaliteter;<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold<br />
• Byr på variasjon <strong>og</strong> skiftende arbeidsstillinger<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Kontorstol med så få reguleringsknapper som mulig – stolen kan dermed<br />
med enkle grep kunne reguleres. Den skal kunne regulere setehøyde,<br />
setedybde, rygghøyde <strong>og</strong> setevipp for å gi fleksible sittestillinger<br />
med individuell støtte <strong>og</strong> frihet til å bevege bena.<br />
• Arbeidslampe med asymmetrisk reflektor som gir et godt lys fritt for<br />
blending. Den bør være lett å stille i ulike posisjoner <strong>og</strong> individuelt regulerbar<br />
styrke.<br />
Møtefasiliteter<br />
Det er planlagt ulike møterom i tilknytning til hver av<strong>del</strong>ing på sykehuset, fra<br />
rom til 4-6 personer opp til 40-50 personer. Det er lagt opp til to hovedtyper<br />
mht møblering <strong>og</strong> AV-utstyr; enkelt <strong>og</strong> avansert.<br />
Enkle møterom<br />
Rommet kan møbleres med flere små bord slik at sammensetningen kan endres<br />
ved ulike behov. Rommene skal i størst mulig utstrekning møbleres likt. All løs<br />
innredning skal ha følgende kvaliteter;<br />
• Brukervennlig - lettfattelig <strong>og</strong> enkel i bruk<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Bord skal kunne slås sammen <strong>og</strong> lagres flatt.<br />
• Stoler skal kunne stables.<br />
Avanserte møterom<br />
Rommet skal ha en fast møblering med et sammenhengende bord <strong>og</strong> mulighet<br />
for integrert AV-løsning. Rommene skal i størst mulig utstrekning møbleres<br />
likt. All løs innredning skal ha følgende kvaliteter;<br />
• Brukervennlig - lettfattelig <strong>og</strong> enkel i bruk<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Bord med integrert strøm –<strong>og</strong> IT-tilkobling.<br />
• Bord med mulighet for integrert projektor.<br />
• Bord med mulighet for integrert flatskjerm.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 28 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Serveringsområder<br />
Personalkantine, gjestekantine <strong>og</strong> trendcorner<br />
Kantinen er plassert i front<strong>bygg</strong>et <strong>og</strong> har ca.390 plasser som skal betjene personalet.<br />
Den har hovedadkomst fra hovedkorridor på plan 2 for å unngå blanding<br />
av pasienter <strong>og</strong> personale på sykehuset. Rommet er preget av dagslysinnslipp<br />
fra flere kanter, med store glassfelter fra gulv til tak samt et vinterhage som<br />
bringer lys til indre områder. Vinterhage vil bli møblert <strong>og</strong> vil kan benyttes til<br />
opphold.<br />
Gjestekantinen er plassert innerst i personalkantinen <strong>og</strong> har ca. 50 plasser. Denne<br />
seksjonen kan skilles av mot hovedrommet med skyvevegger i glass, <strong>og</strong> det<br />
kan legges til rette for møter, kurs eller arrangementer med separat styring av<br />
lys <strong>og</strong> integrert AV-utstyr.<br />
Møbleringen bør være ordnet <strong>og</strong> ryddig, lett <strong>og</strong> orientere seg i. Dessuten bør det<br />
kunne møbleres på ulike måter, eksempelvis som festsal/selskapslokale. Møbleringen<br />
forholder seg til glassfasadene slik at så mange sitteplasser som mulig<br />
har utsyn. Kantinen byr på ulike sittemiljøer, fra ståbord til lavere lenestoler.<br />
Det er lagt vekt på hensiktsmessig l<strong>og</strong>istikk i forhold til gangsoner fra serveringsområdet<br />
til spiseområdet, via ryddestasjon <strong>og</strong> ut. Møbleringen skal <strong>og</strong>så<br />
forholde seg til dette, slik at alle gangsoner bør være minimum 1500 mm brede.<br />
Ved inngangen til personalkantinen er det plassert et serveringsområde -<br />
”trendcorner”- med mulighet for en separat serveringsdisk for raske måltider.<br />
Det skal møbleres som et kafémiljø med ståbord <strong>og</strong> barkrakker. Stabilitet, enkelt<br />
vedlikehold <strong>og</strong> holdbarhet må vektlegges i valg av løst inventar.<br />
Møbleringsforslag<br />
personalkantine<br />
Alle møblene i kantine, gjestekantine <strong>og</strong> trendcorner vil bli utsatt for høy grad<br />
av slitasje gjennom daglig bruk. Dette krever at all løs innredning er av høy<br />
kvalitet, tåler flytting <strong>og</strong> har en utforming som letter renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 29 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4.3 Glassgaten<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle bord må ha et stabilt understell som ikke kommer i konflikt med<br />
stolplassering. De bør dessuten ha en form <strong>og</strong> størrelse som gjør det<br />
mulig å møblere i ulike sammensetninger.<br />
• Hovedparten av stolene bør være stabelbare <strong>og</strong> kunne henges oppunder<br />
bordet.<br />
• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Kafé<br />
Kafeen er plassert lett tilgjengelig fra glassgaten <strong>og</strong> er åpen for alle; gjester, ansatte<br />
<strong>og</strong> pasienter. Kafeen henvender seg i stor grad mot hagerommet mellom<br />
sengebygning 2 <strong>og</strong> 3, som for øvrig har uteservering.<br />
I møbleringen vil det legges vekt på å opprettholde god l<strong>og</strong>istikk i forhold til<br />
serveringsfunksjon, tilgang for bevegelseshemmede samt tilgang til hagerommet.<br />
Kafeen skal møbleres for mindre grupper på 2-4 personer, <strong>og</strong> det legges<br />
vekt på muligheten til å sitte på ulike måter; eksempelvis sofabenk, kafébord <strong>og</strong><br />
ståbord.<br />
Alle møblene i kafeén vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk.<br />
Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet, tåler flytting <strong>og</strong> har en utforming<br />
som letter renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle bord må ha et stabilt understell som ikke kommer i konflikt med<br />
stolplassering.<br />
• Alle stoler skal være stabile <strong>og</strong> ha armlener.<br />
• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Gateforløpet i glassgaten varierer mellom smale passasjer ved heistårnene <strong>og</strong><br />
åpne plasser. De åpne plassene innholder ulike områder med varierende innhold<br />
<strong>og</strong> uttrykk. De ulike områdene består i følgende;<br />
Adkomstområde<br />
Dette området inneholder hovedresepsjon, venteområde for pasienter, pårørende<br />
<strong>og</strong> besøkende <strong>og</strong> er et viktig knutepunkt i sykehuset.<br />
Store <strong>del</strong>er av møbleringen består av fastmonterte møbler som en integrert <strong>del</strong><br />
av arkitekturen. I områder med løs innredning skal det møbleres på en måte<br />
som gir god tilgjengelighet <strong>og</strong> oversiktlighet. Det skal møbleres på en måte som<br />
i minst mulig grad gjør det mulig å flytte møblene rundt. Dette bidrar til å skape<br />
et rom preget av visuell ro <strong>og</strong> ryddighet.<br />
Alt løst inventar vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Dette<br />
krever at all løs innredning er av høy kvalitet <strong>og</strong> har en utforming som letter<br />
renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle bord skal ha et stabilt understell (kan <strong>og</strong>så monteres fast i gulvet).<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 30 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• Alle stoler skal være stabile, ha armlener (kan <strong>og</strong>så monteres fast i gulvet).<br />
• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Helsetorget<br />
I dette området finnes apotek <strong>og</strong> oppholdsareal. Her finnes informasjon om helse,<br />
kosthold <strong>og</strong> fore<strong>bygg</strong>ende helsearbeid.<br />
Apoteket planlegges i samarbeid med <strong>og</strong> skal driftes av eksterne leietagere.<br />
Oppholdsarealet møbleres på en måte som innbyr til bevegelse <strong>og</strong> aktivitet, eksempelvis<br />
hev/senkbare bord <strong>og</strong> stoler, Balans stoler eller lignende.<br />
Alt løst inventar vil bli eksponert for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk.<br />
Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet <strong>og</strong> har følgende kvaliteter;<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold.<br />
• Byr på variasjon <strong>og</strong> skiftende sittestillinger.<br />
Kafétorget<br />
I dette området finner vi kafé (omtalt i forrige kapittel), kiosk, blomsterbutikk<br />
<strong>og</strong> frisør. Alle disse tilbudene planlegges i samarbeid med <strong>og</strong> skal driftes av<br />
eksterne leietagere.<br />
Kirketorget<br />
I dette området finnes et kirkerom <strong>og</strong> oppholdsareal. Prestekontorer <strong>og</strong> sosionomtjenesten<br />
med tilhørende fasiliteter er <strong>og</strong>så plassert her, <strong>og</strong> er organisert<br />
som et åpent kontormiljø. Dette torget skal være et fredfullt område som skal gi<br />
gode assosiasjoner <strong>og</strong> skape rom for ro <strong>og</strong> ettertanke. Det er for<strong>del</strong> at oppholdsarealet<br />
er skjermet fra trafikken i glassgaten.<br />
Møbleringen <strong>og</strong> utformingen av både kirkerommet <strong>og</strong> oppholdsarealet i tilknytning<br />
til dette, møbleres på en måte som er preget av intimitet, ro <strong>og</strong> trygghet.<br />
Alt løst inventar vil bli eksponert for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk.<br />
Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet <strong>og</strong> har en utforming som letter<br />
renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle stoler i oppholdsarealet skal være stabile <strong>og</strong> ha armlener.<br />
• Møbeltekstiler er av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Adkomstområde barnesenter<br />
Den sørlige <strong>del</strong>en av glassgaten ender i adkomstområdet til barnesenteret. Her<br />
ligger hovedresepsjonen til barnesenteret med tilhørende venteareal, samt områder<br />
for lek <strong>og</strong> aktivitet.<br />
Møbleringen preges i stor grad av et dette er et område for barn <strong>og</strong> unge opptil<br />
18 år, <strong>og</strong> kan utformes i et mer lekende uttrykk som oppfordrer til aktivitet <strong>og</strong><br />
avkobling. Møbleringen er variert <strong>og</strong> enkelte områder tilpasset småbarn <strong>og</strong> skalert<br />
ned i en målestokk tilpasset de minste barna. Andre områder tilpasses ungdom<br />
med eksempelvis data/internettilgang.<br />
I dette området kan både farge <strong>og</strong> materialbruk være sterkere enn ellers i sykehuset.<br />
Det appellerer til barns assosiasjoner <strong>og</strong> fantasi. Alt løst inventar vil bli<br />
eksponert for meget høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Dette krever at<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 31 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4.4 Sengeområder<br />
all løs innredning er av høy kvalitet <strong>og</strong> har en utforming som letter renhold <strong>og</strong><br />
vedlikehold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle stoler i oppholdsarealet skal være stabile <strong>og</strong> ha armlener.<br />
• Både stoler <strong>og</strong> bord er i enkelte områder tilpasset de minste barna.<br />
• Byr på variasjon <strong>og</strong> skiftende stillinger.<br />
• Enkelte møbler gir mulighet for lek <strong>og</strong> fysisk utfol<strong>del</strong>se.<br />
• Møbeltekstiler er av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Sengerom<br />
Det er en målsetning å skape et rom som gir gode assosiasjoner, signaliserer<br />
profesjonalitet <strong>og</strong> effektivitet, samtidig som det legges stor vekt på å dempe institusjonspreget.<br />
Alle sengerom skal møbleres etter samme prinsipp <strong>og</strong> skal inneholde pasientstol,<br />
bord, gjestestol(er) <strong>og</strong> nattbord. Rommene skal kunne suppleres med en<br />
pårørendeseng.<br />
Ved valg av pasientstol er funksjonalitet førsteprioritet. Den skal være funksjonell<br />
både for pasienten selv <strong>og</strong> sykehuspersonell. Den må kunne håndteres av<br />
hver enkelt pasient uten hjelp fra andre.<br />
Krav til funksjonalitet;<br />
• Den bør være enkel å regulere i ulike sittestillinger.<br />
• Den skal kompletteres med en fotskammel.<br />
• Stolens tekstil skal være lett å skifte for rengjøring.<br />
• Sete- <strong>og</strong> eventuelle løse puter utstyres med urinduk.<br />
• Den skal ha armlener.<br />
Arbeidsstasjoner<br />
I tilknytning til hvert sengetun er det en arbeidsstasjon; en arbeidsplass med<br />
plass for publikumshenven<strong>del</strong>ser.<br />
Arbeidsstasjonen skal utstyres med arbeidsbord, nødvendige oppbevaringsenheter,<br />
samt en <strong>del</strong>vis skjermet stå-arbeidsplass for publikumshenven<strong>del</strong>ser. Alle<br />
arbeidsstasjoner møbleres etter samme prinsipp for å lette drift <strong>og</strong> vedlikehold,<br />
<strong>og</strong> for å skape et gjenkjennelseselement.<br />
Arbeidsstasjonen <strong>del</strong>es av mange personer med ulike behov <strong>og</strong> det er av avgjørende<br />
betydning at all løs innredning har følgende kvaliteter;<br />
• Brukervennlig - lettfattelig <strong>og</strong> enkel i bruk<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Kontorstol med så få reguleringsknapper som mulig – stolen kan dermed<br />
med enkle grep kunne reguleres. Den skal kunne regulere setehøyde,<br />
setedybde, rygghøyde <strong>og</strong> setevipp for å gi fleksible sittestillinger<br />
med individuell støtte <strong>og</strong> frihet til å bevege bena.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 32 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4.5 Behandlingsområder<br />
• Arbeidslampe med asymmetrisk reflektor som gir et godt lys fritt for<br />
blending. Den bør være lett å stille i ulike posisjoner <strong>og</strong> individuelt regulerbar<br />
styrke.<br />
• Oppbevaringsenheter skal kunne låses.<br />
Som grunnlag for løsningene i behandlingsområdene ligger diverse romstudier<br />
utført i forkant av forprosjektrapport á 16.05.2002.<br />
Behandlingsrom poliklinikk<br />
Rommet skal fremstå som behagelig <strong>og</strong> innbydende for pasienter <strong>og</strong> samtidig<br />
funksjonelt for personalet. Det skal utformes med standard prinsippløsning som<br />
skal kunne anvendes i forskjellige av<strong>del</strong>inger med ulike behov.<br />
Rommet møbleres for følgende funksjoner;<br />
1. Undersøkelse -<strong>og</strong> behandlingsområde med undersøkelsesbenk <strong>og</strong> tilhørende<br />
teknisk utstyr. Innsyn hindres med avskjerming mellom benk <strong>og</strong><br />
dør.<br />
2. Arbeidsplass til lege samt sted for samtaler med pasienter <strong>og</strong>/ eller pårørende.<br />
3. Arbeidsområde med håndvask, arbeidsbenk, PC –<strong>og</strong> skrivebord.<br />
I tillegg kommer et skjermet omkledningsareal.<br />
Rommet møbleres med arbeidsbord, kontorstol, konferansestol <strong>og</strong> oppbevaringsenhet<br />
på hjul.<br />
Dette rommet benyttes av mange personer med ulike behov <strong>og</strong> blir utsatt for<br />
høy grad av slitasje. Det er av stor betydning at all løs innredning har følgende<br />
kvaliteter;<br />
• Brukervennlig - lettfattelig <strong>og</strong> enkel i bruk<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Arbeidsbord med elektrisk høyderegulering fra sittende til stående stilling<br />
• Kontorstol med så få reguleringsknapper som mulig – stolen kan dermed<br />
med enkle grep kunne reguleres. Den skal kunne regulere setehøyde,<br />
setedybde, rygghøyde <strong>og</strong> setevipp for å gi fleksible sittestillinger<br />
med individuell støtte <strong>og</strong> frihet til å bevege bena.<br />
• Arbeidslampe med asymmetrisk reflektor som gir et godt lys fritt for<br />
blending. Den bør være lett å stille i ulike posisjoner <strong>og</strong> individuelt regulerbar<br />
styrke.<br />
• Oppbevaringsenheter skal kunne låses.<br />
Laboratorier<br />
Laboratoriene har en høy grad av fleksibilitet fordi tekniske krav forandres kontinuerlig<br />
Arealene skal ha mest mulig dagslys, være luftige <strong>og</strong> skjermet fra<br />
støybelastning.<br />
De fleste laboratoriene har spesielle krav, vi viser derfor et generelt rom med 4<br />
laboratoriemoduler som viser hovedprinsippene. Det er lagt vekt på å lage rom<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 33 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4.6 Barnesenteret<br />
preget av orden <strong>og</strong> oversiktlighet. For å forbedre flyten er arbeidsstasjonene<br />
trukket ut på gulvet, noe som frigjør vindusfasaden <strong>og</strong> begrenser refleks på PCskjermer.<br />
I tillegg til mye fast innredning er rommet møblert med mobile oppbevaringsenheter,<br />
arbeidsbord <strong>og</strong> kontorstoler.<br />
Krav til møbler;<br />
• Arbeidsbord skal ha elektrisk høyderegulering <strong>og</strong> integrert belysning.<br />
Dette reduserer behovet for allmennbelysning.<br />
• Arbeidsstol med så få reguleringsknapper som mulig – stolen kan<br />
dermed med enkle grep kunne reguleres. Den skal kunne regulere setehøyde,<br />
setedybde, rygghøyde <strong>og</strong> setevipp for å gi fleksible sittestillinger<br />
med individuell støtte <strong>og</strong> frihet til å bevege bena.<br />
Laboratorium<br />
Laboratorium<br />
Barnesenteret er spesielt tilrettelagt for barn <strong>og</strong> unge opptil 18 år. Deres behov<br />
for trygghet <strong>og</strong> tillit til sykehuset ivaretas gjennom en utforming av rom <strong>og</strong><br />
møbler som appellerer til barn <strong>og</strong> unge. Det er lagt spesiell vekt på å dempe institusjonspreget<br />
<strong>og</strong> skape rom for lek <strong>og</strong> avkobling.<br />
Møbleringen er variert <strong>og</strong> enkelte områder tilpasset småbarn <strong>og</strong> skalert ned i en<br />
målestokk tilpasset de minste barna. Andre områder er tilpasset større barn <strong>og</strong><br />
ungdom.<br />
I dette området kan både farge <strong>og</strong> materialbruk være sterkere enn ellers i sykehuset.<br />
Det appellerer til barns assosiasjoner <strong>og</strong> fantasi. Alt løst inventar vil bli<br />
eksponert for meget høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Dette krever at<br />
all løs innredning er av høy kvalitet <strong>og</strong> har en utforming som letter renhold <strong>og</strong><br />
vedlikehold.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 34 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4.6 Pasienthotell<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle stoler i oppholdsarealet skal være stabile <strong>og</strong> ha armlener.<br />
• Både stoler <strong>og</strong> bord er i visse arealer tilpasset de minste barna<br />
• Byr på variasjon <strong>og</strong> skiftende stillinger.<br />
• Enkelte møbler skal stimulere til lek, bevegelighet <strong>og</strong> fysisk utfol<strong>del</strong>se.<br />
• Møbeltekstiler er av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke<br />
Sengeområde barn<br />
Utformingen av sengerommene i barnesenteret har to utgangspunkter. Dels<br />
overføres ideer <strong>og</strong> visjoner for innredning av standard sengerom i en form som<br />
er tilpasset barns behov, <strong>del</strong>s anvendes en rekke generelle betraktninger om<br />
barnevennlighet som vil være dekkende for hele barnesenterets innredning.<br />
I barnesenteret vil det være avgjørende at innredningen tilpasses spesielt til<br />
barns behov for trygghet i behandlingen. Innredningen bør ikke være for ”sykehuspreget”<br />
<strong>og</strong> en betoning av det barnlige univers er vel så viktig som signaler<br />
om høye hygienekrav <strong>og</strong> effektivitet.<br />
De grafiske <strong>og</strong> formmessige elementer skal i størst mulig grad tilrettelegges <strong>og</strong><br />
formgis på en måte som letter barn <strong>og</strong> unges orientering i huset.<br />
Det er ønskelig at innredningen av et sengerom for barn kan atskille lekearealet<br />
<strong>og</strong> sengen. Rommet bør innrettes med en fleksibilitet som gjør det mulig å skifte<br />
mellom å være oppe <strong>og</strong> å være i seng. Dette blir særlig viktig i rom hvor foreldre<br />
<strong>og</strong> barn skal være sammen gjennom lengre tid. Det skal være mulig for<br />
begge foreldrene å overnatte i samme rom som barnet.<br />
Møbleringen består i sittegruppe for barn, pasientstol, sovesofa, sofabord, lenestoler,<br />
gjestestoler <strong>og</strong> skrivebord m/ tilhørende stol.<br />
Alt løst inventar vil bli eksponert for meget høy grad av slitasje gjennom daglig<br />
bruk. Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet <strong>og</strong> har en utforming<br />
som letter renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Både stoler <strong>og</strong> bord er i visse arealer tilpasset de minste barna, dvs være<br />
størrelsesmessig tilpasset.<br />
• Byr på variasjon <strong>og</strong> skiftende stillinger.<br />
• Enkelte møbler skal stimulere til lek, bevegelighet <strong>og</strong> fysisk utfol<strong>del</strong>se.<br />
• Møbeltekstiler er av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Gjesterom<br />
Det er til sammen 75 gjesterom i pasienthotellet. Alle rommene skal innredes<br />
som vanlige hotellrom, fritt for institusjonspreg. De skal ivareta gjestenes behov<br />
for privatliv <strong>og</strong> komfort. Rommene vil være ulike i størrelse i størrelse (enkelt<br />
<strong>og</strong> dobbelrom), men skal ha lik utforming. Variasjon oppnås med forskjellig<br />
møbeltyper samt farge –<strong>og</strong> materialvalg.<br />
Avhengig av romstørrelsen møbleres rommene som enkeltrom eller dobbeltrom.<br />
Møbleringen består for øvrig i gode lenestoler med tilhørende fotskammel,<br />
nattbord, sofabord, skrivebord <strong>og</strong> speil, samt garderobeenhet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 35 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6.4.7 Øvrige arealer<br />
Alt løst inventar vil bli eksponert for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk.<br />
Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet <strong>og</strong> har en utforming som<br />
letter renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
• Høy grad av komfort i seng <strong>og</strong> sittemøbler<br />
• Møbeltekstiler er av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Restaurant pasienthotell<br />
Restauranten i pasienthotellet betjener både hotellets gjester <strong>og</strong> besøkende. Den<br />
bør <strong>del</strong>es inn i ulike områder med varierende funksjon, fra<br />
lounge/besøksområde m/ peis, kaféområde til restaurantområde.<br />
I møbleringen vil det legges vekt på å opprettholde god l<strong>og</strong>istikk i forhold til<br />
serveringsfunksjon <strong>og</strong> tilgang for bevegelseshemmede. Restauranten skal møbleres<br />
for grupper på 4-8 personer, <strong>og</strong> det legges vekt på muligheten til å sitte på<br />
ulike måter.<br />
Alle møblene i restaurantområdet vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom<br />
daglig bruk. Dette krever at all løs innredning er av høy kvalitet, tåler flytting<br />
<strong>og</strong> har en utforming som letter renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle bord må ha et stabilt understell som ikke kommer i konflikt med<br />
stolplassering.<br />
• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Universitetsarealer<br />
Universitetet disponerer ulike arealer <strong>og</strong> rom i sykehuset. Disse arealene vil bli<br />
utarbeidet i samarbeid med Universitet <strong>og</strong> i tråd med konseptuelle løsninger.<br />
Her finnes <strong>og</strong>så bibliotek, lesesal <strong>og</strong> eget auditorium, som for øvrig er samlet i<br />
eksisterende bygningsmasse i Nye Nord. Alle universitetsarealer skal møbleres<br />
etter samme retningslinjer som sykehuset forøvrig.<br />
Venteområder<br />
Det mange ulike venteområder i hver enkelt av<strong>del</strong>ing <strong>og</strong> ved hvert enkelt<br />
sengeområde på sykehuset. De har en felles funksjon; å gi besøkende <strong>og</strong> pasienter<br />
et sted å oppholde seg i kortere eller lenger perioder. Venteområdene er som<br />
oftest tilknyttet en resepsjon eller ekspedisjon <strong>og</strong> bør således ha god visuell<br />
kontakt med denne.<br />
Møbleringen bør være oversiktlig, enkel <strong>og</strong> romslig, <strong>og</strong> rullestolbrukere skal ha<br />
god tilgang til i hele området. Deler av møbleringen kan med for<strong>del</strong> være fastmontert.<br />
Områdene møbleres med ulike typer møbler, fra dype sittemøbler til<br />
ståmøbler. Alle venteområder møbleres etter samme prinsipp, variasjon består i<br />
ulike materialvalg, farger <strong>og</strong> tekstiler.<br />
Alle venteområder møbleres på en måte som i minst mulig grad gjør det mulig å<br />
flytte møblene rundt. Dette bidrar til å skape et rom preget av visuell ro <strong>og</strong> ryddighet.<br />
Også i venteområder blir møblene utsatt for høy grad av slitasje. Det krever at<br />
alt løst inventar må være av høy kvalitet, ha god funksjonalitet i forhold til ulike<br />
brukerbehov (eks. unge / eldre) <strong>og</strong> ha en utforming som letter renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 36 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Det kan med for<strong>del</strong> benyttes stasjonære møbler, som er fastmontert i gulvet. Det<br />
vil bidra til å opprettholde møblering som signaliserer orden <strong>og</strong> struktur.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle bord skal ha et stabilt understell <strong>og</strong> må kunne monteres fast i gulvet.<br />
• Alle stoler skal være stabile, ha armlener <strong>og</strong> må kunne monteres fast i<br />
gulvet<br />
• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Overnattingsrom for lege/student <strong>og</strong> pårørende.<br />
Overnattingsrommene inneholder soveplass for en person <strong>og</strong> rommene skal for<br />
pårørende kunne utvides med en ekstraseng. I tillegg skal det være garderobeskap,<br />
nattbord, enkelt skrivebord med tilhørende stol <strong>og</strong> enkel lenestol.<br />
Alle overnattingsrom møbleres etter samme prinsipp, variasjon består i ulike<br />
materialvalg, farger <strong>og</strong> tekstiler.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Kapell<br />
Kapellet er en frittstående bygningskropp som ligger utenfor det nordvestre<br />
hjørne av behandlingsbygningen.<br />
Kapellet skal innredes på en funksjonell <strong>og</strong> verdig måte.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Alle stoler skal ha armlener.<br />
• Møbeltekstiler skal være av høy kvalitet <strong>og</strong> slitestyrke.<br />
Skolen<br />
Skolen skal gi barn <strong>og</strong> unge et undervisningstilbud. Den inneholder mange ulike<br />
funksjoner, blant annet undervisningsrom, lekerom, samt kontor <strong>og</strong> møte<br />
arealer for ansatte. Oppholdsrom, spiserom <strong>og</strong> kjøkken ligger i umid<strong>del</strong>bar<br />
nærhet til skolens arealer. Skolen har en farge -<strong>og</strong> materialholdning som er mer<br />
markant <strong>og</strong> lekende enn ellers i sykehuset.<br />
Rommene skal i størst mulig grad møbleres på en måte som gjør det mulig å<br />
bruke rommene på ulike måter til ulike aktiviteter, <strong>og</strong> som stimulerer <strong>og</strong> motiverer<br />
til læring.<br />
Alt løst inventar vil bli utsatt for høy grad av slitasje gjennom daglig bruk. Det<br />
er av avgjørende betydning av all løs innredning har god holdbarhet, funksjonalitet<br />
<strong>og</strong> har en utforming som letter renhold <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Krav til løse møbler;<br />
• Brukervennlig - lettfattelig <strong>og</strong> enkel i bruk<br />
• Enkelt vedlikehold / renhold<br />
• Byr på variasjon <strong>og</strong> skiftende arbeidsstillinger<br />
• Høy grad av funksjonalitet i forhold ulike brukere<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 37 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER<br />
8.1 Bygning ARK<br />
8.1.1 Yttervegger (23)<br />
Plansnitt av klimaveggsprinsipp i behandlingsområdene<br />
Basiskonstruksjonens generalitet<br />
Sykehusut<strong>bygg</strong>ing er i sin natur prosessrelatert med stadig forandring <strong>og</strong> tilpasning<br />
til nye behov <strong>og</strong> krav. Det har derfor i valg av grunnprinsipp for konstruksjonen,<br />
vært en målsetting å oppnå så høy generalitet som mulig for hele anlegget.<br />
Det er derfor ikke tatt utgangspunkt i anleggets aktuelle plandisponering,<br />
men i fleksibilitet <strong>og</strong> tilpasningsevne. På den måten reduseres antall bygningskomponenter<br />
<strong>og</strong> varianter.<br />
Ytterveggens tilpasning til planmoduler<br />
For å oppnå god tilpasningsevne for plandisponeringen av behandlingsfunksjonene,<br />
er fasadeoppbygning <strong>og</strong> plassering av innvendige vegger for behandlingsbygning<br />
<strong>og</strong> Barnesenter basert på et modulnett på 300 mm (3M). Dette sikrer<br />
en effektiv arealutnyttelse uten større avvik fra de enkelte funksjonenes nettoarealbehov.<br />
Ved å kunne bytte ut vinduselementer, kan innvendige vegger plasseres vilkårlig<br />
på 3M <strong>og</strong>så ved ombygninger, slik at denne fleksibiliteten opprettholdes i<br />
sykehusets driftsfase.<br />
Som en konsekvens av ønsket om å kunne plassere innvendige vegger fritt i et<br />
modulnett på 3M, er det ønskelig å sikre en enkel tilslutning til innvendig fasa<strong>del</strong>iv.<br />
Et viktig kriterium er derfor at innside av ytterveggene er slette, uten inn<strong>og</strong><br />
fremspring, slik at det ikke oppstår variasjoner ved tilslutningen til ytterveggen.<br />
I behandlingsbygningen <strong>og</strong> Barnesenteret legges det derfor opp til at fasadesøylene<br />
integreres i ytterveggen.<br />
Sengeavsnittene er av natur en mer statisk struktur, uten de samme kravene til<br />
lokal tilpasning <strong>og</strong> fleksibilitet. Denne struktureres derfor etter sengerommenes<br />
modulering.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 38 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Utsnitt i horisontal veggsnitt<br />
Ytterveggens basiskonstruksjon<br />
I henhold til ovenstående prinsipper er konstruksjonsmodulene for fasaden differensiert<br />
som følger:<br />
Behandlingsbygningen (B0): 36M i områder med generell behandling<br />
72M i kontorstammen mot glassgaten<br />
Sengebygningen (S0): 84M i sengefløyen<br />
72M i kontorstamme mot glasgaten<br />
Barnesenteret (BS): 42M generelt<br />
Frontbygningen, AMM <strong>og</strong> kapellet planlegges med egne konstruksjonsprinsipper.<br />
Modulene som er valgt for behandlingsavsnittene, gir mulighet for å benytte<br />
brannisolerte stålsøyler på 180x180mm i fasaden. Disse kan, dersom det tas<br />
høyde for montasjetoleranser <strong>og</strong> kuldebroisolasjon, <strong>bygg</strong>es inn i en lett klimavegg<br />
på ca. 250mm. Derved oppnås en yttervegg som er plan både innvendig<br />
<strong>og</strong> utvendig.<br />
Det er en forutsetning for søyledimensjonen at fasadekledningen utføres med en<br />
maksimal vekt på 120 kg pr. m 2 .<br />
Tett hus<br />
Sett i relasjon til fremdrift, er det sideordnet med generalitet, prioritert å oppnå<br />
en tett bygning tidlig i <strong>bygg</strong>efasen. Slik sikres fremdriften for de innvendige arbeider<br />
som er avhengig av dette. Byggemetoden baseres på et klimaveggelement<br />
med integrert vindusparti. Elementet monteres mellom dekke <strong>og</strong> søyler<br />
<strong>og</strong> nivelleres enkeltvis til korrekt posisjon. Dekk- <strong>og</strong> søyle-/bjelkeforkanter kuldebroisoleres<br />
<strong>og</strong> lukkes med en membran integrert i klimaveggselementet. Når<br />
det er oppnådd tett klimavegg, isoleres elementet innefra <strong>og</strong> dampsperre <strong>og</strong><br />
innvendig kledning monteres. Denne metoden minimerer risikoen for skader på<br />
elementet i monteringsperioden, <strong>og</strong> gir et kvalitativt utgangspunkt for så vel utvendige<br />
som innvendige arbeider.<br />
Toleranser<br />
Klimaveggen er basis for fasadekledningen, <strong>og</strong> skal ved montasje kunne oppta<br />
unøyaktigheter i søylemontasjen, <strong>og</strong> bringes i lodd mellom etasjedekkene.<br />
NS 3464 tillater et loddavvik på +/- 8,6 mm, tilsvarende 2 ‰ for søylene mellom<br />
etasjedekkene. Det sammensatte avviket over hele bygningshøyde kan<br />
maksimalt være +/- 15 mm i forhold til prosjektert plassering.<br />
For å sikre at den samlede klimaveggen er i lodd må klimaveggelementet kunne<br />
oppta det maksimale tillatte sammensatte avviket på +/- 15 mm. Regneeksempler<br />
for yttervegger med innbakt søyle, operere med muligheten for å ta opp et<br />
avvik på +/- 9 mm. Det er således ikke mulig å bringe den samlede klimaveggen<br />
i lodd hvis søylekonstruksjonen utnytter det tillatte avviket fullt ut. Klimaveggen<br />
kan d<strong>og</strong> holdes innen for det maksimalt tillatte sammensatte avviket på<br />
+/- 15 mm. Konsekvensen av dette forholdet avklares i detaljfasen.<br />
Dagslys<br />
Det er utover lov- <strong>og</strong> forskriftskrav et mål å oppnå mest mulig an<strong>del</strong> av dagslys<br />
til alle funksjonsområdene i bygningen. Dette oppnås med en vinduhøyde på<br />
gjennomsnittlig 1,9m, <strong>og</strong> ved å redusere tette felter i fasaden til kun å omfatte<br />
tilslutning av skillevegger <strong>og</strong> søyler. Disse elementer standardiseres i mål for å<br />
oppta behov for innredning ut mot ytterveggen. Av hensyn til sol belastning <strong>og</strong><br />
varmetap gjennom fasaden, fastsettes det maksimale vindusareal d<strong>og</strong> til 20% av<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 39 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Alternativ 1<br />
Alternativ 2<br />
nettoarealet inntil 10m fra fasa<strong>del</strong>iv. Dette utgangspunktet sikrer god dagslyskvalitet<br />
til de fleste funksjonsområdene med store romdybder.<br />
Det legges til rette for at birom uten dagslyskrav kan legges mot ytterveggen<br />
uten dagslysinntak.<br />
Det er av vesentlig betydning for opplevelsen av bygningens <strong>interiør</strong>kvaliteter å<br />
bevare muligheten for gode dagslysforhold <strong>og</strong> opplevelsen av dagslys, samt å<br />
holde fast ved gode utsynsforhold <strong>og</strong> kontakt med omgivelsene. Storromsmiljøer<br />
med rombredder på opp til 20 m, funksjoner i de nederste etasjer mot<br />
gårdsrommene, må tilfredstille kravene til heltids arbeidsplasser.<br />
Funksjoner mot glassgaten er likeledes områder som bør ha en dagslyskvalitet<br />
svarende til standarden for heltids arbeidsplasser.<br />
For sengerommene har kontakten med landskapet <strong>og</strong> dagslyset gjennom en relativ<br />
stor vindusflate vært en bærende ide helt fra konkurranseutkastet <strong>og</strong> en<br />
uatskillelig <strong>del</strong> av romopplevelsen. Det er viktig å opprettholde dette bærende<br />
arkitektoniske målet for sykehusets utforming. En markant reduksjon av vindusarealet<br />
ift. viste prosjekt, vil være i strid med prosjektets arkitektoniske<br />
grunnkonsept.<br />
System for vindusfeltet<br />
Ut fra et ønske om fri plassering av innvendige vegger i behandlingsavsnittene,<br />
har utfordringen vært, innenfor et innredningsmodul på 3M, å kunne oppta skilleveggstilslutning<br />
i varierende størrelser, <strong>og</strong> posisjoner over en hovedmodulbredde<br />
på 36-42M. Det er arbeidet med to prinsippløsninger:<br />
1. En løsning som baseres på vinduspartier som spenner mellom demonterbare<br />
tettfelter i vindusbåndet. Vinduspartiet posisjoneres ved dette så det ikke<br />
oppstår forskyvninger i klimasjiktet, <strong>og</strong> behov for kuldebroisolering av vindussystemet.<br />
Tettfelter i vindusbåndet gis en fasadekledning. Dette prinsippet<br />
gir begrensninger i valg av fasadeuttrykk, <strong>og</strong> vil gi et høyt antall elementvarianter.<br />
Prinsippet forutsetter at man ved flytting av skillevegger må<br />
skifte hele vindus- <strong>og</strong> tettpartier, noe som vil komplisere den tilsiktede fleksibiliteten.<br />
Prinsippet gir mulighet for tett bygning uten provisorisk tetting<br />
mellom element <strong>og</strong> vindusparti.<br />
2. En løsning som baseres på et gjennomgående fasadesystem. Systemet<br />
spenner over hele vindusarealet i fasaden, <strong>og</strong> posisjoneres i et plan hvor basisprofilen<br />
(minusprofil uten baksprosse) kan passere søylepunkter <strong>og</strong><br />
brystningspartier. Basisprofilen monteres med en mindre toleranseavstand<br />
til klimaveggselementet. Dette prinsippet gir mulighet for å integrere de varierende<br />
ytterveggskledninger i et generelt fasadesystem. Prinsippet følger i<br />
søylemodulet. Demonterbare tettfelter integreres med vindussystemet <strong>og</strong><br />
monteres etter behov. Tettfelter kan således enkelt skifte posisjon <strong>og</strong> ettermonteres<br />
på <strong>bygg</strong>eplassen. Tett bygning oppnås uten provisorisk tetting før<br />
fasadekledning monteres.<br />
Det er i et fasadesystem av denne typen naturlig å arbeide med forenklinger<br />
ved å begrense formater til få standardiserte elementer.<br />
I forprosjektet benyttes følgende bredder:<br />
• Vindusfelter i full høyde: 6M<br />
• Tette felter i full høyde: 6M<br />
• Opplukk full høyde: 6M<br />
• Inndekning av søyle 6M<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 40 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Cellglasing prinsipp<br />
Ved senere ombygninger kan fasadene tilpasses lokalt til endrede innerveggsposisjoner<br />
ved bruk av de standardiserte elementene. Systemet kan, med for<strong>del</strong><br />
for fremtidig fleksibilitet, utvikles med isolerruter i vindusfeltets fulle utstrekning.<br />
I en om<strong>bygg</strong>ingssituasjon vil alle arbeider kunne foretas fra et forseglet<br />
område <strong>og</strong> utvendige arbeider kan dermed unngås. Denne mulighet vil bli utredet<br />
videre teknisk <strong>og</strong> kostnadsmessig i detaljprosjektet. Med løsning 2 vil dette<br />
kunne gjøres med standardiserte løsninger, med løsning 1, vil fleksibiliteten<br />
være begrenset til det etablerte vindusfeltet mellom de tette partiene.<br />
Generelt vil løsning 2 ha dyrere vinduspartier men enklere sammenføyning<br />
mellom vinduspartier <strong>og</strong> fasadekledning. Løsning 1 vil ha billigere vinduspartier<br />
men en mer komplisert sammenføyning mellom vinduspartier <strong>og</strong> fasadekledning.<br />
GDP <strong>150903</strong> er basert på prinsippløsning 2.<br />
Prinsipp for vindussystemet<br />
I arbeidet med GDP <strong>150903</strong> er det valgt et vindussystem, som går under generell<br />
beskrivelse som ”Cellglasing”. Dette er et prinsipp som i motsetning til tradisjonelle<br />
systemer har <strong>del</strong>te glasslister som fester isolerglassene ett for ett,<br />
fremfor å dekke over hele profilet <strong>og</strong> gi feste for to glass samtidig. Dette har<br />
den for<strong>del</strong> for vindusmonteringen at isolerglasset kan monteres i elementet med<br />
en<strong>del</strong>ig feste.<br />
Ved montering av sluttkledning i fasaden, er alle de ulike typene basert på<br />
overgangsdetaljer som monteres i vindussystemet. Disse kan i et cellglasingsystem<br />
monteres uten å måtte løsne festet for glasset.<br />
Ved senere omdisponering av rom som krever endringer i fasaden, kan enkeltpartier<br />
skiftes uten å løsne festet for ikke-berørte felter.<br />
Klimaveggelementet<br />
Klimaveggelementet er et prefabrikkert element som skal brukes i alle bygningsavsnitt<br />
med unntak av mindre <strong>og</strong> spesielle bygninger som Front,- AMM<br />
<strong>og</strong> Kapell<strong>bygg</strong>ene, <strong>og</strong> i forbin<strong>del</strong>se med om- <strong>og</strong> tilbygningsarbeider i den eksisterende<br />
bygningsmassen.<br />
Elementprinsippet kan opp<strong>del</strong>es i følgende grunntyper med utgangspunkt i ulike<br />
krav til fleksibilitet, konstruksjonsprinsipp <strong>og</strong> isolasjonstykkelse i fasaden:<br />
• Avsnitt med innredningsmodul på 3M<br />
• Sengeavsnitt med fast innredningsmodul på 42M<br />
• Kontoravsnitt langs glassgaten.<br />
• Teknisk etasje.<br />
Elementet har integrert vindussystem som har følgende basistyper med varianter:<br />
• Ett for avsnitt med innredningsmodul på 3M. Vindusmodul 6M<br />
• Ett for sengeavsnitt; vindu med opplukk som 6M opplukk<br />
(eks.21M+6M+9M=36M)<br />
• Ett for fasade mot glassgaten avsnitt med innredningsmodul på 3M.<br />
Vindusmudul 6M<br />
• Ett for fasade mot glassgaten avsnitt med kontoravsnitt: vindu med<br />
opplukk som 6M opplukk<br />
(eks.21M+6M+9M=36M)<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 41 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Basistypol<strong>og</strong>i for veggelementer<br />
Systemet har i sin basistypol<strong>og</strong>i få varianter. Dette gjelder hovedsakelig varierende<br />
brystningshøyder, hjørneløsninger <strong>og</strong> varianter for teknisk etasje. Med et<br />
integrert vindussystem vil antall varianter øke. Dette kan produksjonsmessig<br />
håndteres fordi prinsippløsningen for henholdsvis vegg- <strong>og</strong> vinduselementet er<br />
enkel.<br />
Type Beskrivelse Spesifikasjoner Modul<br />
H+b<br />
1a Behandlingsavsnitt<br />
brystningshøyde 900mm<br />
Vindu OK 2700mm<br />
Vindussystem: 6M<br />
2x13mm gipsplate<br />
Dampsperre<br />
250mm stålprofil<br />
250mm isol. kl.36<br />
Vann-/vindtett plate<br />
h=40M<br />
b=33M<br />
1b Oppbygning som 1a h=40M<br />
b=39M<br />
2a Sengeavsnitt<br />
brystningshøyde 700mm<br />
Vindu OK 2700mm<br />
Vindussystem: Vindu med 6M opplukk<br />
2b Sengeavsnitt<br />
brystningshøyde 2100mm<br />
Vindu OK 2700mm<br />
Vindussystem: Vindu med 3M luke<br />
2x13mm gipsplate<br />
Dampsperre<br />
250mm stålprofil<br />
250mm isol. kl.36<br />
Vann-/vindtett plate<br />
h=40M<br />
b=40M<br />
Oppbygning som 2a h=40M<br />
b=40M<br />
2c Oppbygning som 2a Oppbygning som 2a h=40M<br />
b=39M<br />
3a Kontoravsnitt langs glasgaten<br />
brystningshøyde 900mm<br />
Vindu OK 2700mm<br />
Vindussystem: Vindu med 3M luke<br />
3b Kontoravsnitt langs glasgaten<br />
brystningshøyde 900mm<br />
Vindu OK 2700mm<br />
Vindussystem: Vindu med 3M luke<br />
3c Kontoravsnitt langs glasgaten<br />
Vindu OK 2700mm<br />
Vindussystem: 6M<br />
2 x 13mm gipsplate<br />
Dampsperre<br />
200mm stålprofil<br />
150mm isol. kl.36<br />
13mm gipsplate<br />
2 x 13mm gipsplate<br />
Dampsperre<br />
200mm stålprofil<br />
200mm isol. kl.36<br />
Vann-/vindtett plate<br />
2 x 13mm gipsplate<br />
Dampsperre<br />
250mm stålprofil<br />
150mm isol. kl.36<br />
Vann-/vindtett plate<br />
4a Tekn. etasje 1,9m sonen 2x13mm gipsplate<br />
Dampsperre<br />
150mm stålprofil<br />
150mm isol. kl.36<br />
Vann-/vindtett plate<br />
h=40M<br />
b=36M<br />
h=40M<br />
b=36M<br />
h=10M<br />
b=36M<br />
h=21M<br />
b=33M<br />
4b Tekn. etasje 4,5m sonen Oppbygning som 4a h=23M<br />
b=33M<br />
4c Tekn. etasje 6,0m sonen Oppbygning som 4a h=40M<br />
b=33M<br />
Montasjeprinsipp for klimaveggselementet<br />
Anven<strong>del</strong>ses område<br />
B0: U1–05<br />
BS: 01–02–05<br />
S0: 02–05<br />
S0: 02–05<br />
Ved baderom<br />
nordfasade<br />
BS: 03–04<br />
S0+B0+BS: 02–05<br />
mot glasgaten.<br />
S0+B0+BS: U1-05<br />
mot det fri..<br />
S0+B0+BS: 01<br />
mot glasgaten.<br />
B0: 06<br />
S0+B0+BS: 06<br />
B0: 06<br />
Elementet monteres på dekkeforkant <strong>og</strong> justeres til riktig posisjon. Elementet<br />
festes til braketter som er festet til søyler <strong>og</strong> dekkets bæresystem. Elementer,<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 42 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sengeområder<br />
Brystningshøyde 700mm<br />
bjelker <strong>og</strong> søyler kuldebroisoleres på forkant dekke- <strong>og</strong> søyleforkant, <strong>og</strong> lukkes<br />
med vann- <strong>og</strong> vindtett membran.<br />
Elementet monteres uten utvendig fasadekledning. Etter montering på rå<strong>bygg</strong>et,<br />
står fasaden vind <strong>og</strong> vanntett. Elementmonteringen avsluttes med montering av<br />
isolasjon innenfra <strong>og</strong> avsluttes med dampsperre <strong>og</strong> 1-2 lag gipsplate på innvendig<br />
side av elementet. De forskjellige fasadekledningstypene festes deretter til<br />
klimaveggens stålkonstruksjon.<br />
Brystningsløsning<br />
Der er valgt to brystningshøyder for prosjektet:<br />
• 0,9m for B0, S0 mot Glassgaten <strong>og</strong> BS: 01-02<br />
• 0,7m for S0 <strong>og</strong> BS: 03-04-05.<br />
Eksisterende bygninger dekkes ikke av de generelle prinsippene <strong>og</strong> tilpasses<br />
funksjonen.<br />
Klimaveggen kles med 2 lags gips på innsiden. Tunge belastninger kan festes<br />
på klimaveggens stålkonstruksjon for hver 600mm. Mindre laster festes med<br />
standardiserte montasjeplugger for gips.<br />
I hovedkomplekset monteres generelt radiatorer på brystningspartiet. I Behandlingsbygningen<br />
<strong>og</strong> Sengebygningen mot Glassgaten fremføres IKT <strong>og</strong> el. i en<br />
kanal på brystningen integrert med vindusplaten. Fremføring til disse systemene<br />
føres fra hovedfremføringer i korridorene, over himling til yttervegg <strong>og</strong> føres<br />
ned gjennom et standardisert element integrert i klimaveggselementet ved søylepunkterne.<br />
Behandlings-/Kontorområder<br />
Brystningshøyde 900mm<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 43 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Skjermtegl<br />
Fasadefliser 50 x 50 mm<br />
Lerketrespiler<br />
Fasadematerialer<br />
De overordnede premissene for utforming <strong>og</strong> arkitektonisk uttrykk, er uttrykt i<br />
Formingsveileder for Sykehusområdet, <strong>og</strong> er styrende for valg av overflatematerialer.<br />
Be<strong>bygg</strong>elsen vil i sitt arkitektoniske uttrykk fremstå som en sammensetning av<br />
tegl/fliskledde volumer <strong>og</strong> sammenhengende flater i matt <strong>og</strong> klart glass. Glassflatene<br />
<strong>del</strong>es opp med partier med tre-/aluminiumsspiler.<br />
De tekniske arealer på tak <strong>og</strong> i tårn vil stå som <strong>del</strong>vis gjennomlyste krystallinske<br />
flater i U-profilglass.<br />
Gårdsrommene i Behandlingsbygningen må sikre gode dagslysforhold til funksjonsarealene<br />
helt ned til underetasjen (U1). Det foreslås en fasadekledning utført<br />
med 20x20mm glassmosaikkfliser nettmontert på slagfast plate. Disse vil<br />
sammen med vinduspartiene gi en sammenhengende overflate som transporterer<br />
dagslyset til de nederste etasjene. Glassmosaikkfliser benyttes <strong>og</strong>så som utvendig<br />
kledning på Frontbygningen, <strong>og</strong> vil her bidra til å understreke bygningens<br />
ekspressive utforming <strong>og</strong> egenart.<br />
U-profilglas<br />
Cellglasing<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 44 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
EKSISTERENDE BEBYGGELSE<br />
Generelt<br />
Eksisterende bygninger, til<strong>bygg</strong> <strong>og</strong> tilhørende fasader er beskrevet i forprosjektrapporten<br />
av 28.05.03. For bygning NN, fasader, suppleres beskrivelsen i dette<br />
avsnitt.<br />
Fasadeendringer, NN:<br />
Eneste endringer for fasadene til NN oppstår som følge av riving av B- <strong>og</strong> Nfløya.<br />
Den ”nye” fasaden, ca 400 m2 isoleres <strong>og</strong> kledes med plate tilsvarende<br />
fasadekledningen på utvi<strong>del</strong>sen av NN.<br />
I tillegg etableres nye inngangspartier for hovedadkomsten til NN <strong>og</strong> Pasienthotell,<br />
etasje 01. På østfasaden til NN, etasje U1, etableres det nytt inngangsparti<br />
for Teknisk seksjon, samt tre nye porter for tekniske verksteder.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 45 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasade<br />
type<br />
FASADEMATERIALER<br />
Beskrivelse Spesifikasjoner Klimaveggs<br />
type<br />
A1 Keramisk mosaikkfliser<br />
utlektet fra klimavegg på<br />
slagfast plate.<br />
A2 Mattglass mosaikkfliser<br />
utlektet fra klimavegg på<br />
slagfast plate.<br />
B Mineralullspuss på mineralullsmatte<br />
C Akustikkpuss på<br />
akustikksregulerende<br />
mineralullssmatte<br />
D1 Keramisk skjermtegl<br />
Lysegrå med profilert<br />
overflate.<br />
Montert i alu.system<br />
med horisontal <strong>og</strong> vertikal<br />
styring.<br />
D2 Keramiske spiler. Variant<br />
av viste skjermteglssystem<br />
i eget profilsystem.<br />
Inngår i kombinasjon<br />
med skjermteglsystemet<br />
E Vertikale asketre-spiler<br />
formontert i stålrammer i<br />
moduler a 2,5x2,3m<br />
bakenforliggende<br />
akustikkregulerende<br />
matte med mørkt sluttbelegg.<br />
F1 Horisontale Eik/aluspiler<br />
c/c 300mm<br />
bakenforliggende mørk<br />
mineralsk fasadeplate<br />
F2 Vertikale Eik/aluspiler<br />
c/c 300mm + eikelist c/c<br />
100mm i eget system<br />
bakenforliggende mørk<br />
mineralsk fasadeplate<br />
50x50mm tørrpresset flise på nett<br />
fugemasse<br />
Spes.klebemasse<br />
12mm resirkulert glassplate<br />
36/200mm utlekting<br />
6-8mm diletasjonsfuger pr.2,4m<br />
20x20mm mattglass fliser på nett<br />
fugemasse<br />
Spes.klebemasse<br />
12mm resirkulert glassplate<br />
36mm utlekting<br />
6-8mm diletasjonsfuger pr.2,4m<br />
Puss<br />
50mm mineralull<br />
4mm overpuss<br />
4mm underpuss<br />
40mm akustikkplate (Ecofon)<br />
600x200x40mm keramisk skjermtegl<br />
Monteringsclips i alu. profiler.<br />
Avstands- <strong>og</strong> tetningsprofil vertikalt.<br />
6-8mm avst. til GU (avstandskloss alu)<br />
40x40x1200mm keramisk spile 50mm<br />
Alu. profilsystem, Mørk eloksert<br />
30x120mm brannimpregnert ask skruemontert<br />
fra bakside.<br />
6x40mm stål st.37 mattlakk. mørk.<br />
Stålkonsoller pr 900mm montert på søyleforkant.<br />
Akustikkduk. Mørk.<br />
40mm akustikkplate (Ecofon)<br />
45x145mm Aluspile med formontert eikelist.<br />
Montert i eget skinnesystem.<br />
8mm mineralsk fasadeplate, mørk.<br />
36mm utlektning.<br />
45x145mm Aluspile med formontert eikelist.<br />
45x45mm Eikelist<br />
Hor. Alu.systemrigler<br />
8mm mineralsk fasadeplate, mørk.<br />
36mm utlektning.<br />
Bruksområde<br />
1a B0:<br />
fasade nord-vest-sør<br />
BS:<br />
lav <strong>del</strong><br />
1a B0:<br />
i gårdsroms-<br />
fasader<br />
FB<br />
Eks.<br />
vegg<br />
EN:<br />
vestfasade mot grøntdrag<br />
3a S0+B0+BS:<br />
mot Glassgaten<br />
2a S0:<br />
fasade nord-øst<br />
Ingen<br />
Betong<br />
S0:<br />
Gavle <strong>og</strong> ved tekniske<br />
tårn<br />
3a B0:<br />
Mot Glassgaten<br />
2a +<br />
2b<br />
2a BS<br />
S0: Øst+sydfasade<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 46 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasade<br />
type<br />
Beskrivelse Spesifikasjoner Klimaveggs<br />
type<br />
G Fasadeglass ”opal” luftesystem,<br />
basert på<br />
horisontal montering i<br />
fasadesystemet <strong>og</strong> med<br />
støttebeslag i vertikalfuger.<br />
Bakenforliggende<br />
lys mineralsk fasadeplate<br />
H1 U-profilglass som luftet<br />
kledning montert ufuget<br />
med avstand i eget<br />
stål/alu.system med<br />
bakenforliggende lysegrå<br />
fibersementplater<br />
H2 U-profilglass som luftet<br />
kledning montert ufuget<br />
med avstand i eget<br />
stål/alu.system med<br />
bakenforliggende lysegrå<br />
mineralsk fasadeplate<br />
på grunnlag av betong-bakmur<br />
H3 U-profilglas som luftet<br />
kledning montert ufuget<br />
med avstand i eget frittstående<br />
stål/-alu. system<br />
I Galv. stålplater utlektet<br />
<strong>og</strong> montert i åpent luftesystem<br />
med bakenforliggende<br />
vann <strong>og</strong> vindtett<br />
plate<br />
J Plasstøpt betong i plateforskaling<br />
med partielle<br />
alu. vinduspartier<br />
K1 Aluminiumsfasadesystem<br />
(cellglasing)<br />
Generelt for hele anlegget.<br />
K2 Aluminiumsfasadesystem<br />
(cellglasing)<br />
Variant for Glassgaten.<br />
K3 Planglassfasade med<br />
glassfinner; limt uten<br />
synlige sprosser i ytterveggsfasaden<br />
2400x600x6mm satinert glass med silketryk.<br />
Alu.konsoller pr. 900mm<br />
8mm lysegrå fibersementplate<br />
36mm utlektning<br />
220x70x7mm U-profilglass c/c 250mm<br />
HEA 100 st.37 mattlakk. mørk.<br />
Monteringsbeslag alu/neopren.<br />
Lengdejust. Konsoll festet i betongvegg.<br />
8mm lysegrå fibersementplate<br />
220x70x7mm U-profilglass c/c 250mm<br />
HEA 100 st.37 mattlakk. mørk.<br />
Monteringsbeslag alu/neopren.<br />
Lengdejust. Konsoll festet i betongvegg.<br />
8mm lysegrå fibersementplate<br />
9mm GU-plate<br />
150mm mineralull kl.36<br />
Betongvegg<br />
220x70x7mm U-profilglass c/c 250mm<br />
HEA 100 st.37 mattlakk. mørk.<br />
Monteringsbeslag alu/neopren.<br />
2mm galv. stålplate<br />
23mm utlekting<br />
9mm GU-plate<br />
100mm betong<br />
125mm mineralull kl.37<br />
50mm Alu. system som:<br />
”HSH system 51”<br />
Gen. vindusruter som:<br />
Klima + sol:<br />
SSG SKN154<br />
Klima:<br />
SSG Planitherm futur N<br />
50mm alu. system<br />
Vinduer: Vanlig floatglass<br />
Vinduskonstruksjon boltet i utvendig i<br />
glass <strong>og</strong> glassfinner..<br />
Innvendig glass limt <strong>og</strong> fuget i samlingene.<br />
Bruksområde<br />
1a B0:<br />
vestfasade<br />
B4<br />
sørfasade<br />
4a +<br />
4b +<br />
4c<br />
Egen<br />
oppbygn.<br />
Eks.<br />
vegg<br />
Egen<br />
oppbygn.<br />
Egen<br />
oppbygn.<br />
B0:<br />
Teknisk-etasje<br />
Tekniske tårn:<br />
B0+S0<br />
NN?<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 47 av 314<br />
FV<br />
TS<br />
GS<br />
Ingen Generelt<br />
Ingen B0+S0+BS mot<br />
Glassgaten<br />
Ingen FB
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Prinsipp for < 38dB (A) lyddemping<br />
Lydreduksjon i fasaden<br />
Trafikknivåene ved sykehusets fasader er beregnet ut fra en trafikkpr<strong>og</strong>nose for<br />
år 2015. Dimensjonerende veitrafikkstøy blir ved alle sykehusets fasader lavere<br />
enn 60dB(A) ekvivalent lydnivå respektivt lavere enn 75dB(A) maksimalt lydnivå.<br />
Ved et akseptabelt lydnivå innvendig på 45 dB(A) vil dempning i en standard<br />
tolagsrute være tilstrekkelig mot veitrafikkstøy.<br />
Ved akuttmottakets helikopterlandingsplass vest for Behandlingsbygningens<br />
vestfasade, vil det ved landing <strong>og</strong> start være lydbelastninger på opp til 95dB(A).<br />
Ettersom det kun beregnes ca. 1-2 landinger pr. uke på landingsplassen ved<br />
akuttmottaket, har målet for maksimalt innvendig støy blitt satt til 60 dB(A) i<br />
normale rom <strong>og</strong> 55 dB(A) for spesielt følsomme rom som for eksempel operasjonsrom.<br />
Ved et momentvis akseptabelt lydnivå innvendig på 60 dB(A) dimensjoneres<br />
det for en lyddempning på ca. 38dB(A) i hele Behandlingsbygningens<br />
vestfasade. I umid<strong>del</strong>bar nærhet til helikopterlandingsplassen vil støynivået<br />
i rom overstige det akseptable lydnivå innvendig for spesielt følsomme<br />
rom på 55 dB(A). Vinduskonstruksjonen suppleres i dette område med et ekstra<br />
innvendig glass i laminert 4-1-4 glass i egen ramme. Herved oppnås en dempning<br />
på 43dB(A), slik at man kommer ned på det akseptable lydnivået.<br />
Det samme prinsippet anvendes ved spesialfunksjoner med ekstra strenge krav<br />
til støynivå, eksempelvis Nevrofysiol<strong>og</strong>isk laboratorium.<br />
Akustisk regulering i Glassgaten<br />
For å oppnå et godt lydmiljø i Glassgaten <strong>og</strong> samtidig bevare et karakteristisk<br />
lydbilde av det store rommet, er det valgt å dempe etterklangstiden til ca. 2 sek.<br />
Dette gjøres ved å integrere lydabsorbenter i fasadene som en <strong>del</strong> av bygningsuttrykket.<br />
Det er brukt følgende ulike absorbenter:<br />
• Akustikkpuss på ecofonplate<br />
• Trelameller foran akustikkduk på ecofonplate<br />
Hom<strong>og</strong>en vedlikeholds frekvens<br />
Det har i pr<strong>og</strong>rammeringen av prosjektet vært et overordnet mål å oppnå en høy<br />
driftseffektivitet. For fasaden har pr<strong>og</strong>rammålet vært størst mulig vedlikeholdsfrihet<br />
innen et intervall på 20 år. Dette har vært bestemmende for valg av solavskjermings-<br />
<strong>og</strong> fasadekledningsprinsipper. På fasaden vil det likevel være en<br />
mindre an<strong>del</strong> mekaniske <strong>del</strong>er som må sjekkes i løpet av denne perioden. Det er<br />
en målsetting at fasadens materialsammensetting skal gi et lavt vedlikeholdsbehov,<br />
<strong>og</strong> likeledes legge tilrette for en vedlikeholdsfrekvens for mekaniske komponenter,<br />
som krever tilsyn, holder en ensartet frekvens på min. 5 år.<br />
Vedlikehold <strong>og</strong> fasadevask av fasadene<br />
De fleste av fasadene vil ha mulighet for renhold fra mobillift. Atkomstveier <strong>og</strong><br />
brannveier dekker mesteparten av bygningskompleksets ytre fasader. På de områdene<br />
som ikke dekkes av slike brannveier anlegges vinduspusserveier etter<br />
samme prinsipp som brannveiene. Veiene har en tradisjonell opp<strong>bygg</strong>ing med<br />
fundament i stabil grus eller pukk med en kjøreflate av armert gress i<br />
Mac’Adam oppbygning. Denne tåler et høyt akseltrykk, <strong>og</strong> får ved mindre slitasje<br />
en overflate av gress som går i ett med det øvrige utomhusanlegg.<br />
For de områdene som ikke dekkes av mobillift, benyttes følgende løsninger:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 48 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasader<br />
For utvendige fasader i gårdsrom, <strong>og</strong> enkelte partier der det ikke er tilgjengelighet<br />
med mobillift, brukes et takbasert 2-skinnesystem med et flyttbart hengestillas.<br />
Dette har en størrelse <strong>og</strong> vekt som gjør at det enkelt kan transporteres fra<br />
gårdsrom til gårdsrom, <strong>og</strong> settes i depot når det ikke er bruk. Systemet er <strong>del</strong>vis<br />
valgt pga. enkelheten ved å ha et gjennomgående stillas, <strong>og</strong> <strong>del</strong>vis pga. at bæreskinnen<br />
er skjult på taket. Dette i motsetning til de synlige monorailsystemene<br />
som ofte skjemmer de bygningene de betjener. Enkelte steder vil det imidlertid<br />
av praktiske årsaker være monorailsystemer, som for eksempel i de partiene av<br />
glassgatens fasade som ikke kan nås fra mobillift.<br />
Glasstaket over glassgaten utvendig<br />
Renhold utføres via mobile pussestiger med tilgang fra glasstakets lave <strong>del</strong> på<br />
B0’s takflate. Det regnes med en stige pr. takseksjon mellom transportkjernene.<br />
Glasstakets østfasade rengjøres fra tak på Behandlingsbygningens takflate.<br />
Glassgaten<br />
Fasader, innsiden av glasstaket <strong>og</strong> gangbroer i glassgaten rengjøres fra et<br />
hengestillas i monorailsystem som spenner på tvers av glassgaten. Stillaset har<br />
en størrelse <strong>og</strong> vekt som gjør den enkel å transportere fra seksjon til seksjon i<br />
glasgaten, <strong>og</strong> er <strong>bygg</strong>et opp i moduler slik at den kan tilpasses varierende bredder.<br />
Ved pussing av glasstaket, kan stillaset heves ensidig til en vinkel på 12°<br />
som er teknisk <strong>og</strong> arbeidsmiljømessig godkjent. Stillaset settes i depot når det<br />
ikke er i bruk.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 49 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 50 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Inn-/uttransport i fasaden<br />
Ved utskiftning av stort <strong>og</strong> tungt utstyr, er det lagt tilrette for at disse transporteres<br />
gjennom hovedkorridoren til demonterbart vindusparti ved balkongpartier<br />
i det enkelte funksjonsområde, <strong>og</strong> herfra håndteres av mobilkran. Det er i nåværende<br />
prosjekt ikke registrert utstyr som ikke kan transporteres på denne veien.<br />
Det maksimale tverrsnittet for objekter som kan transporteres denne veien er ca.<br />
2600x2500mm. Tverrsnitt til for eksempel en demontert MR skanner er oppgitt<br />
til 2100x2400mm.<br />
Dersom det i fremtiden viser seg at det blir behov for inntransportering av enheter<br />
som ikke kan fraktes gjennom korridorene, vil dette kreve et konstruktivt<br />
inngrep i fasaden lokalt der hvor enheten skal oppstilles. Dette gjennomføres<br />
ved å demontere fasaden <strong>og</strong> klimaveggselementet i en modul. På denne måten<br />
oppnås et tverrsnitt på min.3300x4000mm (for B0) ved demontering av himling<br />
<strong>og</strong> tekniske installasjoner. Ved større objekter demonteres 2 moduler, <strong>og</strong> en<br />
temporær bjelke utveksler lasten fra den demonterte søylen i fasaden. Ved at<br />
søylen demonteres oppnås et tverrsnitt på min.6900x4000mm (for B0). Deretter<br />
reetableres konstruksjonen, <strong>og</strong> fasaden monteres. Detaljer i forbin<strong>del</strong>se med<br />
sistnevnte mulighet utredes videre i detaljprosjekteringen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 51 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Varmeisolering av fasadene<br />
Fasadene på Hovedkomplekset, dvs Sengefløyer, Behandlingsfløyer, Barnesenter<br />
<strong>og</strong> Glassgate er kontrollert i henhold til Teknisk forskrift 1997 (TEK 97), §<br />
8-21 Energi <strong>og</strong> effekt, pkt 2. Varmeisolering <strong>og</strong> 3. Varmetapsramme. Frontbygningen<br />
har i tillegg vært kontrollert som egen bygning på samme grunnlag.<br />
Det har i PG vært enighet om at fasader <strong>og</strong> yttervegger primært skal tilfredsstille<br />
U-verdikravene i pkt 2. Varmeisolering, sekundært ved omfor<strong>del</strong>ing mellom<br />
vinduer <strong>og</strong> yttervegger i henhold til pkt 3. VarmetapsrammeDet er viktig at yttervegger<br />
<strong>og</strong> vinduer i seg selv har høy varmeisolasjonsstandard for å bidra til<br />
høy kvalitet av inneklimaet med lite kaldras <strong>og</strong> strålingstrekk, samt minimal<br />
kondensfare.<br />
I tillegg til foreliggende dokumentasjon i forhold til TEK 97, har PG/RIV foretatt<br />
kontrollberegninger av netto energibudsjett for Ahus i henhold til <strong>bygg</strong>epr<strong>og</strong>rammet.<br />
Dette er behandlet i kap. 8.7 Energileveranse.<br />
Resultater<br />
200mm <strong>og</strong> 250 mm yttervegger av slissete stålstendere med nødvendig godstykkelse<br />
<strong>og</strong> med kuldebroer i de nødvendige innbygde stålsøyler/ -bjelker <strong>og</strong><br />
dekkeforkanter, har U-verdier fra 0,24 til 0,28 W/m2K.<br />
Disse verdiene tilfredsstiller ikke direkte kravet til yttervegger i bygninger i<br />
klimasone 1 (>20°C) i TEK 97 § 8-21 Energi <strong>og</strong> effekt, pkt 2. Varmeisolering,<br />
som er 0,22 W/m2K.<br />
Dokumentasjon av at forskriftens krav er oppfylt, må da gjøres etter § 8-21<br />
Energi <strong>og</strong> effekt, pkt 3. Varmetapsramme. Dette forutsetter kontroll av summen<br />
av varmetapsfaktorene for yttervegger <strong>og</strong> vinduer mot en varmetapsramme for<br />
disse på grunnlag av forskriftskravene, såkalt omfor<strong>del</strong>ing.<br />
Nye Ahus kan utføres slik det foreligger i Revidert forprosjekt per mai 2003<br />
med angitte vindusarealer <strong>og</strong> yttervegger som følger:<br />
• Behandlingsfløyer B0 <strong>og</strong> Barnesenter BS utføres med fullisolerte yttervegger<br />
av 250 mm slissede stålprofiler, innbygde isolerte stålsøyler c/c<br />
3,6 / 4,8 m <strong>og</strong> isolerte stålbjelker i fasadene, gjennomsnittlig U-verdi<br />
lik 0,24 W/m2K.<br />
• Sengefløyer S0 kan utføres av 200 mm slissede stålprofiler, innbygde<br />
isolerte stålsøyler c/c 8,4 m <strong>og</strong> 80 mm isolerte dekkekanter i fasadene,<br />
gjennomsnittlig U-verdi lik 0,28 W/m2K.<br />
• Kontorfløyer i B0 <strong>og</strong> S0 langs glassgaten kan utføres av 200 mm slissede<br />
stålprofiler <strong>og</strong> 80 mm isolerte dekkekanter i fasadene, gjennomsnittlig<br />
U-verdi lik 0,27 W/m2K.<br />
• Vinduer utføres med isolerte fasadeprofiler med U≤ 2,0 W/m2K <strong>og</strong><br />
gassfylte tolags lavemisjonsruter, U= 1,1 W/m2K (senterverdi). Ferdige<br />
vinduer av ulike formater får gjennomsnittlige U-verdier på mellom 1,4<br />
<strong>og</strong> 1,9 W/m2K.<br />
• Glassgaten regnes som fullklimatisert område med glassvegger med U=<br />
ca 1,5 W/m2K <strong>og</strong> glasstak med U= ca 2,0 W/m2K. Glasstaket er gitt<br />
en høyere U-verdi for å øke snøsmeltingen <strong>og</strong> gi lavere dimensjonerende<br />
snølaster.<br />
• Frontbygningen tilfredsstiller <strong>og</strong>så Teknisk Forskrift 1997 etter justering<br />
av arealet av glassvegger<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 52 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
U-verdier for yttervegger<br />
Tabell 1<br />
Gjennomsnittlig varmegjennomgangskoeffisient U (W/m 2 K)<br />
Vegg-/ stendertykkelse<br />
200/ 1,5 mm 250/ 1,25 mm<br />
Behandlingsbygning <strong>og</strong> Barnesenter<br />
normalt veggfelt m/ slissete stendere 0,21<br />
stålbjelke ved dekkekant h=355 0,35<br />
felt med stålsøyle t= 180/150 0,40<br />
Samlet veggfelt m/bjelke <strong>og</strong> søyle 0,24<br />
Sengebygning<br />
normalt veggfelt m/ slissete stendere 0,26 (0,21)<br />
80/ (100) mm isolasjon v. dekkekant 0,39 (0,32)<br />
felt med stålsøyle 200xX00 0,34 (0,34)<br />
Samlet veggfelt Nord <strong>og</strong> syd 0,28 (0,23)<br />
Kontorfasader<br />
Samlet veggfelt 0,27<br />
Alle <strong>bygg</strong>:<br />
Betongvegger utvendig isolert + kledning 0,22 (0,18)<br />
Tekniske tårn<br />
Type 11: 150 mm isolasjon + U-profil 0,28<br />
Kommentarer:<br />
U-verdier for 250 mm slisset stendervegg er basert på oppgitte verdier fra Europrofil<br />
as for 100, 150 <strong>og</strong> 200 mm stendervegger, <strong>og</strong> fremregnet til 250 mm.<br />
Europrofil as har engasjert Byggforsk for å beregne eller måle U-verdiene, men<br />
resultater fra dette kan ikke ventes før tidligst i september 2003.<br />
U-verdiene er angitt for relativt tykke stålprofiler, noe som gir forholdsvis høye<br />
verdier. Ytterveggene er ennå ikke dimensjonert av leverandør, men denne vil<br />
foreligge høsten 2003.<br />
U-verdier for vinduer<br />
Tabell 2<br />
Beregnet etter NS 3031 Tillegg A Uv (W/m 2 K)<br />
Behandlingsbygning<br />
6-<strong>del</strong>t vindusbånd 3,3 x 1,9 m 1,50<br />
Sengefløyer<br />
Gjennomsnitt for Sengefløyer 1,46<br />
Kontorfasader 1,50<br />
Tettfelt i vindusbånd, ca 20 % av brt. vindusareal (anslått)<br />
0,50<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 53 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Funksjonskrav <strong>og</strong> holdbarhet<br />
Fasaden må overholde generelle krav <strong>og</strong> forskrifter. I prosjekteringen er det tatt<br />
inn erfaringsmateriale fra NBI <strong>og</strong> andre uavhengige <strong>bygg</strong>forskningsinstitusjoner.<br />
Det samarbeides med produsenter omkring prosjekttilpasning <strong>og</strong> optimering<br />
av produkter <strong>og</strong> konstruksjonstyper. I tillegg vurderes referanseprosjekter<br />
<strong>og</strong> bygninger med løsninger tilsvarende eller sammenlignbare med de valgte<br />
løsningene.<br />
NBI-henvisninger:<br />
A474.645 Tetthet mot luft <strong>og</strong> vanndamp<br />
A514.221 Fuktsikring av bygninger<br />
A474.511 Vurdering av fuktsikkerhet. Kontrollpunkter<br />
A523.271 Utfyllende bindingsverk av tynnplateprofiler<br />
A523.422 Lydisolasjonsegenskaper til yttervegger<br />
A533.151 Vinduer av aluminium<br />
A533.163 Solskjerming<br />
A542.022 Tilsmussing av fasader<br />
A542.003 Luftede kledninger <strong>og</strong> fuger.<br />
A542.303 Puss på isolasjon<br />
A542.305 Keramiske fliser<br />
A542.510 Kledning av fastlimt glass<br />
Prosess for godkjenning av nyutviklede fasadekomponenter<br />
Med et prosjekt i størrelse <strong>og</strong> omfang som Nye Ahus, er det en opplagt mulighet<br />
å optimere <strong>og</strong> prosjekttilpasse produkter. Dette medfører at produsenter eller<br />
sammenslutninger av produsenter i samarbeid med prosjektgruppen tidlig i<br />
prosjektet vil kunne arbeide sammen om utvikling av optimaliserte løsninger.<br />
I tilfeller der det prosjekteres med produkter eller komponent-sammensetninger,<br />
som ennå ikke er dokumentert i henhold til Norsk Standard eller anerkjente<br />
norske regler, må disse produktene likevel tilfredsstille ytelseskrav i Teknisk<br />
forskrift. Produsenter vil bli pålagt å legge frem dokumentasjon tilsvarende de<br />
standarder <strong>og</strong> krav norske akkrediterte prøvningsinstitusjoner bruker. Såfremt<br />
det er mulig vil det bli brukt materialer med norsk godkjenning, som NTG eller<br />
tilsvarende.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 54 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
SOLAVSKJERMING<br />
Som en <strong>del</strong> av designfilosofien, <strong>og</strong> i forhold til prosjektets grunnkonsept, har<br />
det i konkurranseutkastet vært tenkt utvendig mekanisk solavskjerming. Ulike<br />
typer er vurdert men det har vært en utfordring å finne systemer i markedet som<br />
kan leve opp til pr<strong>og</strong>ramkrav om at fasaden skal være tilnærmet vedlikeholdsfri<br />
i 20 år.<br />
Som grunnleggende prinsipp skal solavskjerming plasseres utvendig. Denne<br />
løsningen er i utgangspunktet den mest effektive. I forprosjektet har det blitt foreslått<br />
en kombinasjonsmo<strong>del</strong>l med en vindustype med lav solgjennomgang,<br />
supplert av fast utvendig solavskjerming.<br />
Solavskjerming i glasset<br />
I de senere år er det oppnådd store fremskritt innenfor utviklingen av solreduksjon<br />
i isolerglass. Det finnes i dag coatings prinsipper som stort sett er usynlige<br />
med en reduksjonsevne på opptil 75% av solvarmen. Likevel har glassene<br />
bevart en god lysgjennomgang på omkring 50%, <strong>og</strong> en lyskvalitet uten skjevheter<br />
i fargespekteret.<br />
Fast utvendig solavskjerming<br />
Det er i prosjektet foreslått et fasadekledningsprinsipp med tre-/aluspilepartier<br />
på Sengebygningen <strong>og</strong> Barnesenteret. Dette prinsippet er tatt inn som en <strong>del</strong> av<br />
solavskjermingen som faste partier foran <strong>del</strong>er av vinduspartiene, <strong>og</strong> er en integrert<br />
<strong>del</strong> av det tilsiktede arkitektoniske uttrykk. Videre er det på sengefløyene,<br />
etter samme arkitektoniske prinsipper, anvendt skjermteglsspiler på <strong>del</strong>er av<br />
vindusarealet som i relief <strong>og</strong> farge matcher skjermteglsflaten.<br />
Det er likeledes behov for å skjerme mot innsyn uten å tape vesentlig utsikt. Det<br />
er <strong>og</strong>så viktig å skjerme for sol <strong>og</strong> speilinger uten vesentlig å forringe dagslysets<br />
kvalitet.<br />
Det er ulike krav til utforming av avskjerming for de enkelte bygninger med<br />
hensyn til virkning <strong>og</strong> funksjon. For å oppnå en nødvendig generalitet arbeides<br />
det med følgende hovedløsninger:<br />
Behandlingsbygningen<br />
Det er med utgangspunkt i hygieneproblematikken, valgt et gjennomgående<br />
prinsipp for både skjerming <strong>og</strong> mørklegging. Prinsippet som er valgt, er en integrert<br />
løsning med persienner eller mørkleggingsplissé lagt mellom glassene i<br />
en isolerrute. Persiennene ligger i styrespor slik at glasset ikke skades under betjening<br />
av persiennen. Systemet er automatisert, slik at det bidrar til solavskjermingen.<br />
Avhengig av hvilket valg som blir gjort av persienne/plissé oppnås<br />
ulike virkningsgrader av skjermingsfaktor. Dersom det oppnås høy faktor,<br />
vil solkravene til glasset kunne senkes, <strong>og</strong> videre kostnadsnivået på den samlede<br />
konstruksjonen.<br />
Løsningen kan leveres i flere varianter, både som heve-/senkbare <strong>og</strong> som faste<br />
perforerte lameller. Begge kan dreies. De som ikke heves/senkes har best driftsikkerhet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 55 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sengebygningen<br />
For Sengebygningen anvendes det generelt for alle syd <strong>og</strong> østvendte, solglass<br />
av brillianttypen med en reduksjonsevne på min 70% av sol gjennomgangen.<br />
Mod nord anvendes vanlig klimaglas.<br />
Syd <strong>og</strong> Østfasadene forsynes i tillegg med faste utvendige horisontale lameller i<br />
øverste <strong>del</strong> av vindusfeltet. Dette system spenner over brystningsfeltet mellom<br />
etasjene <strong>og</strong> medvirker til å dempe fasaden mot omgivelsene, <strong>og</strong> er således et<br />
vesentlig element i bygningen karakter. De horisontale lamellene tar hoved<strong>del</strong>en<br />
av solpåvirkningen på fasaden <strong>og</strong> diffuserer lyset i rommene. Som supplement<br />
til lamellene monteres en manuell solduk på innvendig. Solduken ivaretar<br />
behovet for skjerming mot innsyn <strong>og</strong> for lav sol i vinterperioden.<br />
Sengebygningens nordfasader har innvendig solduk uten tilskudd av fast avskjerming.<br />
Barnesenteret<br />
Barnesenteret utføres i 01 <strong>og</strong> 02 med automatisert persienne i vinduskonstruksjonen<br />
som B0. Herved sikres at behandlingsrom som ikke kontinuerlig er i<br />
bruk sikres en optimal solavskjerming.<br />
Sengeavsnittene i 03-05 skjermes etter samme prinsipp som sengebygningen,<br />
d<strong>og</strong> med faste utvendige vertikale lameller. Den vertikale solavskjermning integreres<br />
med bekledningssystemet.<br />
Frontbygningen (FB)<br />
Ankomstarealenes fasader mot nord <strong>og</strong> øst, utføres som solglass av brillianttypen<br />
med en reduksjonsevne på min 70% av sol gjennomgangen. I tillegg påtrykkes<br />
glasset med 30% silketrykk.<br />
Kantinens atrium <strong>og</strong> nordfasade utføres som solglass. Øvrige fasader utføres i<br />
vanlig klimaglas uten tileggsskjermning.<br />
Auditorium mørklegges med persienne mot nord, <strong>og</strong> mod gårdsiden mot syd<br />
med røde gardiner fra gulv til himling, i en tung kvalitet som; velour med påsveiset<br />
aluduk.<br />
Eksisterende bygninger<br />
Generelt for eksisterende bygninger gjelder samme overordnede prinsipp for<br />
solavskjerming som beskrevet for hovedkomplekset.<br />
For bygning NN anvendes automatisert solduk for å sikre optimal skjerming av<br />
lokaler som ikke er i kontinuerlig bruk.<br />
Hovedkjøkken (FS)<br />
Der er med utgangspunkt i hygieneproblematikken, valgt samme prinsipp for<br />
skjerming som for Behandlingsbygningen. Prinsippet som er valgt er en løsning<br />
med persienner lagt mellom glassene. Persiennen ligger i styrespor slik at glasset<br />
ikke skades under betjening av persiennen. System er automatisert, slik at<br />
det oppstår et tilskudd til solavskjermingen. For øvrige arealer brukes innvendig<br />
solduk i forbin<strong>del</strong>se med kontorarbeidsplasser <strong>og</strong> lignende.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 56 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Solavskjermingstype/<br />
beskrivelse<br />
Persienner inn<strong>bygg</strong>et i glasskonstruksjonen<br />
automatiserte<br />
Faste horisontale Eik/aluspile<br />
i stålramme<br />
Faste vertikale Eik/aluspile<br />
c/c 600mm integrert i kledningssystem.<br />
Keramiske spiler: c/c 150mm<br />
Variant av viste skjermteglssystem<br />
i eget profilsystem.<br />
Inngår i kombinasjon med<br />
skjermteglkledningen<br />
Hovedgrupper; Solavskjerming<br />
Spesifikasjoner Sol faktor<br />
inkl. glass<br />
Bruksområde<br />
20mm inn<strong>bygg</strong>ingsystem Min. 20 B0<br />
natur alu.lameller<br />
S0: E1<br />
Beskyttelsesskinner for softcoating.<br />
Motorstyrt, kippbare.<br />
FB-kjøkken<strong>del</strong>en<br />
GG (heve/senke variant)<br />
45x45mm Eikelist, 7% fall på<br />
overside. skruemontert fra<br />
bakside.<br />
6x40mm stål st.37 mattlakk.<br />
mørk.<br />
Min. 20 S0 Fasade mot øst+sør<br />
45x145mm Aluspiele med<br />
formontert eikelist.<br />
Min. 20 BS<br />
40x40x1200mm kjeramisk<br />
spile<br />
50mm Alu.profilsystem, mørk<br />
eloksert<br />
S1-S4<br />
Partielt på:<br />
Nordfas., østgavel +<br />
tekn.tårn<br />
Indv. solduk automatisert Max. 2100x2000mm<br />
Min. 25 BS: Behandlings + kontor-<br />
Nylonduk, hvit<br />
avsnitt.<br />
Solduk Max. 2100x2000mm<br />
Min. 25 S0: E2-E6<br />
Nylonduk, hvit<br />
BS: Sengeavsnitt<br />
Øvrig eksisterende <strong>bygg</strong>.<br />
Solglass<br />
SKK SKN 154 coollite 0,3 FB<br />
Solglass med silketryk.<br />
8.1.2 Innvendige vegger (24)<br />
SKK SKN 154 coollite<br />
Silketrykk Frost 49 30%<br />
0,2 GG: Glasstak<br />
FB:<br />
Generelt<br />
På et sykehus er det først <strong>og</strong> fremst de funksjonelle kravene som er dimensjonerende<br />
for de innvendige veggenes konstruksjon <strong>og</strong> utforming. Funksjoner med<br />
ulike krav til veggens oppbygning ligger side om side. Det er en målsetning å<br />
oppfylle disse ulike kravene med så få varianter som mulig.<br />
For å kunne tilpasse sykehuset til stadig nye krav <strong>og</strong> funksjoner er det vesentlig<br />
å ha enkle tilslutninger til dekke, yttervegg <strong>og</strong> søyler.<br />
Veggflatenes kvalitet er <strong>og</strong>så styrt av funksjonen. Det vil typisk være strie belagte<br />
malte gipsflater. Like viktig for den estetiske kvaliteten er veggens overgang<br />
til gulv, himling <strong>og</strong> dører, samt løsning av fendere, håndlister m.m. Det er<br />
lagt vekt på å finne frem til få <strong>og</strong> enkle løsninger av høy standard med hensyn<br />
til både slitestyrke, hygiene <strong>og</strong> estetikk. Dette vil medvirke til et høyt kvalitetsinntrykk<br />
av veggene.<br />
I områder av sykehuset hvor veggflaten skal understreke funksjon eller særegenhet,<br />
som f.eks. adkomstveier <strong>og</strong> venteområder for pasienter <strong>og</strong> fellesarealer<br />
for personalet, er det aktuelt med spesielle løsninger som f.eks. varmere overflater<br />
i varierte trekledninger, basert på det generelle veggsystemet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 57 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Type<br />
Konstruksjon<br />
for<br />
standardvegger<br />
Standard vegger<br />
Hovedsaklig er ikkebærende lettvegger planlagt <strong>bygg</strong>et av stålstendere <strong>og</strong> gipsplater.<br />
En standard gipsvegg med 100mm stålstender, mineralull <strong>og</strong> 2 lag gips<br />
på hver side oppfyller alle tekniske krav vedrørende lydklasse, brannmotstand,<br />
stivhet, fleksibilitet, miljø <strong>og</strong> normal robusthet for 95% av veggene. Det vil si at<br />
det er et begrenset behov for andre veggtyper (se tabell for standardvegger).<br />
Andre typer kan være vegger i våtrom (75mm stendere) <strong>og</strong> diverse påforinger.<br />
Heis <strong>og</strong> trappesjakter i betong planlegges generelt påforet med utlektning <strong>og</strong><br />
gipsplater. Heis <strong>og</strong> trappesjakter mot glassgaten kles med trespiler.<br />
Ved planlagte røykdørnisjer i korridorer prosjekteres det med dobbeltvegg på<br />
innsiden av rommet i hele rommets bredde.<br />
Hvor det er krav til brannmotstand <strong>og</strong> lydklasse fuges det mellom innerste gipsplate<br />
<strong>og</strong> tilstøtende konstruksjoner med høyelastisk fugemasse. Det er planlagt<br />
enkle teleskopløsninger (ved dekker med stor nedbøyning) på dekker.<br />
I U1 i korridorer innenfor av<strong>del</strong>ingene <strong>og</strong> i teknisk etasje på behandling er det<br />
nødvendig med et høyere krav til robusthet <strong>og</strong> her planlegges det brukt ikkebærende<br />
lettklinkerblokk pusset på to sider.<br />
Standard innvendige vegger<br />
Tykkelse<br />
Brannmotstand<br />
Feltmålt<br />
Luftlydssolasjon<br />
Max. Vegghøyde i<br />
mm<br />
Romkategori<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 58 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Type<br />
Konstruksjon<br />
for<br />
standardvegger<br />
A01 2x13mm gips<br />
75mm stålstender cc 600<br />
2x13mm gips<br />
A02 2x13mm gips<br />
100mm stålstender cc 600mm<br />
2x13mm gips<br />
A03 1x13mm gips<br />
12mm kryssfinerplate<br />
100mm stålstender cc 600mm<br />
50mm mineralull<br />
12mm kryssfinerplate<br />
1x13mm gips<br />
A04 2x13mm gips<br />
100mm stålstender cc 600mm<br />
50mm mineralull<br />
2x13mm gips<br />
A05 2x13mm gips<br />
100mm lydstender cc 600mm<br />
100mm mineralull<br />
2x13mm gips<br />
A06 2x13mm gips<br />
120mm akustisk stålstender cc<br />
600<br />
100mm mineralull<br />
2x13mm gips<br />
A07 12mm puss<br />
200mm lettklinkervegg<br />
12mm puss<br />
Tykkelse<br />
Brannmotstand<br />
101mm EI60<br />
A60<br />
152mm EI30<br />
A30<br />
152mm EI60<br />
A60<br />
152mm EI60<br />
A60<br />
152mm EI60<br />
A60<br />
172mm EI60<br />
A60<br />
225mm EI60<br />
REI<br />
240<br />
Feltmålt<br />
Luftlydssolasjon<br />
Max. Vegghøyde i<br />
mm<br />
Romkategori<br />
R`W 35dB 3600mm Våtrom med nedhengte himlinger<br />
R`W 40dB 6000mm Kontor til korridor<br />
Kontor til kontor<br />
Sengerom til korridor<br />
Sengerom til felles bad/toalett<br />
R`W 44dB 6000mm I områder med mye veggopphengt<br />
inventar<br />
R`W 44dB 6000mm Møterom til møterom<br />
R`W 48dB 6000mm Sengerom til sengerom<br />
Sengerom til felles oppholdsareal<br />
Sengerom til trapperom u/dørforb.<br />
Hørselsundersøkningsrom<br />
Samtalerom til samtalerom<br />
R`W 52dB 6000mm Spesielle senge- <strong>og</strong> beboerrom,<br />
undersøkelsesrom<br />
R`W 48dB 5400mm Vegger i teknisk etasje<br />
Korridorvegger i U1<br />
Spesialvegger<br />
For en <strong>del</strong> funksjoner stilles det krav som krever spesialløsninger. Det er for eksempel:<br />
• Røntgen. (bly i veggen)<br />
• Laboratorier <strong>og</strong> lign. (Spikerslag i hele veggen)<br />
• Operasjon (Installasjoner i veggen)<br />
• Auditorium (spesielle lyd/akustikkvegger)<br />
• Luftsmitteisolater (spesielle krav til tetthet)<br />
Spesialløsninger vil bli bearbeidet i detaljprosjektet<br />
Kledning <strong>og</strong> overflate<br />
Gipsvegger<br />
Hovedsakelig er ferdige overflater planlagt med malt glassfiberstrie, fin type,<br />
som ferdig malt ikke synes <strong>og</strong> gir pene glatte <strong>og</strong> hom<strong>og</strong>ene overflater. Rent<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 59 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
teknisk virker veven <strong>og</strong>så som armering mot sprekdannelser, tåler støt <strong>og</strong> slag<br />
<strong>og</strong> oppfyller brannkravet klasse In1 til overflate i rømningsveier.<br />
Publikumsarealer <strong>og</strong> venteområder:<br />
Et naturlig valg for å myke opp <strong>og</strong> gjøre publikums- <strong>og</strong> ventearealer trivelige,<br />
varme, lyse <strong>og</strong> imøtekommende vil være bruk av tre. Dette gjelder for eksempel:<br />
• Kantine i front<strong>bygg</strong>et<br />
• Kafebygningen<br />
• Kirkerom <strong>og</strong> allrom<br />
• AMM (vindfang ved ankomst for selvtransport)<br />
• Mottakelses-<strong>og</strong> venteområder.<br />
Spesielle veggoverflater:<br />
Veggoverflater i operasjonsrom, desinfeksjonsrom, innledningsrom, sterilsentral,<br />
farmasi, avfallsrom, urent lager <strong>og</strong> baderom har funksjonskrav om at overflater<br />
skal være lette å rengjøre, slik at de må behandles spesielt. En oppbygning<br />
av overflaten kan for eksempel være: Fin glassfibervev, helsparkling, avslipning<br />
<strong>og</strong> våtromsbehandling.<br />
Vegg ved håndvask:<br />
Det designes standar<strong>del</strong>ementer med en rengjøringsvennlig overflate.<br />
Hjørneforsterkning:<br />
Utvendige vegghjørner i korridorer med rullende trafikk forsterkes utenpå med<br />
pålimte vinkler av 1.5mm rustfritt stål.<br />
Fendring:<br />
På alle vegger i hovedkorridorer med rullende sengetransport monteres fendere<br />
av høy standard. Andre rom med nødvendig fendring kan være urent lager,<br />
rengjøringsrom, avfallsrom <strong>og</strong> sengedepoter.<br />
Overflater på plasstøpte vegger:<br />
Alle skjulte plasstøpte vegger støvbindes 1 gang.<br />
Alle synlige plasstøpte vegger grunnes <strong>og</strong> males 2 ganger.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 60 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
24.1 Dører<br />
Dørfilosofi, dørtyper <strong>og</strong> funksjon<br />
Nye AHUS skal i prinsipp være et ”terskelfritt” sykehus. Dette pga. sengetransport,<br />
krav om rullestoltilgjengelighet <strong>og</strong> annet rullende materiell.<br />
I områder med rullende trafikk prosjekteres det med kompakt dørblad i tre med<br />
stålkarm <strong>og</strong> karmnakke. Karmnakken som stikker uten for veggen beskytter døren<br />
for slag påkjøringer fra senger <strong>og</strong> andre belastninger. Alle dørblader i tre<br />
produseres massive med laminatoverflate for å oppfylle kravet til robusthet <strong>og</strong><br />
hygiene. Nederste feltet på karm utføres i rustfritt stål.<br />
Ståldør med stålkarm planlegges der det er EI120/EI60 brannkrav til dør<br />
(brannseksjonering, søppelrom, fyrrom, heismaskinrom <strong>og</strong> lignende).<br />
Kompaktdør med trekarm planlegges i kontorarealer. tekniske rom <strong>og</strong> lignende.<br />
I disse områdene er det ikke store belastningskrav <strong>og</strong> valget gjør at miljøet mykes<br />
opp.<br />
Alle karmer prosjekteres med tettingslist i fals av hensyn til lydgjennomgang <strong>og</strong><br />
støy ved åpning/lukking.<br />
Alle dørblad i tre er massive <strong>og</strong> prosjekteres med laminatoverflate.<br />
Pga. valget med massiv dørblad med laminatoverflate utgår sparkeplate på alle<br />
dører bortsett fra steder med tung trafikk.<br />
Dører med stålkarm planlegges som røykskille-<strong>og</strong> av<strong>del</strong>ingsdører i korridorer.<br />
Ståldører oppfyller kravet til robusthet i korridorer med tung <strong>og</strong> tett trafikk. Her<br />
er det krav til innsyn/utsyn <strong>og</strong> de fleste røykskilledører (står åpen på magnet <strong>og</strong><br />
lukker ved brannvarsling) er prosjektert med glass.<br />
Glassfiberdører med rustfri karm planlegges på steder med mye spyling (kjøkken,<br />
basseng ) <strong>og</strong> i P3-lab. Materialet glassfiber er uorganisk <strong>og</strong> er det eneste<br />
som over tid vil oppfylle funksjonskravet til spyling.<br />
Dører/porter i transportkulverter vurderes planlagt i nisjer for å unngå de store<br />
påskjenninger. Store driftskostnader har vært brukt på andre sykehus for å vedlikeholde<br />
dørene som skal tåle tung trafikk <strong>og</strong> mye belastning.<br />
Porter ved AMM utføres av translusenteglassfiber pga. holdbarhetskrav <strong>og</strong> estetikk.<br />
Utvendig karuselldører i rustfritt stål planlegges ved hovedinngang front<strong>bygg</strong>et<br />
<strong>og</strong> barnesenter. Størrelse vurderes nærmere etter en senere l<strong>og</strong>istikk analyse.<br />
Ytterdører prosjekteres i metall pga holdbarhet.<br />
Det prosjekteres med sikkerhetsglass på dører <strong>og</strong> vinduer inntil 4m over terreng.<br />
Alle åpningsbare vinduer skal ha beslag som begrenser større åpninger enn<br />
200mm eller utføres med vaktmesternøkkel.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 61 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.1.3 Dekker (25)<br />
Standardisering av dører<br />
Det settes til et sykehus, en rekke ulike funksjonskrav til dører, som<br />
brann- <strong>og</strong> lydkrav, trykktetthet, automatikk, låssystemer, sikkerhet. Overflater<br />
skal tåle daglig trafikk, <strong>og</strong> skal være lette å renholde .<br />
De ulike kravene gir sammen med varierende dørbredder, mange varianter. For<br />
at håndtere dette tas det sikte på høy generalitet <strong>og</strong> fleksibilitet, ved bruk av få<br />
dørbredder, overfladetyper <strong>og</strong> karmtyper.<br />
Det tas sikte på å benytte 3 hovedtyper av overflater:<br />
• Laminatoverflate med trekantning i funksjonsområdene, kontorer <strong>og</strong><br />
driftsområder.<br />
• Glasdører i stålrammer:<br />
Ankomstområder, korridorer <strong>og</strong> gangveier.<br />
• Ståldører<br />
Ved å velge en generell overflate for dører med ulike krav, oppnås en estetisk<br />
fellesnevner, som forener det overordnede inntrykk. De kan deretter differensieres<br />
med farger, (eksempelvis avsnittsvis), bestykning, glass i dørblad <strong>og</strong> sidefelter.<br />
For å forenkle prosjektering, <strong>bygg</strong>ing <strong>og</strong> forvaltning (FDV) forsøkes antallet<br />
hovedvarianter av enfløyede dører redusert til 8M, 10M <strong>og</strong> 12M<br />
Til 1-<strong>og</strong> 2sengsrom på sengeposter benyttes 13M to-fløyede dører bestående av<br />
et 10M <strong>og</strong> et 3M blad uten automatikk. 10M fløyen brukes normalt <strong>og</strong> for rullestol,<br />
3M fløyen åpnes ved sengetransport. Det vises til Delrapport 51 ”Dører”<br />
kap. 3.1 for valget av 2-fløysdører.<br />
13M en-fløysdører brukes mot luftsmitterom pga. et høyere krav til tetthet. Døren<br />
får automatisk åpning.<br />
Vinduspartier med trekarmer.<br />
Det velges et modulveggssystem. Veggsystemet har finert overflate i ask <strong>og</strong><br />
skal ha løsninger med avslutninger mot vegg, overgang vindusparti <strong>og</strong> tettvegg,<br />
dørkarm for innfelt bryter <strong>og</strong> hjørner med forskjellige vinkler.<br />
Store vinduspartier kan f.eks. benyttes i korridorer i store brannceller (4-500m 2 )<br />
som ikke har brannkrav.<br />
I rømningskorridorer i risikoklasse 2 (kontorer, laboratorier <strong>og</strong> lignende) prosjekteres<br />
det med glassfelt over dør i dørbredde <strong>og</strong> brannkrav E30 (F30) <strong>og</strong><br />
sideglassfelt i 300mm i høyde som dør med brannkrav EI30 (A30).<br />
I rømningskorridorer i risikoklasse 6 (sengepost, behandling, post-op <strong>og</strong> lignende)<br />
prosjekteres med glassfelt over dør i dørbredde <strong>og</strong> brannkrav EI30<br />
(A30). Sideglassfelt i 300mm i høyde som dør er akseptert med brannkrav EI30<br />
(A30).<br />
Det tilstrebes å minimere bruken av lydglass.<br />
Gulvbelegg<br />
På et sykehus er det noen generelle forhold som er dimensjonerende for valg av<br />
overflater for gulv; høy slitestyrke, rasjonelt vedlikehold <strong>og</strong> god hygiene.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 62 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Publikumsarealer, korridorer <strong>og</strong> transportveier er sterkt belastede arealer med<br />
hver sine krav til funksjon <strong>og</strong> estetikk. Automatiserte transportsystemer, sengetransporter<br />
<strong>og</strong> gangtrafikk stiller spesifikke krav til kvaliteten av belegg.<br />
Det er <strong>og</strong>så behov for å skape miljøer som skiller seg ut fra de generelle i sykehuset.<br />
Dette kan være ventearealer for pasienter <strong>og</strong> besøkende, hvilesoner i<br />
glassgaten, personalkantiner etc. Her brukes materialer med god slitestyrke,<br />
men med et større vedlikeholdsbehov, som for eksempel oljebehandlet tre. Dette<br />
brukes for å myke opp <strong>og</strong> kontrastere de hardere flatene i slitesonene.<br />
Sykehuset er et prosess<strong>bygg</strong> som er i konstant forandring. Det er et mål å oppnå<br />
god fleksibilitet <strong>og</strong> enkle løsninger som forenkler senere omdisponering av<br />
funksjoner. Enkle tilslutninger samt enkelhet i den generelle design har vært<br />
grunnsteinen i dette arbeidet. Det vil bli valgt produkter som ventes å være i<br />
markedet lenge.<br />
Gulvflatens kvalitet defineres i møtet med vegger, dører <strong>og</strong> fast inventar. Designkonseptet<br />
fokuserer på funksjonalitet <strong>og</strong> estetikk. Dette betyr her å oppnå<br />
gode hygienemessige løsninger som legger til rette for rasjonell rengjøring. Ved<br />
å redusere løsninger <strong>og</strong> varianter kan man gjennom kvantitet oppnå enkelhet <strong>og</strong><br />
dermed kvalitet i produksjon <strong>og</strong> uttrykk.<br />
For øvrig i anlegget har det vært viktig å tilfredsstille funksjonskrav, innemiljø<br />
<strong>og</strong> arbeidsmiljø. I tillegg vil krav til trivsel <strong>og</strong> komfort være viktige parametre å<br />
ivareta.<br />
Forslag til materialer er listet opp i de følgende skjemaer, med en etterfølgende<br />
kort beskrivelse av materialer <strong>og</strong> funksjon<br />
Gulvbelegg<br />
Materialer Bruksområde<br />
B Epoxy malt Kjeller U2<br />
Fyrhus<br />
F Keramiske fliser med hulkil<br />
Silikonbasert fugemasse<br />
Baderom<br />
Store kjøkken<br />
Basseng<br />
A Utstøpt belegg, normal kvalitet Kulverter<br />
Ambulansegarasje<br />
Verksted<br />
Sentrallager<br />
A+ Utstøpt belegg, høy kvalitet Glassgate<br />
Inngang BS<br />
P Høykantparkett (industriparkett)<br />
(korte staver lagt på høykant)<br />
L Linoleum, 2,5mm m. oppkant Korridorer<br />
Ekspedisjoner<br />
Cellekontorer<br />
Sengerom<br />
Drift<br />
V Vinyl, 2mm m. hulkil<br />
Vanntett<br />
Auditorium<br />
Vrimleareal ved glassgate<br />
Kafeteria, butikker, kirkerom etc. i glassgate<br />
Kantiner<br />
Universitet- undervisning<br />
Bibliotek<br />
Treningsareal fysioterapi / habilitering<br />
Administrasjon<br />
Storromskontorer<br />
Behandlingsfunksjoner 90%<br />
Isolat<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 63 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
S Ståldekker<br />
Garderober<br />
Arkiv<br />
Farmasi<br />
Tekstilservice<br />
Pasientservice<br />
Div. behandling EO<br />
Renholdssentral<br />
Sterilsentral<br />
Større tekniske rom<br />
Tekniske tårn<br />
D Datagulv SHKR1<br />
SHKR2<br />
Elhovedfor<strong>del</strong>inger<br />
HKR-rom<br />
UPS-rom<br />
E Vinyl jordet (ledende belegg) 10 % av behandlingsfunksjoner<br />
El-rom<br />
IKT-rom<br />
Kommentarer:<br />
B Epoxy industrigulv med 100mm sokkel. Tykkelse ca. 1mm. Epoxy<br />
primer <strong>og</strong> epoxy toppstrøk.<br />
F Glasserte tørrpressede fliser, sklisikret. Fuges med epoxyfugemasse. I<br />
hjørner <strong>og</strong> materialoverganger sanitærsilikon. Utførelse med primer, vanntett<br />
membran <strong>og</strong> lim.<br />
A Støpeasfalt. Bitumenbasert dekke. Dekket er hardt, slitesterkt, har god<br />
motstandsevne mot støt <strong>og</strong> slag. Underlaget er godt å gå på, har en jevn overflate,<br />
god sklisikkerhet. Det er enkelt å holde rent <strong>og</strong> lett å reparere.<br />
A+ Støpeasfalt med ekstra presis overflate. Utføres i felter på ca. 25m² <strong>og</strong><br />
opp<strong>del</strong>es <strong>og</strong> kantes med rustfrie stålskinner. Se ellers punkt A. I tillegg kan<br />
nevnes at materialet har en god ”varmebehagelighet”, dvs det føles varmt å gå<br />
på, akkurat som tre. I publikumsarealer er det spesielt beleggets gode sklisikkerhet<br />
kombinert med gode renholds- <strong>og</strong> vedlikeholdsegenskaper som gjør det<br />
godt egnet. I de områdene hvor det skal være gulvvarme nedstøpes rørene i betong<br />
så ikke leggetemperaturen på støpeasfalten ø<strong>del</strong>egger gulvvarmerørene.<br />
Prismessig vil dette belegget ligge i samme kategori som for eksempel keramiske<br />
fliser. Eksempel på belegget kan sees i Oslo Spektrum.<br />
P Industriparkett standard sortering, oljet. Parkettstaver ca 160mm lange<br />
<strong>og</strong> 8mm brede lagt på høykant. Sterkere overflate enn vanlige parkettgulv. Stavene<br />
leveres i ferdige bunter som legges på samme måte som et vanlig parkettgulv<br />
ved å lime til det avrettede dekket. Eksempel på denne typen parkett kan<br />
sees i Braathens lounge på Gardermoen, <strong>og</strong> i den nye arkitekthøgskolen i Oslo.<br />
L Linoleum tykkelse min. 2,5mm. Legges på gulv av betong stålglattet i eget fett<br />
eller på gulv avrettet med selvutjevnende masse. Belegget sveises i alle sammenføyninger<br />
med sveisetråd. 100mm oppkant av linoleum sveises til gulvbelegg.<br />
Bruk av korkment vurderes. PG har valgt å foreslå bruk av Linoleum<br />
framfor vinyl i funksjonsområder hvor dette er akseptabelt hygienemessig. Linoleum<br />
gir en økt estetisk kvalitet, <strong>og</strong> har miljømessig en lavere mengde bundet<br />
energi. Rikshospitalet har lagt linoleum / vinyl i forhold 7/3.<br />
V Vinyl tykkelse 2mm hom<strong>og</strong>ent. Legges på gulv av betong stålglattet i<br />
eget fett eller på gulv avrettet med selvutjevnende masse. Belegget sveises i alle<br />
sammenføyninger med sveisetråd. Legges med hulkil mot vegg. Eventuelt vur-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 64 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
deres polyolefinbelegg (mykner- <strong>og</strong> klorfritt belegg) hvis kvaliteten på dette belegget<br />
er tilstrekkelig høy.<br />
S Stålplater, mønstret (sklisikret), overflatebehandlet.<br />
D Datagulv, eksempelvis type Isofloor. Høyde 600mm, dimensjonerende<br />
last 10 kN/m2. Gulvplater i standard 600x600mm. Overflaten under datagulvet<br />
støvbindes <strong>og</strong> påføres 2 strøk diffusjonstett akrylgrunning.<br />
E Vinyl med jording. Se ellers V.<br />
Himlinger<br />
Over himling er det føringsveier for teknikk av forskjellige typer som må fram<br />
til flere forskjellige funksjoner i sykehuset. Tilgjengelighet gjennom himling er<br />
derfor en hovedprioritet med tanke på fleksibilitet <strong>og</strong> rasjonell drift. På samme<br />
måte ligger den estetiske utfordringen i å plassere mangfoldet av de tekniske installasjoner<br />
i himlingssystemet med et enkelt <strong>og</strong> generelt prinsipp. Dermed oppnås<br />
fleksibilitet samtidig med en rolig <strong>og</strong> avdempet himlingsflate.<br />
Hengslede himlingssystemer vil bli brukt i korridorer <strong>og</strong> områder med hyppig<br />
teknisk vedlikehold <strong>og</strong> ettersyn. Disse systemene gis en fastkant mot vegg for å<br />
kunne tilpasses ulike rommål, <strong>og</strong> for å heve kvalitetsinntrykket. I områder med<br />
mindre slik aktivitet brukes faste himlinger med inspeksjonsluker på strategiske<br />
punkter.<br />
I rom med spesielt høye krav til hygiene, brukes himlingssystem med laminatoverflate.<br />
Overflaten må ha en høy estetisk <strong>og</strong> kvalitetsmessig verdi. Slike systemer<br />
brukes for eksempel i isolater hvor pasienter oppholder seg over lengre<br />
tid.<br />
Der er i belysningsstrategien, jfr. ”<strong>del</strong>rapport 18”, for Nye Ahus, lagt opp til utstrakt<br />
bruk av indirekte lys fra himlingsflaten noe som setter høye krav til kvalitet<br />
<strong>og</strong> utførelse. Prinsippet er typisk for sengerom <strong>og</strong> rom med mindre teknisk<br />
inspeksjon <strong>og</strong> vedlikehold. Det er for disse områder et mål å oppnå en så plan<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 65 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
<strong>og</strong> rolig himlingsflate som mulig. Detaljer for tekniske gjennomføringer <strong>og</strong><br />
overgang mellom himling <strong>og</strong> vegg vil behandles i detaljprosjektet.<br />
Der er for enkelte spesialområder som kantiner, auditorier <strong>og</strong> lignende behov<br />
for å skape et miljø som skiller seg fra den generelle sykehuskontekst, <strong>og</strong> understreker<br />
områdets identitet. Her brukes for eksempel trelister i åpen struktur<br />
kombinert med akustikkregulerende underkonstruksjon.<br />
Himlingsplan operasjonsstue<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 66 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Materialer Bruksområde<br />
A T-profilhimling, perforert gips 600 x 600mm,<br />
overflatebehandlet, nedpendling 800 – 1600<br />
mm.<br />
F Fast, <strong>del</strong>vis perforert gipshimling, nedforing 800-<br />
1600mm med lokale felter med T-profilhimling<br />
T Trespiler med akustikkdemping<br />
E<strong>del</strong>tre<br />
Generelt behandlingsrom (B0, S0, BS <strong>og</strong> E0)<br />
Kiosker<br />
Baderom<br />
Kontorer<br />
Ekspedisjoner<br />
Sengerom<br />
Treningsareal<br />
Personalservice<br />
Arkiv<br />
Tekstilservice<br />
Universitet- undervisning<br />
Bibliotek<br />
Auditorium<br />
Kantine ved auditorium<br />
Kafeteria glassgate<br />
Kapell<br />
Kirke<br />
Butikker i glassgate<br />
M Malt råkonstruksjon Kulverter<br />
Rømningstrapper<br />
Renholdssentral<br />
Store kjøkken<br />
Ambulansegarasje<br />
Verksted<br />
Sentrallager<br />
Kjeller U2<br />
Teknisk rom<br />
Hovedkommunikasjonstårn<br />
S Stål eller aluminium, brennlakkert med hengslede<br />
åpningsfelt i system. Alternativt spesielt utviklet<br />
forsterket gipssystem.<br />
Alle korridorer<br />
P Laminathimling. Sterilsentral<br />
Isolat<br />
Desinfeksjonsrom<br />
Basseng<br />
Farmasi<br />
Kommentarer:<br />
For alle dekker gjelder at underside etasjeskiller skal støvbindes.<br />
A Systemhimling, bestående av ferdig malte plater <strong>og</strong> opphengsprofiler.<br />
Perforerte plater med akustikkduk, 600x600mm opphengt på T-profiler. Nedpendling<br />
mellom 0,8 <strong>og</strong> 1,6m. I noen arealer kombineres systemhimling med<br />
fast himling, f.eks i korridorer hvor det legges en stripe med fasthimling mot<br />
vegg.<br />
F Slissede plater av gips med miljøduk <strong>og</strong> forseglet mineralull. Nedfores<br />
med skinneprofil <strong>og</strong> stag. Nedforingen varierer fra 0,8 til 1,6m. Plateskjøter tapes<br />
<strong>og</strong> sparkles til hel flate. Males 3 strøk. En <strong>del</strong> steder legges det inn områder<br />
med T- profil himling for å lette tilgangen til tekniske anlegg, <strong>og</strong> å unngå unødvendig<br />
mange luker.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 67 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.1.4 Yttertak (26)<br />
T Trespilehimling <strong>bygg</strong>es på stedet med akustikkduk. Nedfores med skinneprofiler<br />
<strong>og</strong> stag, eller valgfri metode. Utføres slik at det er adkomst til tekniske installasjoner<br />
uten lukeløsninger.<br />
M Flekk- <strong>og</strong> skjøtsparkling 1 gang, helsparkling 3 ganger, 2 strøk maling<br />
S Stål eller aluminiumssystemhimling med hengslede åpningsfelt. Spesielt<br />
forbehandlet materiale som er brennlakkert to ganger. Brukes i områder<br />
med stort behov for inspeksjon, vedlikehold <strong>og</strong> arbeid på tekniske anlegg. Himlingen<br />
perforeres der hvor det er behov for lyddempning. Som absorbsjonsmateriale<br />
benyttes akustisk tekstilduk eller mineralull innsveiset i folie.<br />
P Laminathimling med luker. Glatt himling ved spesielle krav til hygiene.<br />
Kjernemateriale for eksempel MDF.<br />
AP Akustikkpuss. Puss lagt på isolasjon, med spesielt porøs underpuss/<br />
grovpuss som gir god lydabsorbsjon.<br />
26.1 Varme tak<br />
Generelt<br />
Varme tak benyttes på behandlingsbygningen, sengebygningen, barnesenteret<br />
<strong>og</strong> front<strong>bygg</strong>et. Alle tak er ”flate” med innvendig nedløp for regn <strong>og</strong> smeltevann.<br />
Varme tak gir best sikkerhet mot fuktproblemer <strong>og</strong> brannspredning <strong>og</strong> er<br />
mest rasjonelt å <strong>bygg</strong>e. Det prosjekteres med min. fall på selve takflatene på<br />
1:40 <strong>og</strong> fall i renner <strong>og</strong> vinkelrenner på 1:60.<br />
Følgende NBI-henvisninger legges til grunn for løsningen:<br />
• A525.203<strong>og</strong> A525.307 Tekking på forskjellig underlag<br />
• A544.204 Tekking med papp <strong>og</strong> folier. Detaljløsninger<br />
• A544.206 Mekanisk feste av asfaltbelegg <strong>og</strong> takfolie<br />
Funksjonskrav<br />
Taket må være tett mot nedbør <strong>og</strong> dimensjoneres for å kunne motstå brukslaster,<br />
snølast, vindlast <strong>og</strong> nyttelast. Avvanning, sluk, fallforhold <strong>og</strong> festemidler<br />
sikres. Det isoleres mot varmetap fra oppvarmede lokaler ihht. VTEK 1997 <strong>og</strong><br />
det etableres dampsperre. Estetiske krav sikres.Taket skal med normalt godt<br />
vedlikehold ha en levetid på 30år.<br />
Sluk <strong>og</strong> overløp<br />
Takflatene er inn<strong>del</strong>t slik at takarealet ikke overstiger 200m 2 pr. sluk. Det er tatt<br />
hensyn til nødvendig <strong>bygg</strong>ehøyde for å få tilfredsstillende fall. Nedløpet ligger<br />
varmt, dvs. på innsiden av <strong>bygg</strong>ets varmeisolasjon. Slukene legges i lavpunktene<br />
(ikke ved søyler <strong>og</strong> bjelker). Sluk som tilstoppes av løv, isdannelser eller lignende<br />
kan føre til oppdemming av vann. Alle flate tak prosjekteres derfor med<br />
langsgående renner med moderat fall slik at vann føres til nabosluk ved begrenset<br />
oppdemning. Alle takflater skal ha minst 2 sluk som står i forbin<strong>del</strong>se med<br />
hverandre med en nedsenket renne. Rengjøring av sluk <strong>og</strong> renner skal være fast<br />
rutine i FDV-planen.<br />
Varmeisolasjon<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 68 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Isolasjon av trykkfast skumplast eller mineralull. Isolasjonen dimensjoneres for<br />
last fra snø, vind <strong>og</strong> gangtrafikk. Skumplast gir det stiveste underlaget men krever<br />
brannbeskyttende tiltak i form av seksjonering (NBI A525.207). Det tas stilling<br />
til type detaljprosjektet. Det anvendes mekaniske festemidler med dokumenterte<br />
egenskaper for kapasitet, korrosjonsbeskyttelse <strong>og</strong> lignende for feste<br />
av isolasjonen (se NBI A544.206, NBI A544.621, NBI A544.206.)<br />
Takbelegg<br />
Det prosjekteres med en 2-lagstekking lagt i 2 omganger. Første tekking er et<br />
<strong>bygg</strong>etidsbelegg. Taktekkingen vil i <strong>bygg</strong>eperioden være meget utsatt for punkteringer<br />
<strong>og</strong> lekkasjer som følge av belastninger fra personer, stillaser, lagring av<br />
materialer på taket.<br />
Disse forhold medfører at det for en to-lags tekking skal første lag tjene som<br />
<strong>bygg</strong>etidstekking.2. tekking legges når alle andre arbeider på taket er ferdig <strong>og</strong><br />
flest mulig sår i tekkingen er utbedret.Anvendt type takbelegg skal tilfredsstille<br />
godkenningskriteriene fra NBI Teknisk Godkjenning (se NBI A544.203).<br />
Brann<br />
Det prosjekteres ihht. ”Brannteknisk redegjørelse”. Utdrag fra denne:<br />
”Taktekking skal være klasse TA”. De fleste moderne asfalt takbelegg med skiferbestrøing<br />
oppfyller klasse TA<br />
”Isolasjon skal være ubrennbar, med mindre den ikke kan bidra til brannspredning”<br />
(se NBI A 525.207). Brennbar isolasjon seksjoneres med maks. areal<br />
400m2<br />
Visuelt taklandskap<br />
Nye Ahus er en sammensatt komposisjon av ulike bygninger <strong>og</strong> funksjoner.<br />
Dette gir seg utslag i ulike bygningshøyder <strong>og</strong> dermed utsyn til takflater fra<br />
høyereliggende etasjer. Det er viktig å skape et visuelt godt taklandskap for alle<br />
takflater som ligger under den bygningshøyde på 5 etasjer. I tillegg til standard<br />
taktekning er det i forprosjektet derfor tatt med granulert glass lagt i asfalt <strong>og</strong><br />
grønt tak (vedlikehol<strong>del</strong>sesfritt med moser, lav <strong>og</strong> gress)<br />
Tak i øverste etasjer prosjekteres med et overlagsbelegg med skiferstrø. Det gir<br />
en penere overflate, bedrer sklisikkerheten <strong>og</strong> beskytter materialet mot UVstrålene<br />
i sollyset.<br />
Tak på front<strong>bygg</strong>et, tak på kapellet <strong>og</strong> AMM tak på behandlings<strong>bygg</strong>et strøs<br />
med granulert glass lagt i flytende asfalt. Tak på cafeen i senge<strong>bygg</strong>et utføres<br />
med papptak <strong>og</strong> med horisontal eketres espalier. Referanser utredes i detaljfasen.<br />
Det lave taket på barnesenteret <strong>og</strong> over dagkirurgi i behandlings<strong>bygg</strong>et belegges<br />
med ”grønne belegg” av 30mm mineraljordblanding i prefabrikert vegetasjonsmatteform.<br />
Det finnes på markedet forskjellige typer belegg avhengig av<br />
klimaforhold, lys <strong>og</strong> skygge tilpasset norske forhold. Matten dyrkes på et underlag<br />
av fiberduk innsatt med polyetennett. Matten er ikke brennbar.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 69 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Bildet over er et eksempel på et produkt.<br />
NBI-blad A525.306 ”Takterrasser med beplantning ” beskriver lignende opp<strong>bygg</strong>inger.<br />
Moss-sedummatte<br />
Konstruksjonsopp<strong>bygg</strong>ing på behandlingsbygningen<br />
Underlag av korrugerte stålplater på teknisk etasje <strong>og</strong> prefabrikkerte betongelementer<br />
på kontorfløyer langs glassgaten.<br />
• Dampsperre av polyetylenfolie m/limte skjøter<br />
• Trykkfast isolasjon<br />
• Takbelegg av asfalt med skiferstrø, mekanisk festet<br />
Konstruksjonsopp<strong>bygg</strong>ing på sengebygningen <strong>og</strong> barnesenteret<br />
• underlag av prefabrikkerte betongelementer<br />
• Dampsperre av polyetylenfolie<br />
• Trykkfast isolasjon<br />
• Takbelegg av asfalt med skiferstrø, mekanisk festet<br />
Konstruksjonsopp<strong>bygg</strong>ing på frontbygningen<br />
• Underlag av primær bærekonstruksjon av stålbjelker<br />
• Underlag av sekundær bærekonstruksjon av korrugerte stålplater<br />
• Dampsperre av polyetylenfolie m/limte skjøter<br />
• Trykkfast isolasjon<br />
• Takbelegg av asfalt ,mekanisk festet<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 70 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
26.2 Takterasse<br />
Generelt<br />
Det er terrasse på barnesenteret i 5.etasje <strong>og</strong><br />
atrium på front<strong>bygg</strong>et i 2. etasje.<br />
Følgende NBI-henvisninger legges til grunn for løsningen:<br />
• A525.304 Terrasse på etasjeskiller av betong<br />
• A525.306 Tak terrasser med beplantning<br />
• A544.203 Tekking med asfalt takbelegg<br />
Funksjonskrav<br />
Terrassen må være tett mot nedbør <strong>og</strong> dreneres slik at vann ikke blir stående<br />
<strong>og</strong> is ikke skader tekkingen. Terrassen defineres som ”flat tak” <strong>og</strong><br />
må ha innvendig nedløp. Varmeisolering må tilfredsstille krav i V-TEK.<br />
Luft- <strong>og</strong> trinnlydsisolasjon må tilfredsstille krav i VTEK. Terrassen må<br />
kunne tåle vanlig gangtrafikk Terskel mellom ute <strong>og</strong> inne bør være så liten<br />
som mulig. Dette oppnås ved åligge en nedsenket renne mellom yttervegger/dører<br />
<strong>og</strong> terrasseoverflate. Taket må være damp- <strong>og</strong> lufttett.<br />
Varmeisolasjon<br />
Betongdekket under terrassen senkes for å få omtrentlig samme nivå inne som<br />
ute. En <strong>del</strong> av varmeisolasjonen kan plasseres under dekket uten at det vil by på<br />
problemer i forbin<strong>del</strong>se med. kondensdannelser i varmeisolasjonen.<br />
Nedløp<br />
Det prosjekteres med innvendig nedløp fra terrasse. På den åpne takterrassen<br />
brukes varmekabler ved nedløp for å hindre oppdemning av vann pga. gjenising<br />
av nedløp (NBI 525.312). Overløp etableres for å hindre stor oppdemning av<br />
vann.<br />
Konstruksjonsopp<strong>bygg</strong>ing av terrasse, Barnesentret<br />
Duotak (fall etableres med skråskåret isolasjon under membranen)<br />
• 50-80mm isolasjon under dekke<br />
• Underlag av prefab. betongdekke<br />
• Dampsperre<br />
• 120-150mm isolasjon m/ fall til sluk<br />
• Tekking med takmembran av polyesterstamme el takfolie<br />
• 50mm isolasjon m/ lavt fuktopptak, XPS<br />
• Overflatesjikt av polyesterfilt<br />
• Ballast av brannimp.tretremmer.<br />
Atriumsterrasse i Front<strong>bygg</strong>et<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 71 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Konstruksjonsopp<strong>bygg</strong>ing (beskrevet nedefra)<br />
• 50mm isolasjon under dekke<br />
• Underlag av plasstøpt betongdekke<br />
• Dampsperre<br />
• 250-300mm trykkfast isolasjon<br />
• Beskyttelsessjikt<br />
• 120mm påstøp Overlys frontbygningen<br />
I taket over oppvask prosjekteres det med 3 stk sirkulære overlys<br />
Ø 1600mm uten luker.<br />
Overlys sengebygningen<br />
I taket over arbeidsstasjonene på S1-S4 prosjekteres det med i alt 8 stk overlys<br />
av 50mm Alu-takglass system LxB = 900x1800mm.<br />
26.3 Glassgatetak med tilhørende fasader<br />
Generelt<br />
Glassgatetak mellom behandlings<strong>bygg</strong>et <strong>og</strong> senge<strong>bygg</strong>et utgjør ca. 2000m 2<br />
Glassfasader prosjekteres i samme system:<br />
Fasadeglassvegg mot øst ved cafe =680m 2<br />
Fasadeglassvegg mot øst, BS inngang =154m 2<br />
Fasadeglassvegg mot øst, over tak =50m 2<br />
Fasadeglassvegg mot nord =105m 2<br />
Følgende NBI-henvisninger legges til grunn for løsningen:<br />
• A525.583 Glasstak. Konstruksjonsprinsipper<br />
• A527.231 Glassgårder i store <strong>bygg</strong>. Temp. <strong>og</strong> energiforhold<br />
• A571.953 Isolerruter. Typer <strong>og</strong> konstruksjoner<br />
• A571.954 Isolerruter. Lys- <strong>og</strong> varmetekniske egenskaper.<br />
Funksjonskrav<br />
Følgende funksjonskrav stilles til glasstaket:<br />
Tetthet mot nedbør (regn, snø). Lufttetthet. Varmeisolasjon. Glass Profilsystem<br />
av aluminium. Innbruddsikring. Brann <strong>og</strong> komfortventilering av glassgård. Mobil<br />
bro for rengjøring av glasstak. Nedre kant av glasstaket holdes varm vha.<br />
god varmegjennomgang (evt. varmekabel) for å hindre isakkumulering.<br />
Snøakkumulering på takflaten inntil glasstaket hindres på samme måte vha.<br />
varmegjennomgang/varmekabler.<br />
Taket opp<strong>bygg</strong>es etter prinsipper for glasstak over helklimatiserte rom<br />
Glasstaket er utformet som et tak med sideveis fall (pulttak), med 12 graders<br />
fall mot behandlingsbygningen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 72 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasadens høyde til glasstakets møne er ca 25 m<br />
Glasstakets møne ligger ca. 2 m over øvrige takflater.<br />
Under glass <strong>og</strong> aluminiumskonstruksjonen er det konstruktiv stålkonstruksjon<br />
som tar opp vind <strong>og</strong> snølaster.<br />
Det benyttes 2-lags energirute lys <strong>og</strong> varmeregulerende, med et laminert innerglass,<br />
innsatt i rammesystem av aluminium. Samlet u-verdi er 2.0 W/m 2 K.<br />
Det er ønskelig med maksimalt gode dagslysforhold. Glasset silketrykkes i det<br />
omfang det er nødvendig for å begrense solvarmetransmisjonen.<br />
Det er attt utgangspunkt i et drenert system som f.eks. Schüco FW 50 SG med<br />
limte horisontale fuger. Det benyttes aluminiumsprofiler med 2-trinns-tetting.<br />
Bunnglassfalsene dreneres. Lukene i glassvegg benyttes primært til brannventilasjon<br />
men <strong>og</strong>så til komfortventilasjon. De sentralt styrte lukene har et automatisert<br />
mekanisk åpningssystem <strong>og</strong> åpnes på signal fra brannvarslingsanlegg. Lukene<br />
lukkes ved sterk vind <strong>og</strong> nedbør ved hjelp av følere.<br />
Tversnitt av glasstak<br />
Røykskjørt<br />
Hver gangbro i glassgaten utgjør et røykskjørt fra <strong>og</strong> med 4. etasje <strong>og</strong> opp.<br />
Røykskjørtet utføres av 8 mm herdet <strong>og</strong> laminert glass montert i profiler av stål.<br />
Glasset monteres i pakninger av neopren el. tilsvarende, slik at det oppnås en<br />
gass- <strong>og</strong> røyktett konstruksjon.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 73 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.1.5 Fast innredning (27)<br />
Laboratorieinnredning <strong>og</strong> faste forsyningskap<br />
Laboratoriesystemets grunnelement er et installasjonspanel som monteres frittstående<br />
på gulv eller på vegg. På dette monteres høyderegulerbare bærerammer<br />
som brukes til bordplater <strong>og</strong> opphenging av underskap. Installasjonspanelet<br />
brukes <strong>og</strong>så til framføring av ledninger <strong>og</strong> rør til el, vann, gass <strong>og</strong> luft, for videreføring<br />
opp til installasjonsbroen. Broen kan leveres med integrert lysskinne <strong>og</strong><br />
fungerer som bærende element for overskap <strong>og</strong> reoler. Laboratorieinnredningen<br />
kan <strong>og</strong>så <strong>bygg</strong>es ut med veiebord, avtrekkskap, kjemikalieskap med avtrekk,<br />
oppbevaringskap m.m. Deler av arbeidsflaten er høydejusterbar <strong>og</strong> formet slik<br />
at den er ergonomisk i forhold til arbeide ved datamaskin. Det er glassdører i<br />
overskap for å få mest mulig oversikt i laboratoriet. I forbin<strong>del</strong>se med urent<br />
rom, operasjonsstuer, intensiv av<strong>del</strong>ing, oppvåkning, klassifiserte laboratorier<br />
m.m. er det gjennomstikkskap. Dette er skap med forsyning fra to sider. De er<br />
innredet med skuffer <strong>og</strong> bakker som øvrige forsyningssystem. De skal være i et<br />
materiale som tåler dekontaminering <strong>og</strong> løsningsmidler. Skapfronter tilpasses<br />
de ulike rommenes farger <strong>og</strong> materialer. Faste forsyningskap har samme kvalitet<br />
<strong>og</strong> produktstandard som laboratorieinnredningen.<br />
Annen fast innredning<br />
Resepsjons- <strong>og</strong> informasjonsskranker<br />
Resepsjons- <strong>og</strong> informasjonsskranker utføres som en kombinasjon av standar<strong>del</strong>ementer<br />
<strong>og</strong> en skrankemodul formgitt av arkitekt. Bruk <strong>og</strong> funksjon vil være<br />
styrende for valg av standar<strong>del</strong>ement. Resepsjonen er en heltids- arbeidsplass<br />
for en eller flere personer. Det skal være mulig å veksle mellom stående <strong>og</strong> sittende<br />
arbeidsstilling. Arbeidsbordene tenkes som separate, mobile enheter som<br />
plasseres i tilknytning til skranker. Antall arbeidsbord tilsettes etter behov. Dette<br />
for å underlette l<strong>og</strong>istikken for eventuell lagring <strong>og</strong> supplering av møbler.<br />
Bordet er høyderegulerbart <strong>og</strong> i prinsippet lik alle øvrige kontorarbeidsbord på<br />
sykehuset. Enhetene passer i hverandre. Hyller <strong>og</strong> låsbare skap veggmonteres<br />
eller adderes etter behov. Skranken kan bestå av en eller flere standardmoduler.<br />
Antall moduler plasseres i de ulike resepsjonsarealene etter behov. Oppbevaringsenheter<br />
skal være låsbare. Skranken bør ha 2 ulike høyder slik at <strong>og</strong>så barn<br />
<strong>og</strong> rullestolbrukere lett kan henvende seg til personalet. Det legges vekt på fleksibilitet<br />
<strong>og</strong> ergonomi. Resepsjonen skal uttrykke soliditet <strong>og</strong> kvalitet. Det skal<br />
være likhet i materialer <strong>og</strong> form i alle resepsjoner. Materialene skal ha gode taktile<br />
egenskaper(føles gode å ta på). Materialbruk <strong>og</strong> signalelementer som f. eks<br />
farger, skal være gjenkjennende <strong>og</strong> tilpasset av<strong>del</strong>ingens øvrige materialbruk <strong>og</strong><br />
miljø.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 74 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Arbeidsstasjoner<br />
Det er ved hvert sengetun en kontorarbeidsplass for den ansvarlige vakthavende<br />
for det enkelte sengetun. Der utføres kontorarbeide, journalskriving osv. Om<br />
natten er det vaktbase. Det er ønske om at en <strong>del</strong> av arbeidsstasjonen er avskjermet.<br />
En glassvegg fra gulv til himling, med skyvedør i glass, <strong>del</strong>er rommet<br />
i to like store <strong>del</strong>er. I den avskjermede <strong>del</strong>en er det dataarbeidsplass. I den åpne<br />
<strong>del</strong>en er det en ståarbeidssplass. Kontorarbeidsplass <strong>og</strong> stå-arbeidsplass, skjermes<br />
sammenhengende. Front - høyde ca 1100mm. Fronten vil være samme<br />
skrankeelement som i de øvrige resepsjoner.<br />
Sengerom<br />
I sengerom planlegges:<br />
• garderobeskap<br />
• sanitærpanel (vask med tilbehør beskrives nedenfor)<br />
• avlastningsbenk for personale<br />
• benk/bord for utpakking av bag <strong>og</strong> lignende<br />
• hylle integrert i nisje.<br />
Garderobeskapets dybde tilpasses den plass som er til rådighet mellom sengerommene.<br />
Skapene skal innredes <strong>og</strong> produseres som spesialskap. Overordnet<br />
blir de styrende estetiske prinsipper for utformningen av fast inventar:<br />
• Inn<strong>bygg</strong>ing i nisjer, slik at skapene, så vidt mulig, er omgitt av malt<br />
veggflate over, under <strong>og</strong> på begge sider.<br />
• Overflate, dør: finert tre eller industrilakkert MDF med farge tilpasset<br />
av<strong>del</strong>ingens øvrige farger.<br />
For diverse tekniske installasjoner <strong>og</strong> hjelpemidler monteres installasjonskanal<br />
<strong>og</strong> veggskinner over senger. Dette er utstyr som er svært eksponert i rommet .<br />
Det er viktig å velge et produkt som mest mulig tilfredstiller de estetiske krav til<br />
at sykehuset skal fremstå som et vennlig <strong>og</strong> lite institusjonspreget sykehus.<br />
Sanitærpanel<br />
Det utvikles et konsept for håndvask med tilbehør. Det er to grunntyper<br />
• Grunntype I: for personale<br />
• Grunntype II: for pasientbad <strong>og</strong> tilpasset rullestolbrukere.<br />
Grunntype I: Skissen til venstre viser et oppsett av det tilbehør til vask som til<br />
enhver tid bør være tilgjengelig ved sykehusets personalhåndvasker. Det vil i de<br />
ulike av<strong>del</strong>inger være noe avvik i behovet for tilbehør.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 75 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Grunntype II: Skissen til venstre viser plass til personlige hygieneartikler i skap<br />
på siden av panelet. På dør til skap for toalettartikler, er det speil på begge sider.<br />
I denne mo<strong>del</strong>len kommer speilet lavere enn i grunntype I.<br />
Felles for begge paneler er at det er forsøkt å avsette nok plass til å benytte utstyr<br />
fra alternative produsenter, slik at det er mulig å skifte leverandør av papir,<br />
såpe, hansker osv.<br />
Tilbehør:<br />
• Blandebatteri, berøringsfritt<br />
• Dispenser, berøringsfri eller manuell til såpe, håndkrem <strong>og</strong> desinfeksjonssprit,<br />
• Dispenser til håndpapir, <strong>og</strong> hansker (forskjellige beholdere til ulike<br />
størrelser)<br />
• Avfallsbøtte til papir <strong>og</strong> avfallsbøtte til kanyler<br />
• Speil<br />
• Belysning<br />
Elementet skal fremstå helhetlig <strong>og</strong> kunne plasseres i et hvert miljø <strong>og</strong> tilfredstille<br />
sykehusets strenge krav til håndhygiene <strong>og</strong> funksjonalitet. Det skal søkes å<br />
finne frem til materialer med egenskaper som letter det daglige renholdet <strong>og</strong> at<br />
materialene fremstår som rene <strong>og</strong> tiltalende. Eksempelvis satinert glass <strong>og</strong><br />
sandblåst stål vil ikke vise fingermerker. Valg av hom<strong>og</strong>ene materialer som f.<br />
eks glass, polert komposittmateriale <strong>og</strong> glatt plastlaminat vil medføre enklere<br />
renhold <strong>og</strong> redusere ansamling av bakterier. Det legges stor vekt på form, funksjon<br />
<strong>og</strong> materialitet.<br />
Materialforslag:<br />
Hovedcorpus<br />
• Kvalitet som: rustfritt stål, sandblåst matt overflate eller pulverlakkert<br />
stål<br />
Fronter:<br />
• Speil i kombinasjon med satinert glass. Glasset kan ha forskjellig grad<br />
av gjennomsiktighet. Det kan <strong>og</strong>så tenkes som en kombinasjon av opalisert<br />
<strong>og</strong> klart glass.<br />
Lagernisje i korridor med plass for universaltralle<br />
Utenfor sengerom er det lagerhyller <strong>og</strong> plass til evt medisinsk kjøleskap <strong>og</strong> universaltralle<br />
bak skyvedører. Skyvedørene skal være enkle å håndtere <strong>og</strong> være<br />
låsbare. Skyvedørsfrontene er tilpasset korridorens farge <strong>og</strong> materialer. Det kan<br />
i enkelte av<strong>del</strong>inger være hensiktsmessig med <strong>del</strong>vis gjennomskinnelige, opaliserte<br />
skyvedører eller <strong>del</strong>vis gjennomsiktige skyvedører. De opaliserte dørene<br />
kan tenkes i satinert glass. De tette dørene kan ha partier av klart glass, såkalt<br />
indikatorvindu som viser hva som er lagret <strong>og</strong> nivået på lageret.<br />
Det skal utvikles en universaltralle som passer i lagernisje. Ca mål: h=1500<br />
br=1030 d=700mm. Utgangspunktet er en idé om et trallesystem som kan erstatte<br />
tradisjonelle hylle- <strong>og</strong> skap løsninger på sykehuset. Ved å bruke traller kan<br />
man oppnå et mer fleksibelt <strong>og</strong> veltilpasset system.<br />
Trallen kan bestå av et fast ytre skall som innredes ulikt i forhold til hvilken<br />
type varer som skal fraktes/oppbevares.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 76 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Eksempler på innhold:<br />
• Tøy<br />
• Mat<br />
• Laboratorieutstyr<br />
• Apotek- / Forbruksartikler<br />
• Avfall<br />
• Medisiner<br />
Funksjoner:<br />
• Registreringsutstyr<br />
• Kjøl/ varme<br />
• 60x40 – kasse / bakke system<br />
Auditoriestolen<br />
Auditoriestolen bør være formgitt til selve rommet. Den skal ha bordplate i<br />
armlene eller i front med integrert lys. En hel plate monteres foran sitteplassen<br />
(se bilde). Stolen er polstret. Stoltrekket er i ull, Comfort eller tilsvarende materiale.<br />
Det bør ha en slitestyrke på 50-100.000 martindale.(Martindale er måleenhet<br />
for slitestyrke på tekstil der 100.000 er maksimum.)<br />
Auditoriemøbel/talestol/møterom<br />
Møbel for oppbevaring <strong>og</strong> betjening av tekniske installasjoner i auditorium<br />
samt talerstol. Møbelet kan være standard eller formgitt av arkitekt. På vegg er<br />
det skyvepaneler foran flip-over, lerret evt plasmaskjerm. Materialet er tilpasset<br />
det øvrige <strong>interiør</strong>et.<br />
Kjøkkenbuffet<br />
Kjøkkenbuffet bør inneholde kjøleskap, vannkoker <strong>og</strong> kaffemaskin, samt skap<br />
eller hylle <strong>og</strong> skuff for oppbevaring av diverse bestikk <strong>og</strong> servise. Kum monteres<br />
i arbeidsbenk. Trillev<strong>og</strong>n med mat/drikke fra av<strong>del</strong>ingskjøkken stilles under<br />
arbeidsbenk. Trillev<strong>og</strong>nen har bakker til kald <strong>og</strong> varm mat samt avlastningsplass.<br />
Det er kun servering <strong>og</strong> ikke tilberedning av mat. Frukt, kaker <strong>og</strong> liknede<br />
kan settes på arbeidsbenk. Til oppbevaring av f. eks smørbrød, y<strong>og</strong>hurt <strong>og</strong> salater,<br />
kan kjøleskapet benyttes. Materialene i buffeten skal harmonere med det<br />
øvrige <strong>interiør</strong>et i oppholdsrommet. Arbeidsbenk kan være i rustfritt stål eller<br />
industrilakkert MDF. Skapfronter kan være eksempelvis satinert glass, finert tre<br />
eller industrilakkert MDF.<br />
Restaurant/kantine<br />
Serveringsdisker, freeflow-disker, betalingsdisker, ståbord/bar, er faste elementer<br />
som må tilpasses funksjonell drift <strong>og</strong> være i samsvar med rommets form <strong>og</strong><br />
øvrige materialer. Materialet på overflate disker skal være hom<strong>og</strong>ent <strong>og</strong> lett å<br />
vedlikeholde. Det kan f eks være børstet, rustfritt stål eller industrilakkert MDF.<br />
Ståbord/bardisker kan være i oljet eller lakket heltre. Fronter kan alternativt<br />
være finert tre. Gode taktile egenskaper samt driftbesparende vedlikehold vektlegges<br />
i valg av materialer.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 77 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Arkiv-/depotreoler<br />
Arkivreoler leveres som stasjonære kontor-/arkivreoler, små mobile nærarkiv<br />
eller som store mobile fjernarkiv. Reolene skal være enkle å montere <strong>og</strong> endre<br />
eller tilpasse vekslende behov. I kontorarealer inngår arkiv <strong>og</strong> personlige oppbevaringsenheter<br />
for eksempel som rom<strong>del</strong>er eller som fundament til et ståbord.<br />
Dette kan være sammensatt av standar<strong>del</strong>ementer eller være formgitt etter<br />
tegning av arkitekt. Materiale i fronter skal harmonere med det øvrige <strong>interiør</strong>et.<br />
Overvåkningsenheter<br />
I av<strong>del</strong>inger med overvåkningsutstyr skal det plasseres overvåkningsenheter i<br />
form av arbeidsplasser med PC <strong>og</strong> annet relevant kontrollutstyr. Overvåkningsenhetene<br />
innredes i spesielle kontrollrom. De kan eventuelt monteres i selve<br />
behandlingsrommet. Utstyret leveres ofte som totalløsning. Arbeidsplassene<br />
skal ha de nødvendige fasiliteter <strong>og</strong> krav til en ergonomisk arbeidsplass. Materialer<br />
<strong>og</strong> farger tilpasses det øvrige i rommet.<br />
Mottakssentral for rørpost<br />
Det må i forbin<strong>del</strong>se med mottakssentralene utformes en arbeidsbenk <strong>og</strong> et hyllesystem<br />
for utpakking, sortering <strong>og</strong> avsetting av tastatur. Rørpostmottaket er<br />
plassert på av<strong>del</strong>ingene sentralt i forhold til for<strong>del</strong>ing. Det kan være i korridor<br />
eller direkte til mottaksstedet. Enkelte steder må det være en vekslingsstasjon<br />
som krever et større areal. Det vil i enkelte av<strong>del</strong>inger være nødvendig med<br />
oppbevaringsenheter i forbin<strong>del</strong>se med rørpost. Fronter, bakker, hyller osv vil<br />
ha samme kvalitet <strong>og</strong> krav til hygiene som andre oppbevaringsenheter.<br />
Spesialinnredning<br />
Spesialinnredningen skal tilpasses enkelte rom/nisjer <strong>og</strong> utføres i samme kvalitet<br />
<strong>og</strong> med materialer som øvrige platemøbler. Spesialinnredning kan være: reoler,<br />
garderobeelement, serviceelement, kaffebar/tekjøkken på vegg eller i nisje,<br />
avisbar, lave fastmonterte bord med plass til tidsskrifter, sittebenker i glassgate,<br />
gate/parkmøbler, lekemøbler i barnesenteret osv.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 78 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.1.6 Trapper, broer <strong>og</strong> balkonger (28)<br />
Trapper, broer <strong>og</strong> balkonger er viktige arkitektoniske elementer som utformes<br />
slik at de bidrar til opplevelsen av <strong>bygg</strong>et som et sammenhengende arkitektonisk<br />
hele.<br />
Trapper<br />
I prosjektet inn<strong>del</strong>es trappene i tre hovedtyper; hovedtrapper, rømningstrapper<br />
<strong>og</strong> interne trapper. Innenfor hver av disse hovedtypene er det et mindre antall<br />
varianter.<br />
Hovedtrapper<br />
Byggets hovedtrapper er plassert i glassgaten i de fire transportsentrene T1 - 4<br />
<strong>og</strong> i barnesenterets hovedrom.<br />
Det tilstrebes at trappene <strong>og</strong> trapperommene i Glassgaten blir så åpne <strong>og</strong> tilgjengelige<br />
som mulig slik at trappene klart fremstår som et vertikal bin<strong>del</strong>edd<br />
mellom etasjene.<br />
Det arkitektoniske uttrykket, graden av åpenhet, vurderes mot de branntekniske<br />
<strong>og</strong> konstruktive krav.<br />
Hovedtrappene har parkett i trinn <strong>og</strong> rekkverk av børstet rustfritt stål med paneler<br />
av herdet laminert glass.<br />
Rømningstrapper<br />
Rømningstrappene i Behandlingsbygningen, Sengebygningen, Frontbygningen<br />
<strong>og</strong> Barnesenteret er plassert iht. anvisninger om avstandskrav som angitt i Veiledning<br />
til Tekniske Forskrifter §7-27 slik at disse, til sammen med hovedtrappene<br />
utgjør tilstrekkelige rømningsveier. Disse har en enklere utførelse enn hovedtrappene.<br />
Interne trapper<br />
I apoteket <strong>og</strong> i frontbygningen er det interne trapper.<br />
Utvendig trapper<br />
Utvendige trapper ved personalinngangen utføres som plasstøpt betong med natursteins<br />
belegg. Øvrige utvendige trapper behandles av LARK.<br />
Hovedtype Plassering Type Spesifikasjon Antall<br />
betjente<br />
etasjer<br />
Hovedtrapper T1 – T4 HT 1 Toløpstrapp<br />
Vange <strong>og</strong> repos i ubehandlet<br />
prefabrikkert fiberbetong.<br />
Belegning i multistavsparkett<br />
på trinnlydsdempende oppbygning.<br />
Håndlister <strong>og</strong> balustre i børstet<br />
rustfritt stål.<br />
Underside av reposer bekles<br />
med akustikkdempende<br />
gipsplate-bekledning med<br />
innfelte belysningsarmaturer.<br />
2 x 8<br />
etasjer<br />
2 x 7<br />
etasjer<br />
Barnesenter HT 2 Som HT1 1 x 7<br />
etasjer<br />
Dimensjon<br />
6600 x<br />
2800<br />
6200 x<br />
2800<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 79 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Hovedtype Plassering Type Spesifikasjon Antall<br />
betjente<br />
etasjer<br />
Front<strong>bygg</strong> HT 3 Som HT 1: 2 etasjer med likeløp,<br />
1 etasje med to løp<br />
Rømningstrapper Behandlingsbygningen RT 1 Toløpstrapp.<br />
Vange, trin <strong>og</strong> reposer i ubehandlet<br />
prefabrikkert betong<br />
med innlegg av linoleum.<br />
Håndlister <strong>og</strong> balustre i malt<br />
stål. RAL9007<br />
Akustikkdempning <strong>og</strong> belysning<br />
utføres på veggene i<br />
trappekjernene.<br />
1 x 3<br />
etasjer<br />
4 x 8<br />
etasjer<br />
1x 5<br />
atasjer<br />
Sengebygningen RT 2 Som RT 1 4 x 7<br />
etasjer<br />
Barnesenter RT 3 Som RT1 1 x 2<br />
etasjer<br />
Front<strong>bygg</strong> RT 4 Som RT 1 1 x 3<br />
etasjer<br />
Kapell RT 5 Som RT 1 1 x 2<br />
etasjer<br />
Interne trapper Apotek IT 1 Rettløpstrapp<br />
Vanger i malt stål.<br />
Trinn <strong>og</strong> reposer i malet stål,<br />
belagt med multistavsparkett<br />
opplagt på trinnlydsdempende<br />
underlag.<br />
Håndlister <strong>og</strong> balustre i børstet<br />
rustfritt stål.<br />
Utvendige trapper Front<strong>bygg</strong> UT 1 Plasstøpt betong med naturstein<br />
innlegg<br />
Front<strong>bygg</strong><br />
Branntrapp til U2<br />
Broer<br />
1 x 2<br />
etasje<br />
1 x 1<br />
etasje<br />
UT 2 Plasstøpt betong 1 x 1<br />
etasje<br />
Dimensjon<br />
5800 x<br />
2800<br />
5000 x<br />
2800<br />
5400 x<br />
2800<br />
5400 x<br />
2800<br />
5400 x<br />
2800<br />
7200 x<br />
1200<br />
9000 x<br />
4500<br />
I etasje 02-05 er Behandlingsbygningen <strong>og</strong> Sengebygningen forbundet over<br />
Glassgaten med broer ved hvert av de fire transportsentrene. Barnesenterets<br />
eget transportsenter er <strong>og</strong>så forbundet med behandlings<strong>bygg</strong>et <strong>og</strong> sengebygningen<br />
med broer. Samspillet mellom broer <strong>og</strong> transportsentre er av sentral betydning<br />
for den samlede opplevelsen av Glassgaten.<br />
De øverste 2 broene kles med glass fra gulv til loft slik at disse danner et røyksjikt<br />
mellom glassgatens fire torg mens de 2 nederst broer forsynes med vern <strong>og</strong><br />
holdes i øvrig åpne for å heve transparensen.<br />
Broene utføres med bærende stålkonstruksjoner. De langsgående profilene forblir<br />
synlige <strong>og</strong> males mens de tverrgående stålprofilene kles. Broene belegges<br />
med multistavsparkett opplagt på trinnlydsdempende underlag <strong>og</strong> bekles på undersiden<br />
med akustikkregulerende gipsplate på himling. Glassinnkledningen av<br />
herdet laminert glass innspennes i bunn <strong>og</strong> håndlister av børstet rustfritt stål<br />
vern pålimes panelene. Belysningsarmaturer felles inn i himling.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 80 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Broen mellom Front<strong>bygg</strong> <strong>og</strong> T1 utføres som en plasstøpt konstruksjon. Underliggende<br />
dragerer utkrages sideverts fra frontbygningen <strong>og</strong> brystningen mot<br />
glassgate utføres som en utstøpt drager med ferdig overflate. Underside beklees<br />
med gips i plan under dragerer <strong>og</strong> belysningsarmaturer innfelles. Belegning som<br />
BR 1.<br />
Hovedtype Plassering Type Spesifikasjon Antall<br />
betjente<br />
etasjer<br />
Broer Glasgate mellom B0<br />
<strong>og</strong> S0 ved T1 – T4<br />
Mellom Front<strong>bygg</strong> <strong>og</strong><br />
T1.<br />
Balkonger<br />
BR 1 . 4 x 4<br />
etasjer<br />
BR 2 1x 1<br />
etasje<br />
Dimensjon<br />
På gavlene av sengebygningens 4 fløyer er det balkonger i sammenheng med<br />
rømningstrapper i etasjene 02 – 05. Midt på sengefløyenes sørfasader er det<br />
inntrukne balkonger i etasjene 02 – 05.<br />
I Behandlingsbygningen er det ved hver rømningstrapp langs vestfasaden plassert<br />
utkragede balkonger i etasjene 02-05.<br />
Balkonger utføres primært som selvstendige betongkonstruksjoner, atskilt fra<br />
<strong>bygg</strong>ets hovedkonstruksjon slik at det så vidt mulig ikke oppstår kuldebrosproblemer.<br />
Det tilstrebes å ha nivåfri adgang fra innerommet. I de<br />
inntrukne balkongene utføres himling i nivå med innvendig himling med nedhengte<br />
fiberbetong- elementer.<br />
Rekkverk utføres med lette vern med håndlister <strong>og</strong> loddrette poster av rustfritt<br />
børstet stål med paneler av herdet laminert glass mellom disse.<br />
Hovedtype Plassering Type Spesifikasjon Antall Dimensjon<br />
Utkraget Vestfasade<br />
Behandling<br />
B1- B4<br />
Inntrukne Sengefløye<br />
mod syd<br />
S 1 – S 4<br />
UB1 Balkongdekket utføres med utkraget <strong>og</strong> ubehandlet<br />
prefabrikkert betongelement i samme<br />
konstruksjon som hoved-konstruksjonen, men<br />
atskilt fra denne.<br />
Balkongene forsynes med lette rekkverk at<br />
børstet rustfritt stål med paneler av herdet<br />
laminert glass.<br />
IB 1 Balkongene utføres som en ubehandlet prefabrikkert<br />
betongelementkonstruksjon i samme<br />
konstruksjon som hoved-konstruksjonen,<br />
men atskilt fra denne.<br />
Under <strong>og</strong> over balkongen nedsenkes i nivå<br />
med innvendige himling med fiberbetongelementer<br />
<strong>og</strong> bekles utvendig med fasade- bekledning.<br />
Rekkverk utføres som en lett konstruksjon i<br />
børstet rustfritt stål med paneler på herdet<br />
laminert glass.<br />
4 x 4 etasjer<br />
4 x 4 etasje<br />
3000 x 4000<br />
39000 x 2800<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 81 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.1.7 Prefabrikkerte baderom<br />
Prefabrikkerte baderom<br />
Det er lagt opp til å benytte prefabrikkerte baderom i ny<strong>bygg</strong>et, de stedene hvor<br />
det er mange like våtrom. I disse områdene er dekkene forberedt slik at det prefabrikkerte<br />
baderommet kan plasseres uten at det oppstår nivåforskjeller.<br />
Prefabrikkerte baderom har for<strong>del</strong>er som f.eks. høy standard på utførelse, kort<br />
<strong>bygg</strong>etid, optimal l<strong>og</strong>istikk i <strong>bygg</strong>efasen <strong>og</strong> kan gi bedret framdrift i <strong>bygg</strong>efasen.<br />
Bruken av prefabrikerte baderom er økonomiske gunstig ved produksjon av<br />
minst 20-30 baderom av samme type.<br />
For at anven<strong>del</strong>sen av prefabrikkerte badekabiner skal gi et positivt resultat bør<br />
man sikre seg noen forhold:<br />
• Valg av riktig konstruktivt prinsipp i forhold til vekt av badekabiner <strong>og</strong> krav<br />
om terskelfrihet.<br />
• Brukerutstyr er avklart.<br />
• Prinsipper for tilkobling er avklart.<br />
• Alle arbeider gjøres i størst mulig grad ferdig i kabinen før levering<br />
• Testkabin <strong>bygg</strong>es <strong>og</strong> godkjennes<br />
Produksjonstid <strong>og</strong> planlegging<br />
Prefabrikkerte baderom krever tidligere <strong>og</strong> nøyaktig prosjektering. Grensesnitt<br />
mot tilstøtende rom må avklares fullstendig <strong>og</strong> alt fast <strong>og</strong> løst utstyr må være<br />
bestemt før produksjonen. I utførelsesfasen gir det en enklere arbeidsflyt:<br />
• Produksjonen av kabinene kan starte i god tid på fabrikken, <strong>og</strong> være klar til<br />
innsettelse når man er klar på <strong>bygg</strong>eplassen.<br />
• Den låste/forseglede badekabinen heises inn fra siden <strong>og</strong> plasseres før skilleveggene<br />
er <strong>bygg</strong>et. Dette lar seg gjøre pga. prosjektets gode etasjehøyde.<br />
• El, VVS <strong>og</strong> ventilasjon tilsluttes utenfra. Noe tele/ signal krever tilkobling<br />
inne i baderommet.<br />
Ulike konstruksjonsprinsipper<br />
Markedet for prefabrikkerte baderom er dominert av to forskjellige konstruksjonsprinsipper,<br />
som hver er anvendt <strong>og</strong> utprøvd i tilsvarende <strong>bygg</strong>.<br />
De to prinsippene må vurderes i sammenheng med de ønsker <strong>og</strong> krav som stilles<br />
for å finne frem til det beste produktet . For begge prinsipper gjelder at hele<br />
baderommet, i likhet med de enkelte produkt<strong>del</strong>er, utvikles, produseres, testes,<br />
leveres <strong>og</strong> monteres i overensstemmelse med norske krav <strong>og</strong> standarder.<br />
Utgangspunktet for prosjekteringen i forprosjektet har vært å legge til rette for<br />
muligheten for innplassering av prefabrikkerte badekabiner av begge typer.<br />
Variant A - Baderom med lettbetongvegger:<br />
Lang levetid <strong>og</strong> dermed god totaløkonomi for <strong>bygg</strong>herren.<br />
Høy egenvekt i veggen gir en god lydisolering <strong>og</strong> komfort.<br />
Vegger kan utføres som brannvegger/ lydvegger uten ekstra omkostninger til<br />
isolering.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 82 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.1.8 Prøverom<br />
Kabinen er meget motstandsdyktig for ytre påvirkninger, som støt, vind <strong>og</strong> vær<br />
i <strong>bygg</strong>efasen. Tekniske installasjoner er innstøpte i veggelementet <strong>og</strong> derfor<br />
godt beskyttede.<br />
Høy styrke for innfesting. Hjelpemidler, skap <strong>og</strong> annet utstyr kan ettermonteres<br />
eller flyttes uten ytterligere forsterkninger.<br />
Ingen hulrom hvor det kan dannes fukt <strong>og</strong> dermed soppsporer.<br />
Variant B - Baderom med sandwich-elementer<br />
Lav vekt. Vekten på et baderom kan anslås til 240 kg/m².<br />
Tynn gulvkonstruksjon. Gulvkonstruksjonen i baderommet er rundt 6 cm. Derved<br />
kan man legge et lavere oppbygd gulv rundt baderommene.<br />
Fleksibilitet ved senere endringer. Dette skyldes at kabinen kan demonteres <strong>og</strong><br />
<strong>bygg</strong>es opp et annet sted.<br />
Hulltakning i vegg kan utføres med vanlig håndverktøy.<br />
Hvis man har behov for å komme til installasjonene i veggen, er det mulig å<br />
demontere et enkelt panel i veggen, innenfra eller utenfra.<br />
Foreløpige konklusjoner fra arbeidsgruppen (<strong>del</strong>takere fra Ahus,<br />
UG, PG, SPA)<br />
Målsetting ved <strong>bygg</strong>ing av prøverom<br />
Kvalitetssikre funksjonalitet <strong>og</strong> løsninger<br />
- Brukers behov for å teste ut arealer <strong>og</strong> dimensjoner i rom, jf. detaljert liste<br />
- Rådgivernes behov for å teste ut løsninger; jf. detaljert liste<br />
- Materialvalg, utstyr <strong>og</strong> inventar<br />
Forbedre løsninger, ved å se:<br />
- Alt utstyr <strong>og</strong> alle installasjoner i rommene i sammenheng.<br />
- Overflater <strong>og</strong> detaljløsninger i sammenheng.<br />
Avdekke feil i prosjekteringen<br />
- Avdekke feilplassering av teknisk utstyr, tekniske uttak m.m.<br />
- Avdekke feildimensjonering av utstyr<br />
- Avdekke feil i design<br />
Forberede for drift<br />
- Utprøve driftsform i rom - <strong>og</strong> kombinasjoner av rom.<br />
Ved utvelgelse av prøverom skal det prioriteres innenfor følgende<br />
kategorier:<br />
Rom det er mange av, som for eksempel:<br />
- Sengerom<br />
- Dusj/toalettrom<br />
- Undersøkelsesrom<br />
Rom med kompliserte innstallasjoner, som for eksempel:<br />
- Korridorer/ tekniske føringer i korridorhimling<br />
- Intensivrom<br />
- Desinfeksjonsrom / Urent lager<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 83 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
- Operasjonsstuer<br />
- Sluse <strong>og</strong> bad/toalettrom i luftsmitteisolat<br />
Rom som er en ”nyvinning”, som for eksempel:<br />
- Operasjonsstue m/gjennomstikkskap til korridor<br />
- Bad m/badekar for fødende<br />
- Kuvøserom<br />
Rom med spesiell design, som for eksempel<br />
- Overlys i sengekorridor ved arbeidsstasjon<br />
- Sengeromskorridor med gjennomstikkskap<br />
Nødvendig ferdigstillelsesgrad av rom i forhold til faser av uttesting:<br />
Det tas sikte på å ferdigstille prøverommene i den grad det er nødvendig for å<br />
teste ut ulike forhold.<br />
Et såkalt rå<strong>bygg</strong> i prøveromssammenheng er å forstå som et <strong>bygg</strong> med gulv,<br />
vegger, himlinger, dører <strong>og</strong> vindusåpninger.<br />
Fase 1: Visuell test<br />
I et slikt rå<strong>bygg</strong> vil brukere <strong>og</strong> rådgivere få et første visuelt inntrykk av dimmensjonene<br />
i rommene.<br />
Fase 2: Funksjonstesting av romdimensjoner<br />
Ved å sette inn utstyrsgjenstander i rå<strong>bygg</strong>et, dvs. alle gjenstander som opptar<br />
et volum, kan romdimensjoner <strong>og</strong> plassforhold testes ut.<br />
Tekniske installasjoner i korridorhimlinger med overganger til betjente rom kan<br />
<strong>og</strong>så monteres <strong>og</strong> testes ut i forhold til plassforhold, himlingshøyde m.m.<br />
Konsekvens av løsning for driften kan <strong>og</strong>så til en viss grad testes i denne fasen<br />
Fase 3: Testing av utstyr, detaljeløsninger, tekniske uttak, materialer <strong>og</strong> overflater<br />
m.m<br />
For denne type testing ferdigstilles rommene i takt med ferdigstillelse av romskjema,<br />
himlings planer m. m. i løpet av detaljprosjekteringen.<br />
Uttesting i denne fasen er kvalitetsikring av løsninger både hos brukerne <strong>og</strong> hos<br />
rådgiverne.<br />
Organisering <strong>og</strong> rapportering<br />
Det vil bli utarbeidet egen prosedyre for bruk av prøverommene.<br />
Budsjett<br />
Budsjett for prøverom for 2003, 2004 <strong>og</strong> 2005 er satt til 4, 1 millioner kroner<br />
eksklusive merverdiavgift. Leie <strong>og</strong> drift av lokalene kommer i tillegg <strong>og</strong> utgjør<br />
en kostnad på 2, 8 millioner kroner. (Leieforholdet er her forutsatt å opphøre<br />
31.06.2006)<br />
Dersom dette beløpet skal holde, forutsetter det begrensning av antall prøverom,<br />
<strong>og</strong> stor grad av leverandør<strong>del</strong>tagelse både i lån av utstyr <strong>og</strong> utførelse.<br />
I budsjettet er forutsatt til sammen ca. 450 m 2 netto prøveromsareal (inklusive<br />
korridor).<br />
Fremdrift<br />
Arbeidstegningene for rå<strong>bygg</strong>et, ferdig ca. 01.10.03<br />
Fase 1; Visuell testing ca. 01.01.04. -- 01.03.04<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 84 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
(Grunnlag: rå<strong>bygg</strong>)<br />
Fase 2; Funksjonstesting av romdimsjoner ca. 01.03.04<br />
Tekniske installasjoner i korridorhimling ca, 01.03.04 -<br />
Driftskonsept ca. 01.03.04 -<br />
(Grunnlag: rå<strong>bygg</strong> + utstyr)<br />
Fase 3; Testing av utstyr, detaljer,<br />
tekniske uttak, materialer m.m. ca. 01.04.04-- 01.07.2006 ?<br />
(Grunnlag: rå<strong>bygg</strong> + utstyr + detaljløsninger)<br />
Uttestingen vil kunne pågå under hele detaljprosjektringen.<br />
Leieforholdet på prøvehuset løper til 31.06.2007, men kan sies opp med 12<br />
mnd. varsel fra den 30.06.2004 <strong>og</strong> 30.06.2005.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 85 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.2 Bygning RIB<br />
8.2.1 Bygge- <strong>og</strong> geoteknikk generelt<br />
20 Bygning RIB<br />
Den integrerte organisasjonen Ahus/SPA/PG har vektlagt generalitet, fleksibilitet<br />
<strong>og</strong> rasjonalitet.<br />
Hovedkomplekset har dekkekonstruksjoner med integrerte bjelkekonstruksjoner<br />
for å ivareta generalitet, fleksibilitet <strong>og</strong> rasjonalitet i fht. planlegging, utførelse<br />
<strong>og</strong> fremtidige ombygninger.<br />
Bæresystemet av prefabrikkerte søyler <strong>og</strong> bjelker av stål <strong>og</strong> betong er videreutviklet<br />
til å gi tilsvarende generalitet, fleksibilitet <strong>og</strong> rasjonalitet.<br />
Plasstøpte dekker, oppbygd av prefabrikkerte betong forskalingsdekker <strong>og</strong> utstøpt<br />
betongdekke til full tykkelse inklusiv påstøp, er anbefalt i Behandlingsbygningen.<br />
Dette for å oppnå størst mulig fleksibilitet mht. hulltakinger, innfestinger<br />
<strong>og</strong> fremtidige endringer som medfører slissing av kanaler i påstøpstykkelsen.<br />
I For<strong>bygg</strong>et anbefales i hovedsak plasstøpte betongkonstruksjoner for<br />
tilpasning til <strong>bygg</strong>ets spesielle form. For alle andre bygningsavsnitt er prefabrikkerte<br />
elementdekker anbefalt anvendt ut i fra funksjon <strong>og</strong> fokus på reduserte<br />
kostnader, men med tilstrekkelig fleksibilitet <strong>og</strong> rasjonalitet i fht. planlegging,<br />
utførelse <strong>og</strong> fremtidige ombygninger.<br />
Generalitet<br />
Generalitet er opprettholdt ved etasjehøyder på brutto 4,3 m <strong>og</strong> tilnærmet like<br />
dekketykkelser. Dekketykkelsene varierer fra 335 til 385 mm <strong>og</strong> dette gir himlingshøyder<br />
opp mot ca. 2,9 m.<br />
Fleksibilitet<br />
Et bæresystem uten underliggende bjelker gir et fleksibelt system med hensyn<br />
til fremføring av tekniske anlegg, <strong>og</strong> det gir fleksibilitet med hensyn til fremtidige<br />
endringer av tekniske føringer. Underliggende bjelker benyttes kun der<br />
hvor overliggende konstruksjoner krever utvekslinger av søylepunkter, samt i<br />
FB der store spenn krever forholdsvis store bjelkedimensjoner<br />
Rasjonalitet<br />
Løsninger med like etasjehøyder, tilnærmet like dekketykkelser <strong>og</strong> bety<strong>del</strong>ig<br />
øket grad av prefabrikkerte konstruksjonselementer gir rasjonalitet <strong>og</strong> standardisering<br />
i forhold til <strong>bygg</strong>earbeidene.<br />
Grunnforhold<br />
Terrenget i sentrale <strong>og</strong> sydlige <strong>del</strong>er av området for Hovedkomplekset ligger på<br />
kote 175 til 176, mens det i nordlige <strong>del</strong>er faller ned mot ca kote 173 på det laveste.<br />
Fjelldybdene i de borede punktene viser variasjon mellom ca. 3 <strong>og</strong> 26 m. I området<br />
ved <strong>og</strong> syd for eksisterende B- <strong>og</strong> V-fløy er det fjell i dagen. Det er grunnest<br />
til fjell i de sentrale områdene av Hovedkomplekset med økende dybder<br />
både under Forbygningen <strong>og</strong> Barnesenteret. Tilsvarende er det økende dybder<br />
mot øst, dvs. mot bekkedalen langs Sykehusveien <strong>og</strong> mot vest, dvs. mot Sykepleierhøyskolen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 86 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Løsmassene består generelt av lag<strong>del</strong>t leire <strong>og</strong> siltig leire med varierende fasthet.<br />
I de dypeste områdene kan det være overgang til morene eller sand/grus<br />
ned mot fjell. I de øverste 3-4 m er det fast tørrskorpeleire.<br />
Grunnvannstanden er registrert i målere både i selve tomteområdet for Hovedkomplekset<br />
samt i boligområdet sydvest <strong>og</strong> syd for tomten. Generelt er grunnvannstanden<br />
i det sentrale <strong>og</strong> nordlige (p-plass) området av tomten registrert på<br />
ca. kote 171.0. Det er besluttet at grunnvannet skal senkes permanent under<br />
Hovedkomplekset, ned til ca. 1,1 m under overkant gulv i U1.<br />
Utgraving/sikring. Byggegrube for Hovedkomplekset<br />
Byggegruben etableres ved fjerning av alle løsmasser til fjell eller en<strong>del</strong>ig graveplanum.<br />
I områder hvor graveplanum består av leirmasser er det forutsatt at<br />
det etableres et arbeidsdekke av kult, eller nettarmert magerbetong. Valg av arbeidsdekke<br />
avhenger av løsmassenes beskaffenhet <strong>og</strong> hvilket utstyr som skal<br />
benyttes i det aktuelle området. Deretter følger sprengning <strong>og</strong> borttransport av<br />
alle steinmasser. I områder hvor det er groper med løsmasser lavere enn<br />
sprengningsplanum erstattes disse med komprimert sprengstein. Dette gjelder i<br />
den midtre <strong>del</strong>en av Hovedkomplekset <strong>og</strong> ikke nord <strong>og</strong> sydenden hvor fjelldybdene<br />
øker betraktelig.<br />
Ytterbegrensning av <strong>bygg</strong>egruben vil, basert på foreliggende grunnundersøkelser,<br />
bli en kombinasjon av fjellskjæring, graveskråninger <strong>og</strong> sikringskonstruksjoner<br />
som stagforankret spunt. Lokalt vil det bli behov for avlasting av skråningstopp.<br />
Fundamenter<br />
Foreliggende sonderinger til fjell indikerer at i størrelsesorden ca. 70 % av Hovedkompleksets<br />
grunnareal kommer direkte på fjell. Dette gir en tilnærmet setningsfri<br />
fundamentering i disse arealene, <strong>og</strong> det vil bli behov for <strong>og</strong>så å fundamentere<br />
resterende <strong>del</strong> av Hovedkomplekset til fjell for å unngå problemer som<br />
følge av differensialsetninger. Bygget fundamenteres derfor på peler / pilarer til<br />
fjell eller på komprimert sprengsteinsfylling utlagt på fjell.<br />
Støy <strong>og</strong> rystelser; Miljøkrav<br />
All anleggsaktivitet vil i varierende grad generere støy <strong>og</strong> rystelser. Særlig anleggsarbeid<br />
som ramming av spunt <strong>og</strong> peler, komprimering, sprengning etc. fører<br />
til støy <strong>og</strong> rystelser.<br />
SPA's overordnede krav til støy er formulert i <strong>Akershus</strong> Fylkeskommunes<br />
"konsekvensutredning". Denne krever at "Det vil være nødvendig å ta i bruk det<br />
mest støysvake utstyret som mulig,…". I praksis betyr dette at man setter føringer<br />
for valg av utstyr <strong>og</strong> metoder samt hvordan de forskjellige arbeidsoperasjonene<br />
skal gjennomføres.<br />
Uansett bør man være forberedt på behov for å søke dispensasjon fra støykrav<br />
da det neppe er mulig å finne utstyr <strong>og</strong> metoder som for alle arbeidsoperasjoner<br />
i anleggsfasen ivaretar gitte krav.<br />
Anleggs-arbeidene er forutsatt utført etter tradisjonelle metoder, dvs vanlig<br />
sprengning, spuntramming etc., men med moderne støysvakt utstyr.<br />
En<strong>del</strong>ige grenseverdier for prosjektet settes i samarbeid med Ahus/SPA, både<br />
med henblikk på lover <strong>og</strong> forskrifter, SPA’s prøvepr<strong>og</strong>ram for spunting, boring<br />
<strong>og</strong> prøvesprengning <strong>og</strong> praktisk gjennomførbarhet. Det vises her til sykehusets<br />
egne krav, <strong>og</strong> grenseverdier som fremkommer av NS 8141 <strong>og</strong> NS 8176.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 87 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Byggemåte teknisk kulvert U2<br />
Tilgjengelig informasjon om grunnforholdene indikerer at ca 80 % av kulverten<br />
kommer direkte på fjell mens den resterende kommer i områder med løsmasser<br />
under en<strong>del</strong>ig graveplanum. Samlet lengde på ”hovedkulverten”, i nord/sør retning<br />
er ca. 250 m.<br />
Den tekniske kulverten i U2 <strong>bygg</strong>es som en vanntett plasstøpt betongkonstruksjon<br />
av bunnplate, vegger. Ytterveggene i kulverten er plassert under overliggende<br />
bærekonstruksjon. Begrunnelsen ligger i grunnvannstrykket som gir kulverten<br />
et oppløft. Dette oppløftet reduseres ved å laste på vertikal last fra konstruksjonene<br />
over. Det resterende oppløftet må forankres ved innboring av forankringsstag<br />
i fjell under kulverten. Velges en smalere <strong>og</strong> dypere kulvert vil<br />
dette medføre en vesentlig økning av antall forankringsstag <strong>og</strong> betongvolum <strong>og</strong><br />
følgelig en kostnadsøkning.<br />
Nyttelaster<br />
Hovedutgangspunkt for nyttelaster i Nye Ahus vil alltid være NS 3491-1, Prosjektering<br />
av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 1: Egenlaster <strong>og</strong> nyttelaster,<br />
spesielt tabell 6.1 <strong>og</strong> 6.2. Samt hovedkonklusjonene fra Teknisk pr<strong>og</strong>ram,<br />
<strong>del</strong>oppgave: 208030 – Laster fra brukerutstyr, hvor det er foretatt en evaluering<br />
av tilstrekkelige nyttelastnivåer.<br />
Målsetting har vært å etablere nyttelastnivåer som samsvarer med funksjonene<br />
som er allokert til de forskjellige arealene for å oppnå reduserte belastninger <strong>og</strong><br />
kostnader på bæresystemet av fundamenter, dekker, søyler <strong>og</strong> bjelker.<br />
Følgende settes som generelle nyttelastnivåer:<br />
Behandlingsbygningen<br />
- den generelle nyttelasten for behandlingsarealene er 4 kN/m 2 .<br />
- den generelle nyttelasten for kontorer er 3 kN/m 2<br />
- i områder for radiol<strong>og</strong>i dimensjoneres dekkene for last fra MR-Scannere <strong>og</strong><br />
tilhørende installasjoner. Som dimensjonerende last er det valgt åpen MRscanner<br />
med maks vekt på 12,5 tonn<br />
Sengebygningen <strong>og</strong> Barnesenteret<br />
- den generelle nyttelasten er 3 kN/m 2<br />
Forbygningen<br />
- den generelle nyttelasten er 3 kN/m 2<br />
Konstruksjonssystem Hovedkomplekset<br />
Som følge av prosjektets størrelse <strong>og</strong> <strong>bygg</strong>etid for rå<strong>bygg</strong>ene i Hovedkomplekset<br />
søkes å benytte i størst mulig omfang prefabrikkerte/halvfabrikkerte løsninger.<br />
I Forprosjektet er det arbeidet videre med alle bygningsarealene med tanke på å<br />
tilpasse bæresystemet til de angitte funksjoner. Samtidig er det søkt å oppnå så<br />
prisgunstige konstruksjoner som mulig.<br />
Behandlingsbygningen:<br />
Bærekonstruksjon består av stålsøyler i fasader, c/c 3.6 m, <strong>og</strong> sentersøyleposisjon,<br />
c/c 7.2 m. Videre anvendes oppsveisede stålbjelker i fasade <strong>og</strong> sentersøyleposisjoner<br />
inn<strong>bygg</strong>et i dekkekonstruksjonen. Selve dekkekonstruksjonen er i<br />
prinsippet en plasstøpt, slakkarmert, betongdekkekonstruksjon. Dekket er opp-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 88 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
<strong>bygg</strong>et av prefabrikkerte betong forskalingselement <strong>og</strong> utstøpt dekke med en total<br />
tykkelse på 355 mm, som inkluderer en 55 mm tykk påstøp.<br />
Sengebygningen:<br />
Bærekonstruksjonen består av stålsøyler i fasader, c/c 8.4 m, <strong>og</strong> to sentersøylerader,<br />
c/c 8.4 m, med betongsøyler. Videre anvendes oppsveisede stålbjelker<br />
inn<strong>bygg</strong>et i dekkekonstruksjonen. Dekkekonstruksjonen er opp<strong>bygg</strong>et av prefabrikkerte<br />
betong hulldekke-elementer, HD265 + 70 mm hard isolasjon + 50<br />
mm påstøp. Dette gir en total dekketykkelse på 385 mm.<br />
I forprosjektet er det forutsatt at søylene i Sengebygningspirene dimensjoneres<br />
for påbygning av to etasjer.<br />
Kontor<strong>bygg</strong> på begge sider av Glassgaten:<br />
Bærekonstruksjonen består av stålsøyler i fasaden med c/c 7.2 m, med unntak<br />
av fasade i øst, hvor fasadesøylene står med senteravstand 2.4 m. Mellom søyler<br />
i fasaden spenner underliggende stålbjelker av standard HE-valseprofiler. For<br />
selve dekkekonstruksjonen anvendes prefabrikkerte betong hulldekkeelementer,<br />
HD320, <strong>og</strong> en generell avretting på inntil 15 mm. Dette gir en dekkekonstruksjon<br />
med tykkelse 335 mm.<br />
Barnesenteret:<br />
Bærekonstruksjonen består av stålsøyler i fasadene c/c 4,2 m <strong>og</strong> innvendige søyler med c/c 8,4 m.<br />
I fasaden benyttes integrerte stålbjelker som opplegg for dekkene, mens det langs innvendige søylerader<br />
benyttes <strong>del</strong>vis integrerte stålbjelker som <strong>bygg</strong>er ca. 150 mm under dekket.<br />
Dekkekonstruksjonen er oppbygd av prefabrikkerte betong hulldekkeelementer,<br />
HD265 + 70 mm hard isolasjon + 50 mm påstøp. Dette gir en total<br />
dekketykkelse på 385 mm.<br />
I dekket over 5.etasje (tak) brukes prefabrikerte hulldekkelementer med tykkelse<br />
400 mm for å kunne fjerne innvendige søyler i stor utstrekning i 5.-etasje.<br />
Pga. at søyleplasseringer ikke er sammenfallende mellom 4.- <strong>og</strong> 5.-etasje <strong>og</strong><br />
mellom 2.- <strong>og</strong> 3.-etasje, er det i dekket over 2.- <strong>og</strong> 4.-etasje et forholdsvist stort<br />
antall underliggende stålbjelker for å overføre søylelaster til nærmest liggende<br />
søyler.<br />
Forbygningen<br />
Bærekonstruksjonene vil i etasje U1 <strong>og</strong> 01 bestå av plasstøpte betongkonstruksjoner<br />
mhp. gulv <strong>og</strong> dekkekonstruksjoner samt ytter- <strong>og</strong> innerveggskonstruksjoner<br />
til over terrengnivå. Takkonstruksjonen i stål bæres av stålsøyler.<br />
Glassgatetaket<br />
Bærekonstruksjonene for glasstak utføres av stålbjelker i tak.<br />
Glassvegg mellom S2 <strong>og</strong> S3<br />
Bærekonstruksjonen er opp<strong>bygg</strong>et av doble horisontal stålfagverk på hvert dekkenivå<br />
i integrert kombinasjon med vertikal fasadesøyler i limtre med senteravstand<br />
3.6 m.<br />
Påstøp<br />
For å ha fleksibilitet mht. fremtidige omplasseringer av sykehusutstyr eller nytt<br />
sykehusutstyr, som begge krever fremføringer i gulvet i Behandlingsbygningen<br />
eller fremtidig om<strong>bygg</strong>ing av Sengebygningen <strong>og</strong> Barnesenteret, legges en på-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 89 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.2.2 Grunnarbeider <strong>og</strong> fundamentering<br />
støp som slisses opp ved fremtidige endringer. For<strong>del</strong>en med en slik påstøp er at<br />
man kan <strong>bygg</strong>e om rom uten å gå igjennom etasjeskilleren <strong>og</strong> ned i rommet under.<br />
Det gjelder imidlertid ikke ved omlegging av avløpsrør.<br />
Der påstøpen ikkefjernes vil den medvirke til redusert nedbøyning <strong>og</strong> økt bæreevne<br />
for dekket.<br />
Ikke konstruktiv påstøp - variant 1 -Behandlingsbygningen<br />
I Teknisk pr<strong>og</strong>ram, <strong>del</strong>oppgave: 20 80 10 - Konstruksjonsprinsipper, har RIB<br />
vurdert selve produksjonen <strong>og</strong> opp<strong>bygg</strong>ingen av dekkekonstruksjonen i Behandlings-bygningen<br />
ved å anvende lettvektsbetong. Anbefalt løsning er som<br />
følger: betong forskalingsdekker av tykkelse inntil ca.70 mm, legges ut <strong>og</strong><br />
spenner mellom oppleggsbjelker av stål. Deretter plasstøpes dekket over, inklusiv<br />
en påstøpstykkelse på 55 mm, som gir en dekketykkelse på 355 mm, av lettvektsbetong.<br />
Dvs. betong med lett tilslag/lettklinker. Overkantarmeringen i<br />
dekket beregnes <strong>og</strong> legges med overdekning på 70 mm, dvs. påstøp 55 mm +<br />
ordinær betongoverdekning 15 mm, hvilket muliggjør fremtidig slissing for<br />
kabler/kanaler. Den avsatte påstøpshøyden på 55 mm av den totale dekketykkelsen<br />
vil gi en beregningsmessig statisk tilleggskapasitet inntil påstøpen i en<br />
mulig fremtidig endring blir slisset opp. Det statisk nødvendige tverrsnittet vil<br />
være en dekketykkelse på 300 mm.<br />
Ikke konstruktiv påstøp - variant 2 - Sengebygningspirene <strong>og</strong> Barnesenteret<br />
Opp<strong>bygg</strong>ingen av dekkekonstruksjonene for Sengebygningen <strong>og</strong> Barnesenter<br />
anbefales utført av hulldekkelementer (HD 265) <strong>og</strong> en overliggende opp<strong>bygg</strong>ing<br />
av isolasjon (70 mm) <strong>og</strong> påstøp (50 mm). Denne opp<strong>bygg</strong>ingen tilsvarer<br />
høyden av bunnkonstruksjonen for prefabrikkerte våtromsromskabiner <strong>og</strong> kravet<br />
om terskelfri løsning mellom sengerom <strong>og</strong> bad. Med denne løsningen oppnås<br />
<strong>og</strong>så fleksibilitet mht. fremtidige endringer i dette skiktet som utgjør 120<br />
mm. Denne påstøpsløsningen medfører flankelydsproblematikk som medfører<br />
at alle innvendige vegger festes til dekkekonstruksjonen før påstøpsarbeidene<br />
utføres. Påstøpen fuges mot innervegger <strong>og</strong> korridor.<br />
Avstivning av bygningene<br />
Byggene avstives mht. horisontalkrefter vha. heis- <strong>og</strong> trappesjakter, tekniske<br />
tårn <strong>og</strong> vertikale skiver.<br />
21 Grunnarbeider <strong>og</strong> fundamentering<br />
211 Klargjøring av tomt<br />
SPA klargjør tomt for <strong>bygg</strong>ing av Hovedkomplekset <strong>og</strong> andre nye bygninger<br />
samt til<strong>bygg</strong>/utvi<strong>del</strong>ser av eksisterende bygninger.<br />
212 Byggegrop<br />
Utgraving/sikring. Byggegrop for Hovedkomplekset<br />
Det vises til prinsippskisse xxx som viser generelt gravenivå, fyllingsnivåer <strong>og</strong><br />
gulvnivå. Gravenivå for U1 er 167,95 <strong>og</strong> for U2 164,3. Ved valg av dimensjonerende<br />
gravenivå (mht. dimensjonering av blant annet spunt <strong>og</strong> graveskråninger)<br />
må det i tillegg tas hensyn til graving for pelehoder, heisgruber, dypgruber<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 90 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
for drenskummer <strong>og</strong> lignende, samt bunnledninger under generelt graveplanum.<br />
I våre beregninger er det benyttet et generelt gravenivå på kote 168.1 for U1 <strong>og</strong><br />
163.65 for U2. Med terreng grovt sett mellom kote 174 <strong>og</strong> 176 tilsier dette en<br />
samlet utgravingsdybde på 6 til 8 m for kjeller U1. For U2 vil største høydeforskjell<br />
mellom dagens terreng <strong>og</strong> graveplanum bli opptil 12- 13 m.<br />
I områder hvor graveplanum består av leirmasser er det forutsatt at det etableres<br />
et arbeidsdekke av kult, eller nettarmert magerbetong. Valg av arbeidsdekke<br />
avhenger av løsmassenes beskaffenhet <strong>og</strong> hvilket utstyr som skal benyttes i det<br />
aktuelle området.<br />
Ytterbegrensning av <strong>bygg</strong>egropa vil, basert på foreliggende grunnundersøkelser,<br />
bli en kombinasjon av fjellskjæring, graveskråninger <strong>og</strong> sikringskonstruksjoner<br />
som stagforankret spunt. Lokalt vil det bli behov for avlasting av skråningstopp.<br />
Boringene ligger spredt med en avstand på ca. 40 – 50 m <strong>og</strong> fjelldybdene<br />
er basert på lineær interpolasjon mellom disse punktene.<br />
Det skal etableres kulvertforbin<strong>del</strong>se mellom Hovedkomplekset <strong>og</strong> Eksisterende<br />
bygninger. Denne kulverten får et jevnt fall fra gulvnivå i ny<strong>bygg</strong> (ca kote 169)<br />
til nest nederste gulvnivå i eksisterende <strong>bygg</strong> (ca kote 167). Kulverten vil i hovedsak<br />
bli liggende nedsprengt i fjell<br />
Tilbakefylling mot <strong>bygg</strong><br />
Tilbakefylling mot U2 må utføres slik at det ikke oppstår setninger som kan<br />
skade overliggende ledninger eller gulv på grunn. Dette medfører at det må benyttes<br />
kvalitetsmasser som kan komprimeres tilstrekkelig. Sannsynligvis vil den<br />
beste løsningen være å benytte knuste steinmasser (sprengstein) av egnet gradering.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med komprimering av masser må lagtykkelse, komprimeringsutstyr,<br />
tilført energi etc. vurderes spesielt.<br />
Etasje U1 skal etableres drenert <strong>og</strong> det må dermed benyttes drenerende masser<br />
i en sone inn mot <strong>bygg</strong>et. Om det kan benyttes sprengstein inn mot <strong>bygg</strong>et<br />
kombinert med f.eks. leirfylling lenger ut fra <strong>bygg</strong>et må vurderes spesielt. Dette<br />
har betydning for blant annet størrelsen på setninger <strong>og</strong> type utstyr som må benyttes<br />
under arbeidene. Det bør i tillegg vurderes om det er konstruksjoner i<br />
grunnen utenfor <strong>bygg</strong>et (kabler, ledninger eller annet) som gir føringer mht.<br />
valg av type oppfyllings- <strong>og</strong>/eller tilbakefyllingsmasser.<br />
Generelt må det settes krav til gradering av massene <strong>og</strong> da spesielt finstoffinnholdet<br />
i sprengsteinsmasser. Det bemerkes at det inn mot konstruksjoner må tas<br />
spesielle hensyn for å unngå at komprimeringsarbeidet <strong>bygg</strong>er opp høye jordtrykk<br />
mot for eksempel vegger. Det er viktig å separere masser (med fiberduk)<br />
for å hindre for eksempel innvasking av finstoff i drenerende masser.<br />
Utgraving/sikring. Byggegrop for Fyrhus<br />
Arbeider ifm. til<strong>bygg</strong> til Fyrhus<br />
Foreliggende grunnundersøkelser i det aktuelle området består av 5 stk. fjellkontrollboringer.<br />
Dybdene til fjell varierer i de borede punktene mellom 3.3 <strong>og</strong><br />
8.2 m. Det må påregnes tilleggsundersøkelser i området for å kunne etablere et<br />
dimensjoneringsgrunnlag for støttekonstruksjoner <strong>og</strong> graveskråninger.<br />
Ifm. til<strong>bygg</strong> til Fyrhus skal det etableres ny kjeller inntil eksisterende <strong>bygg</strong> som<br />
ligger ca. 4.5 m lavere enn gulvnivå i dagens Fyrhus.<br />
Arbeidene vil bli en kombinasjon av graving <strong>og</strong> sprengning/pigging. Det er forutsatt<br />
at det benyttes en stagforankret spunt for å sikre stabiliteten mot eksisterende<br />
<strong>bygg</strong>. Det må tas hensyn til eksisterende peler under Eksisterende <strong>bygg</strong>ninger.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 91 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Det skal etableres ny skorstein med fundament på samme nivå som kjelleren.<br />
Utgravingen må tilsvarende sikres med en stagforankret spunt. Det må tas hensyn<br />
til pilarer under fundament for eksisterende skorstein. Forut for detaljdimensjonering<br />
av spunten må det vurderes om det kan oppstå horisontallaster på<br />
spunten fra skorsteinsfundamentet.<br />
Det antas at det <strong>del</strong>vis kan benyttes åpen graving ifm. arbeidene, dette avhenger<br />
imidlertid av grunnforholdene; løsmassenes beskaffenhet <strong>og</strong> dybder til fjell.<br />
Basert på foreliggende undersøkelser antas <strong>bygg</strong>et i stor utstrekning å bli fundamentert<br />
direkte på fjell, evt. i kombinasjon med pilarer/peler i et mindre område.<br />
Stabilitet <strong>og</strong> forankring av eksisterende skorstein må vurderes spesielt.<br />
Det bør gjennomføres en vurdering mht. om kjelleren kan utføres drenert. Dette<br />
har sammenheng med en evt. grunnvanssenkning <strong>og</strong> setninger på tilliggende<br />
konstruksjoner, deriblant eksisterende gulv på grunn i Fyrhuset <strong>og</strong> dermed fyrkjeler<br />
etc.<br />
Grunnvann<br />
Grunnvannet senkes midlertidig mens kulvertert U2 <strong>bygg</strong>es.<br />
Grunnvannet senkes permanent til ca. 1,1 m under overkant gulv U1, til ca. kote<br />
168,0.<br />
Overflatevann i <strong>bygg</strong>eperioden<br />
Senking av grunnvannet må skje med pumping fra pumpebrønner til slamutskillere<br />
før vannet ledes bort via overvannsnettet.<br />
Overflatevann i/rundt <strong>bygg</strong>egropa i <strong>bygg</strong>eperioden håndteres via det samme<br />
pumpesystemet.<br />
213 Forsterkning av grunn<br />
I forbin<strong>del</strong>se med kulvert i U2 i løsmasser vil det bli en høydeforskjell på opp<br />
mot 11 m – 12 m fra dagens terreng ned til graveplanum. Det vil her kunne bli<br />
behov for stabilisering av grunnen med kalk/sement eller lignende hvis detaljdimensjonering<br />
viser at dette er nødvendig for å oppnå tilfredstillende sikkerhet.<br />
Spesielt i forbin<strong>del</strong>se med dyp grøft i nord.<br />
214 Fundamenter<br />
Eksisterende bygninger er stort sett fundamentert til fjell, enten direkte på utsprengt<br />
fjell eller via peler/pilarer. Dette er sammenstilt tidligere i "Teknisk generalplan"<br />
fra juli 1998. Det er ellers antatt at enkelte mindre <strong>bygg</strong> i området er<br />
fundamentert direkte, for eksempel Sykepleierskolen.<br />
Det antas at nye <strong>bygg</strong> på inntil 2 etasjer kan fundamenteres direkte på grunnen.<br />
I de sentrale <strong>del</strong>er av tomten, hvor grunnforholdene er fastere enn mot nord <strong>og</strong><br />
syd, kan man vurdere direktefundamentering <strong>og</strong>så av høyere <strong>bygg</strong>.<br />
Over den midtre halv<strong>del</strong>en av området for Hovedkomplekset er dybden til fjell<br />
10 – 12 m. Det planlagte nivået for U1, på ca kote 169, vil komme ned i eller<br />
nær ned til fjelloverflaten. Det vil her <strong>del</strong>vis bli behov for sprengning.<br />
Foreliggende sonderinger til fjell indikerer at i størrelsesorden 70 % av Hovedkompleksets<br />
grunnareal kommer direkte på fjell. Dette gir en tilnærmet setningsfri<br />
fundamentering i disse arealene, <strong>og</strong> det vil bli behov for <strong>og</strong>så å fundamentere<br />
resterende <strong>del</strong> av Hovedkomplekset til fjell for å unngå problemer som<br />
følge av differensialsetninger.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 92 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.2.3 Konstruksjoner<br />
For <strong>del</strong>er av <strong>bygg</strong>egropa med begrensede dybder til fjell er det aktuelt å grave<br />
til fjell for deretter å fylle opp med komprimert sprengstein til riktig nivå. Dette<br />
gjelder den sentrale <strong>del</strong>en av hovedkomplekset. Bygningene vil i dette området<br />
fundamenteres på pilarer til fjell, eller direkte på sprengsteinsfyllingen til fjell<br />
for lite belastede fundamenter.<br />
I nord <strong>og</strong> i sør faller fjellet av, <strong>og</strong> <strong>bygg</strong>ene fundamenteres i disse områdene på<br />
borede stålkjernepeler.<br />
Strekkforankrede konstruksjoner<br />
Et stort antall av avstivende sjakter <strong>og</strong> skiver må strekkforankres til fjell som<br />
følge av for liten egenlast direkte på angjeldende sjakter/skiver. I områder hvor<br />
<strong>bygg</strong>ene kommer på løsmasser, kan stålkjernepelene <strong>og</strong>s benyttes til å oppta<br />
strkkkrefter.<br />
215 Bærelag m.m.<br />
Bærelag kombineres med drenslag.<br />
216 Drenering<br />
Det legges et drenerende sjikt med sprengstein under gulv i U1<br />
I drenssjiktet, evt. via lokale grøfter under sjiktet føres takvannet i drensledningerinn<br />
til hovedkulverten i U2<br />
Håndtering av overvann håndteres av landskapsarkitekt<br />
Alternativ mht. føring av takvann til overvannsledning, bortleding på terreng,<br />
avklares med bl.a. landskapsarkitekt i fbm. detaljprosjekteringen.<br />
22 Bæresystemer<br />
221 Rammer<br />
I forprosjektet er det ikke identifisert behov for noen konstruktive rammer i<br />
prosjektet. Kulverter <strong>og</strong> Tekniske tårn kan beregnes statisk som lukkede rammer<br />
for å redusere feltmomenter.<br />
222 Søyler<br />
Søyler kan utføres på 3 alternative måter:<br />
• plasstøpte søyler<br />
• prefabrikkerte betongsøyler<br />
• stålsøyler med brannmaling eller brannisolering<br />
223Bjelker<br />
Bjelker v/innersøyler:<br />
• oppsveisede hatteprofilbjelker av stål for opplegg av dekker<br />
Bjelker v/yttersøyler:<br />
• oppsveisede sofabjelker av stål for opplegg av dekker<br />
• underliggende standard stålprofiler<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 93 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Takbjelker i Forbygning<br />
Takbjelker over kantine <strong>og</strong> inngangsområdet består av stålbjelker.<br />
23 Yttervegger<br />
231Primærkonstruksjoner<br />
Bærende yttervegger, med <strong>og</strong> uten jordtrykk kan utføres på 2 alternative måter:<br />
• plasstøpte vegger<br />
• prefabrikkerte forskalingselementer for utstøping<br />
Jordtrykksvegger skal avstives i underkant med utstøpt gulv <strong>og</strong> i overkant med<br />
utstøpt dekke før tilbakefylling.<br />
Vanntette yttervegger i U2<br />
Yttervegger i kulverter i U2 kan utføres som:<br />
• plasstøpte vegger med innstøpte waterstops i skjøter/overganger<br />
Tekniske tårn<br />
Tekniske tårn er plassert mot fasader <strong>og</strong> har således både yttervegger <strong>og</strong> innervegger.<br />
Tekniske tårn kan utføres på 3 alternative måter:<br />
• plasstøpte vegger<br />
• prefabrikkerte forskalingselementer for utstøping<br />
• prefabrikkerte betongvegger.<br />
24 Innervegger<br />
241 Primærkonstruksjoner<br />
Bærende innervegger kan utføres på 3 alternative måter:<br />
• plasstøpte vegger<br />
• prefabrikkerte forskalingselementer for utstøping<br />
• prefabrikkerte betongvegger<br />
Sjakter<br />
Sjakter er fellesbetegnelse på heissjakter, trappesjakter <strong>og</strong> tekniske sjakter.<br />
Sjakter som starter lavere enn gulv i U1 må <strong>bygg</strong>es vanntette tom. gulv U1.<br />
Sjakter kan utføres på 3 alternative måter:<br />
• plasstøpte vegger med innstøpte waterstops i skjøter/overganger der disse<br />
ligger under gulv U1<br />
• prefabrikkerte forskalingselementer for utstøping<br />
• prefabrikkerte betongvegger der disse ligger over gulv U1<br />
Tekniske sjakter som krever utsparinger større enn ca. 1 m i etasjeskillerne krever:<br />
• enten at de veksles ut vha. underliggende bjelker<br />
eller har underliggende, bærende vegger (til fundament) utsparinger over himlinger<br />
for tekniske føringer (for å unngå underliggende bjelker vil underliggende<br />
vegger normalt velges)<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 94 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
25 Dekker<br />
251 Primærkonstruksjoner<br />
Gangbroer<br />
Gangbroer i Glassgaten utføres som prefabrikkerte stålkonstruksjoner.<br />
Dekker<br />
Dekker kan utføres på 3 alternative måter:<br />
• plasstøpte betongdekker<br />
• dekker utstøpt på prefabrikkerte forskalingselementer<br />
• prefabrikkerte, forspente dekker, hulldekke-elementer<br />
Det forutsettes at dekke over U2 er støpt/montert før tilbakefylling mot ytterveggene<br />
i U2.<br />
Det forutsettes at dekke over U1 er støpt/montert før tilbakefylling mot ytterveggene<br />
i U1.<br />
Bunnplate i kulverter i U2 behandles som dekker.<br />
Gulv (etasjeskillere) i tekniske tårn utføres med stålbjelker <strong>og</strong> gitterrister/dørkeplater.<br />
Vanntette konstruksjoner<br />
Bunnplate i kulverter i U2 skal være vanntett.<br />
Bunnplate i kulverter i U2 vil være frittbærende dekke som spenner over peler<br />
eller som spenner mellom fundamenter på fjell <strong>og</strong> oppdriftforankres til fjell med<br />
stag.<br />
Bunnplate i kulverter i U2 utføres i plasstøpt betong med innstøpte waterstops i<br />
skjøter/overganger til vegger.<br />
Bunnplate i kulverter i U2 støpes med fall til renner <strong>og</strong>/eller pumpesumper<br />
Konstruksjoner under permanent grunnvannstand må forankres mot oppdrift, til<br />
fast fjell om det ikke er overliggende konstruksjoner med egenvekter større enn<br />
oppdriften ved grunnvannsheving etter <strong>bygg</strong>ing av U2-kulverter.<br />
Gulv i gruber under permanent grunnvannstand støpes vanntette.<br />
252 Gulv på grunn<br />
Gulv i U1 forutsettes støpt som gulv på grunn<br />
Om det mot formodning finnes lokale områder med løsmasser hvor setninger<br />
må forventes må alternativer til gulv på grunn benyttes:<br />
• masseutskifting<br />
• frittbærende dekker til fastere løsmasser/fjell eller til peling/pilarer<br />
26 Yttertak<br />
261 Primærkonstruksjoner<br />
Yttertak for Hovedkomplekset er i forprosjektet fremkommet som:<br />
• dekker tilsvarende 25 Dekker (øverste dekke er yttertak)<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 95 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• stålkonstruksjon med korrugerte stålplater, isolasjon <strong>og</strong> tekking som tak i<br />
tekniske rom på Behandlings<strong>bygg</strong>et <strong>og</strong> som tak på Forbygningen<br />
• over inntrukket etasje på Barnesenteret er det grunnet langt spenn <strong>og</strong> lydmessige<br />
forhold valgt prefabrikkerte betong hulldekke-elementer, dimensjon<br />
HD400<br />
28 Trapper, ramper, balkonger, mm.<br />
281 Trapper<br />
Trapper er i forprosjektet fremkommet som:<br />
• prefabrikkerte betongtrapper<br />
• prefabrikkerte ståltrapper<br />
282 Rammer<br />
Til Grunnlag Detalj Prosjekt 15.09.03 er det ikke identifisert noen ramper. Det<br />
må imidlertid forventes at det identifiseres ramper i fbm. om<strong>bygg</strong>ing av Eksisterende<br />
bygninger.<br />
283 Baldakiner<br />
Til Grunnlag Detalj Prosjekt 15.09.03 er det ikke identifisert noen baldakiner.<br />
Det må imidlertid forventes at det identifiseres baldakiner både i fbm. Hovedkomplekset<br />
<strong>og</strong> i fbm. om<strong>bygg</strong>ing av Eksisterende bygninger i fbm. detaljprosjekteringen.<br />
284 Balkonger<br />
Balkonger kan utføres på 3 alternative måter:<br />
• plasstøpte betongdekker<br />
• prefabrikkerte betong dekker<br />
• prefabrikkerte stål- eller aluminiumskonstruksjoner<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 96 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3 VVS anlegg<br />
8.3.1 Hovedstruktur VVS-tekniske anlegg<br />
Organisering av tekniske anlegg <strong>og</strong> føringer tar utgangspunkt i følgende hovedidèer:<br />
• Ryddige <strong>og</strong> oversiktlige strukturer<br />
• Adskilte tekniske rom/anlegg fra somatiske funksjoner, dvs adkomst for<br />
teknisk personale uten å måtte passere gjennom somatiske funksjonsområder.<br />
• Sentralt plasserte tekniske rom som gir korte føringsveier til funksjonsområdet.<br />
• Bygningsavsnittene skal ha egne <strong>og</strong> mest mulig selvstendig fungerende tekniske<br />
forsyningsanlegg fra øvrige avsnitt.<br />
• Primærsystemer i hovedkulverter under bygninger<br />
• Lett tilgang for vedlikehold<br />
• Standardiserte løsninger<br />
• Organiseringen av tekniske strukturer skal gi fleksibilitet i forhold til endringstilgang.<br />
For å møte dette har anleggene følgende hovedorganisering:<br />
• Produksjonsanlegg varme / fyrhus i egen bygning.<br />
• Kulvertsystem for tekniske hovedføringer fram til <strong>og</strong> under hovedkomplekset<br />
• Egne undersentraler for varme, kjøling, varmtvann, beredere, pumper osv i<br />
hvert bygningsavsnitt.<br />
• Tekniske tårn ved hvert bygningsavsnitt. Dette er ”vertikale” tekniske rom<br />
som inneholder luftbehandlingsanlegg, samt varme-<strong>og</strong> kjølefor<strong>del</strong>ingssystemer<br />
<strong>og</strong> automatiseringsanlegg for hver etasje.<br />
• Hovedføringer horisontalt fra tekniske tårn i himlingsrom med godt<br />
planlagte soner for hver ledningsart <strong>og</strong> god tilgang.<br />
Prosjektet har ved dette fått en svært fleksibel hovedorganisering av teknikk,<br />
som gir god tilpasningsevne for endringer.<br />
• VVS-anleggene består av følgende bygnings<strong>del</strong>er. Av plasshensyn beskrives<br />
ikke alle elementer her da løsningene er relativt ”standard”:<br />
• Sanitæranlegg<br />
• Varmeanlegg<br />
• Varmepumpeanlegg med utvendige energibrønner<br />
• Brannslukningsanlegg<br />
• Gass- <strong>og</strong> trykkluftanlegg<br />
• Kjøle- <strong>og</strong> fryseanlegg ( beskrives ikke her)<br />
• Luftbehandlingsanlegg<br />
• Luftkjøleanlegg<br />
• Utvendige VA-anlegg,<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 97 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.2 Sanitærtekniske anlegg<br />
Innledning<br />
Sanitæranlegg omfatter alle installasjoner <strong>og</strong> utstyr som er nødvendig for å gi<br />
personale <strong>og</strong> pasienter vann med riktig mengde, renhet, temperatur <strong>og</strong> trykk,<br />
samt alle installasjoner som er nødvendige for å lede bort vann uten risiko for å<br />
påføre personell, pasienter eller omgivelser smitte eller ska<strong>del</strong>ig forurensing av<br />
noen art.<br />
Generelt<br />
Alt utstyr prosjekteres med sikte på hygieniske gode løsninger, det vil si lett<br />
rengjørbare overflater <strong>og</strong> montasje som ikke gir rom for bakteriedannelse. Videre<br />
skal betjeningsfunksjoner tilpasses god ergonomi for brukere av alle slag.<br />
Vann- <strong>og</strong> avløpsledninger<br />
Systemløsninger for tilførsel av vann <strong>og</strong> avløp fra utstyr samt valg av rørkvaliteter<br />
vil bli utredet som standardiserte løsninger ved detalj rørstudier. Studiene<br />
vil bli utført i hovedprosjektfasen.<br />
Standardisering<br />
Løsninger for bad <strong>og</strong> toaletter med gjentagelser standardiseres/prefabrikkeres.<br />
Vannforsyning<br />
Systemet er <strong>bygg</strong>et opp med tresidig forsyning fra kommunalt nett.<br />
Sykehuset er tilknyttet kommunalt nett via vanninnlegg til hovedkulverten i<br />
nord ved hovedinngang, <strong>og</strong> syd ved barnesenter.<br />
I tillegg er eksisterende <strong>bygg</strong> tilknyttet ledningsnettet via kulvertsystem fra eksisterende<br />
fyrhus til nytt sykehus (øst/vest kulvert). Separering av vannledning<br />
til forbruksvann <strong>og</strong> brannvann skjer syd i hovedkulvert.<br />
Vannforsyningen skal dekke sykehusets behov for tappevann, brannvann <strong>og</strong><br />
matevann til tekniske anlegg.<br />
Dimensjonering<br />
Systemet dimensjoneres for et maksimalt time forbruk på 70-90m 3 /h, eller 20-<br />
25 l/s I tillegg kommer brannvann <strong>og</strong> vann til sprinkleranlegg med ca 50 l/s. I<br />
brannvannsituasjoner antas at det normale vannforbruket reduseres vesentlig i<br />
forhold til det maksimale.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Forbruk av vann måles av vannmåler plassert i utvendig vannledningskummer<br />
eller i tilknytningspunkter i hovedkulvert.<br />
Sikring av forurensning i form av partikler i vannet med tilbakespylingsfiltre<br />
med filtergrad 100µm Filtersystemet er plassert i hovedkulvert<br />
Funksjon<br />
Systemet må ha kapasitet <strong>og</strong> trykk til å forsyne sykehuset med nødvendige<br />
vannmengder av god kvalitet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 98 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tappevann<br />
Systemet distribuerer kaldt <strong>og</strong> varmt tappevann til de ulike forbrukere.<br />
Dimensjonering<br />
I henhold til gjeldene krav skal vannforsyningsanlegg være slik utformet at det<br />
monterte sanitærutstyr <strong>og</strong> innretninger skal fungere tilfredstillende ved det laveste<br />
<strong>og</strong> høyeste vanntrykk som under normal drift kan forekomme i hovedvannledningen.<br />
Ledningsnett for tappevann i etasjene dimensjoneres ved gitte mengder slik at<br />
stabilt trykk <strong>og</strong> mengde oppnåes <strong>og</strong> trykkstøt unngås ved alle tappesteder.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Laveste statiske trykk på høyeste punkt i fremtidig sykehus skal være minimum<br />
4 bar. Dette medfører trykkøkningsanlegg for de <strong>del</strong>er av bygningen som er<br />
høyere enn kote 185,00. Ingen områder på sykehuset får høyere statisk trykk<br />
enn 6 bar. Det er regnet med trykkøkningsanlegg for varmt <strong>og</strong> kaldt tappevann<br />
for alle etasjer fra <strong>og</strong> med plan 04. Beredersystemet er basert på desentraliserte<br />
systemer, plassert i undersentraler. Det er regnet med 3 beredersystemer som<br />
dekker følgende avsnitt:<br />
• FB Kantine <strong>og</strong> auditorier<br />
• B1/S1-B2/S2 Behandlingsfløy 1 <strong>og</strong> Sengefløy 1, behandlingsfløy 2 <strong>og</strong><br />
sengefløy 2<br />
• B3/S3-B4/S4 Behandlingsfløy 3 <strong>og</strong> Sengefløy 3, behandlingsfløy 4 <strong>og</strong><br />
sengefløy 4<br />
• BS Barnesenter<br />
•<br />
I beredersystemene er det integrert et system for termisk desinfeksjon av varmtvann<br />
mot legionella bakterier. Dette sammen med hensynet til vedlikehold, arealbruk<br />
<strong>og</strong> kostnader er begrunnelsen for å slå sammen fløyer som vist over i<br />
motsetning til opp<strong>del</strong>ing av undersentraler. Sengefløyene er dimensjonerende<br />
for varmtvannsforbruket. Egne systemer for behandlingsfløyene vil bli uforholdsmessig<br />
kostbare.<br />
Beredersystemet inneholder varmegjenvinning. Desinfeksjons prosessen forbruker<br />
derfor ingen ekstra energi.<br />
For å sikre kortest mulig ventetid på varmtvann er varmtvannsledninger utstyrt<br />
med sirkulasjonsledning.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 99 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sikring mot tilbakestrømning (forurensning)<br />
Vanninstallasjoner skal utføres slik at tilbakestrømning eller inntrenging av<br />
urene væsker, stoffer eller gasser ikke kan finne sted. Sikring mot tilbakestrømning<br />
av forurensninger til drikkevann gjøres lokalt med ulike typer armaturer.<br />
Avhengig av klassifisering av væskene drikkevannet skal beskyttes mot. Da vi<br />
anser dagens krav som utilstrekkelig er det benyttet europeisk standard pr-EN<br />
1717 som prosjekteringsveileder. Standarden er utarbeidet av den internasjonale<br />
Standardiseringsorganisasjonen CEN via sin tekniske komité CEN TC 164.<br />
Komiteen har arbeidet frem et forslag til normer for sikring mot tilbakestrømning.<br />
Støy<br />
For at støynivået skal bli lavt, må dimensjonering av røranlegg utføres slik at<br />
trykkfallet over armatur/ventiler etc. blir minst mulig.<br />
Vannskader<br />
Vannskadeutbetalinger har de siste 10 årene steget tre til fire ganger sterkere<br />
enn prisutviklingen. Det viktigste tiltaket for å redusere fremtidige vannskader<br />
er å sørge for at vann- <strong>og</strong> avløpsrørene plasseres slik at de kan kontrolleres <strong>og</strong><br />
vedlikeholdes uten å gjøre inngrep i bygningskonstruksjonene. Rørene må i tillegg<br />
ligge slik at eventuelle lekkasjer oppdages før det oppstår skade på bygningen.<br />
Krisevannforsyning<br />
Vannverkseier har det hele <strong>og</strong> fulle økonomiske <strong>og</strong> tekniske ansvar for å opprettholde<br />
en sikker vannforsyning i alle situasjoner, herunder da <strong>og</strong>så en god beredskap.<br />
Behov for ekstra sikring av vannforsyning til sykehuset blir vurdert via nettanalyser,<br />
som gjennomføres senere i hovedprosjektfasen.<br />
Dimensjonering<br />
Foreløpig dimensjonering er basert på ca. ett døgns gjennomsnittlig forbruk.<br />
Det vil si ett basseng på 350 m 3 .<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Løsning er ikke prosjektert. En<strong>del</strong>ig avklaring er avhengig av gjennomført<br />
nettvannsanalyse <strong>og</strong> ROS analyse. ROS er planlagt gjennomført tidlig i detaljprosjektet<br />
så snart nettvannsanalysen er ferdig fra Oppdragsgiver.<br />
Funksjon<br />
Reservoaret skal høyne sikkerheten på vannforsyning til sykehuset i den daglige<br />
drift.<br />
Overvann, avvanning<br />
Systemet samler opp <strong>og</strong> leder vekk vann fra tak, terrasser, gårdsrom <strong>og</strong> lysgårder<br />
samt veier, plasser <strong>og</strong> grøntanlegg <strong>og</strong> fordrøyer dette før utslipp til kommunalt<br />
overvannsnett.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 100 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dimensjonering<br />
Ledningsnett (stående ledninger) <strong>og</strong> sluk for takavvanning dimensjoneres etter<br />
”fullstrømnings prinsippet”, UV-system. Det vil si med fyllingsfaktor lik 1,0<br />
mot tradisjonelle anlegg 1/5–1/3. ”Fullstrømning” gir høy selvrensingseffekt i<br />
sluk <strong>og</strong> rørsystemer <strong>og</strong> reduserer lyd. Nedbørsintensitet settes til 0,020 l/s pr.<br />
m 2 .<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Ledningsnettet for takavvanning legges horisontalt i øverste etasje <strong>og</strong> føres vertikalt<br />
ned i sjakter til plan U1 <strong>og</strong> ledes ut av bygningen, via fordrøyningsbasseng,<br />
til kommunalt ledningsnett. Unntak fra dette er takflater i forbin<strong>del</strong>se med<br />
glassgaten samt innvendig gårdsrom (cote +168.90) som er ført direkte til,<br />
event. via sandfang til hovedledning for overvann i kulvertsystem..<br />
Alle taksluk leveres med 2 lag membran med innlagte varmelementer. Dette for<br />
å hindre problemet med isopp<strong>bygg</strong>ing rundt sluk grunnet varme fra avløpsrøret,<br />
<strong>og</strong> problemet som oppstår ved etterrenning fra snølaget på taket når utetemperaturen<br />
synker ned i minusområdet.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med glasstaket over gågaten har vi forutsatt et snøsmelteanlegg<br />
lagt langs glasstakets laveste punkt, i en bredde av 1.2m.<br />
Funksjon<br />
Lede vann fra takflater, terrasser, gårdsrom <strong>og</strong> lysgårder samt veier, plasser <strong>og</strong><br />
grøntområder slik at vann ikke samles opp <strong>og</strong> skaper risiko for lekkasjer/ vannintrenging.<br />
Overvann spesielt<br />
Systemet samler opp <strong>og</strong> senker grunnvannet.<br />
Dimensjonering<br />
Ledninger dimensjoneres etter regler i Normalreglementet. Nedbørsintensitet<br />
settes til 0,020 l/s m 2 .<br />
Det er ikke utført geotekniske beregninger på tilført vann i forbin<strong>del</strong>se med<br />
senking av grunnvann.<br />
I prinsippet er det overflatevann fra bygningens nærhet som vil renne til dette<br />
drenssystemet.<br />
Vi har for dimensjonering av systemet tillagt overflatevann fra terreng lik en 5<br />
m bred stripe rundt bygningen.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Senking av grunnvannet til 1.15 m under gulv i plan U1 gjøres via spredenett<br />
med drensledninger lagt i kultlag. Spredenettet føres sammen til innvendig<br />
drenskum <strong>og</strong> videre til hovedledning for overvann i kulvertsystem, <strong>og</strong> ut av<br />
bygningen mot nord.<br />
Funksjon<br />
Senke grunnvannsnivå til cote + 168.10 i bygningen <strong>og</strong> føre grunnvann via<br />
sandfang til hovedledning i kulvert <strong>og</strong> videre til kommunalt overvannsnett.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 101 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Spillvann<br />
Systemet samler opp spillvann fra spillvannkilder <strong>og</strong> leder dette til kommunalt<br />
avløpsnett.<br />
Dimensjonering<br />
Spillvannsledningene dimensjoneres etter regler gitt i Normalreglementet.<br />
Formålet med dimensjoneringsreglene er å sikre at relevante funksjonskrav som<br />
kapasitet, selvrensing <strong>og</strong> lufting blir oppfylt.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Horisontale spillvannsledninger ligges med fall mot vertikale sjakter <strong>og</strong> føres<br />
ned til nivå U1. Videre som bunnledninger fram til samleledning i kulvertsystem<br />
i U2 <strong>og</strong> ført ut av bygningen mot nord.<br />
Det er ikke tatt med separering av svartvann/gråvann, varmegjenvinning eller<br />
lokal rensing av svartvann/gråvann.<br />
Separering av avløpsvann med tanke på biol<strong>og</strong>isk eller kjemisk forurensing er<br />
forlagt SiA’s smittevernkomité <strong>og</strong> Statens Institutt for Folkehelse. Svaret fra<br />
SiA’s smittevernkomité er at det ikke er behov for separering av avløpsvann<br />
med tanke på smittespredning.<br />
Som ekstra sikkerhet har vi regnet med separat avløpssystem fra laboratorier <strong>og</strong><br />
isolater på infeksjonsmedisinsk sengeområde frem til samleledning i hovedkulvert.<br />
Dette for å eventuelt senere kunne sette inn renseanlegg. Avløp fra saneringsstasjon<br />
i akuttmottaket er samlet <strong>og</strong> ført til kum/tank, <strong>og</strong>så dette med tanke<br />
på eventuelt senere kunne sette inn renseanlegg, event tømming <strong>og</strong> deponering..<br />
I forbin<strong>del</strong>se med av<strong>del</strong>ingskjøkken <strong>og</strong> kantiner er fettholdig avløpsvann ført<br />
separat til fettutskiller for å skille fett fra avløpsvannet.<br />
Funksjon<br />
Spillvannsledninger skal være dimensjonert slik at de kan lede bort alt spillvann<br />
i takt med det tilførte vannet.<br />
Spillvannsystemet skal <strong>og</strong>så være dimensjonert <strong>og</strong> utført slik at det ikke kan<br />
oppstå suge- eller trykksvingninger som kan bryte vannspeilet i vannlåsen.<br />
Spesialvann (RO-vann)<br />
Systemene leverer RO-vann (reverse osmosis/omvendt osmose) til farmasi,<br />
apotek, laboratorier, sterilsentral <strong>og</strong> dialyse.<br />
RO-vann til farmasi, apotek <strong>og</strong> laboratorier består av 3 stk sentralanlegg som er<br />
plassert i teknisk tårn, plan U2 i B1, B2 <strong>og</strong> B3. Anleggene leverer type II vannkvalitet<br />
ved omvendt osmose <strong>og</strong> elektro avionisering fra nettvann.<br />
RO-vann til dialyse består av 1 stk sentralanlegg plassert i dialyse av<strong>del</strong>ingen.<br />
Anlegget leverer rentvann ihht. svensk legemid<strong>del</strong>standard ved totrinns omvendt<br />
osmose <strong>og</strong> forbehandling som fjerner klor, humus <strong>og</strong> pH regulerer vannet.<br />
Dimensjonering<br />
Sentralt vannrenseanlegg for rentvann, klasse II vann til laboratorier, farmasi <strong>og</strong><br />
sterilsentral er dimensjonert for en antatt total vannmengde på 6 l/min.<br />
Sentralt vannrenseanlegg for rentvann til dialyse av<strong>del</strong>ingen er dimensjonert for<br />
en vannmengde på 22 l/min basert på pr<strong>og</strong>rammerte dialyseenheter.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 102 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.3 Varmeanlegg<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Systemene for klasse II vann består av følgende komponenter i prosessretning;<br />
forfilter, RO-<strong>del</strong>, lagringstank, UV-filter <strong>og</strong> bakteriefilter. Videre i ringledning<br />
til ulike tappesteder. Rørsystemet skal ikke ha noen ”døde” ender.<br />
System for dialysevann består av følgende komponenter i prosessretning; Kullfilter,<br />
avherder, saltbeholder, partikkelfilter, RO-enhet <strong>og</strong> sterilfilter. Videre i<br />
ringledning til tappesteder. Rørsystemet skal ikke ha noen ”døde” ender.<br />
Funksjon<br />
Systemet skal levere vann av kvalitet som tilfredstiller de krav som er stilt til<br />
RO-vann.<br />
Rørtekniske for<strong>del</strong>ingsanlegg<br />
Generelt<br />
Kulverten er plassert på U2 nivå i hovedkomplekset nord syd retning <strong>og</strong> med<br />
sidekulverter ut til undersentraler som plasseres i tekniske tårn samme nivå.<br />
Føringer i kulverten<br />
Generelt skal kulvertsystemet knytte sammen alle energibærere fra energisentralen<br />
<strong>og</strong> ut til alle undersentralene.<br />
Følgende hovedføringer legges i kulverten fra energisentralen via sidekulverter<br />
til undersentraler:<br />
• Isvannskurs<br />
• Gjenvinningskurs fra luftbehandling mot varmepumpe<br />
• Varmekurs til luftbehandling.<br />
• Brønnkurs til brønnområdet vest.<br />
• Varmekurs til radiatorer.<br />
• Varmekurs fra varmepumpe for tappevann<br />
Hovedføringer for gass <strong>og</strong> trykkluft<br />
Andre føringer:<br />
• Rør for automatisk søppel <strong>og</strong> skittentøy avsug<br />
• Deler av rørpostanlegg<br />
I hovedkulvert under hovedkomplekset kommer følgende føringer i tillegg:<br />
• Hovedvannledning gjennom <strong>bygg</strong>et<br />
• Hovedsprinklerledning<br />
• Selvfallsledninger for spillvann<br />
• Selvfallsledning for overvann<br />
Skissen under viser hovedsnittet <strong>og</strong> for<strong>del</strong>ingen av ledningstyper i kulverten.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 103 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Høyde i hovedkulvert er netto 4500 mm, sidekulverter netto høyde<br />
3600 mm.<br />
.<br />
Kulverter i hovedkomplekset ligger <strong>del</strong>vis under grunnvannsnivå slik at bygningsmessig<br />
konstruksjon utføres vanntett.<br />
Føringer inn <strong>og</strong> ut av kulvert er planlagt i øvre <strong>del</strong>. Det er avsatt en kryssingssone<br />
på ca 1000 mm i topp av kulvert for kryssing med rør <strong>og</strong> el. føringer som<br />
ligger over grunnvannsnivå.<br />
For sikring av eventuelt vannlekkasjer/vanninnsig er det planlagt pumpesumper<br />
i kulvertsystemet som sikrer dette.<br />
Kulverten utstyres med mekanisk ventilasjon som sikrer nødvendig klimatisering<br />
av områdene.<br />
Adkomst til hovedkulvert er:<br />
• Intern trapp fra U1 i sengeromsfløy S1,S3 <strong>og</strong> BS.<br />
• Heis fra U1 i sengeromsfløy S2.<br />
• Trappeforbin<strong>del</strong>se via el-kulvert i nordenden direkte til bakkenivå<br />
Adkomst til sidekulverter er:<br />
• Adkomst via trapperom mot vest fra U1 til hver sidekulvert<br />
• Adkomst via el-kulvert til hver sidekulvert<br />
• Heis er ført ned til U2 i Behandlingsfløy B2 <strong>og</strong> B3.<br />
Inntransport av utstyr <strong>og</strong> materiell<br />
Det er foretatt en gransking av inn- g uttransport i prosjektet.<br />
Hovedkulvert<br />
Mindre komponenter <strong>og</strong> utstyr som kan bæres forutsettes å transporteres vanlige<br />
adkomstveier.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 104 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Lange rørlengder forutsettes tatt inn via energisentral som er plassert plan<br />
U1/S3. Gulvplan i energisentral er senket med 1.0 m som gir mulig inntransport<br />
til teknisk kulvert plan U2 via luke i vegg.<br />
For tyngre kolli forutsettes bruk av heis fra U1 i sengeromsfløy S2 <strong>og</strong> videre<br />
transport i kulverten..<br />
Sidekulverter<br />
Mindre komponenter <strong>og</strong> utstyr som kan bæres forutsettes å benytte vanlige adkomstveier.<br />
Lange rørlengder forutsettes tatt inn <strong>og</strong> ut via trapperom til U1 mot vest.<br />
For tyngre kolli forutsettes bruk av heis fra U1 i behandlingsfløy B2 <strong>og</strong> B3 <strong>og</strong><br />
videre transport i kulvertene.<br />
Øvrig utnyttelse av kulverter<br />
Ekspansjon av energibærere i hovedkulvert løses ved at kulverten er utvidet<br />
mellom sengeromsfløy S1 <strong>og</strong> S2, S3 <strong>og</strong> S4. I denne utvi<strong>del</strong>sen etableres ekspansjonssløyfer<br />
som ivaretar dette i stedet for kompensatorer.<br />
Gulvarealet som ekspansjonssløyfen representerer utnyttes til følgende:<br />
• Undersentralene for sengeromsfløyene S1/S2 <strong>og</strong> S3/S4 plasseres i dette<br />
området.<br />
Nordre <strong>del</strong> av kulvert fra akse 47 utnyttes til plassering av undersentral for FB<br />
samt muligheter for plassering av vannrensing/pumping, mulige utskillere etc.<br />
Søndre <strong>del</strong> av hovedkulvert under barnesenteret utnyttes til plassering av <strong>del</strong>er<br />
av undersentral for BS, samt trykkøkningsanlegg for sprinkleranlegg .<br />
Utvidet midtre <strong>del</strong> av hovedkulverten mellom akse 33 <strong>og</strong> 36 utnyttes til plassering<br />
av varmevekslere mellom nærvarmekurs fra fyrhus <strong>og</strong> varmeanlegg. Veksleranlegg<br />
for rørpostanlegg plasseres <strong>og</strong>så i dette området.<br />
Fremdriftsmessige muligheter med sentral hovedkulvertløsning<br />
Løsningen med hovedkulvert for tekniske føringer på plan U2 gir stor fleksibilitet<br />
for fremdrift av prosjektet.<br />
Hovedkulvert med tekniske installasjoner planlegges <strong>bygg</strong>et <strong>og</strong> ferdigstilt tidlig<br />
i prosjektet.<br />
Montasjearbeidene kan starte opp så snart kulverten er bygningsmessig ferdig,<br />
midlertidig tekket <strong>og</strong> sikret mot vanninntrengning.<br />
Ved å etablere midlertidig adkomst til kulverten for materiell <strong>og</strong> personer kan<br />
arbeidene i kulverten foregå nær uforstyrret av andre arbeider på <strong>bygg</strong>eplassen.<br />
Andre forhold som virker inn på fremdriften:<br />
• Avgreninger <strong>og</strong> uttak til undersentraler ferdigstilles tidlig slik at rekkefølge<br />
for i gangsetting av de enkelte <strong>bygg</strong>eavsnitt er fleksibel.<br />
• Hovedtekniske føringer kan testes <strong>og</strong> tas i bruk uavhengig av andre arbeider<br />
• Risiko for skader på tekniske hovedføringene, som kan skyldes andre arbeider,<br />
reduseres til et minimum.<br />
Arbeidene i kulverten kan utføres som egen entreprise.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 105 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Drifttekniske forhold<br />
Ved at de tekniske hovedføringene legges i egen kulvert under <strong>bygg</strong>et vil dette<br />
gi mange driftsmessige for<strong>del</strong>er som:<br />
• Service <strong>og</strong> vedlikeholdsarbeider på hovedledninger skal kunne utføres uten<br />
å hindre sykehusets øvrige drift.<br />
• Eventuelle endringsarbeider som krever adkomst til hovedledninger kan utføres<br />
i stor grad uten at annen drift forstyrres.<br />
Varmeforsyning<br />
Innledning<br />
Varmeanlegget skal omfatte alle anlegg som er nødvendige for å dekke sykehusets<br />
behov for oppvarming. Oppvarming av ventilasjonsluft, bereding av tappevann,<br />
gulvvarme, radiatorvarme <strong>og</strong> snøsmelte anlegg.<br />
Varmeanlegget <strong>del</strong>es opp i følgende hovedsystemer:<br />
• Kjeleanlegg<br />
• Oljeforsyning<br />
• For<strong>del</strong>ingsnett, primær<br />
• For<strong>del</strong>ingsnett, sekundær<br />
• Snøsmelteanlegg<br />
• Gulvvarme<br />
• Varmegjenvinning<br />
• Damp ( i eksisterende bygninger)<br />
Arealdekning, kapasiteter, TS<br />
Det er generelt ikke forberedt for utvi<strong>del</strong>ser av arealer i budsjettet fra forprosjekt<br />
28.05.03. I det etterfølgende gis oversikt over de kapasiteter som er tilgjengelig<br />
i de enkelte <strong>bygg</strong>efaser fra eksisterende fyrhus <strong>og</strong> utvidet Teknisk<br />
Sentral, TS. Fyrhuset vil ha arealreserve til å romme større fyringskapasiteter/nye<br />
kjeler. Internt rørnett i fyrhuset dimensjoneres for kapasitet frem til<br />
2007 - 2008, ca 113000 m2.. For<strong>del</strong>ingsnett til <strong>og</strong> i kulverter, både til nytt hovedkompleks<br />
<strong>og</strong> til om<strong>bygg</strong>ete eksisterende arealer, har ikke kapasitet til utvi<strong>del</strong>se<br />
av arealer.<br />
Dagens tekniske sentral dekker eksisterende bygninger med oppvarming med<br />
olje <strong>og</strong> elkjeler, hver for seg dekker disse 100% av dagens behov. Anlegget<br />
dekker et areal i dag på ca 74 535 m2.<br />
Ved ferdig ut<strong>bygg</strong>et hovedkompleks, eks pir S1, skal TS dekke kapasitet til et<br />
areal på ca 108300 m2<br />
Etter revet eksisterende B/V <strong>og</strong> ny<strong>bygg</strong>et pir S1 dekker TS et areal på ca<br />
136.000 m2. Dette består av:<br />
Behandlingsbygningene, Sengebygningene, Front<strong>bygg</strong>et, Barnesenter, Kapell,<br />
Nye Nord, Østfløy, Psykiatrisk klinikk, Teknisk sentral.<br />
Energisentralen i S3 – som inneholder varmepumpen er tilsvarende dimensjonert<br />
med sin oppvarmingskapasitet til å dekke kun ny<strong>bygg</strong>ete arealer, B0, S0,<br />
FB, BS, Kapell. Det vil si at varmepumpen iht foreliggende budsjett ikke dekker<br />
eksisterende bygningsmasse, som p.t. er tenkt dekket ved olje/el-varme fra<br />
TS.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 106 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tabellen under viser oversikt over dekningen <strong>og</strong> kapasiteter i TS <strong>og</strong> energisentral<br />
for oppvarmingsformål.<br />
2007 - 2008 2009 - 2010 2010 -><br />
Nye A-Hus Nye A-Hus m/S1<br />
- S1<br />
Eks. SiA<br />
Om<strong>bygg</strong>et eks. Sia Utvi<strong>del</strong>ser ikke vurdert/besluttet<br />
Arealer avrundet til 182000 m 2 136000 m 2 ? m 2<br />
Varmebehov ca. 24,6 MW ca. 18,4 MW ca.? MW<br />
EKS. FYRHUS<br />
Dampkj. Olje<br />
Olje El. Olje El. Olje El.<br />
Vann Damp Vann Damp Vann Damp Vann Damp Vann Damp Vann Damp<br />
2x6 MW = 12 MW Dekkes fra<br />
Ny veksler damp/vann 2,4 9,6 installasjon<br />
Dampkjele el., 12 MW 2,4 9,6 2007 - 2008<br />
NYTT FYRHUS<br />
Vannkj. olje, 8,5 14,2<br />
Vannkj. olje, 4,1 7,3<br />
Høyspent vannkjele 7,6<br />
NY ENERGISENTRAL<br />
Varmepumpe 5<br />
TOTALT 24,6 24,6<br />
Etter 2010.<br />
Kjeleanlegg <strong>og</strong> pipe er dimensjonert for å dekke kapasitet for vannbåren varme inklusive S1 for nye<br />
Ahus frem til 2007-2008. Rrøranlegg i fyrhus med for<strong>del</strong>ingsanlegg er tilpasset dette behov, ca 15<br />
MW.<br />
Kjeleanlegg med pipe vil etter 2010 ha ledig kapasitet på ca 6,2 MW ( 24,6-18,4 MW ), tilsvarer<br />
areal på ca 40000 m2 utvi<strong>del</strong>ser uten at røranlegget har kapasitet til å dekke dette.<br />
Generelt<br />
Dimensjonerende utetemperatur for varmeanlegget er -22°C.<br />
Varmeanleggene tilknyttes fyrhus i Teknisk Sentral (TS) som sammen med<br />
grunnvarmebasert varmepumpe montert i energisentral på plan U1 under sengeromsfløy<br />
S3 skal dekke <strong>bygg</strong>ets energibehov. For beskrivelse av varmepumpe,<br />
se eget kapittel.<br />
Oppvarming av <strong>bygg</strong>ene besørges som hovedprinsipp av radiatorer plassert under<br />
vindus-/glassfelt langs yttervegger.<br />
Vannet varmes opp av varmevekslere plassert i undersentralene <strong>og</strong> det føres<br />
egne kurser opp i tekniske tårn <strong>og</strong> sjakter.<br />
Fra stigere for<strong>del</strong>es ledninger ut til radiatorkurser <strong>og</strong> varmebatterier for ventilasjon.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 107 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dimensjonerende temperatur på radiatorkurs er satt til 80/55°C, med utekompensering<br />
ved stigende utetemperatur.<br />
Radiatorene reguleres som hovedprinsipp individuelt med termostatiske radiatorventiler.<br />
I rom med kjølebehov som dekkes med kjøleinstallasjoner reguleres radiator i<br />
sekvens med denne.<br />
Varmekurs for ventilasjonsbatterier dimensjoneres for 50/25°C, valgt for utnyttelse<br />
av varmepumpe.<br />
Armatur<br />
Alle hovedavgreninger i kulvert, vekslere, apparater <strong>og</strong> opplegg forsynes med<br />
stenge <strong>og</strong> innreguleringsventiler. Innreguleringsventilene leveres med måleuttak<br />
<strong>og</strong> uttapping.<br />
Utstyr<br />
Hovedpumper for alle kurser er forutsatt levert som separate pumper. Det forutsettes<br />
minimum 2 enkle pumper for hver kurs som parallellkobles med alternativ<br />
drift.<br />
Varmeanleggene er basert på volumstyrte systemer hvor pumpenes turtall frekvensstyres<br />
etter behov.<br />
For alle systemer er det forutsatt montert filter <strong>og</strong> vannbehandlingsanlegg tilpasset<br />
volumet i de forskjellige systemer. Alle systemer er utstyrt med ekspansjonsanlegg<br />
av lukket type tilpasset volum, temp <strong>og</strong> trykk<br />
Isolasjon.<br />
Alle varmerør er forutsatt isolert med mineralull. Denne skal ha aluminiumsfolie<br />
eller tilsvarende overflate. Dette gjelder generelt for alle hovedkulverter,<br />
sidekulverter <strong>og</strong> undersentraler.<br />
Synlige rør som avstikkere til radiatorer <strong>og</strong> lignende isoleres ikke. Rør i energisentral<br />
<strong>og</strong> fyrhus isoleres med mineralull <strong>og</strong> mantles.<br />
Instrumentering.<br />
I alle hovedkurser, kurser til batterier, vekslere <strong>og</strong> annet utstyr monteres termometre<br />
gradert for riktig temperaturområde.<br />
For hovedsirkulasjonspumper leveres differansetrykkmanometer. Alle ekspansjonsanlegg<br />
leveres med manometer ved påfylling/ekspansjonskar.<br />
Kjeleanlegget<br />
Orientering<br />
Kjeleanlegget som skal dekke varmebehovet for sykehuset er plassert i eksisterende<br />
fyrhus med på<strong>bygg</strong>. Eksisterende installasjoner skal sammen med installasjoner<br />
i utvidet fyrhus skal kunne dekke effektbehov opp til 24,6 MW.<br />
Kjeleanlegget skal dekke sykehusets varmebehov for oppvarming av lokaler,<br />
varme til ventilasjon, varmtvannsberedning, produksjonsutstyr, snøsmelteanlegg<br />
etc. Varme til snøsmelteanlegg inngår ikke i summasjon av toppbelastning<br />
ved dimensjonerende utetemperatur, da behov opptrer i perioder med stort snøfall,<br />
uttemperaturer rundt 0°C.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 108 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Effektbehovet for de angitte dekningsarealene skal kunne dekkes 100% fra olje<br />
<strong>og</strong> el.<br />
Prosjektert varmepumpe vil inngå som <strong>del</strong> av 100%-dekningen med el slik at<br />
effektbehovet (MW) for el kjeler reduseres i forhold til varmepumpens leverte<br />
kapasitet (El-kjele ca. 65% <strong>og</strong> Varmepumpe ca. 35%).<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Nye installasjoner i fyrhuset dimensjoneres etter DBE`s foreskrifter for høytemperatur<br />
kjelanlegg. Oljekjeler for varmtvann komplett med oljebrennere opp<br />
til 100°C for samlet kapasitet ca 12,6 MW.<br />
Kjeleanlegget med vekslere monteres på egne fundamenter på kote 163,5 i fyrhus.<br />
Oljekjel monteres i utvi<strong>del</strong>se av fyrhuset. El.kjele i eksisterende fyrhus, se<br />
under.<br />
Opp<strong>del</strong>ing av oljekjelene er foreløpig satt til 1 stk a 8,5 MW <strong>og</strong> en mindre kjel<br />
på 4,1MW.<br />
Kjelene leveres med internt styreskap påmontert kjelene, komplett sikringsutstyr<br />
<strong>og</strong> automatikk for automatisk drift.<br />
For dekning av varmebehov fra elektrisistet leveres <strong>og</strong> monteres høyspent elektrodekjele<br />
for varmtvann opp til 100°C. Kjelen dimensjoneres for maks uttak på<br />
7,6 MW. Sammen med varmepumpe ca 5 MW vil kjelen dekke varmebehovet<br />
for utvidet fyrhus i første fase 2008/2009 på ca 12,6 MW. Det er plass til å installere<br />
ytterligere en kjele.<br />
Elektrodekjelen plasseres i eksisterende fyrhus (ledig plass) <strong>og</strong> leveres komplett<br />
med interne varmevekslere, interne pumper, hovedeffektbryter <strong>og</strong> sikringsautomatikk<br />
for automatisk drift.<br />
For å utnytte dampproduksjonen i eksisterende fyrhus leveres <strong>og</strong> monteres<br />
damp/vann varmeveksler som tilknyttes varmesystemet. Varmeveksleren dimensjoneres<br />
for uttak av ledig dampkapasitet på ca 2,4MW. Ved utfasing av<br />
dampanlegget til eksisterende Ahus ( avhengig av omfang <strong>og</strong> fremdrift av om<strong>bygg</strong>ingsarbeider)<br />
vil veksleren byttes ut eller utvides til å dekke kapasitet opp<br />
til ca 10MW.<br />
Over oljekjeler i utvidet fyrhus monteres ståldekke som gir plass til for<strong>del</strong>ingsstokker,<br />
pumper, ekspansjonskar etc. Det medtaes leider for adkomst til mellomdekke<br />
<strong>og</strong> mellomdekke sikres med rekkverk.<br />
Kjeler <strong>og</strong> utstyr monteres med avstander for service <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Funksjon<br />
Kjeleanlegget styres automatisk <strong>og</strong> samkjøres med eksisterende anlegg.<br />
Anlegget tilknyttes sentralt driftskontrollanlegg.<br />
Anleggets turtemperatur tilpasses varmebehovet automatisk <strong>og</strong> vil normalt kunne<br />
variere mellom 95 <strong>og</strong> 85°C.<br />
Hovedpumpenes turtall frekvensreguleres, tilpasset effektbehovet <strong>og</strong> styres fra<br />
trykkdifferanser i rørnettet.<br />
Pipe <strong>og</strong> anbringere<br />
Ny pipe dimensjoneres for full ut<strong>bygg</strong>ing med 2 røkgassrør, for 2 stk oljefyrte<br />
kjeler 8,5 <strong>og</strong> 4,1 MW.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 109 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Pipa dimensjoneres <strong>og</strong>så for avgassrør fra 4 stk reservekraftaggregater, oppgitt i<br />
forprosjektet til diameter ∅ 500mm.<br />
For nærmere beskrivelse av pipa se kapittel ? om piper.<br />
Anbringere utføres som stålrør isolert, mantlet <strong>og</strong> med nødvendige feieluker.<br />
Oljeforsyningsanlegg<br />
Eksisterende lagringsanlegg for olje til kjeleanlegget utvides med 3 stk nedgravde<br />
oljetanker med kapasitet hver på 50.000 liter. Sammen med eksisterende<br />
4 stk oljetanker hver på 50.000 liter utgjør dette et lagringsvolum på 350.000 liter.<br />
Ved maks last 33,5 MW tilsvarer dette en driftstid på ca 5,9 døgn.<br />
Oljetankene lokaliseres som utvi<strong>del</strong>se av eksisterende oljetankanlegg vest for<br />
fyrhuset. Dette vil kun fungere som et beredskapslager, dersom varmepumpen<br />
skulle stanse.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing <strong>og</strong> funksjon<br />
Lagertankene utføres som sylindriske nedgravde tanker etter NS 1540. Tankgrubene<br />
dreneres.<br />
Tankene får separate påfyllingsledninger forsynt med påfyllingsvern som<br />
stenger påfyllingen ved fare for overfylling. Sugeledning fra tankene via<br />
ringledning med utstyr for omkobling mellom tankene både manuelt <strong>og</strong><br />
automatisk.<br />
Styring fra nivåkontrollere i tankene. Tankanlegget overvåkes fra sentralt<br />
driftskontrollanlegg.<br />
Røranlegg i fyrhus<br />
Samlestokk <strong>og</strong> røranlegg i forbin<strong>del</strong>se med nye installasjoner dimensjoneres for<br />
effektbehov opp til 15 MW.<br />
Røranlegg dimensjoneres for temperaturdifferanse tur/retur på 30°C. Dette gir:<br />
• Hoveddimensjon i fyrhus DN300.<br />
• Hovedkurs til Nye Ahus DN 250<br />
Røranlegg isoleres <strong>og</strong> mantles.<br />
Pumper i fyrhus<br />
Hovedpumper for kjelekretser <strong>og</strong> nye Ahus i fyrhus dimensjoneres for kapasitet<br />
ca 15 MW, 120 l/s.<br />
For<strong>del</strong>es på 2 separate pumper montert i parallell, hver med kapasitet på 100%<br />
vannmengde. Pumpene turtall frekvensreguleres, tilpasses effektbehovet <strong>og</strong> styres<br />
fra trykkdifferanser i rørnettet.<br />
Omfang av om<strong>bygg</strong>ing av eksisterende dampanlegg i eksisterende SiA er foreløpig<br />
uklart <strong>og</strong> vil måtte fastlegges i detaljprosjektet.Usikkerhet rundt om<strong>bygg</strong>ingsarbeidene<br />
<strong>og</strong> tidsplan dvs. rokadeplan.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Pumpene monteres på egne fundamenter på mesaninplan i utvidet fyrhus med<br />
plass for service <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Funksjon<br />
Pumpene styres automatisk <strong>og</strong> tilknyttes sentralt driftskontrollanlegg.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 110 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Ekspansjonsanlegg<br />
Ekspansjonsanlegget for kjeleanlegget tilpasses temperatur, volum <strong>og</strong> trykk i<br />
anlegget. Ekspansjonsanlegget forutsettes levert som kompressorstyrt membran<br />
ekspansjonskar med totalt volum ca. 6.000 liter.<br />
Ekspansjonsanlegget plasseres på mesaninplan i fyrhuset.<br />
Funksjon<br />
Ekspansjonsanlegget styrer automatisk vanninnhold <strong>og</strong> trykk i anlegget, <strong>og</strong> tilknyttes<br />
sentralt driftskontrollanlegg.<br />
For<strong>del</strong>ingsanlegg, primær. Utvendig.<br />
Hovedkurs fra Teknisk Sentral til Nye Ahus legges som stålrør som isoleres <strong>og</strong><br />
mantles i fyrhus.<br />
I forbin<strong>del</strong>seskulvert mellom fyrhus gjennom eksisterende Ahus <strong>og</strong> videre<br />
gjennom forbin<strong>del</strong>seskulvert til nye Ahus isoleres rørene med mineralull med<br />
alufolie.<br />
Hovedvarmekurs til Nye Ahus tilknyttes vekslersystem mot primærfor<strong>del</strong>ingsanlegg<br />
i kulvert U2 mellom S2 <strong>og</strong> S3.<br />
Vekslerne monteres i varmeledningskurser som ettervarmere for primært å kunne<br />
utnytte varmepumpe.<br />
Som sikkerhet dimensjoneres vekslerne for 100% kapasitet i tilfelle feil på varmepumpe.<br />
Vekslerne monteres i følgende kurser:<br />
• kurs ventilasjon 95/65 til 55/30<br />
• kurs radiatorer 95/65 til 85/60<br />
• kurs tappevann 95/65 til 80/45<br />
Det monteres doble vekslere i parallell for kurs radiatorer <strong>og</strong> kurs tappevann for<br />
sikkerhet Hver veksler dimensjoneres for 70% av totalkapasitet.<br />
For kurs ventilasjon monteres 3 stk vekslere i parallell på grunn av sikkerhet <strong>og</strong><br />
størrelse. Hver veksler dimensjoneres for 70% av total kapasitet.<br />
For<strong>del</strong>ingsanlegg, primær. Innvendig.<br />
Orientering<br />
Primærfor<strong>del</strong>ing av varme omfatter alle rørføringer i energisentral <strong>og</strong> rørføringer<br />
i teknisk hovedkulvert <strong>og</strong> sidekulverter frem til vekslere i undersentraler i<br />
de forskjellige <strong>bygg</strong>eavsnitt.<br />
Byggningsavsnitt med undersentraler er <strong>del</strong>t opp som følger:<br />
• US FB<br />
• US B1<br />
• US B2<br />
• US B3<br />
• US B4<br />
• US S1/S2<br />
• US S3/S4<br />
• US BS<br />
Fra energisentral legges følgende kurser:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 111 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• Varmekurs til ventilasjonsanlegg dimensjonert for 55/30°C<br />
• Varmekurs til radiatoranlegg dimensjonert for 85/60°C<br />
• Varmekurs til tappevannsanlegg dimensjonert for 80/40°C<br />
I undersentralene i <strong>bygg</strong>eavsnittene monteres varmevekslere mellom primær <strong>og</strong><br />
sekundærside.<br />
I undersentralene for behandlingsfløyer B1–B4 monteres doble vekslingssystemer<br />
begrunnet av behov for stor sikkerhet.<br />
Dette er valgt for ekstra sikkerhet ved drift for operasjon, sterilsentral<br />
lab.funksjoner etc.<br />
Hver veksler dimensjoneres for 70% av full kapasitet.<br />
I øvrige undersentraler monteres enkle vekslere dimensjonert for 100% kapasitet.<br />
Begrunnelsen for at vi velger enkelt veksler arrangement i disse undersentraler<br />
er følgende:<br />
• Lekkasje på vekslere oppstår sjeldent<br />
• Eventuelle lekkasjer vil oppstå som dråpelekkasje <strong>og</strong> oppstå over lang tid<br />
• Ved eventuelle lekkasjer kan reparasjons arbeidene planlegges, <strong>og</strong> selve reparasjons<br />
arbeidene utføres raskt, Dette betyr korte stopp av anleggene<br />
• Korte stopp av anleggende tilknyttet disse undersentralene kan aksepteres<br />
• Billigere løsninger<br />
Dimensjonering<br />
Røranlegget frem til undersentraler dimensjoneres for å dekke ny<strong>bygg</strong>ets effektbehov.<br />
Se orientering i innledningen til kapittelet.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Primærfor<strong>del</strong>ingsanlegget <strong>bygg</strong>es opp som vist på systemskjema.<br />
For røranlegg i kulverter frem til undersentraler, se begrensninger i kapasiteter<br />
beskrevet i innledningen til kapittelet.<br />
Funksjon<br />
Primærfor<strong>del</strong>ingssystemets funksjon er transport <strong>og</strong> distribusjon av varme til<br />
undersentralene med riktig temperatur <strong>og</strong> mengde.<br />
Primærfor<strong>del</strong>ingssystemet mengdereguleres <strong>og</strong> styres fra trykkfølere i anlegget,<br />
plassert på representative steder i rørnettet. Anlegget styres automatisk <strong>og</strong> tilknyttes<br />
sentralt driftskontrollsystem.<br />
For<strong>del</strong>ing sekundæranlegg.<br />
Sekundæranleggets for<strong>del</strong>ing av varme omfatter varmeinstallasjoner i undersentraler<br />
<strong>og</strong> for<strong>del</strong>ingsnett frem til varme <strong>og</strong> ventilasjonsanlegg i det bygningsavsnitt<br />
undersentralen betjener.<br />
Fra undersentralene legges følgende kurser:<br />
• Varmekurs til ventilasjonsanlegg dimensjonert for 50/25°C, ∆t 25°C<br />
• Varmekurs til radiatorer dimensjonert for 80/55°C, ∆t 25°C<br />
Stigere for varme er i hovedsak ført opp i tekniske tårn <strong>og</strong> i mindre grad i egne<br />
sjakter. Dette gir god tilgjengelighet til røranlegget.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 112 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dimensjonering<br />
Ledningskapasitet i sekundære vertikale stigere er dimensjonert for ny<strong>bygg</strong>ets<br />
kapasitetsbehov. Alle sirkulasjonspumper kobles i parallell <strong>og</strong> hver pumpe dimensjoneres<br />
for 100% vannmengde.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Sekundæranleggets opp<strong>bygg</strong>ing fremgår av systemskjemaer.<br />
Installasjoner i undersentraler <strong>og</strong> tekniske tårn arrangeres lett tilgjengelig for<br />
betjening, service <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Korte synlige avstikkere til radiatorer isoleres ikke.<br />
Forbindinger til radiatorer fra for<strong>del</strong>ingskurser i himlinger forutsettes ført ned i<br />
standardiserte kanaler til brystning . Fra kanaler forutsettes åpen montasje langs<br />
brystning.<br />
Radiatorer plasseres i hovedsak på brystningsfelt under vinduer med avstand til<br />
vegg ca. 70mm for lett rengjøring. Heteflater er dimensjonert for dimensjonerende<br />
utetemperatur –22°C.<br />
På steder med vindusfelt til gulv plasseres frittstående varmeelementer på gulv.<br />
Det skal ikke være gulvgruber for varme i noen <strong>del</strong>er i hovedkomplekset. I<br />
front<strong>bygg</strong>et vil det bli konvektorgruber i <strong>del</strong>er av kantine <strong>og</strong> langs sydfasade<br />
plan U1.<br />
Funksjon<br />
Sekundæranleggets funksjon er transport <strong>og</strong> distribusjon av varme fra undersentraler<br />
med riktig temperatur <strong>og</strong> mengde.<br />
Sekundærfor<strong>del</strong>ingssystemet mengdereguleres <strong>og</strong> styres fra trykkfølere i anlegget<br />
plassert på representative steder i rørnettet.<br />
Anlegget styres automatisk <strong>og</strong> tilknyttes sentralt driftskontrollsystem.<br />
Snøsmelteanlegg<br />
Snøsmelteanlegg baseres på vannbåren varme.<br />
Områder som sikres med snøsmelteanlegg er arealer med funksjonelle krav til<br />
isfrihet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 113 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Områder som dekkes med snøsmelteanlegg er:<br />
Inng. sone ved mottak selvtransp pasienter 60m 2<br />
Inng. ved barnesenter 20 m 2<br />
Inngang ved S4 40 m 2<br />
Inng. Ved Kapellet 30 m 2<br />
Sone v/ hovedinng, 640 m 2<br />
Gangp. I gårdshage v/personalinng 105 m 2<br />
Økonomisone v/ avfallshåndtering<br />
Eventuell bakke ned til økonomigård ?<br />
35m 2<br />
For<strong>del</strong>er med snøsmelteanlegg er:<br />
• Redusere fare for skader pga. is <strong>og</strong> glatte partier<br />
• God løsning for funksjonshemmede.<br />
• Mindre søle <strong>og</strong> slaps, letter rengjøring i bygningene<br />
• Sikkerhet<br />
Dimensjonering<br />
Maksimalt effektbehov for snøsmelting vil være ved store snøfall <strong>og</strong> ved utemperaturer<br />
fra 0 til -5°C.<br />
Effektbehovet er derfor ikke tatt med som dimensjoneringsgrunnlag for fyrhusinstallasjoner<br />
for beregning av totalt effektbehov.<br />
Snøsmelteanlegget dimensjoneres for ca. 200-250 W/m 2 med fremløpstemperatur<br />
på 35-40°C.<br />
Anlegget styres automatisk fra temperatur <strong>og</strong> snøfølere for optimal energistyring.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Som røranlegg for snøsmelteanleggene benyttes diffusjonstette plastrør, PEXrør.<br />
Rørene legges fra for<strong>del</strong>ere i bakken i sandfylling under gatestein eller asfaltdekke.<br />
Underlag tilpasses trafikale forhold. Rørene legges i sløyfer med avstander beregnet<br />
for avgitte effekter.<br />
Funksjon<br />
Systemene fylles med vann/glykol blanding som sikrer frostfare (glykol).<br />
Snøsmelteanleggene skilles fra varmesystemet med vekslere <strong>og</strong> egne sirkulasjonspumper.(<br />
enkle pumper)<br />
Systemene tilknyttes varmekurs for ventilasjon.<br />
Anleggene overvåkes <strong>og</strong> styres fra sentralt driftskontrollanlegg.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 114 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Gulvvarme<br />
Orientering<br />
Det prosjekteres vannbåren gulvvarme i følgende arealer:<br />
• Bassengarealer i BS<br />
• Garderober tilknyttet bassengområder<br />
• Hovedgarderober på plan U1<br />
• Inngangsparti BS<br />
• Glassgate<br />
• Hovedinngangsparti<br />
• Ambulanseinnkjøring<br />
• Akuttmottak<br />
Gulvvarme i glassgate vil <strong>og</strong>så vurderes til eventuelt gulvkjøleanlegg om sommeren.<br />
Dette vil besluttes i senere fase av detaljprosjektet.<br />
I glassgata vil det være store kjølende flater, med vinduer fra gulv til tak i enden<br />
av glassgata, <strong>og</strong> hele taket. Kaldras dekkes med varmelegemer montert i flere<br />
høyder i glassfasaden <strong>og</strong> ved tak.<br />
For oppvarming av glassgate med løsninger vises til Delrapport 50, Glassgate<br />
ved Nye Ahus. Energi <strong>og</strong> effekt. VVS-løsninger.<br />
Videre tas det med varme i rom mot glassgaten pga. strålingstap mot taket <strong>og</strong><br />
lavere temperatur i glassgate.<br />
Normal fremløpstemperatur for gulvvarmeanlegg er 25-35°C, avgitt effekt ca.<br />
60W/m 2 .<br />
I glassgate vil gulvvarmeanlegget dimensjoneres for konstant gulvtemperatur<br />
som sammen med faste varmere skal dekke transmisjonstapet.<br />
Ved gulvtemperatur på ca. 25°C <strong>og</strong> romtemperatur på 18°C vil gulvvarmeanleggets<br />
avgitte effekt være ca. 60W/m 2 .<br />
I gulvvarmeanlegget benyttes rør med god diffusjonstetthet, type PEX-rør, for å<br />
redusere fare for korrosjon <strong>og</strong> driftsforstyrrelser.<br />
I mindre toaletter <strong>og</strong> baderom baseres gulvvarme på elektriske kabler.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing av gulv med gulvvarme vil kunne løses på forskjellige måter, avhengig<br />
av brukskrav <strong>og</strong> gulvbelegg.<br />
Gulv på grunn <strong>bygg</strong>es opp med isolasjon <strong>og</strong> rør lagt i påstøp.<br />
Gulv i glassgate <strong>og</strong> andre dekker med underliggende rom, senkes for å gi plass<br />
til isolasjon, påstøp m/gulvvarmerør <strong>og</strong> belegg.<br />
Overdekkingshøyden fastsettes av varmeledningsevnen til materialene i overdekkingen,<br />
avstand mellom rørsløyfer, vanntemperatur <strong>og</strong> krav til jevn varmefor<strong>del</strong>ing<br />
på gulv.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 115 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.4 Kuldeanlegg<br />
Funksjon<br />
Gulvvarmeanleggene skilles fra varmesystemet med vekslere <strong>og</strong> egne sirkulasjonspumper.<br />
Systemene tilknyttes varmekurs for radiatoranlegg.<br />
Vekslere <strong>og</strong> pumper plasseres <strong>og</strong> tilknyttes nærmeste undersentral.<br />
Anleggene overvåkes <strong>og</strong> styres fra sentralt driftskontrollanlegg.<br />
Varmegjenvinning<br />
Det vises her til kapittel 8.3.7 luftbehandlingsanlegg <strong>og</strong> til kapittel 8.7 Energianlegg<br />
/varmepumpeanlegg.<br />
Varmegjenvinning i ventilasjonsanleggene er i hovedsak basert på batterigjenvinning,<br />
montert i ventilasjonsaggregatene.<br />
For gjenvinning av varme fra avkastluft knyttet til varmepumpeinstallasjon<br />
monteres gjenvinningsbatteri i et utvalg av aggregater som betjener sengeromsfløyer.<br />
For dimensjonering, opp<strong>bygg</strong>ing <strong>og</strong> funksjon vises til eget kapittel under ventilasjon.<br />
Generelt<br />
Kuldeanlegget <strong>del</strong>es opp i følgende hovedsystemer:<br />
• Kjølerom<br />
• Fryserom<br />
Kjølerom<br />
Orientering.<br />
Det blir behov for installering av kjølerom i forbin<strong>del</strong>se med kjøkken/kantine,<br />
laboratorier, farmasi <strong>og</strong> patol<strong>og</strong>i.<br />
Dimensjonering av kjølerom<br />
Kjølebehovet for de enkelte rom er avhengig av størrelse, konstruksjon <strong>og</strong> belastning<br />
av vareflyt.<br />
Krav til temperatur i kjølerom vil være mellom ca. +2 til+12°C, avhengig av<br />
bruk.<br />
For å kunne operere i dette temperaturområde velger vi å benytte DX (Direkte<br />
Ekspansjon, dvs anlegg med lukket krets med kjemisk kjølemedium av type<br />
freon el.tilsv.) kjølesystem, hvor kondensator i kjølemaskinen tilknyttes isvannssystemet,<br />
i stedet for å måtte senke temperaturer i isvannssystemet <strong>og</strong><br />
samtidig dimensjonere opp størrelsen på kjøleflater. Den valgte løsningen med<br />
lokale DX anlegg er klart billigere <strong>og</strong> langt bedre driftsøkonomisk..<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing av anleggene<br />
Viftefordamper plasseres i kjølerommet mens kompressor<strong>del</strong> plasseres i nærmeste<br />
teknisk rom, eller tekniske tårn. Det legges isolerte gass/væskeledninger<br />
mellom fordamper <strong>og</strong> kompressor<strong>del</strong>.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 116 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
DX kompressoren er vannkjølt <strong>og</strong> tilknyttet isvannssystemet i hovedsak isvann<br />
14/17°C.<br />
Varmen vil på denne måten gjenvinnes via varmepumpesystemet.<br />
Kapasiteter <strong>og</strong> valg av type anlegg må fastlegges i detaljprosjektet.<br />
Funksjon<br />
Viftene i fordamper<strong>del</strong>en går med konstant hastighet. Kompressor styres fra<br />
romføler <strong>og</strong> kompressoren styrer påslippsventil på vannsiden for å holde fordampningstrykket.<br />
Fordamperen avrimes ved at systemet stoppes en periode<br />
samtidig med at varmeelementet i fordamperen legges inn. På drensledningen<br />
fra fordamperen legges varmekabel ut av rommet.<br />
Blir det i detaljprosjektet stilt spesielle krav til temperaturvariasjon i noen av<br />
kjølerommene kan dette løses ved at det monteres to fordampere slik at en er i<br />
drift mens den andre går på avriming.<br />
Alternativ løsning ved flere mindre enheter.<br />
I farmasiav<strong>del</strong>ingen vil det bli vurdert bruk av felles DX kompressor for flere<br />
kjøleskap som alternativ til separate kjøleskapenheter.<br />
Hvert kjøleskap tilknyttes kompressor<strong>del</strong>en med gass/veskeledning slik at hvert<br />
skap kan ha individuell styring.<br />
Standard kjøleskap vil bli vurdert hvor behovet er lite.<br />
Fryserom<br />
Orientering<br />
Det forutsettes at det skal installeres fryserom i forbin<strong>del</strong>se med laboratorier,<br />
av<strong>del</strong>ing for patol<strong>og</strong>i, <strong>og</strong> i tilknytning til kjøkkeninstallasjoner.<br />
Dimensjonering av fryserom<br />
Kjølebehovet for de enkelte rom er avhengig av størrelse, konstruksjon <strong>og</strong> belastning<br />
av vareflyt. Det er ikke klarlagt ennå <strong>og</strong> klarlegges først ved neste runde<br />
med brukermøter <strong>og</strong> innredninger.<br />
Krav til temperaturer i fryserom vil være mellom ca. –25 til 0°C. Noen spesialanlegg<br />
i laboratoriet kan få lavere temperatur (kryotermløsninger).<br />
For å kunne operere i dette temperaturområde velger vi å benytte DX kjølesystem<br />
hvor kondensator i kjølemaskinen tilknyttes isvannssystemet.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing av anleggene<br />
Viftefordamper for større enheter plasseres i fryserommet mens kompressor<strong>del</strong><br />
plasseres i nærmeste tekniske rom, eller i teknisk tårn. Det legges<br />
gass/veskeledning mellom kompressor<strong>del</strong> <strong>og</strong> fordamper<strong>del</strong>.<br />
DX kompressoren er vannkjølt <strong>og</strong> tilknyttes isvannssystemet, i hovedsak<br />
14/17°C systemet. Varmen vil på denne måten gjenvinnes via varmepumpesystemet.<br />
Standard fryseskap ved mindre enheter vil bli vurdert.<br />
Kapasiteter <strong>og</strong> valg av type anlegg må fastlegges i detaljprosjektet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 117 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.5 Kjøleanlegg<br />
Funksjon<br />
Viftene i fordamper<strong>del</strong>en går med konstant hastighet. Kompressor styres fra<br />
romføler <strong>og</strong> kompressorens styrer påslippsventil på vannsiden for å holde fordampningstrykket.<br />
Fordamperen avrimes ved at systemet stoppes en periode<br />
samtidig med at varmeelementet i fordamperen legges inn. På drensledningen<br />
fra fordamperen legges varmekabel ut av rommet.<br />
Blir det i detaljprosjektet stilt spesielle krav til temperaturvariasjoner i noen av<br />
fryserommene kan dette løses ved at det monteres to fordampere slik at en er i<br />
drift mens den andre går på avriming.<br />
For oppbevaring av prøver etc. som måtte kreve lavere oppbevaringstemperatur,<br />
ned til ca. -35/40°C, må dette behandles spesielt med lokale kryotermskap eller<br />
liknende. Løsningene må fremkomme i detaljprosjektet avhengig av brukerkrav,<br />
plassering <strong>og</strong> størrelse.<br />
Innledning<br />
I dette kapitlet omhandles kun luftkjøleanlegg.<br />
I luftkjøling inngår alle anlegg som er kjølt med isvann.<br />
• Produksjon isvann<br />
• Primært for<strong>del</strong>ingsanlegg<br />
• Sekundært for<strong>del</strong>ingssystem<br />
• Spesialrom, tilleggskjøling<br />
• Medisinsk utstyr<br />
Produksjon isvann<br />
Sentral<br />
Kjøleanlegget for isvann omfatter alt produksjonsutstyr som er nødvendig for å<br />
dekke sykehusets isvannsbehov for kjøling av ventilasjonsluft, dekke generelle<br />
kjølebehov, spesialrom <strong>og</strong> utstyr. Kjøleanlegget utnyttes som et varmepumpesystem<br />
der energibrønner i form av borehull benyttes som kilde <strong>og</strong> lager for uttak<br />
<strong>og</strong> dumping av energi <strong>og</strong> <strong>og</strong>så som frikjølingskilder om sommeren..<br />
Kjøleanlegget er lokalisert på plan U1 under sengeromsfløy S3 Det et tatt høyde<br />
for dekning av følgende arealer:<br />
Ny bygningsmasse nye Ahus.................ca 113.000 m 2<br />
Dimensjonering av kjøle/varmepumpeanlegg.<br />
Kjøleanleggets hovedrøranlegg er dimensjonert for å dekke arealer i ny bygningsmasse,<br />
nye Ahus. For dekning av kjølebehovet installeres følgende:<br />
• Totalt kjølebehov 6,5 MW<br />
• 5 stk kjøle/varmepumper á 1,3 MW<br />
• 1 stk varmepumpe for forvarming av tappevann dimensjonert for ytelse<br />
0,45 MW<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 118 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing av anlegget.<br />
Kjøle/varmepumpesystemets opp<strong>bygg</strong>ing fremgår i hovedsak av systemskjema.<br />
Kjøle/varmepumper, vekslere, pumper med tilbehør plasseres <strong>og</strong> arrangeres i<br />
energisentral lett tilgjengelig for service <strong>og</strong> vedlikehold. Energisentralen plasseres<br />
i senket plan U1 under sengeromsfløy S3. Netto romhøyde er 5,0 m. Energisentralen<br />
får lett adkomst fra transportkulvert plan U1 <strong>og</strong> trapp til terreng på<br />
østgavel S3. Det arrangeres nedfiringssjakt for inn/uttransport av kjølemaskiner<br />
<strong>og</strong> større utstyr.<br />
Isvannsfor<strong>del</strong>ing mellom kjøle/varmepumper arrangeres med samlestokker dimensjonert<br />
for angitt kjølebehov.<br />
Energibrønner/borrehull er plassert i terrenget vest <strong>og</strong> sydvest for hovedkomplekset,<br />
syd for barnesenter, mellom S2<strong>og</strong> S3. Fremgår i hovedsak av tegning.<br />
Kfr ellers kapittel 8.7<br />
Det er forutsatt gjenvinning av varme fra ventilasjonsaggregater mot varmepumpe.<br />
Gjenvinning er valgt fra ventilasjonsaggregater med kontinuerlig døgndrift.<br />
Anlegg som er tenkt tilknyttet dette systemet er lokalisert i sengeromsbygningen<br />
(S1-S4).<br />
Funksjon<br />
Kjøle/varmepumpeanlegget styres automatisk <strong>og</strong> overvåkes fra sentralt driftskontrollanlegg,<br />
SD-anlegg. Det er totalt bety<strong>del</strong>ige vannmengder som skal for<strong>del</strong>es<br />
ut i anlegget <strong>og</strong> for å redusere pumpeenergi, mengdereguleres hovedpumper<br />
etter endringer i kjølebehovet. Hovedpumpene <strong>del</strong>es opp slik at driftsreserve/sikkerhet<br />
kan opprettholdes i størst mulig grad. Dette vil si at total<br />
pumpekapasitet er <strong>del</strong>t på flere pumpeaggregater med ulik størrelse. Hvert enkelt<br />
pumpeaggregat kan reguleres innenfor en begrenset <strong>del</strong> av pumpekapasiteten.<br />
Pumper tilsvarende kjølebehov på prioriterte systemer får prioritert kraft.<br />
For varmepumpens opp<strong>bygg</strong>ing <strong>og</strong> funksjon se eget kapittel 8.7<br />
Armatur<br />
Alle hovedavgreninger i kulvert, vekslere, apparater <strong>og</strong> opplegg forsynes med<br />
stenge <strong>og</strong> innreguleringsventiler.<br />
Innreguleringsventilene leveres med måleuttak <strong>og</strong> uttapping.<br />
Utstyr<br />
Hovedpumper for alle kurser er forutsatt levert som separate pumper. Det forutsettes<br />
minimum 2 enkle pumper for hver kurs som paralellkobles med alternativ<br />
drift.<br />
Kjøleanlegget er basert på volumstyrte systemer hvor pumpens turtall frekvensstyres<br />
etter behov.<br />
For alle systemer er det forutsatt montert silfilter <strong>og</strong> vannbehandlingsanlegg tilpasset<br />
volumet i de forskjellige systemer.<br />
Alle lukkede systemer er utstyrt med ekspansjonsanlegg av lukket type tilpasset<br />
volum, temp. <strong>og</strong> trykk. Alle ekspansjonsanlegg leveres med manometer ved påfylling/ekspansjonskar.<br />
Instrumentering<br />
I alle hovedkurser, kurser til batterier, vekslere <strong>og</strong> annet utstyr monteres termometere<br />
gradert for riktig temperaturområde.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 119 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
For hovedsirkulasjonspumper leveres <strong>og</strong> monteres differansetrykkmanometer.<br />
Primær for<strong>del</strong>ingsanlegg<br />
Orientering<br />
Primærfor<strong>del</strong>ing av isvann omfatter alle rørføringer i energisentral <strong>og</strong> rørføringer<br />
i teknisk hovedkulvert frem til vekslere i undersentraler i de forskjellige<br />
<strong>bygg</strong>eavsnitt.<br />
Primærfor<strong>del</strong>ingsanlegget skal kunne ivareta angitt kapasitet for ny<strong>bygg</strong>et bygningsmasse<br />
B0, S0, FB, BS. dva areal ca 113.000 m2. Kapasitet for utvi<strong>del</strong>ser<br />
er ikke budsjettert.<br />
Primær for<strong>del</strong>ingssystem for isvann transporterer isvann med temperatur<br />
5/15°C til undersentraler.<br />
Primær for<strong>del</strong>ingssystem for gjenvinning av varme mot varmepumpe transporterer<br />
isvann med temperatur –3/+4°C til aggregater i S1-S4. Systemet fylles<br />
med vann/glykol blanding som sikrer frostfare (propylenglykol).<br />
Byggeavsnitt med undersentraler er <strong>del</strong>t opp som følger:<br />
• US FB<br />
• US B1<br />
• US B2<br />
• US B3<br />
• US B4<br />
• US S1/S2<br />
• US S3/S4<br />
• US BS<br />
I undersentralene i <strong>bygg</strong>eavsnittene monteres varmevekslere mellom primær <strong>og</strong><br />
sekundærside.<br />
I undersentralene for behandlingsfløyer B1-B4 monteres doble vekslersystemer<br />
begrunnet behov for stor sikkerhet.<br />
Dette er valgt for ekstra sikkerhet ved drift for operasjon, sterilsentral, lab funksjoner<br />
etc.<br />
Hver veksler dimensjoneres for 70% av full kapasitet.<br />
I øvrige undersentraler monteres enkle vekslere dimensjonert for 100% kapasitet.<br />
Begrunnelsen for at vi velger enkelt vekslerarrangement i disse undersentraler<br />
er følgende:<br />
• Lekkasje på vekslere oppstår sjeldent<br />
• Eventuelle lekkasjer vil som regel oppstå som dråpelekkasje over lang tid.<br />
• Ved eventuell lekkasjer kan reperasjonsarbeidene planlegges, <strong>og</strong> selve reperasjonen<br />
utføres raskt.<br />
• Korte stopp av anleggene tilknyttet disse undersentralene kan aksepteres.<br />
• Billigere løsninger.<br />
Dimensjonering.<br />
Røranlegget frem til undersentralene dimensjoneres for angitt behov. Se orientering<br />
foran.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing.<br />
Primærfor<strong>del</strong>ingssystemet <strong>bygg</strong>es opp som vist på systemskjema.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 120 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
For røranlegg i kulverter frem til undersentraler, se <strong>og</strong>så kapittel ?8.3.4.<br />
Funksjon.<br />
Primæranleggets funksjon er transport <strong>og</strong> distribusjon av isvann til undersentralene<br />
med riktig temperatur <strong>og</strong> mengde.<br />
Primærfor<strong>del</strong>ingssystemet volumreguleres <strong>og</strong> styres fra trykkfølere i anlegget<br />
plassert på representative steder i rørnettet.<br />
Anlegget styres automatisk <strong>og</strong> tilknyttes sentralt driftskontrollsystem.<br />
Kjølebehov for kjøle/fryserom er dekket med DX uniter, tilknyttet isvannsanlegget.<br />
Eventuelle brudd i primærfor<strong>del</strong>ingen vil være begrenset til kjøling av<br />
ventilasjonsluft. Ved strømstans vil en, eventuelt to, kjølemaskiner være tilknyttet<br />
nødstrøm slik at prioriterte rom vil få kjøling. Videre vil pumpesystem <strong>og</strong><br />
reguleringsutstyr til prioriterte anlegg dekkes av prioritert strøm. Som ekstra<br />
sikkerhet er det i UPS rom <strong>og</strong> sentralt hovedkomunikasjonsrom montert kjølere<br />
tilknyttet byvann.<br />
Sekundært for<strong>del</strong>ingssystem<br />
Orientering<br />
Sekundært for<strong>del</strong>ingssystem for isvann omfatter installasjoner i undersentraler<br />
<strong>og</strong> for<strong>del</strong>ingsanlegg frem til kjøle- <strong>og</strong> luftbehandlingsanlegg <strong>og</strong> andre kjølebehov.<br />
Fra undersentralene legges i prinsipp to sirkulasjonssystemer for isvann.<br />
Dette er for<strong>del</strong>t direkte fra det primære systemet:<br />
Sekundært for<strong>del</strong>ingssystem for gjenvinning av varme fra ventilasjonsaggregater<br />
mot varmepumpe omfatter installasjoner i undersentraler <strong>og</strong> for<strong>del</strong>ingsanlegg<br />
frem til gjenvinningsbatterier i ventilasjonsaggregater.<br />
• System for isvann med temperatur 7/17°C. I hovedsak til ventilasjonsaggregater,<br />
sentralt hovedkommunikasjonsrom i nye AHUS <strong>og</strong> UPS rom.<br />
• System for isvann med temperatur 14/17°C, i hovedsak for tilleggskjøling<br />
som fan-coils, kjøletak, spesialrom etc.<br />
• Temperatur er valgt for å unngå kondens på kjøleflater tilknyttet systemet.<br />
• System for gjenvinning av varme fra ventilasjonsaggregater mot varmepumpe<br />
med temperatur –1/+4°C.Systemet fylles med vann/glykol blanding<br />
som sikrer frostfare (propylenglykol).<br />
Stigere for isvann <strong>og</strong> gjenvinning er i hovedsak ført opp i tekniske tårn <strong>og</strong> i<br />
mindre grad i egne rørsjakter. Dette gir tilgjengelighet til<br />
røranlegget.<br />
Dimensjonering<br />
Ledningskapasitet i sekundære vertikale stigere er dimensjonert for ny<strong>bygg</strong>ets<br />
kapasitetsbehov.<br />
Alle sirkulasjonspumper kobles i parallell <strong>og</strong> hver pumpe dimensjoneres for<br />
100% vannmengde.<br />
Pumper <strong>og</strong> reguleringsutstyr dimensjoneres for angitt kapasitetsbehov for nye<br />
Ahus.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Sekundæranleggets opp<strong>bygg</strong>ing fremgår av systemskjemaer.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 121 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Installasjoner i undersentraler <strong>og</strong> tekniske tårn arrangeres lett tilgjengelig for<br />
betjening , service <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Sekundærsystemets funksjon<br />
Sekundæranleggets funksjon er transport <strong>og</strong> distribusjon av isvann fra undersentraler<br />
med riktig temperatur <strong>og</strong> mengde.<br />
Sekundærfor<strong>del</strong>ingssystemene mengdereguleres <strong>og</strong> styres fra trykkfølere i anlegget,<br />
plassert på representative steder i rørnettet.<br />
Anlegget styres automatisk <strong>og</strong> tilknyttes sentralt driftskontrollsystem.<br />
Spesialrom, tilleggskjøling<br />
Orientering<br />
Spesialrom <strong>og</strong> annen tilleggskjøling tilkobles i hovedsak isvannskurs 14/17°C.<br />
Systemene består av lokale kjøleenheter som plasseres i de rom hvor tilleggskjøling<br />
er påkrevet.<br />
Dimensjonering<br />
Kapasiteter for dimensjonering av kursen er:<br />
• Spesialrom for el. E02-E03-E10 <strong>og</strong> E12.<br />
• kjøler/fryserom – er ikke detaljert<br />
• Lab. funksjoner - ikke detaljert<br />
• MR CT ( vurderes tilknyttet isvann lav temp)<br />
• Nuklear<br />
• Farmasi<br />
• Sterilsentral<br />
• Radiol<strong>og</strong>i<br />
• Sengevask<br />
• Tillegg 10 W/m 2 i behandlingsbygningene <strong>og</strong> barnesenter,<br />
5 W/m 2 i sengeromsbygningene.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Kjøleenhetene i de forskjellige rommene tilknyttes i hovedsak isvannskurs<br />
14/17°C. Temperaturen styres fra romtermostater som ved hjelp av mengdereguleringsventil<br />
regulerer vannmengden inn på enhetene. I rom med kritiske<br />
krav til temperatur ved eventuelt bortfall av isvann monteres kjølere tilknyttet<br />
nettvann.<br />
Funksjon<br />
Systemets funksjon er å fjerne varmeoverskudd <strong>og</strong> holde en konstant temperatur<br />
i rom med stort varmeoverskudd.<br />
Medisinsk utstyr<br />
Orientering<br />
Systemene består av lokale enheter med temperaturregulering som forsyner<br />
medisinsk teknisk utstyr som krever kjøling. Systemene tilknyttes i hovedsak<br />
isvannskurs 14/17°C.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 122 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.6 Gass- <strong>og</strong> trykkluftanlegg<br />
Dimensjonering<br />
Hver enhet må dimensjoneres etter at kravspesifikasjoner foreligger.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing<br />
Enhetene for medisinsk utstyr forsynes med isvann fra isvannskurs 14/17°C.<br />
Tilkobling via varmeveksler kan vurderes i spesielle tilfeller. Temperaturen styres<br />
som mengderegulering via påslippsventil.<br />
For kritisk utstyr kan tilkobling til nettvann være aktuelt som sikkerhet.<br />
Funksjon<br />
Systemet skal fjerne varmeoverskudd i utstyret <strong>og</strong> holde konstant temperatur.<br />
Skorstein for fyringsanlegg <strong>og</strong> nødstrømsanlegg<br />
I utvi<strong>del</strong>sen av fyrhuset installeres ny oljekjelkapasitet. I tillegg skal det installeres<br />
nødstrømaggregater. Begge disse behovene krever en ny pipe i ?????<br />
Anleggene er <strong>del</strong>t opp i følgende hovedsystemer:<br />
• Oksygen<br />
• Trykkluft medisinsk<br />
• Trykkluft teknisk<br />
• Lystgass<br />
• Argon<br />
• Karbondioksid<br />
• Propan<br />
Hovedsentraler for gass <strong>og</strong> trykkluft<br />
Hovedsentraler for gass <strong>og</strong> trykkluft forstås primært for oksygen, teknisk <strong>og</strong><br />
medisinsk luft samt lystgass. Alle systemene får tre-dobbel sikkerhet. Det eksisterende<br />
sentralanlegget ved Ahus er tenkt brukt som backup for Nye Ahus <strong>og</strong><br />
vice versa via rørforbin<strong>del</strong>se. Eksisterende sentral ligger nord for Ahus <strong>og</strong> berøres<br />
ikke av om<strong>bygg</strong>ingen. Videre vil eksisterende trykkluftssentral plassert i eksisterende<br />
Ø-fløy, i fremtiden kunne stå som reserveanlegg <strong>og</strong> til å gi arbeidstrykkluft<br />
til verksteder etc.<br />
Det skal i tillegg opp mulighet for nødforsyning via utvendig montert skap ved<br />
akuttmottak inneholdende hurtigkobling for hver gass (O, L, T).<br />
Andre aktuelle gasser som er tatt med i kalkylen for forprosjekt er argon, karbondioksid<br />
(CO2), nitr<strong>og</strong>en <strong>og</strong> propan. Disse får mindre lokale sentraler i nærheten<br />
av forbruksstedene. Utforming, distribusjon <strong>og</strong> kapasitet for disse gassene<br />
må vurderes videre i detaljprosjektet, da slike gasser er sterkt ”lokalavhengige”.<br />
Sikkerhet, risiko<br />
Det er foretatt en overordnet risikoanalyse for gass- <strong>og</strong> trykkluftsanlegg, til<br />
sammen tre møter med <strong>del</strong>takere fra forskjellige ansvarsområder. Følgende hovedsystemer<br />
ble vurdert:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 123 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• Propan<br />
• Oksygen<br />
• Lystgass<br />
• Trykkluft, medisinsk <strong>og</strong> teknisk<br />
• Desentraliserte gassanlegg (argon, karbondioksid <strong>og</strong> nitr<strong>og</strong>en)<br />
Hvorav hvert system ble <strong>del</strong>t opp i:<br />
• Gassentral<br />
• For<strong>del</strong>ingsnett<br />
• Nødforsyning<br />
Oksygen<br />
Oksygensentralen er planlagt ved teknisk sentral. Anlegget planlegges forsynt<br />
med 2 stk tanker med flytende oksygen. Tankene med flytende oksygen er nedkjølt<br />
til ca -180°C. Dette står under et visst overtrykk. Volumforholdet mellom<br />
flytende oksygen <strong>og</strong> gass ved romtemperatur er 1/860.<br />
Foruten oksygentankene på 11.000 liter hver, planlegges det 2x4 stk oksygen<br />
flaskepakker som utgjør 960 m 3 gass. Flaskepakkene er tunge <strong>og</strong> bør derfor ha<br />
grei adkomst med henhold til skifting. Det legges en felles hovedledning fra<br />
hovedsentralen fram til undersentralene hvor gassen føres med et høyere trykk.<br />
Fra stabilisatorene i undersentralene reduseres trykket til driftstrykk.<br />
Det understrekes at det under ROS-møtet ble diskutert en flytting av sentralen i<br />
forbin<strong>del</strong>se med nærheten til fyrhuset samt konflikter med en <strong>del</strong> varetransport i<br />
området. Dette vil bli tatt stilling til i løpet av kort tid.<br />
Oksygen benyttes hovedsakelig som tilsats i pusteluft.<br />
Trykkluft<br />
Trykkluftssentralen er planlagt i energisentralen i U1 i S3. Sentralen får egnet<br />
rom. Plasseringen gir mulighet til å gjenvinne varme fra kompressorer til varmeanlegget.<br />
Luftinntaket skal minst være plassert 3 meter over bakkeplan.<br />
Rom for medisinsk trykkluft krever ihht. dagens krav (EN-737) 3 stk kompressorer<br />
for sikker levering. Det legges en felles hovedledning fra trykkluftssentralen<br />
som har et trykk på 10 bar fram til undersentraler. I undersentralene plasseres<br />
stabilisatorer som reduserer trykket i for<strong>del</strong>ingsnettet for medisinsk trykkluft<br />
4 bar, som benyttes til inhalering for pasienter <strong>og</strong> drivgass 8 bar til forskjellige<br />
medisinskteknisk utstyr.<br />
Arbeidstrykkluft for verksteder etc. er tenkt hentet fra eksisterende sentral /<br />
eventuelt små, desentraliserte kompressorer plassert i teknisk rom.<br />
Lystgass<br />
Lystgassentralen er planlagt vegg i vegg med oksygensentralen ved teknisk<br />
sentral. Anmerkningene som er nevnt under oksygensentralen, gjelder <strong>og</strong>så for<br />
lystgass.<br />
Lystgassentralen er tenkt <strong>bygg</strong>et opp med 3 stk flaskepakker à 12 stk 40 liters<br />
flasker. Disse flaskepakkene er i likhet med oksygen tunge, <strong>og</strong> bør derfor ha<br />
grei adkomst med henhold til skifting.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 124 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Rommene for flaskepakkene skal være godt ventilerte <strong>og</strong> brannklassifisert som<br />
egen branncelle.<br />
Lystgass benyttes hovedsakelig i forbin<strong>del</strong>se med operasjoner <strong>og</strong> etterbehandling<br />
samt på forløsnings- <strong>og</strong> intensivav<strong>del</strong>ing.<br />
Nitr<strong>og</strong>en<br />
Forbruket av denne gassen er foreløpig ikke kjent. Forbruk nitr<strong>og</strong>en må evalueres<br />
videre med brukerne. Plasseringen er normalt ute hos brukerne, <strong>og</strong> det forutsettes<br />
da lokalt oppstilt på et dertil egnet sted med et begrenset rørnett. Dersom<br />
forbruket blir stort, kan det imidlertid bli aktuelt med en tanksentral. Tankens<br />
plassering må bearbeides hvis dette blir valgt.<br />
Nitr<strong>og</strong>en benyttes hovedsakelig i laboratorier, enten flytende for nedkjøling, eller<br />
som bakgrunnsgass ved forsøk.<br />
Argon / CO2<br />
Forbruket av disse gassene er normalt små, men det må evalueres videre med<br />
brukerne. Plassering for argon <strong>og</strong> CO2 er normalt ute hos brukerne. Flaskene vil<br />
få egne, ventilerte gasskap nær brukerstedet plassert i teknisk rom med et begrenset<br />
rørnett.<br />
Argon brukes i medisinen som beskyttelsesgass for elektrisk ledere i forbin<strong>del</strong>se<br />
med kirurgisk diatermi som benytter høyfrekvent vekselstrøm for å fjerne<br />
vev eller stoppe blødninger. Medisinsk karbondioksid (CO2) brukes i gassform<br />
for innblåsning ved endoskopi, gynekol<strong>og</strong>iske undersøkelser, kirurgi lapraskopi<br />
<strong>og</strong> kryobehandlinger samt celloligar.<br />
Propan<br />
Propan benyttes i forbrenningsprosesser hovedsakelig tilknyttet laboratorievirksomhet.<br />
Propan er spesiell ut i fra lover <strong>og</strong> regler med henhold til plassering <strong>og</strong><br />
distribusjon. Her vil forbruket bli såpass stort at det vil bli en nedgravd tank på<br />
2,5 m 3 plassert vest for ny<strong>bygg</strong>et. Gassen går i nedgravd rør fra tank frem til fasaden<br />
hvor fordamperen plasseres i et sikret skap <strong>og</strong> videre med stigere opp på<br />
fasaden <strong>og</strong> inn til brukerstedene.<br />
Kjøkken<br />
Det er ikke tatt med gass til kjøkkendrift, da det ikke er pr<strong>og</strong>ramkrav om dette.<br />
Imidlertid mener PG at det bør vurderes gass i forbin<strong>del</strong>se med nytt kjøkken.<br />
Gassanlegg til dette formålet vil imidlertid bli plassert lokalt.<br />
For<strong>del</strong>ingsanlegg<br />
Rørene føres fra sentralene til kulvert i U2 fram til undersentraler i U2/U1 opp i<br />
sjakter for de respektive fløyene med avgreininger til de enkelte etasjer. Hver<br />
avgreining påmonteres stengeanordning. Den videre horisontalføringen tilpasses<br />
primært mot etasjens funksjonsområder. Fløyene kan <strong>og</strong>så kobles sammen<br />
via normalt stengte ventiler ved behov.<br />
Der det er trykkvakter, skal det være reserveflasker. Flaskene skal kunne kobles<br />
inn på trykkvakten. Disse skal automatisk gi akustisk <strong>og</strong> optisk signal dersom<br />
trykket går utover sine grenseverdier.<br />
Alt plasseres i eget rom med dør med vindu mot korridor.<br />
Rørsystemet utføres normalt med tilbakeslagsventil, filter, avstengningsventiler,<br />
trykkregulator, sikkerhetsventil <strong>og</strong> signal for alarm.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 125 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.7 Brannslukkeanlegg<br />
Nødforsyningssentral<br />
Det er vurdert ut fra et driftssikkert <strong>og</strong> til <strong>del</strong>s økonomisk hensyn å prosjektere<br />
en nødforsyningssentral for oksygen, lystgass <strong>og</strong> trykkluft. Dette vil blant annet<br />
medføre at reserveflasker ikke blir stående ute ved trykkvaktene, selv om det<br />
fortsatt er nødvendig å ha tilkoblingsmuligheter til disse.<br />
En nødforsyningssentral er beskrevet nærmere i <strong>del</strong>oppgave 202080 – Systemutredning<br />
medisinsk gass <strong>og</strong> trykkluft.<br />
Innledning<br />
Sykehuset skal fullsprinkles med unntak av rom som datarom <strong>og</strong> andre som<br />
skal ha annen form for brannslukking.<br />
Hver fløy har sprinklersentraler plassert i teknisk sentral for respektive fløyer<br />
med unntak av Sengefløyene, der en sprinklersentral dekker Sengefløy S1 <strong>og</strong><br />
S2, mens den andre dekker Sengefløy S3 <strong>og</strong> S4.<br />
Antall sprinklerventiler (alarmventiler) dimensjoneres ut fra maks antall sprinklerhoder<br />
som belaster sprinklerventilen. Vannforsyningen til sprinkleranlegget<br />
tilkobles hovedvanninntaket fra offentlig vannverksledning som har tosidig tilførsel.<br />
Sprinklerpumper tilkobles sprinklervannledningen som føres gjennom kulverten<br />
i plan U2 <strong>og</strong> bort til hver sprinklersentral<br />
Generelt<br />
Anlegget skal prosjekteres iht. melding HO-1/99 <strong>og</strong> FG/CEA-regler (CEA<br />
4001), (Den europeiske forsikringskomite).<br />
Sprinkleranlegget skal tilfredsstille ordinær risikoklasse (OH). Sykehus skal tilfredsstille<br />
ordinær risikoklasse 1 (OH1). Laboratorier, vaskerier skal tilfredsstille<br />
OH2. Driftsrom <strong>og</strong> rom for lagring av materialer med moderat brannbelastning<br />
skal tilfredsstille OH3, mens store forsamlingslokaler skal tilfredsstille<br />
OH4.<br />
Vi har beregnet følgende krav til vannmengde <strong>og</strong> trykk ved sprinklerventilene i<br />
Plan U2 for de forskjellige OH-grupper:<br />
• OH1: 540 l/min ved 4,0 bar trykk<br />
• OH2: 1000 l/min ved 4,3 bar trykk<br />
• OH3: 1350 l/min ved 4,7 bar trykk<br />
• OH4: 2100 l/min ved 4,8 bar trykk<br />
Trykkberegningene er basert på høyeste sprinklerhode i kote +199,0, dvs innvendig<br />
tak i plan 06.<br />
Hvis det i fremtiden skal på<strong>bygg</strong>es en etasje på Behandlingsbygningen <strong>og</strong><br />
Sengebygningen, vil dette medfører at kravet til vanntrykk ved sprinklerventilen<br />
blir 0,42 bar høyere enn beregnet ovenfor.<br />
Alle OH-grupper har samme krav til vanntetthet på 5 mm/min (l/m 2 , min), men<br />
utløsningsarealet er forskjellig <strong>og</strong> varierer fra 72 m 2 for OH1 til 360 m 2 for<br />
OH4. Maksimalt dekningsareal pr. sprinklerhode er 12 m 2 for alle grupper.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 126 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
En sprinklerventil dekker maks. 1000 sprinklerhoder. På grunn av stor høyde<br />
over himling (over 0,8 m) må det sprinkles over himling, derfor blir m² gulvareal<br />
pr. sprinklerhode lavt, ca. 4-5 m² gulvareal pr. sprinklerhode.<br />
I dette prosjektet dekker en sprinklerventil fra ca. 2500 m² til ca. 4500 m² gulvareal.<br />
Hver sprinklerventil har en stengeventil som er sikret i åpen stilling montert like<br />
etter sprinklerventilen. Det er ikke flere stengeventiler ute i sprinklerkursen, eller<br />
ved avgrening ut i hver etasje.<br />
I h.t. regelverket tillates ingen stengeventiler montert nedstrøms kontrollventilsettet<br />
(sprinklerventil m/tilbehør) med unntak av spesielle systemer som for eksempel<br />
høydesystemer.<br />
Hvis stengeventiler må monteres ute i anlegget, for eksempel ved strømningsvakter,<br />
skal stengeventilene ha elektrisk overvåkning for å kontrollere at de er i<br />
åpen stilling.<br />
I dette prosjektet er det ikke medtatt strømningsvakter i hver etasje eller områder.<br />
Forsyning<br />
Orientering<br />
Vannforsyningen tas fra vannbasseng som ligger på kote +223 ved laveste<br />
vannstand til kote +228 ved høyeste vannstand. De laveste sprinklerventilene<br />
ligger på ca kote +165,5, dvs min. statisk vanntrykk blir 5,6 bar foran sprinklerventilen<br />
ved laveste vannivå i vannbassenget. I Barnesenteret er sprinklerventilene<br />
plassert i plan U1, dvs ca kote +170,1. Min. statisk vanntrykk foran sprinklerventilen<br />
blir 5,18 bar.<br />
Ved tapping av både ordinært vannforbruk samtidig med maks. dimensjonerende<br />
vannmengde ved utløst sprinkler vil trykket i vannledningen synke. Det er<br />
usikkert hvor mye trykket synker da det ikke foreligger nettanalyse av vannledningsnettet.<br />
For at vi skal være sikret nødvendig trykk foran sprinklersentralene har vi medtatt<br />
sprinklerpumpe.<br />
Hver sprinklerventil kan dekke opptil 1000 sprinklerhoder. Vi har lagt opp stigeledninger<br />
fra hver sprinklerventil som dekker fra en til flere etasjer.<br />
I hver Behandlingsfløy dekker en sprinklerventil maks. to etasjer, kfr. skjemategning.<br />
I Barnesenteret dekker en sprinklerventil to etasjer, kfr. skjemategning.<br />
I Sengebygningen dekker en sprinklerventil maks to etasjer i fløy S1 <strong>og</strong> S2 eller<br />
S3 <strong>og</strong> S4, kfr. skjemategning.<br />
I bygning K1 er det en sprinklerventil som dekker alle tre etasjene (fra plan U1<br />
til plan 02), kfr. skjemategning.<br />
For Behandlingsfløyene <strong>og</strong> Sengefløyene er det ikke beregnet at den ene sprinklerventilen<br />
kan belastes med sprinkling av en eventuell ny fremtidig påbygd<br />
etasje. Den ene sprinklerventilen i Behandlingsfløyene har noe reservekapasitet.<br />
I Sengefløyene er det ikke reservekapasitet. Ved en eventuell påbygning må det<br />
installeres ny sprinklerventil med ny stigeledning opp til den nye etasjen.<br />
Det benyttes store rørdimensjoner i sjakter, vanligvis DN 150, for dermed å<br />
kunne redusere rørdimensjonene ut i etasjene.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 127 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Hovedsystemer<br />
Sprinklersentraler<br />
Sprinklerventilene tilkobles adresseenheter i brannalarmanlegget <strong>og</strong> anvises<br />
som sprinkleranlegget er utløst når sprinklerventilen er aktiv. To trykkgivere<br />
kobles i serie som <strong>og</strong>så tilkobles SD-anlegget. Det skal ikke være signalgiving<br />
med lyd via turbindrevne alarmklokker, for ikke å skape panikk blant pasienter<br />
<strong>og</strong> personale.<br />
Sprinkleranlegget er opp<strong>del</strong>t i følgende sprinklersentraler:<br />
En sprinklersentral i hver Behandlingsfløy B1-B4. Hver sprinklersentral har 4<br />
stk sprinklerventiler. Sprinkling av arealer som tilhører Glassgaten dekkes av<br />
sprinklersentralene i B1-B4. Sprinklersentralene er plassert i plan U2.<br />
En sprinklersentral dekker Sengefløy S1<strong>og</strong> S2, mens den andre dekker S3 <strong>og</strong><br />
S4. Hver sprinklersentral har 4 stk sprinklerventiler. Sprinklersentralene er plassert<br />
i plan U2.<br />
En sprinklersentral i Barnesenteret BS. Sprinklersentral har 3 stk sprinklerventiler.<br />
Sprinklersentralen er plassert i plan U1.<br />
En sprinklersentral med en sprinklerventil skal dekke bygning K1 (Frontbygning<br />
FB) med Auditorium <strong>og</strong> kantine. Sprinklersentralen er plassert i plan U2.<br />
Ledningsnett<br />
Sprinklerledninger<br />
Sprinklerrørnettet utføres i sorte smijernsrør som males eller galvaniserte rør<br />
med adusert fittings for dimensjoner opptil DN50. Større dimensjoner utføres i<br />
heltrukne stålrør med sveisede skjøteforbin<strong>del</strong>ser eller godkjente mekaniske<br />
forbin<strong>del</strong>ser.<br />
Tørrbrannopplegg<br />
Det legges opp til et rørsystem i trappesjakter med utvendig tilkobling for<br />
brannvesenets brannslanger til tørrbrannopplegget på bakkenivå. Det skal være<br />
brannslangeuttak i hver etasje.<br />
I korridorer med branndører skal det være koblings<strong>del</strong> (NOR-kobling) montert i<br />
vegg for tilkobling av 3” (DN 65) brannslange på hver side av veggen.<br />
Utstyr<br />
Sprinklerhoder<br />
Sprinklerhoder montert i himlinger leveres som konvensjonelle, nedadrettede,<br />
forkrommede sprinklerhoder.<br />
I områder der det ikke er himling <strong>og</strong> der det er mulig skal sprinklerhodene monteres<br />
oppadrettet for å hindre mekanisk skade <strong>og</strong> for å redusere at slam <strong>og</strong> faste<br />
partikler forårsaker blokkering av vannstrømmen når sprinklerhodene åpner,<br />
samt for å lette drenering av systemet.<br />
Sprinklerhodenes termiske følsomhet skal være av typen Kvikk Respons (Fast<br />
respons) med RTI-faktor = 50 sek.<br />
I de fleste lokalene vil rommet over himlingen ha en høyde over 0,8 meter. I<br />
følge regelverket skal det sprinkelbeskyttes over himlingen. Det er derfor tatt<br />
hensyn til dette når antall sprinklerhoder er estimert.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 128 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.8 Luftbehandlingsanlegg<br />
Brannslangetromler<br />
Det monteres brannslanger som dekker alle arealer. Brannslangene plasseres<br />
ved trapperom eller utgang, i korridorer eller andre åpne arealer som ikke låses<br />
av, eller i soner hvor det forutsettes å trekke brannslangene gjennom selvlukkende<br />
dører. Brannslangene skal ikke overstige 30 meters lengde.<br />
Håndslukkeutstyr<br />
Det monteres håndslukkeapparater / pulverapparater i teknisk rom <strong>og</strong> på steder<br />
hvor vann er dårlig egnet slokkemid<strong>del</strong>.<br />
Automatisk gasslokkeanlegg<br />
I SHKR (Sentralt hovedkommunikasjonsrom) skal det installeres automatisk<br />
gasslokkeanlegg. Det tilrettelegges for automatisk- <strong>og</strong> manuell utløsning. Automatisk<br />
utløsning skal være to-detektoravhengig <strong>og</strong> basert på røykdeteksjon.<br />
Meldinger om detektert brann / røyk <strong>og</strong> utløst slokkeanlegg skal overføres til<br />
<strong>bygg</strong>ets brannalarmanlegg <strong>og</strong> til BAS. Aktuelle typer slokkegass er Inergen /<br />
Argonite etter Halotron IIB. Flaskebank for Inergen / Argonite krever større<br />
plass enn Halotron IIB. Distribuerte anlegg, med felles flaskebank for de to<br />
SHKR, anses lite aktuelt på grunn av den store avstanden mellom rommene.<br />
Innledning<br />
Luftbehandlingsanlegg omfatter alle systemer som er nødvendig for å sikre tilfredsstillende<br />
inneklima for ansatte <strong>og</strong> pasienter <strong>og</strong> at det er nødvendig ventilasjon<br />
for arbeidsprosesser <strong>og</strong> utstyr til å tilfredstille arbeidsmiljøet.<br />
Luftbehandlingsanlegg er opp<strong>del</strong>t i grupper knyttet opp mot <strong>bygg</strong>ets ulike funksjoner.<br />
Generelt<br />
Anlegget skal tilfredstille Plan- <strong>og</strong> Bygningslov av 14. juni 1985, nr 77 med<br />
endringer, senest ved lov av 13. juni 1997. Til denne loven er det knyttet opp<br />
ulike forskrifter <strong>og</strong> veiledninger som skal ivareta <strong>bygg</strong>ets mange ulike bruksfunksjoner<br />
<strong>og</strong> intensjoner som fremkommer i RFP.<br />
Dimensjoneringskriterier er krav gitt i RFP <strong>og</strong> som av oss igjen er komplettert<br />
med anerkjente energibetraktninger, normer <strong>og</strong> standarder i bransjen. Det vil for<br />
enkelte tilfeller være avvik fra RFP, eksempelvis befuktning i lab <strong>og</strong> personbelastning<br />
i sengerom.<br />
Alle oppgitte verdier, er ment som informasjon <strong>og</strong> må betraktes som foreløpige.<br />
Hovedtrekk for systemer, føringsveier <strong>og</strong> kapasiteter<br />
Premisser for ventilasjonstekniske rom <strong>og</strong> systemer<br />
Et gjennomgående trekk ved plassering av tekniske rom, er nærhet til de funksjonsområdene<br />
de skal betjene.<br />
De tekniske rommene er i stor grad organisert i tekniske tårn.<br />
Løsningen med tekniske tårn, gir god mulighet for en rasjonell opp<strong>del</strong>ing av<br />
luftbehandlingssystemene.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 129 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sykehusets funksjonsområder er i hovedsak organisert etasjevis, <strong>og</strong> tårnløsningen<br />
gjør at de enkelte funksjonsområdene kan betjenes med egne<br />
luftbehandlingssystemer.<br />
Smittespredning<br />
Luftbehandlingsanleggenes utforming kan ikke alene hindre spredning ved et<br />
eventuelt utbrudd av luftbåren smitte. Imidlertid kan luftbehandlingsanleggene<br />
bidra til å redusere konsekvensene ved at anleggene er tilpasset funksjonsområdene:<br />
• Adskilte luftstrømmer – det vil si at ventilasjonsluft fra lokalene aldri vil<br />
kunne tilbakekobles/kortsluttes, men fjernes over tak <strong>og</strong> erstattes av ny behandlet<br />
luft – er en forutsetning for systemopp<strong>bygg</strong>ingen.<br />
• Luftbehandlingssanlegget for de områder som har hatt et utbrudd, skal enkelt<br />
kunne stanses <strong>og</strong> deretter rehabiliteres, uten at luftbehandlingssanlegget<br />
for andre <strong>del</strong>er av sykehuset blir berørt.<br />
• Tekniske rom for operasjon, er på grunn av krav om lett tilgjengelighet for<br />
vedlikehold <strong>og</strong> hygienemessige grunner plassert i umid<strong>del</strong>bar nærhet, dvs.<br />
rett over eller rett under operasjonsstuene. Dette gir mulighet for at kanalføringene<br />
er tilgjengelig fra teknisk areal, hvilket gjør valideringer <strong>og</strong> generelt<br />
renhold av kanalnettet svært mye enklere.<br />
Adkomst til teknisk rom av driftspersonell skal foregå med minst mulig forstyrrelse<br />
av medisinske funksjoner, <strong>og</strong> det er derfor kort avstand til sekundære trapper.<br />
Tekniske tårn gir samtidig en kompakt enhet, som ikke opptar mye areal.<br />
Sentral beliggenhet gir <strong>og</strong>så mindre press på hoveddimensjoner, da disse kan<br />
for<strong>del</strong>es i teknisk rom. Med dette oppnås et mindre press på himlingshøyder.<br />
Tilgjengelighet<br />
Det er lagt stor vekt på at føringsveier for kanaler <strong>og</strong> øvrige tekniske anlegg<br />
skal ha god tilgjengelighet.<br />
I dette ligger at vedlikeholdsoppgaver som er påkrevd utført, skal kunne utføres<br />
uten at medisinske oppgaver blir vesentlig forstyrret eller påvirket.<br />
Hovedføringsveiene er derfor lagt til korridorer <strong>og</strong> sekundære rom, hvor adkomst<br />
til ventiler, renseluker osv. vil skje via nedtagbare himlingmoduler.<br />
Systemopp<strong>del</strong>ing luftbehandlingssanlegg<br />
For å imøtekomme de ulike bruksbehov sykehuset har, er luftbehandlingsanleggene<br />
er opp<strong>del</strong>t i følgende hovedsystemer:<br />
• Generell luftbehandling<br />
• Operasjon<br />
• Laboratorier<br />
• Isolater<br />
Opp<strong>del</strong>ingen gjenspeiler de ulike rollene for disse funksjonene, oppgave, utforming<br />
<strong>og</strong> kapasiteter er tilpasset dette.<br />
Luftmengder<br />
Totalt behandlet ventilasjonsluftmengde er i størrelsesorden: 1.200.000 m 3 /h.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 130 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Luftmengden er for<strong>del</strong>t som følgende:<br />
Behandlingsbygningen 750.000 m 3 /h<br />
Sengebygningen 300.000 m 3 /h<br />
Barnesenteret 100.000 m 3 /h<br />
Frontbygningen 50.000 m 3 /h<br />
I tillegg er en <strong>del</strong> systemer for operasjonsstuer utstyrt med større omluftsvifter i<br />
forbin<strong>del</strong>se med LAF-tak, slik at samlet luftmengde som går over viftene er en<br />
<strong>del</strong> større.<br />
Dimensjonerende utetilstand<br />
For luftbehandlingsanleggene er følgende forhold lagt til grunn:<br />
Dim utetilstand vinter: -30°C<br />
Ved lave utetemperaturer tillates det for de luftbehandlingsanleggene som ikke<br />
ivaretar kritiske oppgaver, å redusere luftmengden.<br />
Dim utetilstand sommer: 25°C, 50%RF.<br />
Generell luftbehandling.<br />
Generelle luftbehandlingsanlegg skal primært ivareta sykehusets ventilasjonsbehov,<br />
sekundært kjølebehovet.<br />
Luftmengder dimensjoneres ut fra rommenes personbelastning, materialvalg,<br />
eventuelle forurensningskilder, teknisk utstyr <strong>og</strong> ekstern belastning.<br />
Det tas utgangspunkt i at det anvendes høy grad av lavemitterende bygningsmaterialer.<br />
Luftinntak<br />
For tekniske tårn <strong>og</strong> etasje 06, benyttes ytterveggrist.<br />
For tekniske rom i U1, hvor ytterveggrist ikke er praktisk mulig, tas luften fra<br />
tårn via kulvert. Disse inntakstårnene plasseres i atrium (røykfritt område).<br />
Det er knyttet en rekke problemstillinger til inntak av luft;<br />
All uteluft, uansett værforhold <strong>og</strong> tid på året, må sikres fri adkomst inn til aggregatene.<br />
For noen systemer, for eksempel operasjon <strong>og</strong> isolater, er dette kritisk.<br />
Regn <strong>og</strong> snø gir våte filtere, fokksnø <strong>og</strong> partikler gir tette filtere, rim <strong>og</strong> isdannelse<br />
tetter igjen inntaksrister.<br />
Alt dette er situasjoner som kan oppstå ved ugunstige værforhold <strong>og</strong> gi driftsproblemer.<br />
Ahus i Lørensk<strong>og</strong> har klimatiske forhold som relativt hyppig gir slike<br />
situasjoner.<br />
Det er viktig å finne de rette løsningene for å unngå dette. Det er her lagt vekt<br />
på følgende forhold:<br />
• Lav hastighet (1,5-2,0 m/s) over rist<br />
• Rist av separatortype som holder nedbør ute<br />
• Elektrisk varmekabel på alle inntak <strong>og</strong> dreneringspanner<br />
• Automatikk som gir varme ved behov<br />
• Innvendig adkomst til rist for vedlikehold<br />
• Innvendig kammer, evt. med skjerm<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 131 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Disse forholdene er innarbeidet i prosjektet med de viste løsningene på tegninger<br />
som er vedlagt forprosjektet<br />
På Ahus har man i dag en rekke ulike løsninger på luftinntakene. De erfaringene<br />
som er gjort er at de fleste løsningene har sine svakheter, <strong>og</strong> bidrar i dag til<br />
adskillige driftsproblemer.<br />
I detaljprosjektet vil det hele tiden bli holdt fokus på at de enkelte systemene<br />
blir løst i henhold til disse prinsippene, slik at driftsproblemer blir unngått.<br />
Luftavkast<br />
Avkastluft vil i størst mulig grad bli ført over tak på respektive <strong>del</strong>er av sykehuset.<br />
Hvor dette ikke er mulig av praktiske grunner vil avkastluften bli ført via kulvert<br />
i terreng <strong>og</strong> ut i avkasttårn vest for behandlingsbygningen.<br />
I tilfeller hvor luftkvaliteten tilsier det <strong>og</strong> ingen andre muligheter finnes, vil avkastluft<br />
kunne bli ført ut på vegg (for eksempel kantine, auditorium).<br />
Avkast fra anlegg som behandler forurenset luft føres alltid over tak.<br />
Filter<br />
Alle anlegg skal for å beskytte komponenter, på inntakside av aggregatet ha filter<br />
min. kl F7.<br />
Det settes av plass til sluttfilter kl. F9 før kanalnett. Behovet for dette må vurderes<br />
i forhold de renhetskrav som vil gjelde.<br />
Hepa-filter kl.H14 installeres i forbin<strong>del</strong>se med en <strong>del</strong> bestemte rom/soner, primært<br />
operasjonsstuer <strong>og</strong> sterillagere, samt andre rom med høye krav til luftkvalitet.<br />
Generelt skal alle fraluftsaggregater beskyttes mot tilsmussing med filter, kl.F7.<br />
Varmegjenvinner<br />
Av hygieniske grunner anses det nødvendig med adskilte luftstrømmer. Dette<br />
gir for de fleste systemene batterigjenvinner.<br />
Av varmeøkonomiske hensyn vil det for de områdene der det er mulig, kunne<br />
bli valgt roterende gjenvinner. Likeledes vil det bli vurdert kryssvarmeveksler<br />
for kantineområde.<br />
Det er for av<strong>del</strong>ingskjøkken kun tatt høyde for servering av mat som ikke krever<br />
ventilasjonsløsninger for steking/koking.<br />
Varmegjenvinning for varmepumpe<br />
Som en <strong>del</strong> av energisystemet, er det lagt opp til at restvarme fra avtrekksluft<br />
skal gjenvinnes. Dette er den varme som er igjen etter at fraluften har passert<br />
luftbehandlingsaggregatets interne varmegjenvinner.<br />
Plassering av et ekstra gjenvinnerbatteri i aggregatet, vil bidra til økt trykkfall,<br />
<strong>og</strong> derigjennom kunne bidra til en dårligere SFP-faktor enn normalt, men det er<br />
sannsynlig at dette oppveies av totaløkonomien som oppnås. Dette vil bli vurdert<br />
nærmere i detaljprosjektet.<br />
Det vises for øvrig til kapittel vedrørende varmepumpe.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 132 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Varmebatteri<br />
Luftbehandlingssanleggene er tilknyttet sykehusets vannbårne energisystem, <strong>og</strong><br />
vil bli utstyrt med varmebatteri for vann.<br />
Temperaturområde; 50/25°C.<br />
Kjølebatteri<br />
Luftbehandlingssanleggene er tilknyttet sykehusets vannbårne kjølesystem, <strong>og</strong><br />
vil bli utstyrt med kjølebatteri for vann.<br />
Temperaturområde; 7/17°C.<br />
Vifte<br />
For å oppnå stabile driftstrykk, vil aggregatvifter være beregnet for turtallsregulering,<br />
<strong>og</strong> vil bli utstyrt med frekvensomformer.<br />
Brann<br />
Som en <strong>del</strong> av sikringstiltakene i forbin<strong>del</strong>se med brann, vil de fleste luftbehandlingsaggregatene<br />
bli utstyrt med by-passløp .<br />
Røyken fra en eventuell brann vil ved hjelp av spjeld bli ført utenom fraluftsfilteret<br />
for å unngå at dette tettes, via fraluftsvifte <strong>og</strong> ut.<br />
Den valgte løsningen med opp<strong>del</strong>te luftbehandlings-systemer for begrensede<br />
<strong>del</strong>er av etasjene (for funksjonsområdene) fører <strong>og</strong>så til gunstige røykkontrollmuligheter.<br />
I dette ligger det at det er mulig med styrt innbyrdes drift av<br />
luftbehandlingsaggregatene slik at det kan oppnås styring av røykevakuering<br />
sonevis.<br />
For øvrige løsninger vedrørende håndtering av brannproblematikk, vises til<br />
brannrådgivers anbefalinger.<br />
Romløsninger<br />
Tilluftsløsninger<br />
Som hovedregel vil de fleste systemene tilføre ventilasjonsluften med konstant<br />
volum (CAV). Luftmengder, min. tilluftstemperatur <strong>og</strong> solavskjerming dimensjoneres<br />
etter maks.tillatt romtemperatur med glidende temperatur til øvre grense,<br />
dvs. 26°C (temperaturkravet er 24±2°C).<br />
Tilluftstemperaturen ut fra luftbehandlingsaggregatet reguleres etter gjennomsnittlig<br />
fraluftstemperatur fra respektive systemer slik at denne ikke overskrider<br />
maks. innstilt temperatur.<br />
I enkelte rom som har stor variabel intern varmebelastning som møterom, grupperom,<br />
undervisningsrom etc, monteres elektrisk ettervarmebatteri i tilluftskanalen<br />
for å unngå at rommene blir for kalde når de ikke er i bruk.<br />
Omrøringsventilasjonr<br />
I alle oppholdsrom med standard takhøyde (ca. 2,5-2,7 m) tilføres ventilasjonsluften<br />
via ventiler plassert i tak/himling.<br />
Tilluften tilføres med undertemperatur i forhold til romtemperaturen for å få<br />
best mulig for<strong>del</strong>ing av luften i rommet <strong>og</strong> unngår å få kortslutning mellom tilluft-<br />
<strong>og</strong> fraluftsventil.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 133 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
For å redusere faren for trekk anbefales tilluftsventiler med god induksjon, for<br />
eksempel ventiler med dyseprinsipp slik at innblanding av romluft skjer raskt.<br />
Her gjelder krav satt til omrøring/trekkforhold i oppholdssonen mv i Miljø <strong>og</strong><br />
Teknisk pr<strong>og</strong>ram. Dette vil bli tilfredsstilt ved ytelseskrav i prosjektmaterialet i<br />
detaljprosjektet.<br />
I auditorium legges det opp til en løsning hvor tilluften blir tilført rommet via<br />
tilluftsventiler i opptrinnet under seteradene. Løsningen er vel anvendt <strong>og</strong> gir<br />
god luftfor<strong>del</strong>ing, samtidig som relativt store kanalføringer får en optimal plassering.<br />
Fortrengningsventilasjon<br />
I rom med store høyder, vil det bli anvendt tilluftsventiler for diffus innblåsning.<br />
Dette vil aktuelt for glassgate.<br />
Prinsippet med fortrengning gir god ventilasjonseffektivitet for denne type rom,<br />
men gir utfordringer med hensyn til plasseringsmuligheter.<br />
Romkjøleløsninger<br />
Romtemperaturberegninger viser at en <strong>del</strong> rom i behandlingsbygningen med fasade<br />
mot vest <strong>og</strong> syd må ha lokal kjøling for ikke å overskride maks. ønsket<br />
romtemperatur, ved dimensjonerende utetemperatur om sommeren. Også enkelte<br />
rom for øvrig med stor intern varmebelastning vil kreve tilleggskjøling.<br />
Lokal kjøling dekkes ved følgende alternative løsninger:<br />
• Kjølekonvektorer for nedhenging under himling benyttes bl.a. der det ikke<br />
er plass for innfelling. Innfelte konvektorer vil være dobbelt så brede pga.<br />
luftsirkulasjonen.<br />
• Kjølekonvektorer for innfelling i himling benyttes der det er ønskelig pga<br />
arkitektoniske hensyn.<br />
• Tilluftsbafler benyttes der det er ønskelig å kombinere tilluftsventil med<br />
kjøle-element.<br />
• Fan-coil benyttes der det er store kjølebehov <strong>og</strong> ikke faste arbeidsplasser<br />
pga. fare for trekkproblemer <strong>og</strong> støy.<br />
• I rom med varig opphold foreslås kjølekonvektorer <strong>og</strong> separate tilluftsventiler.<br />
Solavskjerming.<br />
For å oppnå et godt inneklima uten å forbruke store ressurser til kjøling, er avskjerming<br />
av sollys viktig. Fasader må utstyres med tilstrekkelig avskjerming.<br />
Dette innebærer vinduer med høy evne til å holde solenergien igjen på utsiden.<br />
Likeledes er det vesentlig at vinduer suppleres med avskjerming. Utvendig avskjerming<br />
gir best faktor, men generer samtidig større grad av vedlikehold.<br />
Det er i samarbeid med arkitekt vurdert flere alternative løsninger, disse er nedfelt<br />
i Delrapport 55 "Beregninger av temperaturforhold i rom. Solbelastning <strong>og</strong><br />
avskjerming"- nr S-2100-V-KR-0015<br />
Inneklima<br />
Designkriterier<br />
Det er utarbeidet temperatur, lyd <strong>og</strong> mengdekriteria for en <strong>del</strong> typeisk rom. Tabell<br />
er vist under.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 134 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Inneklimakrav typiske rom<br />
Romtype<br />
Status rom Operativ tempera- Anm. til op.temp. Maks.lufthastighet Anm. til Støynivå Anm. til Friskluftmengde<br />
tur<br />
lufthast.<br />
støynivå<br />
°C m/s<br />
dB(A) dB(C)<br />
m3/h pr. m2<br />
Vinter Sommer<br />
Vinter Sommer<br />
min. max. min. max.<br />
Kontor 20 24 22 26 0,15 0,20 40 60 12<br />
min. max.<br />
Toalett 20 24 22 26 0,15 0,20 40-45 60 100 pr. wc<br />
Møterom 20 24 22 26 0,15 0,20 40 60 17<br />
Seminarrom 20 24 22 26 0,15 0,20 40 60 17<br />
Auditorium 20 24 22 26 0,15 0,20 30-35 50-55 40 pr.pers.<br />
Operasjon, 10cfu * 18 26 18 26 Individuell temp.reg. - - 50 60 3000 pr.stue<br />
Operasjon, 100cfu ** 18 26 18 26 Individuell temp.reg. - - 45 55 3000 pr.stue<br />
Forbere<strong>del</strong>se 21 25 22 26 0,20 0,20 40-42 55-60 25<br />
Desinfeksjon 20 24 22 26 0,30 0,30 40-45 60 30<br />
Venterom 20 24 22 26 0,20 0,20 35-40 55-60 20<br />
Samtalerom 20 24 22 26 0,15 0,20 15<br />
US/B-rom 20 24 22 26 0,15 0,20 32 50 15<br />
Dagplass, 1-seng 20 24 22 26 0,15 0,20 32 50 12<br />
Sengerom, 1-seng 21 25 22 26 MTP: min. 21gr.C 0,15 0,20 32 50 10<br />
Opphold 20 24 22 26 0,20 0,20 35 55 15<br />
Av<strong>del</strong>ingskjøkken 20 24 22 26 0,20 0,20 40-45 60 15<br />
Ekspedisjon 20 24 22 26 0,15 0,20 jfr CR1752 40 60 jfr.RIAKU 14<br />
Lager, rent 20 24 22 26 0,30 0,30 40-45 60 10<br />
Sengerom, 2-senger 21 25 22 26 MTP: min. 21gr.C 0,15 0,20 32 50 10<br />
Sengerom, 2-seng barn Ikke pr<strong>og</strong>rammert 21 25 22 26 MTP: min. 21gr.C 0,15 0,20 32 50 10<br />
Overnatting pårørende 20 24 22 26 0,15 0,20 32 50 10<br />
Isolat,luftsmitte *** 21 25 22 26 0,20 0,20 32 50 600 pr.pasientrom<br />
Dusj/toalett, luftsmitte 21 25 22 26 0,20 0,20 40-45 60<br />
Sluse, luftsmitte 21 25 22 26 0,20 0,20 35-40 55-60 200 pr.sluse<br />
Korridorer **** Delvis pr<strong>og</strong>rammert 20 24 22 26 0,20 0,20 40-45 60 8<br />
Garderobe 20 24 22 26 0,15 0,20 40-45 60 10<br />
Kantine 20 24 22 26 0,15 0,20 40-45 60 20 30<br />
Glassgate ***** Ikke pr<strong>og</strong>rammert 18 24 20 26 Må sjekkes.(18gr iflg bygnfys) 0,30 40-45 60 10<br />
Tekniske rom vvs Delvis pr<strong>og</strong>rammert 17 32 17 32 - - 4 8<br />
Kulvert vvs Delvis pr<strong>og</strong>rammert 17 32 17 32 - - 4 8<br />
Kjølerom ****** - - - -<br />
Fryserom ****** - - - -<br />
SHKR-rom Delvis pr<strong>og</strong>rammert 20 28 20 28 - - 4 8<br />
UPS-rom Delvis pr<strong>og</strong>rammert 20 28 20 28 - -<br />
Anmerkning:<br />
*: Om mulig lavere(45dB(A)/60dB(C))<br />
**: Om mulig lavere(40dB(A)/55dB(C))<br />
***: Eget aggregat.Trykknivå bestemmende for luftmengde<br />
****: 50dB(A)/60dB(C) for kortvarig lyd, feks rørpost/heis<br />
*****: Verdier gjeldende i normalsituasjon. Ved høy infiltrasjonsgrad vil verdiene kunne overskrides.<br />
******: Temp.nivåer spesifiseres i detaljprosjektet<br />
4 8<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 135 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.9 Luftbehandling - spesielle anlegg<br />
AVKAST<br />
OVER TAK<br />
AGGREGAT<br />
AVTREKK<br />
OP.ROM<br />
10 CFU<br />
AGGREGAT<br />
UTELUFT<br />
AGGREGAT<br />
OMLUFT<br />
Vi velger å gi noe mer detaljert informasjon om de spesielle anleggene her. Dette<br />
er anleggstyper som <strong>og</strong>så håndteres særskilt i entreprise-sammenheng, ved at<br />
det settes strengere krav til utførende entreprenør til dokumentert erfaring <strong>og</strong><br />
kompetanse.<br />
Luftbehandlingsanlegg Operasjon<br />
Orientering , organisering teknikk<br />
Hvert operasjonsrom har egne luftbehandlingsanlegg <strong>og</strong> er uavhengige av andre<br />
anlegg( NB! 2stk angio/intervensjon i 2.etg. med 100 cfu krav, er definert som<br />
undersøkelserom i RFP <strong>og</strong> medtas derfor ikke her).<br />
Luftbehandlingsenhetene er plassert i eget teknisk rom generelt direkte over<br />
operasjonsav<strong>del</strong>ing(eller for dagkirurgi, under rommene). Dette gir meget god<br />
tilgang til aggregater <strong>og</strong> kanalnett.<br />
Klassifikasjoner<br />
Operasjonsrommene er definert i klassene 10cfu <strong>og</strong> 100cfu (cfu – ”colonyforming-units”).<br />
Det er regnet med 4 stk operasjonsrom for inneliggende pasienter <strong>og</strong> en hjerte-<br />
/pacemakerrom med renhetsklasse 10 cfu. De øvrige rommene har renhetsklasse<br />
100 cfu.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing aggregat operasjon<br />
Luftbehandlingsaggregatenes opp<strong>bygg</strong>ing muliggjør behandling av luften med<br />
filtrering, oppvarming, kjøling, befuktning <strong>og</strong> lyddempning. Befuktning (destillert<br />
damp) er tatt med selv om det ikke avklart. Dette kan senere fjernes. For<br />
luftinntak på tak behandlings<strong>bygg</strong>, er det medtatt kullfilter for eventuell helikoptereksos.<br />
Andre luftinntak har ikke dette - de ligger ikke utsatt til med helikoptertrafikk.<br />
Aggregatenes oppbygning igjenspeiler dets areal <strong>og</strong> volumbehov som er brukt i<br />
prosjektet.<br />
For sommerdrift vil det ligge begrensing i lav tilluftstemperatur <strong>og</strong> lav luftfuktighet.<br />
Begrensingen er ut ifra temperatur på kjølesystemet.<br />
Aggregatene bør være i hygieneutførelse, dvs. at de innvendig er lett rengjøringsbare.<br />
I tillegg bør aggregatene ha høyere tetthetsklasse enn generelle luftbehandlingsaggregater<br />
– dette for bedre å imøtekomme hygienegrunnlaget.<br />
Luftmengder <strong>og</strong> romvolum<br />
Mengde uteluft til operasjonsrommene er forutsatt til ca. 15 - 20 luftvekslinger.<br />
For luftmengder til operasjonsrom benyttes tilluftsventil av type Laf-tak eller<br />
tilluftsventil av type forenklet operasjons-tak.<br />
Romhøyden i alle rom er forutsatt til standard ca. 3,0 m – dette igjen ved netto<br />
etasjehøyde 4,0 m. Gulvareal er forutsatt til maks 50 m2 med unntak for intervensjons-operasjonsrommene<br />
der gulvarealet er opp til 70 m2. Det ligger ikke<br />
inne ventilasjonsmessig i å ha noe særlig større høyder eller gulvareal enn det<br />
som allerede er nevnt <strong>og</strong> dette bør derav uttestes i prøverom.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 136 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
AVKAST<br />
OVER TAK<br />
AVTREKK ”IKKE<br />
FARLIG”<br />
AGGREGAT<br />
AVTREKK<br />
AGGREGAT<br />
TILLUFT<br />
LAB.ROM<br />
LAB.ROM<br />
SPESIALAV-<br />
TREKK MED<br />
EGET<br />
FILTRERING<br />
OG EVT.<br />
MED VIFTE<br />
Funksjon operasjon<br />
På panel i rommet skal brukerne kunne forstille ventilasjonens tilluftstemperatur,<br />
evt. <strong>og</strong>så fuktighet. Luftmengder vil være konstant gitt etter drift i rommet<br />
eller ikke.<br />
Normalt skal det være overtrykk i operasjonsrommet i forhold til omgivelsene.<br />
Dette er lagt til grunn med unntak av operasjon smitte. Her skal det være undertrykk.<br />
Det er ikke avklart om noen rom skal kunne ha valgmulighet for over- eller undertrykk.<br />
En slik mulighet skal da kunne velges fra panel i rommet. Størrelse på<br />
over- eller undertrykk er definert utifra valgte overstrømningsluftmengder.<br />
Sikkerhet ventilasjon operasjon<br />
Vi har vurdert eventuell behov for doble vifter i aggregatene med kapasitet 50-<br />
75% på hver av viftene. Eventuelt doble vifter er kun knyttet opp mot sikkerhet.<br />
Risikoen for viftesvikt er liten når moderne FDV følges. Det er derfor forutsatt<br />
enkle vifter. Med hensyn til dubblering av andre mekaniske utstyr(eksempelvis<br />
”intern-pumper” på aggregat), er dette ikke kalkulert med da eventuelle feil ofte<br />
avdekkes i prøveperiode <strong>og</strong> feil på utstyr erstattes.<br />
Eventuell ekstra funksjoner som doble batterier <strong>og</strong> lignende er ikke medtatt her<br />
da risikoen for svikt <strong>og</strong>så her er liten når moderne FDV følges.<br />
Det ovennevnte er <strong>og</strong>så i overensbestemmelse med det man finner på sykehus<br />
ellers i Norge, Sverige <strong>og</strong> Danmark.<br />
Luftbehandlingsanlegg. Laboratorier<br />
Orientering, laboratorier<br />
Laboratoriene betjenes av flere egne luftbehandlingsanlegg. Patol<strong>og</strong>i har eget<br />
anlegg. P3-lab. har i prinsippet dette <strong>og</strong>så – i form av felles tilluftsanlegg mens<br />
avtrekkene er skilt ut med egne systemer.<br />
Som utgangspunkt har målsettingen vært at av<strong>del</strong>inger skal dekkes hver for seg<br />
med egne systemer. Dette er imidlertid ikke fullt gjennomførbart slik laboratoriet/av<strong>del</strong>ingene<br />
er plassert i forholdt til tekniske arealer <strong>og</strong> arealstørrelser.<br />
Generelt er det høyt lydnivå på laboratorier. Dette skyldes mer lydgenerering i<br />
utstyr. Denne type utstyr bør derfor plasseres der det ikke er faste arbeidsplasser<br />
<strong>og</strong> avskjermes. Dette er en koordinering mellom planleggerne (ingeniører, arkitekter,<br />
brukere <strong>og</strong> <strong>bygg</strong>herre).<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing aggregat laboratorier<br />
Luftbehandlingsaggregatene (hovedsystemene) <strong>bygg</strong>es opp for behandling av<br />
luften med filtrering, oppvarming, kjøling, <strong>og</strong> lyddempning. Anleggene er lagt<br />
opp slik at det opprettholdes stabilt trykk. Dette er gjort for å imøtekomme de<br />
ulike luftendringer i lokalene.<br />
Det er ikke tatt med generell eller spesiell befukting i forprosjektet. Krav til befuktning<br />
varierer sterkt i RFP. Kravet må bearbeides i brukerprosessene da det<br />
er ønskelig å begrense den. Eventuell befuktning kan løses lokalt hvis det blir<br />
mer hensiktsmessig enn generell befuktning. Eventuell befuktning blir en tilleggskostnad.<br />
Aggregatenes opp<strong>bygg</strong>ing igjenspeiler dets areal <strong>og</strong> volumbehov som er brukt i<br />
prosjektet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 137 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
FILTRER-<br />
ING<br />
SPESIALAV-<br />
TREKK<br />
LAB.ROM<br />
AVKAST<br />
OVER TAK<br />
HEPAFILTRER-<br />
ING<br />
AVKAST<br />
OVER TAK<br />
AVTREKKS-<br />
VIFTE(R )<br />
TAK<br />
FILTRER-<br />
ING<br />
6.ETG., EVT.<br />
I ROMMET<br />
AVTREKKS-<br />
VIFTER<br />
TAK<br />
Luftmengder <strong>og</strong> plassbehov<br />
Mengde uteluft <strong>og</strong> ventilasjon til laboratorier er i utgangspunkt satt til ca. 27-<br />
30 m 3 /h pr. m 2 gulvareal. Dette må bearbeides når utstyr <strong>og</strong> funksjoner er detaljutformet.<br />
I prosessrom(rom med avtrekkskap, sikkerhetskabinetter etc.) vil høyder over<br />
himlinger i vesentlig grad bli et resultat av plassbehov til teknisk ventilasjonsutstyr.<br />
Store luftmengder <strong>og</strong> reguleringsutstyr for luftkrevende utstyr, krever stor<br />
plass <strong>og</strong> FDV-tilgang. Funksjonelle reguleringsutstyr er vesentlig for å få riktige<br />
prosessfunksjoner.<br />
Det ovennevnte sammen med lydtekniske forhold <strong>og</strong> fremtidig fleksibilitet er<br />
begrunnelse for utforming av generelle høyder over himlinger i tekniske tunge<br />
områder.<br />
Funksjon laboratorier.<br />
Enkelte rom skal ha under- eller overtrykk. Slike trykkforhold på laboratorier<br />
stiller spesielle krav til bygningsmessige- <strong>og</strong> tekniske installasjons-tettheter.<br />
Dette kartlegges i tverrfaglige detaljplanlegginger.<br />
Sikkerhet luftbehandling laboratorier<br />
Vurdering av behov for dubblering av utstyr(vifter, pumper <strong>og</strong> lignende) er som<br />
for operasjon – dvs. ”enkelkomponenter”.<br />
På laboratorier er det spesial systemer. Tilluften for disse gjøres ved ”felles tilluft”.<br />
Avtrekket er derimot i hovedsak egne systemer. Vifter til slike systemer<br />
er i utgangspunk tenkt plassert i enden av kanalstrekk for å sikre undertrykk i<br />
hele systemet. Også her har vi i hovedsak forutsatt enkle vifter ut i fra at risikoen<br />
for viftesvikt er liten. For avtrekk fra P3-lab. har vi imidlertid avsatt plass til<br />
doble vifter på yttertak. Tilsvarende er gjort på filtersiden i 6.etg. med mulighet<br />
for kjemisk rensing før det tas ut for destruering. Evt. installering av nevnte løsninger<br />
blir tilleggskostnad.<br />
For spesialavtrekk som krever Hepa-filtrering, er det lagt opp til avtrekksbokser<br />
av type ”Safe Change”. For isotopavtrekk <strong>og</strong> lignende må det være kullfilter.<br />
Det er her klart behov for PG å få vite hva slags isotoper som skal behandles,<br />
dette for å kunne ta ut rett ”kulltype”.<br />
Det ovennevnte må bearbeides videre i detaljprosjektet sammen med brukerne.<br />
Luftbehandlingsanlegg, Isolat<br />
Orientering - isolat<br />
Isolater finnes som type kontaktsmitte <strong>og</strong> luftsmitte. Det brukes luftsmitteisolat<br />
i betydningen luftsmitteisolat med undertrykk, mens luftsmitteisolat med overtrykk<br />
betegnes beskyttelseisolat.<br />
Kontaktsmitte-isolat ventileres som ordinært sengerom. Avtrekket dekontamineres<br />
ikke. Isolattypen behandles ellers ikke her.<br />
Undertrykkisolat skal beskytte omgivelsen mens beskyttelseisolat skal beskytte<br />
pasienten(dvs for eksempel brannisolat. Det bemerkes at det er ikke prosjektert<br />
kombinasjonsisolater eller beskyttelseisolat. Dette er i henhold SPA).<br />
Hvert luftsmitteisolat betjenes av egne luftbehandlingsanlegg <strong>og</strong> er derav igjen<br />
uavhengig av andre anlegg. I tillegg har målsettingen vært å adskille teknisk<br />
rom fra forbin<strong>del</strong>se til andre rom. Dette oppnås på B0 <strong>og</strong> S0 ved at det er adkomst<br />
utenfor somatiske områder fra tekniske rom til bi-trappene. På BS er det<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 138 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
pr. i dag, hovedtrappene som benyttes <strong>og</strong> dermed er man inne i somatiske områder.<br />
Dette er uheldig <strong>og</strong> søkes endret i detaljprosjektet.<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing aggregat isolat<br />
Luftbehandlingsaggregatenes opp<strong>bygg</strong>ing muliggjør behandling av luften i<br />
form av filtrering, oppvarming, kjøling, <strong>og</strong> lyddempning. Befuktning er ikke<br />
medtatt.<br />
Aggregatenes oppbygning igjenspeiler dets areal <strong>og</strong> volumbehov som er brukt i<br />
prosjektet.<br />
For sommerdrift, vil det ligge begrensing i lav tilluftstemperatur. Begrensingen<br />
er ut ifra temperatur på kjølesystemet.<br />
For pasientrommene er det av ”hygieniske årsaker”, medtatt elektrisk sonebatteri<br />
for dekking av transmisjonsvarme.<br />
Luftmengder <strong>og</strong> romvolum<br />
Mengde uteluft til rommene <strong>bygg</strong>er på kravspesifikasjon fra Ahus (sluse 10x,<br />
pasientrom 12x <strong>og</strong> dusj/toalett 10x. x=luftveksling).<br />
Ventilasjonsmessig er luftmengdene pr. isolat begrenset oppad til 1000 m3/h <strong>og</strong><br />
romhøyder <strong>og</strong> gulvarealer må derav tilpasses til dette.<br />
Funksjon isolat<br />
Det er strenge kriterier for undertrykkene som skal oppnås, da dette skal hindre<br />
overføring av smittestoffer via luft til omgivelsene.<br />
Brukerne skal på panel kunne forstille tilluftstemperatur. Luftmengder vil være<br />
konstant.<br />
Det er beregnet 8 stk luftsmitteisolater. Disse er plassert som følger:<br />
• 2 stk Barnesenter<br />
• 2 stk Intensiv<br />
• 2 stk Infeksjon<br />
• 1 stk Lunge<br />
• 1 stk Kar/thorax<br />
Sikkerhet luftbehandlingsanlegg luftsmitteisolat<br />
Ved vurdering av sikkerhet i isolater er det lagt til grunn den lovmessige vurdering<br />
av sikring, dvs at ”tredje-person” skal holdes skadesløse <strong>og</strong> beskyttes mot<br />
smitte.<br />
Dubblering av utstyr(vifter(tilluft), pumper <strong>og</strong> lignende) er ellers som for operasjon<br />
– dvs. ”enkelkomponenter”.<br />
For luftsmitteisolat er det for omgivelsen nødvendig av sikkerhetsmessige hensyn<br />
å opprettholde undertrykk i avtrekk til enhver tid i driftstiden. Vi har følgelig<br />
lagt inn doble vifter på avtrekk i disse anleggene. Evt. svikt på tilluftsvifter<br />
er ikke kritisk for omgivelsene <strong>og</strong> derfor har vi her forutsatt enkle vifter.<br />
Luftsmitteisolat har filteravtrekksbokser av type ”Safe Change”.<br />
På avtrekket fra isolatene på Infeksjonsav<strong>del</strong>ingen S4, har vi medtatt doble<br />
”Safe Change-systmer” i parallell <strong>og</strong> som i tillegg <strong>og</strong>så muliggjør bruk av kjemisk<br />
rensing av filtrene før de transporteres ut for destruering. Doble filtre vil<br />
da i prinsippet, muliggjøre anleggsdrift over svært lang tid.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 139 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.10 Luftkjøleanlegg<br />
8.3.11 Utendørs VVS<br />
Doble avtrekksvifter <strong>og</strong> doble avtrekksfilter er en forbedring enn det man ellers<br />
finner på sykehus ellers i Norge, Sverige <strong>og</strong> Danmark.<br />
Bygningsmessige løsninger<br />
Det er et faktum at svært mange isolater som er <strong>bygg</strong>et, ikke fungerer tilfredstillende,<br />
dvs de tilfredsstiller ikke trykkskravene. Dette skyldes i stor grad bygningsmessige<br />
forhold (tetthet) <strong>og</strong> i noen grad reguleringstekniske forhold.<br />
I den senere tid er det gjennom offentlig finansierte prøveprosjekter <strong>og</strong> gjennom<br />
leverandørutvikling utarbeidet gode prefabrikerte løsninger, der romelementet<br />
er prefabrikerte moduler, <strong>og</strong> reguleringsløsninger for lufttrykk <strong>og</strong> trykk-kontroll<br />
ved bevegelser inn/ut av sluser mv er løst, samt ventilasjonstekniske <strong>og</strong><br />
el.tekniske løsninger er gjennomarbeidet <strong>og</strong> testet.<br />
Gruppen for smittevern har sette på denne type løsninger, <strong>og</strong> sett på aktuelle anlegg.<br />
Dette arbeidet fortsetter inn i detaljprosjektet, men det er gruppens innstilling<br />
at det er klart størst trygghet for å oppnå forventete funksjonskrav ved<br />
bruk av prefabrikert løsning. Det gjenstår arbeidet med kostnadsvurderinger av<br />
nevnte løsninger <strong>og</strong> bearbeiding av dette i prosjekteringsteamet.<br />
Anleggene forsynes fra kjølesentral/varmepumpe som omtalt tidligere. Det legges<br />
opp til isvannsystem med to nivåer i alle bygningene; ett ”høytemperatur”<br />
for å i vareta risiko for fuktutfelling i enkelte anlegg. kfr for eksempel ved kjøletak/kjølebjelker<br />
i rom, <strong>og</strong> ett ”lavtemperatur” for å møte behov for prosesskjøling,<br />
dvs. kjølerom, kondensatorer osv.<br />
Det henvises generelt til tegningene A-2100-00-00-V-UA-0005, A-2100-00-00-<br />
V-UA-0006, A-2100-00-00-V-UA-0007 <strong>og</strong> A-2100-00-00-V-UA-0008.<br />
Utførte anlegg<br />
Pr. 15.09.03. er strekningen A – B – C - D av hovedledningsanlegget utført:<br />
Dette gjelder strekninger langs Gamleveien, Täbyveien <strong>og</strong> Nordbyhageveien<br />
opp til Sykehusveien, inkludert tilkobling til eksisterende kummer (3223 <strong>og</strong><br />
3224), i punkt D.<br />
Ovennevnte anlegg er ikke med i kostnadsberegningene. I tillegg er 150 mm<br />
vannledning fra Hagasvingen koblet på eksisterende anlegg overfor pkt I.<br />
Vannforsyning<br />
Eksisterende anlegg, forsyningssikkerhet<br />
Det henvises til hovedplan for vannforsyning for Lørensk<strong>og</strong> kommune, datert<br />
desember 1999, <strong>og</strong> rammeplan for vannforsyning utarbeidet november / desember<br />
2000.<br />
Lørensk<strong>og</strong> kommune forsynes med vann fra Nedre Romerike Vannverk (NRV)<br />
via to hovedstrenger. Kommunen har to høydebasseng med en samlet kapasitet<br />
på 10.000 m 3 . Det er egen reservevannkilde ved Dretvann/Halssjøen, ca. 6 km.<br />
syd for SiA, samt en nødledning fra Oslo kommune ved Karihaugen som har<br />
garantert kapasitet 50 l/s.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med rammetillatelse for utvendige VA-anlegg fra 2001 stilte Lørensk<strong>og</strong><br />
kommune krav om gjennomføring av en nettanalyse <strong>og</strong> utfyllende si-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 140 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
muleringer av ledningsnettet med foreslåtte løsninger. Pr. 20.08.03 er dette ikke<br />
igangsatt.<br />
Vannkvalitet<br />
I følge opplysninger fra Lørensk<strong>og</strong> kommune <strong>og</strong> Nedre Romerike vannverk<br />
(NRV) overholder vannet alle EU-krav. Vannkvalitet <strong>og</strong> forsyningssikkerhet<br />
ivaretas ved de internkontrollsystemer mv. som kommunen <strong>og</strong> NRV følger. Beredskapsplan<br />
for vannverket inngår i hovedplan for vannforsyning.<br />
Dimensjonering, brannvannsdekning<br />
Utgangspunktet for dimensjonering er et maks timeforbruk for sykehuset på 20-<br />
25 l/s samt brannvann på minimum 50 l/s. Maksimalt sprinkleruttak er ca. 30<br />
l/s.<br />
Overordnede prinsipper vannledningsanlegg<br />
Det er valgt å etablere en ny ringledning for vann, langs veiene rundt sykehuset.<br />
Deler av denne ringen er allerede etablert (fram til punkt D). Ringledningen er<br />
ikke komplett før <strong>del</strong>ene E-F-G-H-I utføres. I tillegg øker tilkoblede vannledning<br />
fra Hagasvingen forsyningssikkerheten når hele ringen etableres.<br />
Spillvannsanlegg<br />
Eksisterende situasjon, driftssikkerhet<br />
Alt avløpet fra sykehuset går i dag østover <strong>og</strong> er tilknyttet kommunens hovedledning<br />
øst / nordøst for sykehuset. I følge kommunen er kommunes hovedledning<br />
i relativt dårlig forfatning, hvilket kan medføre lekkasjer samt overløp til<br />
bekk i nedbørsrike perioder.<br />
Dimensjonering<br />
Spillvannsmengdene vil tilsvare vannforbruket, eventuelt vil forbrukstoppene<br />
bli noe utjevnet for spillvann i forhold til vann, slik at maksimalt timeforbruk<br />
antagelig vil ligge på 20 l/s.<br />
Målepr<strong>og</strong>ram<br />
For å vurdere belastningsforhold <strong>og</strong> problematikk omkring utlekking <strong>og</strong> kapasitet<br />
på eksisterende nett har det vært gjennomført målinger på avløpsnettet ut fra<br />
sykehuset. Det har vært målt spillvanns-mengder i 4 kummer. Dette gjelder de<br />
tre spillvannsledningene som kommer fra sykehuset (M1, M2 <strong>og</strong> M3 <strong>og</strong> M5)<br />
samt den totale mengden fra be<strong>bygg</strong>else, sykehuset m.m. målt i målepunktene<br />
M4 <strong>og</strong> M6. Det har vært målt i perioden uke 8 til uke 26, 2003. Dette omfatter<br />
både tørrværsperioder <strong>og</strong> smelteperioder med stor tilrenning. Poenget med målepr<strong>og</strong>rammet<br />
har vært å forsøke å avgjøre hvorvidt man har fortrinnvis innlekking<br />
av overflatevann, alternativt utlekking av spillvann på sykehusets nett. Det<br />
har <strong>og</strong>så vært intensjonen å forsøke å fastsette konkrete avløpsmengder ut fra<br />
sykehuset samt kontrollere dette mot dimensjoner på eksisterende spillvannsnett<br />
for å avgjøre om overbelastninger av kommunalt nett i hovedsak skyldes det Ahus<br />
slipper på.<br />
En følge av det som kommer fram i rapporten vil være avgjørende for hvorvidt<br />
det er aktuelt å koble seg til kommunens hovedledningsnett på nordøstsiden av<br />
sykehuset, eller om det må bores ny avløpstunnel vestover fra pkt. H.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 141 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Overordnede prinsipper spillvannsanlegg<br />
Den beste løsningen for å sikre tilstrekkelig kapasitet vil i følge PG være å føre<br />
spillvannet fra vestre <strong>del</strong> av sykehuset til eksisterende avløpstunnel som ligger<br />
ca. 6-700 m vest for sykehuset. Dette betinger dyp grøft som krysser Sykehusveien<br />
nord for hovedinngangen, <strong>og</strong> videre (styrt) boring i fjell i en lengde på<br />
ca. 550-600 m. Disse kostnadene er ikke inkludert i kostnadsoverslaget.<br />
Overvannshåndtering<br />
Eksisterende situasjon<br />
Eksisterende overvannsledning på nordsiden av sykehuset, som <strong>og</strong>så betjener<br />
store <strong>del</strong>er av vestsiden av nye A-hus, har maks dim. 400 mm. Denne strekningen<br />
har en maksimal kapasitet på 450 l/s.<br />
De laveste <strong>del</strong>ene vest for eksisterende sykehus dreneres ut via overvannsledning<br />
i kulvert gjennom <strong>bygg</strong>. Denne biten tilkobles planlagt nett i pkt. H.<br />
Pr. i dag finnes det ikke fordrøyningstiltak for eksisterende sykehus. For en <strong>del</strong><br />
av bygningene i området ved sykepleierhøyskolen er imidlertid taknedløp ført<br />
til terreng, <strong>og</strong> takvann infiltreres i grunnen.<br />
Dimensjonering<br />
Vi har valgt nedbørsintensitet på ca 200 l/s.ha.. Prosjekterte ledninger er dimensjonert<br />
i hht. ovennevnte forutsetninger. På nordsiden av sykehuset er eksisterende<br />
overvannsrør for små <strong>og</strong> fordrøyningstiltak må igangsettes, se under.<br />
Fordrøyning/fordrøyningsmagasin<br />
For å redusere styrtbelastninger <strong>og</strong> øke sikkerheten mot overbelastning av overvannsledninger<br />
er det flere steder lagt inn fordrøyningsmagasiner. Funksjonen<br />
til disse er kun å forsinke <strong>og</strong> jevne ut avrenningen fra de kortvarige <strong>og</strong> mest intensive<br />
nedbørsperiodene. Grunnen i området består av leire <strong>og</strong> infiltrasjon i<br />
grunnen er derfor ikke aktuelt.<br />
Selve utformingen av fordrøyningsmagasinene kan gjøres på flere måter, blant<br />
annet ved bruk av vanlige steinmagasin eller ved bruk av såkalte ”regnvannskassetter”.<br />
For steinmagasinene regner vi en hulromsprosent på 30, noe som<br />
medfører temmelig store basseng i forhold til volumbehovet. Plastkassettene<br />
har en hulromsprosent på hele 96 – noe som gjør at vi sparer stor plass ved bruk<br />
av disse. Kassettene er 40 cm høye, 50 cm brede <strong>og</strong> 100 cm lange, ,<strong>og</strong> kan stables<br />
i høyder på 5. De krever en overdekning på 1 m, <strong>og</strong> tåler da normal trafikklast.<br />
Kassettene legges på vanlig 200 mm fundament <strong>og</strong> pakkes inn i geotekstil<br />
med varierende tykkelse avhengig av om vi ønsker noe infiltrasjon eller helt tette<br />
basseng. Ved bruk av kassettene vil vi kunne oppnå mindre sprenging, grunnere<br />
ledningsgrøfter, mindre massebehov <strong>og</strong> mindre båndlegging av arealer på<br />
området. Det er likevel tatt utgangspunkt i steinmagasin ved masseberegning i<br />
grunnentreprisen da det ikke er tatt noen avgjørelse på hvorvidt plastkassetter er<br />
riktige å bruke i dette prosjektet.<br />
Beskrivelse VA-anlegg<br />
Sammendrag tekniske løsninger<br />
Hovedprinsipper for vann-, spillvann- <strong>og</strong> overvannsanleggene er beskrevet foran,<br />
<strong>og</strong> det tilstrebes å etablere felles grøfter for disse der dette er mulig. Grøftetrasèene<br />
koordineres <strong>og</strong>så mot andre fag der dette er naturlig.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 142 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.3.12 Eksisterende <strong>bygg</strong><br />
Det tilstrebes en overdekning på ca. 2 m over rør. På strekningene E-F-G-H<br />
regner med vi med grøftedybder på 5 m. Det blir svært trangt mellom Sykehusveien<br />
<strong>og</strong> det nye <strong>bygg</strong>et, <strong>og</strong> omlag 20 m av grøften på strekning F-G må<br />
spuntes. Alternativet er å krysse Sykehusveien på to steder. Det er lagt kabler på<br />
begge sider av Sykehusveien på det aktuelle strekket, noe som vil komplisere<br />
ledningsføringen i området.<br />
På grunn av den store grøftedybden på strekningen I-H-K (8-8,5 m) bør det<br />
vurderes å legge VA-rørene i varerør/kulvert på denne strekningen for å bedre<br />
tilgjengeligheten i tilfelle rørbrudd. Kostnader for kulvert (tilleggskostnad på<br />
10.000 kr/m) ligger inne i bygningsmessige arbeider for grøften (sammen med<br />
spunting).<br />
Kulvertløsning bør benyttes fra inngangen til sykehuset (I) <strong>og</strong> frem til kumpunkt<br />
ved H. Fra H mot K kan det eventuelt vurderes nærmere om det legges<br />
støpt kulvert, evt. stort varerør. Selv om kostnadene med et støpt kulvert er<br />
høyere enn for varerør, er dette en bedre <strong>og</strong> sikrere løsning mht. innlekking <strong>og</strong><br />
stabilitet i de massene som er i dette området. Valg av løsning vil her for øvrig<br />
<strong>og</strong>så avhenge av om spillvannet føres denne veien eller mot avløpstunnelen<br />
lenger vest.<br />
Det er forutsatt benyttet PP- eller PVC-rør for spillvann, hovedsaklig betongrør<br />
for overvann <strong>og</strong> støpejernsrør for vannledningene. Kummer forutsettes utført i<br />
henhold til Lørensk<strong>og</strong> kommunes retningslinjer.<br />
Installasjonstekniske endringer i eksisterende <strong>bygg</strong> er mest knyttet til Østfløyen<br />
<strong>og</strong> de nye/endrete funksjonene som legges inn der. Det henvises til beskrivelse<br />
annet sted i forprosjektet for dette. De VVS-tekniske anleggene følger samme<br />
om<strong>bygg</strong>ings-/endringsgrad som er angitt der.<br />
I Nye Nord gjøres det noen endringer uavhengig av prinsippet nevnt over. Det<br />
gjelder bl.a. nytt ventilasjonsanlegg for etasjene 1-4, som har for dårlige anlegg<br />
i dag. Utover dette beholdes VVS-tekniske anlegg som i dag. Det vil for pasienthotell<br />
gjøres tilpasninger, men ingen omfattende ombygninger av tekniske<br />
anlegg.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 143 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4 Elkraft<br />
Generelt<br />
Det er utarbeidet et separat dokument A-2100-E-KR-0001 Systemutredning elkraft,<br />
som danner grunnlag for de elektrotekniske løsninger for Nye Ahus. Dokumentet<br />
beskriver prinsipielle løsninger for opp<strong>bygg</strong>ing av strømforsyningen<br />
ved Nye Ahus. De systemer som behandles er høyspent forsyning, lavspenningsanlegg,<br />
reserve- <strong>og</strong> nødstrømforsyning, jording <strong>og</strong> lynvern. Følgende dokumenter<br />
er <strong>og</strong>så lagt til grunn ved utarbei<strong>del</strong>sen av de elektrotekniske løsninger:<br />
• Elektromagnetisk sameksistens (EMC),<br />
dokumentnr.: S-2100-E-KB-0006<br />
• Pålitelighets- <strong>og</strong> risikovurderinger, systemutredning elkraft<br />
dokumentnr.: A-2100-E-KR-0002<br />
Overordende krav til elektrotekniske anlegg<br />
Det er et mål for Nye Ahus at for de elektrotekniske anlegg skal det legges til<br />
grunn de overordnede visjoner <strong>og</strong> mål som er satt til prosjektet.<br />
De elektrotekniske anleggene generelt <strong>og</strong> kraftforsyningen spesielt, skal ivareta<br />
gitte krav til fleksibilitet i anleggene slik at funksjoner innenfor et areal skal<br />
kunne endres med minimal forstyrrelse av funksjoner i tilstøtende arealer. Det<br />
tas ikke høyde for installasjonsmessig fleksibilitet slik at det skal kunne <strong>bygg</strong>es<br />
på med to etasjer for S0, uten at dette endrer systemopp<strong>bygg</strong>ingen på kraftforsyningen.<br />
Det skal være et mål å standardisere de elektrotekniske løsninger <strong>og</strong> valg av<br />
materiell.<br />
Normer <strong>og</strong> krav<br />
De elektrotekniske anlegg utføres i samsvar med offentlige forskrifter, lokale<br />
myndigheters krav <strong>og</strong> særbestemmelser <strong>og</strong> relevante norske <strong>og</strong> internasjonale<br />
standarder.<br />
Vi vil spesielt fokusere på at: ”Forskrifter for elektriske anlegg – Forsyningsanlegg<br />
(FEA-F), ”Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg” (FEL) <strong>og</strong> Norsk<br />
elektroteknisk norm, ”Elektriske lavspenningsinstallasjoner, NEK 400:2002,<br />
ligger til grunn for de løsningene som er valgt.<br />
I forhold til forskriftskrav velges det i utgangspunktet anerkjente <strong>og</strong> preaksepterte<br />
løsninger.<br />
Systemløsninger<br />
Systemløsninger er gjennomgående basert på erfaringer fra tilsvarende prosjekter<br />
for andre sykehus; Spesielt det nye Rikshospitalet <strong>og</strong> St. Olavs Hospital i<br />
Trondheim .<br />
I Norge benyttes i hovedsak 3 ulike spenningssystemer. Det er 230V TT, 230V<br />
IT <strong>og</strong> 230/400V TN-S, hvorav 230V IT må sies å være mest utbredt. Imidlertid<br />
blir det mer <strong>og</strong> mer vanlig å benytte 230/400V TN-S (oftest TN-C-S) i yrkes-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 144 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4.1 Generelle anlegg<br />
<strong>bygg</strong> inkludert sykehus, <strong>og</strong>så i Norge. I Europa for øvrig har TT- eller TNsystemer<br />
vært benyttet i alle år.<br />
For Nye Ahus foreslås, i samråd med <strong>bygg</strong>herren, benyttet 230/400V TN-S som<br />
generelt spenningssystem for distribusjon av både normalkraft <strong>og</strong> prioritert kraft<br />
internt i alle <strong>bygg</strong>. For rom som defineres som rom gruppe 2 etableres lokalt<br />
230V IT nett ved bruk av skilletransformatorer.<br />
230/400V TN-S system:<br />
4110 Bæresystemer<br />
Generelt<br />
I sykehus må det stilles spesielle krav til hovedføringsveier. Dette skyldes at<br />
sykehus i stor grad er i kontinuerlig endring med hensyn til funksjonsendringer<br />
som omplassering av funksjoner <strong>og</strong> nye funksjoner som kommer til. Det er derfor<br />
viktig at hovedføringsveier er tilstrekkelig dimensjonerte, at det er god tilgjengelighet<br />
for ettermontasje av nye kabler. Kabelforlegningen bør være godt<br />
sikret mot tilfeldige, fysiske skader, sabotasje eller brann. Spesielt er dette viktig<br />
i områder hvor mange ulike aktører opererer.<br />
Det er derfor etablert hovedføringsveier fra hovedfor<strong>del</strong>inger til vertikale sjakter<br />
via egne elektrokulverter i plan U2. Hovedføringsveier dimensjoneres for ca.<br />
20% reserve ved ibruktagelse av sykehuset. Videre avsettes, der det er mulig,<br />
plass for montasje av flere kabelbroer ved ytterligere behov.<br />
Kabelbroer, kabelbaner<br />
Som hovedbæresystem for kabelinstallasjoner benyttes kabelbroer <strong>og</strong> kabelbaner.<br />
Kabelbroer søkes standardisert med bredder på 200, 400 <strong>og</strong> 600 mm. I<br />
rev. forprosjekt er det <strong>og</strong>så benyttet kabelbroer med bredde 300. Kabelbroer <strong>og</strong><br />
kabelbaner skal ekvipotensialjordes.<br />
Kabelkanaler<br />
Det er medtatt omfattende bruk av kabelkanaler for å etablere generalitet <strong>og</strong><br />
fleksibilitet i den elektriske installasjonen. Kabelkanaler benyttes <strong>og</strong>så som matekanal<br />
til sengeromskanaler. Horisontale kabelkanaler benyttes langs yttervegg<br />
under vindu m.m. Det er regnet med kanaler utført i aluminium inklusive ekvi-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 145 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
potensialjording av kanal <strong>og</strong> dekklokk. Der kanalen går gjennom skillevegger<br />
benyttes lydtettingsstaver.<br />
Under overskap i laboratorier medtar ARK komplette, prefabrikerte uttaksenheter<br />
(kabelkanaler). I alle skranker i ekspedisjoner medtar ARK ”tomme” kabelkanaler.<br />
RIE medtar uttaksenhetene av ulik kategori.<br />
Det er foretatt alternativ vurdering av kanaler utført i aluminium eller stål. Teknisk<br />
økonomisk er aluminiumskanaler vurdert som gunstigste løsning.<br />
4120 Jording<br />
Generelt<br />
Jordingens hensikt er først <strong>og</strong> fremst for å ivareta personbeskyttelse <strong>og</strong> utstyrsbeskyttelse<br />
ved feil i anleggene <strong>og</strong> ved overspenninger (koblingspenninger,<br />
lynvernspenninger). For å ta vare på sikkerheten til pasienter <strong>og</strong> utstyr må jordingsanlegget<br />
utføres på en god måte.<br />
I et sykehus er det mange typer installasjoner <strong>og</strong> utstyr, <strong>og</strong> mye av det er svært<br />
ømfindtlig. Dette i tillegg til atmosfæriske utladninger samt mulige feilstrømmer<br />
fra et utstrakt høyspentnett, gjør det nødvendig å etablere et lavohmig, integrert<br />
jor<strong>del</strong>ektrodesystem for det sentrale sykehusområdet. Myndighetskrav<br />
<strong>og</strong> brukerkrav til et moderne <strong>og</strong> nytt sykehus krever i tillegg et strukturert <strong>og</strong><br />
godt jordingsanlegg internt i <strong>bygg</strong>ene.<br />
Jor<strong>del</strong>ektroder<br />
Jor<strong>del</strong>ektrodesystemet som etableres består av:<br />
• ”Hovedjor<strong>del</strong>ektrode” med horisontale jordledere under teknisk kulvert. Utføres<br />
med 2x50 mm2 flertrådet CU-line langs kulverten <strong>og</strong> forbundet med<br />
utjevnings-forbin<strong>del</strong>ser for hver 30 m. Det etableres oppstikk fra hovedjor<strong>del</strong>ektroden<br />
til innvendige kulvertvegger for hver 50. m for mulig tilkobling<br />
av utjevningsforbin<strong>del</strong>se for ledende konstruksjoner <strong>og</strong> bæresystemer.<br />
• Fundamentelektrode etableres rundt/under hver bygning. Dette for mest<br />
mulig å unngå potensialforskjeller inne i <strong>bygg</strong>ene <strong>og</strong> spesielt for å ivareta<br />
potensialutjevning ved feil <strong>og</strong> atmosfæriske induserte spenninger. Fundamentelektroden<br />
utføres for hvert <strong>bygg</strong> som en ringelektrode. Ringelektroden<br />
utføres med 2x25 mm2 Cu-wire <strong>og</strong> plasseres under dreneringen utenfor<br />
ytterveggene. De to parallelle ringledninger sammenkobles for hver 30. m<br />
rundt bygningene. I tillegg knyttes <strong>bygg</strong>ene sammen slik at hele fundamentelektro<strong>del</strong>øsningen<br />
er sammenhengende.For <strong>bygg</strong> med lynvernanlegg<br />
nedsettes jordspyd i <strong>bygg</strong>ets hjørner. Lavspennings- <strong>og</strong> høyspentanlegget<br />
vil få felles jor<strong>del</strong>ektroder da høyspentanleggenes utstrekning <strong>og</strong> lokalisering<br />
utelukker separate jor<strong>del</strong>ektroder. I kommunikasjonsrom (ITrom)etableres<br />
et eget ”jordplan”, dvs. jordingsnett. Til denne tilkobles alle<br />
rack i rommet, antistatisk gulvbelegg <strong>og</strong> ledende anleggs<strong>del</strong>er i rommet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 146 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Som beskyttelsesjording benyttes jor<strong>del</strong>eder/skjerm i kraftkabler.<br />
Figur: "Prinsipiell opp<strong>bygg</strong>ing av jording".<br />
Høyspente for<strong>del</strong>ingssystemer <strong>og</strong> jording<br />
Utstrekning <strong>og</strong> lokalisering av høyspente for<strong>del</strong>ingsanlegg på sykehusområdet<br />
utelukker separate jor<strong>del</strong>ektroder for høyspent <strong>og</strong> lavspent.<br />
På kabelbroer med høyspenkabler monteres 2x50 mm2 isolert Cu-wire sammen<br />
med høyspentkablene <strong>og</strong> disse tilkobles kabelbroene <strong>og</strong> oppstikkene fra hovedjor<strong>del</strong>ektrodene<br />
i kulvertene.<br />
Lavspente for<strong>del</strong>ingssystemer <strong>og</strong> jording<br />
Systemjording<br />
Det forutsettes at alle lavspente for<strong>del</strong>ingssystemer utføres som rene TN-S systemer<br />
helt tilbake til for<strong>del</strong>ingstransformatorens nøytralpunkt.<br />
Det må ikke kunne flyte laststrømmer i jord under normal drift, <strong>og</strong> det forutsettes<br />
derfor kun én jordtilknytning av nøytralpunktet.<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingen utføres med eget jordfelt for <strong>bygg</strong>ets hovedjordskinne. Skinnen<br />
etableres to-<strong>del</strong>t med løsbar lask mellom <strong>del</strong>ene. På den ene siden tilkobles<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 147 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
oppstikk fra fundamentelektroden <strong>og</strong> alle jordledere som følger kraftkabler.<br />
Den andre <strong>del</strong>en tilkobles samtlige utjevningsforbin<strong>del</strong>ser/ekvipotensialjord.<br />
Beskyttelsesjording<br />
Som beskyttelsesforbin<strong>del</strong>se frem til alle elfor<strong>del</strong>inger benyttes skjerm/PE-leder<br />
i alle kraftkabler, alternativt kapsling/PE-skinne der hvor kapslede skinnesystemer<br />
benyttes.<br />
Følgende krav settes til utførelse av jordingsforbin<strong>del</strong>ser:<br />
• Lynvernanlegg tilkobles fundamentjord<br />
• Hovedjordleder (oppstikk)<br />
• Jordforbin<strong>del</strong>se til PE-skinne i hovedfor<strong>del</strong>inger, UPS-for<strong>del</strong>inger<br />
• Jordleder føres sammen med hovedkabler<br />
• Jordleder skal medtas sammen med tilførselskabler<br />
• Jordledere i kurs-/utstyrskabler<br />
• Utjevningsforbin<strong>del</strong>se til rack, tekn.utstyr etableres<br />
• Lokalt jordnett i kommunikasjonsrom (IT-rom)<br />
• Utjevningsforbin<strong>del</strong>ser etableres<br />
• Jordleder til innføringsskap for innkommende IT-kabler fra andre <strong>bygg</strong>.<br />
Ekvipotensialjord<br />
Følgende utjevningsforbin<strong>del</strong>ser tilkobles hovedjordskinnen:<br />
• Hovedvannledning<br />
• Sprinkleranlegg<br />
• Andre rørsystemer<br />
• Armering<br />
• Byggets stålkonstruksjoner<br />
• Føringsskinner for heis<br />
• Kabelstiger<br />
• Ventilasjonskanaler<br />
Jording i gruppe 1 <strong>og</strong> gruppe 2-rom<br />
Det er i prinsippet ingen forskjell på hvordan jordingsanlegget for område<br />
gruppe 1 eller gruppe 2 løses. Områdene forsynes fra egne gruppefor<strong>del</strong>inger <strong>og</strong><br />
all jording føres tilbake til gruppefor<strong>del</strong>ing. Beskrevet løsning vil derfor gjelde<br />
både rom i medisinske områder gruppe 1 <strong>og</strong> gruppe 2.<br />
Det opprettes en egen lokal PE-skinne i gruppefor<strong>del</strong>ing. PE-skinne i underfor<strong>del</strong>ing<br />
forbindes til PE-skinne i gruppefor<strong>del</strong>ing gjennom jordleder i kraftkabel<br />
som forsyner gruppefor<strong>del</strong>ingen. Dersom det er flere kraftkategorier i samme<br />
gruppefor<strong>del</strong>ing laskes PE-skinner sammen. Det etableres egen EC-skinne i<br />
gruppefor<strong>del</strong>ingen for tilkobling av tilleggsutjevningsforbin<strong>del</strong>ser. EC-skinne<br />
<strong>og</strong> PE-skinne i gruppefor<strong>del</strong>ing kobles sammen med PN 6mm 2 . Andre ledende<br />
<strong>del</strong>er forbindes til EC-skinnen med PN 6mm 2 . Halvledende gulvbelegg skal<br />
jordes til EC-skinne.<br />
Kurssikringer er montert i gruppefor<strong>del</strong>ing <strong>og</strong> beskyttelsesleder for stikkontaktuttak<br />
<strong>og</strong> permanent utstyr følger kurskabel.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 148 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Figur 1: Prinsipp jordingsstruktur<br />
I medisinske områder av gruppe 2 skal ledningsmotstanden, inkl. overgangsmotstander<br />
i koblinger, mellom klemme for beskyttelsesleder i stikkontakter eller<br />
permanent utstyr eller andre ledende <strong>del</strong>er <strong>og</strong> utjevningsskinnen ikke være<br />
høyere enn 0,2 ohm.<br />
Andre ledende <strong>del</strong>er vil typisk være:<br />
• Radiatorer<br />
• Gassrør/vannrør<br />
• Kanaler<br />
• Halvledende gulvbelegg<br />
• Føringsveier<br />
Det er ikke angitt begrensninger til maksimal størrelse for ledningsmotstanden<br />
mellom utjevningsskinnen <strong>og</strong> andre ledende <strong>del</strong>er eller klemme for beskyttelsesleder<br />
i stikkontakt i NEK400:2002 for rom i medisinske områder gruppe 1.<br />
Det er likevel valgt å begrense ledningsmotstanden til 0.2 ohm for å redusere<br />
faren for berøringsspenninger <strong>og</strong> sikre rask utkobling av kurssikringer ved jordfeil<br />
eller kortslutning.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 149 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Kommunikasjonsrom<br />
Ut fra den beskrevne jordingsfilosofien etableres et eget jordplan i hvert kommunikasjonsrom.<br />
• Lokal utjevningsskinne monteres på vegg ved eller inne i elektrofor<strong>del</strong>ing.<br />
• Isolert RK 25 mm2 Cu legges i rutenett på kabelstiger under datagulv, maskevidde<br />
ca. 4m2.<br />
• Krysningspunkt sammenkobles med C-press <strong>og</strong> isoleres.<br />
• Fra jordplan til jordskinne <strong>og</strong> til kabel/utstyrsrack legges isolert RK 16<br />
mm2 Cu.<br />
Antistatisk gulvbelegg bør benyttes i kommunikasjonsrom som ikke har datagulv.<br />
I undersøkelses-/operasjonsrom benyttes halvledende gulvbelegg. Alle<br />
slik gulv må jordes mot lokalt jordpunkt/skinne.<br />
Alle rack i kommunikasjonsrom jordes med separat jordledning til lokalt jordplan<br />
over eller under rack. Overspenningsvern må vurderes montert på alle kategorier<br />
strømforsyning for kommunikasjonsrom<br />
Broer/kanaler samt rør for vann, kjøling, luftekanaler, m.m. som skal inn i<br />
kommunikasjonsrom bør i størst mulig grad føres inn i et avgrenset område til<br />
rommet. Ved føring av elektriske ledende rør eller kanaler gjennom kommunikasjonsrom<br />
må det innsettes isolerende stykker. Eksponerte rør/kanaler inne i<br />
kommunikasjonsrom må ha utjevningsforbin<strong>del</strong>se til det lokale jordnettet eller<br />
skinne.<br />
Fig: Prinsipp for jordingsnett i kommunikasjonsrom<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 150 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fig: Prinsipp for jording av kommunikasjonsrom<br />
4130 Lynavleder<br />
Det er foretatt en analyse av behovet for lynvernanlegg for bygningsmassen på<br />
Nye Ahus som viser at <strong>bygg</strong> som direkte eller indirekte har en virksomhet knyttet<br />
til medisinsk behandling eller viktig laboratorie-funksjoner bør ha utvendig<br />
lynvernanlegg. Analysen er foretatt som en <strong>del</strong> i dokument A-2100-E-KR-0001,<br />
Systemutredning elkraft. Det er på dette grunnlag medtatt utvendig lynvernanlegg<br />
for Behandlingsbygning, Senge<strong>bygg</strong>ning <strong>og</strong> Barnesenteret.<br />
Oppfangeranlegg<br />
Primært etableres et maskenett på bygningenes tak med maskevidde på ca. 20m.<br />
Oppfangeranlegget plasseres så nær takkant <strong>og</strong> spisser på bygnings<strong>del</strong>er som<br />
mulig. Dersom det er mulig vil en utnytte <strong>bygg</strong>ets egne takkonstruksjoner som<br />
oppfangere i størst mulig grad.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 151 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Ledende gjenstander som har en viss utstrekning eller som kan utgjøre ledd i en<br />
overslagskjede, må ikke befinne seg innenfor verneavstanden til lynvernanlegget.<br />
Skjer dette må gjenstandene tilknyttes lynvernanlegget ved hjelp av overspenningsvern.<br />
Nedledere<br />
Fra oppfangerne ledes lynstrømmen til fundamentjord i grunnen via nedledere<br />
på utsiden av <strong>bygg</strong>et. Det søkes <strong>og</strong>så her å benytte <strong>bygg</strong>ets stålkonstruksjoner<br />
(armering i søyler o.l.). Disse må da ha sammenhengende <strong>og</strong> varig forbin<strong>del</strong>se<br />
fra topp til bunn.<br />
Innvendig lynvernanlegg<br />
De fleste overspenninger kommer langs kabler inn til <strong>bygg</strong>ene. Det må derfor<br />
etableres overspenningsvern i <strong>bygg</strong>enes hovedfor<strong>del</strong>inger. Jordlederen fra overspenningsvernet<br />
må være kort, rett <strong>og</strong> ha tilstrekkelig dimensjon for effektiv avledning<br />
til jord.<br />
Ytterligere behov for overspenningsbeskyttelse for spesielle anlegg må avklares<br />
med <strong>bygg</strong>herre/bruker samt utstyrsprosjektet.<br />
4140 Preinstallerte uttaksenheter<br />
Sengeromskanaler<br />
Sengeromskanaler vil bestå av nødvendige elkraftuttak, IKT-uttak samt uttak<br />
for medisinske gasser. Integrert i sengeromskanalen etableres belysning for<br />
rommets allmennbelysning <strong>og</strong> med lysarmatur som gir et godt arbeidslys i<br />
sengen. Kanalen leveres felles der flere enn 1 seng er plassert til felles vegg. I<br />
sengeromskanalen må det avsettes plass for å integrere datakraft i kanalen. Tilførsel<br />
for el <strong>og</strong> gass skjer via matekanal. Sengeromskanaler som beskrevet medtas<br />
kun i sengerom.<br />
I undersøkelses-/behandlingsrom medtas ikke sengeromskanaler, men kabelkanaler<br />
uten gassuttak. Gassutak monteres innfelt i vegg, <strong>og</strong> medtas av RIV.<br />
Multifunksjonsterminal<br />
I sengerom skal det monteres en multifunksjonsterminal, primært som en <strong>del</strong> av<br />
sengeromskanal, men alternativt festet direkte på vegg. Det bør i løpet av detaljprosjektet<br />
tas stilling til om multifunksjonsterminal skal etableres som en <strong>del</strong><br />
av sengeromskanal konseptet samt hvilke funksjoner som skal tas med. Selve<br />
teminalen er brukerutstyr <strong>og</strong> kostnadene for multifunksjonsterminalen er ikke<br />
medtatt i kostnadskalkylen.<br />
Intensivkanaler <strong>og</strong> Oppvåkningskanaler<br />
I rom hvor behovet for teknisk apparatur er større enn for generelle sengerom<br />
etableres kraftigere kanaler som har mer plass for eluttak <strong>og</strong> medisinske gasser.<br />
Kanalen leveres uten integrert belysning <strong>og</strong> leveres i lengder som tilpasses antall<br />
senger. Alle kanaler som leveres i prosjektet er veggmonterte kanaler.<br />
Dialysesøyler<br />
Det medtas uttakssøyler for hver dialyseplass eller felles søyle for 2 plasser.<br />
Søylen har uttak for el-uttak, IKT-uttak, uttak for medisinske gasser samt vannuttak<br />
<strong>og</strong> avløp. Søylene blir gulvmonterte <strong>og</strong> all tilførsel skjer via himling. Det<br />
er ikke tatt stilling til om distribusjonssystem for kontrastvæske skal medtas<br />
frem til dialysesøyler. Kostnader for slikt er ikke medtatt i kostnadskalkylen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 152 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4.2 Høyspenning<br />
Tegninger<br />
Det er utarbeidet plantegninger for hver bygning <strong>og</strong> etasje i M=1:200 som viser<br />
plassering av kabelbroer, kabelkanaler, sengeroms-, intensivkanaler <strong>og</strong> dialysesøyler,<br />
konferer forøvrig tegningslisten.<br />
Generelt<br />
I forbin<strong>del</strong>se med <strong>bygg</strong>ingen av Nye Ahus vil <strong>del</strong>er av eksisterende for<strong>del</strong>ingsnett<br />
måtte saneres. Imidlertid vil de <strong>del</strong>er av anlegget som forsyner <strong>bygg</strong> som<br />
skal beholdes <strong>og</strong> rehabiliteres, kunne benyttes videre uten altfor store endringer.<br />
Eksisterende for<strong>del</strong>ingsnett vil derfor ikke påvirke eller binde opp valg av løsninger<br />
for Nye Ahus.<br />
Det betyr at løsninger kan velges helt <strong>og</strong> fullt ut fra de tekniske <strong>og</strong> økonomiske<br />
forhold som er mest optimale knyttet til Nye Ahus.<br />
Tidligere i prosjektet er det drøftet tre ulike alternative løsningsforslag for høyspentanlegget.<br />
Alternativ 1 er basert på en prinsippløsning i en SINTEF-rapport<br />
med noen tilpasninger, men som ble ikke anbefalt valgt. Videre er det i alternativ<br />
2 <strong>og</strong> 3 beskrevet løsninger som PG-RIE har erfaring med fra tidligere store<br />
sykehusprosjekter, til akseptable kostnader <strong>og</strong> med tilgjengelig teknol<strong>og</strong>i som<br />
gir en tilfredsstillende tilgjengelighet med hensyn til kravet om maksimalt 15<br />
sek. avbrudd for prioriterte lastkilder. Alternativ 2 besto av en høyspent kabelring<br />
for normalkratforsyning <strong>og</strong> lokalt plasserte reservekraft-aggregater. Denne<br />
løsningen viste seg problematisk når lokale reservekraftaggregater skulle plasseres<br />
ved hver enkelt hovedfor<strong>del</strong>ing samt eksos- <strong>og</strong> støyproblemer. Videre<br />
måtte to aggregater plasseres på hvert sted for å ivareta redundant forsyning <strong>og</strong><br />
høy nok sikkerhet. Valget falt på alternativ 3 som er nærmere beskrevet i revidert<br />
forprosjekt.<br />
Dimensjonering<br />
Etter en samlet vurdering gjennomført i skisseprosjektet, er det i forprosjektet<br />
forutsatt et effektbehov på 55 W/m 2 . Dette gjelder effektforbruket for generelt<br />
kraftbehov eksklusive forbruket til oppvarming for Nye Ahus (hovedkompleks),<br />
som dimensjoneringsmessig er ca. 113.000 m 2 BTA (PBL). Dette gir et<br />
effektbehov på ca 6,2 MW. I tillegg medtas en reserve på 20% for framtidig<br />
fortetting av laster i arealer dvs. totalt dimensjonerende effektbehov eksklusive<br />
varme blir 7,5 MW.<br />
Behovene kan sammenfattes i følgende tabell:<br />
Dagens behov<br />
(v/innflytting)<br />
Generelle installasjoner 7,5 MW<br />
Varmesentral 4,0 MW<br />
Elkjeler i Fyrhus:<br />
Eksist. 12 MW<br />
Ny elkjele<br />
12 MW<br />
7,6 MW<br />
SUM 31,1MW<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 153 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Høyspent hovedtilførsel fra Viken Nett til sykehuset<br />
Eksisterende sykehus forsynes i dag over to transformatorer i Nordbyhagen sekundærstasjon.<br />
Hver av disse har en ytelse på 20 MVA. I tillegg er det en transformator<br />
på 10 MVA som forsyner sykehusets eksisterende elektrokjele.<br />
Overliggende 50kV høyspent nett<br />
Transformatorene i Nordbyhagen forsynes over to 50 kV luftlinjer som går mellom<br />
Røykås <strong>og</strong> Lillestrøm med felles masterekke. I en normalsituasjon mates<br />
Nordbyhagen fra Røykås. Dersom en feil medfører at Nordbyhagen må forsynes<br />
fra annen innføringsstasjon enn Røykås (over Lillestrøm), må manuelle<br />
koblinger foretas. Ved en eventuell feil på en av linjene til Røykås eller på en<br />
av transformatorene i Nordbyhagen, vil en omkoblingsautomatikk tre i funksjon<br />
<strong>og</strong> gi en relativt kort avbrudds tid.<br />
Pålitelighetsdata <strong>og</strong> feilstatistikk for eksisterende, overliggende nett er i følge<br />
Viken Nett bedre enn landsgjennomsnittet i NVE sin feilstatistikk. Ut fra dette<br />
<strong>og</strong> forutsatte effektbehov antas ingen investeringer i overliggende 50 kV nett<br />
som må bæres av Nye Ahus prosjektet.<br />
SINTEF Energiforskning har i en rapport av august 2000 anbefalt noen modifiseringer<br />
i Nordbyhagen (effektbrytere med vern) som skal bedre automatisk<br />
bortkobling av feilbefengte nett<strong>del</strong>er <strong>og</strong> raskere opprette normal drift på øvrig<br />
nett. Videre har SINTEF anbefalt en økning av transformatorkapasiteten i Lillestrøm<br />
mellom regionalnettet på 66 kV <strong>og</strong> 50 kV nettet mot Nordbyhagen (i dag<br />
en transformator på 40 MVA). Viken Nett har ut fra flere årsaker planlagt å øke<br />
beskrevet ytelse til 100 MVA. En stor økning i effektuttak i Nordbyhagen som<br />
følge av store elkjele installasjoner ved Ahus, vil kunne medføre oppgraderinger<br />
som kostnadsmessig belastes Nye Ahus.<br />
Eksisterende 10 kV ringforsyning<br />
Eksisterende hovedkompleks forsynes fra Nordbyhagen over et eget 10 kV høyspenningsnett<br />
kun for sykehuset; dette eies i dag av Ahus selv, mens Viken Nett<br />
p.t. har driftsansvaret. Dette interne 10 kV-nettet blir redusert når B- <strong>og</strong> Vfløyer<br />
rives <strong>og</strong> det skal ikke utvides for å forsyne det nye hovedkompleks. Eksisterende<br />
bygningsmasse som skal beholdes, skal fortsatt benytte denne 10 kV<br />
kabelring.<br />
Nytt hovedkompleks skal forsynes direkte fra Nordbyhagen separat fra denne<br />
eksisterende ringforsyning. Det betyr at løsninger, eierforhold, m.m. for det nye<br />
sykehuset, kan velges helt <strong>og</strong> fullt ut fra de tekniske <strong>og</strong> økonomiske forhold<br />
som er optimale.<br />
Nytt høyspentanlegg, 10 kV på sykehusområdet<br />
For Nye Ahus er det planlagt 2x4 stk nettstasjoner (4 stk prioritert kraft <strong>og</strong> 4 stk<br />
normalkraft) for sykehusdrift som tilknyttes en ny kabelring fra Nordbyhagen.<br />
Total belastning på denne ringen kan bli ca 7,5 MW. Ved normal drift er ringen<br />
<strong>del</strong>t ( i radialer) <strong>og</strong> har 2 innmatinger, en pr. radial. Hver innmating kan belastes<br />
med ca. 8,2 MW, dvs. totalt 16,4 MW, som er langt over skissert behov på 7,5<br />
MW (ekskl. utvi<strong>del</strong>ser/på<strong>bygg</strong>). Ved en spesiell feilsituasjon hvor alle 4 nettstasjoner<br />
må forsynes fra en <strong>og</strong> samme innmating (radial), vil kapasiteten være ca<br />
8,2 MW. Hvis framtidig belastning er høyere under en slik feilsituasjon, vil resterende<br />
kunne dekkes av reserveforbin<strong>del</strong>sen fra Fjellhamar (beskrevet nedenfor.)<br />
I tillegg til beskrevet ringmating fra Nordbyhagen anbefales en 10 kV reserve<br />
innmating fra Fjellhamar transformatorstasjon for å bedre tilgjengeligheten<br />
for normalforsyningen hvis Nordbyhagen er utkoblet. Fjellhamar er tilknyt-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 154 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
tet en annen <strong>del</strong> av overliggende regionalnett. Dette er for<strong>del</strong>aktig. Overføringsevnen<br />
på en kabel fra Fjellhamar vil være ca 8 MW.<br />
Ut over de beskrevne 2x4 stk nettstasjoner, er det planlagt 1 stk nettstasjon med<br />
spesiell stor ytelse (ca. 4 MVA) for forsyning av motorer for varmepumper/kjølekompressorer<br />
i varmesentralen. Denne nettstasjonen er planlagt forsynt<br />
via egen 10 kV tilførsel direkte fra Nordbyhagen. Nettstasjonen er i dag planlagt<br />
med en bestykning på 3 stk 2000 kVA transformatorer, hvorav den ene forsynes<br />
fra prioritert kraft (reserveaggregater ved nettutfall). Dette er innkalkulert<br />
i forprosjektet. I fyrhuset planlegges en ny elkjele på ca. 7,6 MW som forsynes<br />
via separat 10 kV kabel fra Nordbyhagen. RIE har medtatt høyspentkabel for<br />
kjelen.<br />
Det er i et eget notat utarbeidet av RIE foretatt 3 alternative vurderinger av<br />
plassering av nettstasjonene i Nye Ahus. Disse tre alternativer er her kort<br />
beskrevet:<br />
Alt. 1: Nettstasjon plasseres på samme etasje som hovedfor<strong>del</strong>ing innenfor <strong>bygg</strong>ets<br />
geometri (vegger) på plan U1.<br />
Alt. 2: Nettstasjon plasseres utenfor <strong>bygg</strong>ets geometri (vegger) <strong>og</strong> hovedfor<strong>del</strong>ing<br />
plasseres innenfor <strong>bygg</strong>ets geometri på samme plan, U1.<br />
Alt. 3: Nettstasjon plasseres på plan U2 <strong>og</strong> hovedfor<strong>del</strong>ing plasseres rett overfor<br />
i plan U1.<br />
Basert på en totalvurdering av bl.a. HMS-krav, EMC-forhold <strong>og</strong> en teknisk<br />
økonomisk vurdering er alt. 1 valgt som løsning.<br />
Annleggsløsning<br />
Det installeres 2 stk transformatorer pr. nettstasjon med ytelser fra 800-1600<br />
kVA, men med plass for oppgradering til 1600 kVA i alle nettstasjoner. Den<br />
ene transformatoren vil forsyne hovedtavle for normal kraftforsyning <strong>og</strong> den<br />
andre vil forsyne hovedtavle for prioritert kraftforsyning. Hver nettstasjon utrustes<br />
i tillegg med 10 kV koplingsanlegg med brytere for kabelnett <strong>og</strong> transformatorer.<br />
I Sengebygning S3-S4’s nettstasjon, som inkluderer Barnesenteret BS, vil nettstasjonen<br />
få installert 4 transformatorer hvorav 2 stk forsyner S3-S4 <strong>og</strong> 2 stk<br />
BS.<br />
Det benyttes epoxyisolerte transformatorer med lavspenningsuttak ved gulv for<br />
å minimalisere eventuelle EMC-problemer. Valg av epoxyisolerte transformatorer<br />
medfører intet krav til oljegruber i nettstasjonene <strong>og</strong> reduserer brannbelastningen.<br />
Dette er viktig siden nettstasjonene ligger inne i bygningskroppen. Det<br />
forutsettes benyttet metallkapslede transformatorer (kapslings-grad IP2X) for<br />
frittstående oppstilling på gulv. Dette kravet er innarbeidet i all planlegging av<br />
bygningsmessige løsninger o.l. <strong>og</strong> vil således være en grunnleggende forutsetning<br />
i prosjektet.<br />
For å minimalisere feltvirkninger (EMC) til overliggende rom er det av RIB<br />
medtatt innstøping av stålplater i dekke over nettstasjonene som skjerming,<br />
samt at gulvet er senket 700 mm i forhold til etasjens gulv-nivå for å etablere<br />
større avstand til overliggende rom. Dette er et resultat av en EMC-analyse som<br />
er foretatt <strong>og</strong> som foreligger i eget notat fra RIE av 13.12.01, ”Magnetfelt i rom<br />
over nettstasjoner <strong>og</strong> hovedtavlerom”.<br />
Utendørs høyspentkabler forlegges av sikkerhetshensyn i rør innstøpt i kanaler<br />
(f.eks. OPI-kanal) forlagt i grøft. Innvendig kabelføring skjer primært på egne<br />
kabelbroer i elteknisk kulvert i plan U2 med adskilte føringer for normal kraft<br />
<strong>og</strong> prioritert kraft.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 155 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Styring <strong>og</strong> overvåkning av nettet<br />
Det etableres ingen automatiske bryterstyringer i nettstasjonene, men netteier<br />
vil under detaljprosjekteringen vurdere om kabelbrytere skal utrustes med motordrifter<br />
slik at fjernstyring skal være mulig.<br />
Lokalt i nettstasjoner avleses bryterstillinger direkte på koplingsanleggene. Anleggene<br />
kan klargjøres slik at bryterstilling kan fjernoverføres til netteiers<br />
driftssentral. Ved feil på transformator vil en ved slik fjernovervåking få melding<br />
om bryterfall.<br />
Hvis brytere i nettstasjoner skal fjernstyres vil det være behov for avbruddsfri<br />
strømforsyning til motordriftene. Strømforsyningen kan for eksempel hentes fra<br />
<strong>bygg</strong>ets UPS-anlegg.<br />
Det etableres ingen elektriske målinger ute i nettstasjonene, men det kan vurderes<br />
å utruste transformatorene med utstyr slik at temperaturer kan avleses <strong>og</strong> registreres<br />
både lokalt <strong>og</strong> overføres til netteiers driftssentral.<br />
For at driftsbetjeningen skal få en hurtigst mulig oversikt over eventuelle feil i<br />
nettet, anbefales at alle høyspenningskabler utrustes med jord- <strong>og</strong> kortslutningsindikatorer.<br />
Minimum bør dette installeres i den første nettstasjon (sett fra matende<br />
transformatorstasjon) i hver av radialene samt for reserveinnmating. Disse<br />
indikatorene monteres direkte på kabelskrittene i nettstasjonene, alternativt integrert<br />
i koplingsanleggene. Indikatorene bestykkes med signalkontakt som muliggjør<br />
fjernoverføring til driftssentral.<br />
Hvis kabelnettet ikke utrustes med ovennevnte følere, må eventuell feil lokaliseres<br />
gjennom megging. Utkoplingstidene vil dermed bli lengre da det går med<br />
lengre tid til feilfinning.<br />
Kjøling<br />
Det er viktig for leveringssikkerheten <strong>og</strong> transformatorenes levetid at temperaturen<br />
i nettstasjonene (transformatortemp.) er innenfor de krav som leverandøren<br />
stiller.<br />
Det legges opp til naturlig kjøling via nedfiringssjakter med trafodører med<br />
ventilasjonsrister event. supplert med ventilasjonsrister i fasaden <strong>og</strong> mekanisk<br />
avtrekk. Det vurderes i detaljprosjektet om hver transformator i tillegg skal utstyres<br />
med eget, på<strong>bygg</strong>et ventilasjonssystem.<br />
Inntransport<br />
Som generell inntransport av transformatorer benyttes nedfiringssjakter foran<br />
hver nettstasjon. Dette forutsetter at det etableres kjørbar vei for tunge lastebiler<br />
til hvert sted. Plassering <strong>og</strong> fysiske mål for nedfiringssjakter er akseptert av Viken<br />
Nett.<br />
Eie-/leieforhold<br />
Idag eies det interne høyspentnettet av Ahus <strong>og</strong> høyspentanlegget driftes av Viken<br />
Nett.<br />
Det er foretatt avklaringer i skisseprosjektet mot Ahus som konkluderer med at<br />
eieforholdet ønskes overført til Viken Nett. Dette under<strong>bygg</strong>es av en økonomisk<br />
betraktning utført i skisseprosjektet. Vurderingene <strong>bygg</strong>er på at Viken Nett bekoster<br />
høyspent normalkraftnett inklusive transformatorer ved Nye Ahus. I brev<br />
fra Østnett (nå Viken Nett) av 15. januar 2002 går de bort fra tidligere praksis<br />
<strong>og</strong> skriftlige uttalelser som medfører at <strong>bygg</strong>herren må bekoste et komplett<br />
høyspentanlegg <strong>og</strong> betale full tariff på nivå 4 (på lavspent siden). Dette gir en<br />
helt annen situasjon sett i forhold til lønnsomheten vedr. eie-/leieforholdet. I<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 156 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4.3 For<strong>del</strong>ing<br />
møte 22.04.02 med Østnett ble ovennevnte brevs innhold påklaget, møtereferat<br />
er oversendt med klagen konkretisert. Østnett har i brev datert 08.05.02 gitt et<br />
svar som antyder en kostnadsreduksjon, men de må ha mer tid før en en<strong>del</strong>ig<br />
beslutning tas. Revidert forprosjekts kostnader baserer seg derfor på tidligere<br />
motatte ”tilbud”.<br />
Tegninger<br />
• A-2100-00-00-E-TD-0003 Kraftforsyning oversikts-skjema<br />
• A-2100-00-00-E-PB-0002 Kabelplan høyspent<br />
• A-2100-00-00-E-PB-0001 Plassering av nettstasjon. Dekningsområde<br />
• A-2100-00-00-E-UJ-0008Teknisk situasjonsplan. Elkraft <strong>og</strong> IKT. Nye installasjoner<br />
• A-2100-00-00-E-PA-0005 Nettstasjoner. Arrangement<br />
Systemløsning<br />
Distribusjon av lavspent kraftforsyning søkes utført med to separate radialnett,<br />
ett nett for prioritert kraft <strong>og</strong> ett nett for normal kraft. Disse er tilknyttet hvert<br />
sitt høyspent ringnett over transformatorer. Lavspentnettet føres frem i kulverter<br />
<strong>og</strong> i sjakter i elteknisk tårn.<br />
Reservekraftaggregater forsyner prioritert høyspentring <strong>og</strong> opprettholder kraftforsyningen<br />
for prioriterte brukere ved svikt i den normale kraftforsyningen<br />
med en avbruddstid på < 15 sek.<br />
For brukere <strong>og</strong> funksjoner som har behov for avbruddsfri kraftforsyning ved<br />
svikt i normal kraftforsyning utføres lavspenningsanlegget med sentralt plasserte<br />
UPS-anlegg på hovedfor<strong>del</strong>ingsnivå.<br />
Struktur på for<strong>del</strong>ingssystemene<br />
For<strong>del</strong>ingssystemene foreslås å ha en hierarkisk opp<strong>bygg</strong>ing, se under. Fra hovedfor<strong>del</strong>ingen<br />
går det ut kapslete skinnesystemer, alternativt stigekabler til de<br />
enkelte underfor<strong>del</strong>ingene via kulverter <strong>og</strong> sjakter/el.tårn. Underfor<strong>del</strong>ingene er<br />
plassert på etasjenivå. Underfor<strong>del</strong>ingene forsyner direkte generelle områder<br />
som kontor, korridorer, fellesareal <strong>og</strong> undervisningsrom. I underfor<strong>del</strong>ingene<br />
avgrenes det videre til gruppefor<strong>del</strong>inger. Det etableres gruppefor<strong>del</strong>inger for<br />
medisinske områder gruppe 2 (som bl.a. operasjonssaler, forbere<strong>del</strong>sesrom o.l.)<br />
samt medisinske områder gruppe 1, (bl.a. sengeav<strong>del</strong>inger).<br />
Fig.:Struktur på for<strong>del</strong>ingssystemene<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 157 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Rom gruppe 2<br />
Elektriske forskrifter krever at fastsettelsen av hvilke rom som skal defineres<br />
som rom gr. 2, skal foretas i samarbeid med sykehusets ansvarlige medisinske<br />
personale. Dette samarbeidet ble utført <strong>og</strong> ble koordinert av brukerkoordinator<br />
på Ahus i forprosjekt av mai 02. For revidert forprosjekt er antall rom gruppe 2<br />
innarbeidet med basis i de rom som ble besluttet i forprosjekt av mai 02 <strong>og</strong> tegnet<br />
inn på arkitektens tegninger i revidert forprosjekt. Resultatet er vist i en<br />
oversikt i etterfølgende tabell. Tabellen vil bli kontrollert mot Ahus tidlig i detaljprosjektet.<br />
Alle rom gruppe 2 forsynes med UPS-kraft via et redundant forsyningsanlegg<br />
bestående av både UPS stigekabel <strong>og</strong> prioritert kraft stigekabel til en lokalt<br />
plassert omkoblingsautomatikk foran skilletransformatorer. Ved feil i UPSstigekabel<br />
foretas automatisk omkobling til prioritert stigekabel innen 0,5 sek.<br />
Tabell som viser antall rom gr. 2 for<strong>del</strong>t på funksjoner:<br />
Delfunksjon Funksjonell enhet Antall rom gr. 2<br />
16 <strong>og</strong> 20 Operasjon 26<br />
01 Barnesenter 6<br />
03 Kirurgi 1<br />
04 Med/Overvåkning 12<br />
12 Billeddiagn. 2<br />
13 AMM 7<br />
11 Anestesi/intensiv 13<br />
28 Gastrolab 3<br />
SUM Antall rom 70<br />
Operasjonslamper forsynes fra sentrale batterianlegg for å opprettholde kraftforsyningen<br />
ved svikt i prioritert kraftforsyning.<br />
Systemløsninger for reservekraftanlegg, UPS-anlegg <strong>og</strong> batterianlegg til operasjonslamper<br />
er vist i egne kapitler i forprosjektdokumentet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 158 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Systemskisse for lavspent distribusjonssystem<br />
4310 Inntaks- <strong>og</strong> stigeledninger<br />
Det benyttes kapslet strømskinne fra transformator til hovedfor<strong>del</strong>inger (event.<br />
gjennomføringsplate). For å minimalisere elektromagnetiske feltvirkninger til<br />
overliggende rom føres skinnene ved gulv fra bunntilkobling på transformator<br />
til hovedfor<strong>del</strong>ing. Av samme grunn skal samleskinne i hovedfor<strong>del</strong>ing plasseres<br />
så lavt som mulig.<br />
Stigeledningssystemet utføres i stor grad av kapslete strømskinner både horisontalt<br />
i elkulverter <strong>og</strong> vertikalt i sjakter. Det etableres uttaksbokser for uttak av<br />
kraft til underfor<strong>del</strong>inger <strong>og</strong> større lastenheter. Uttaksbokser kan plasseres stort<br />
sett vilkårlig i strømskinnenes lengde. Dette gir fleksibilitet <strong>og</strong> generalitet <strong>og</strong> en<br />
økt sikkerhet ved brann samt evne til å tåle lastøkninger i forhold til kabler.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 159 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Det er utført en alternativ analyse ved bruk av strømskinner kontra kabler. Når<br />
en ser på alle elementer som berører et kabelvalg (økt hovedfor<strong>del</strong>ing, økt omfang<br />
av kabelbroer, brannsikkerhet, fleksibilitet m.m) kommer strømskinner <strong>og</strong><br />
kabler tilnærmet likt ut økonomisk. Basert på en teknisk økonomisk vurdering<br />
er bruk av strømskinner det gunstigste valget.<br />
Det benyttes kabler der det ikke er hensiktsmessig å benytte strømskinner av<br />
økonomiske grunner.<br />
Til omkoblingsautomatikk for skilletransformatorer, som forsyner rom gruppe<br />
2, benyttes redundant strømforsyning, dvs. de forsynes ved hjelp av 2 uavhengige<br />
stigekabler.<br />
Det er generelt ikke regnet med å benytte hal<strong>og</strong>enfrie stigekabler av kostnadshensyn<br />
<strong>og</strong> fordi det finnes mange andre materialvalg som ikke er hal<strong>og</strong>enfrie i<br />
kablenes omgivelser.<br />
Branntrygge (funksjonssikre) kabler benyttes til heisfor<strong>del</strong>inger som tilkobles<br />
via avgangsboks i enden av kapslede strømskinner for heiser som har maskinrom<br />
på tak. Øvrige heiser forsynes ved bruk av funksjonssikker kabel fra hovedfor<strong>del</strong>ing.<br />
4320 Hovedfor<strong>del</strong>inger<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingene plasseres i egne rom vegg i vegg med nettstasjonene i plan<br />
U1. Det er plassert 2 stk hovedfor<strong>del</strong>inger i Behandlingsbygningen <strong>og</strong> 2 stk. i<br />
Sengebygningen. Barnesenteret BS <strong>og</strong> Frontbygning FB forsynes fra ulike nettstasjoner<br />
i S0. Hver av hovedfor<strong>del</strong>ingene er bygd opp av hovedfor<strong>del</strong>ing for<br />
prioritert kraft <strong>og</strong> normal kraft som separate for<strong>del</strong>inger i separate rom. I tillegg<br />
etableres egne hovedfor<strong>del</strong>inger for UPS-anlegg, en pr. sentralisert UPS, ialt 8<br />
stk.<br />
Det etableres egne hovedfor<strong>del</strong>inger i energisentralen.<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingene <strong>bygg</strong>es i Form 4a (i hht. NEK-EN 60439-1) <strong>og</strong> utføres for<br />
sakkyndig betjening av hensyn til personsikkerheten <strong>og</strong> interne feil i hovedfor<strong>del</strong>ingene.<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingene består av frittstående stålplateskap av preakseptert løsning.<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingene dimensjoneres for maksimal transformatorkapasitet dvs.<br />
1600 kVA som utgjør ca. 2500A. Dette for å ivareta fremtidig lastbehov. Dersom<br />
det ikke tas hensyn til dette ved <strong>bygg</strong>ing av hovedfor<strong>del</strong>ingene fra starten<br />
av, vil det medføre både driftsstans <strong>og</strong> store kostnader seinere.<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingenes samleskinner bør, av EMC-hensyn, plasseres lavest mulig i<br />
for<strong>del</strong>ingen <strong>og</strong> innmatingen fra trafo nære midten av for<strong>del</strong>ingen.<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingene leveres med effektbrytere med elektroniske vern <strong>og</strong> jordfeilovervåkning<br />
av utgående kabelstigere. Alle effektbryter skal være utført slik<br />
at endringer/tilpasninger kan gjøres uten spenningsutkoblinger eller fare for<br />
personell. Effektbrytere opptil 630A skal kunne fjernes helt fra tavlen <strong>og</strong> skiftes<br />
ut, selv om strømkretsen den er tilkoblet er spenningsførende. Det skal være<br />
mulig å sette inn nye avganger på inntil 630A mens for<strong>del</strong>ingen er i drift. Det<br />
skal ikke benyttes forhåndsmonterte sokler.<br />
Alle effektbryter skal være i uttrekkbar utførelse alternativt “plugg-inn” system,<br />
slik at endringer/tilpasninger kan gjøres uten spenningsutkoblinger eller fare for<br />
personell.<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingene monteres på 700 mm oppforede datagulv på nedsenket dekke.<br />
Alle utgående stigere/strømskinner blir ført via datagulv til elkulvert i plan<br />
U1/U2.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 160 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ingene utføres med ca. 20% reserveutganger <strong>og</strong> mulighet til å sette<br />
inn nye effektbrytere uten å frakoble hovedtavlen. Dette sikrer en effektiv utvi<strong>del</strong>sesmulighet.<br />
I tillegg er det avsatt plass for tilleggsfelt. Utvi<strong>del</strong>sesmuligheten<br />
er derfor god.<br />
4330 Underfor<strong>del</strong>inger<br />
For<strong>del</strong>inger for virksomhet<br />
Underfor<strong>del</strong>inger plassert i egne rom ved tekniske tårn <strong>og</strong> utføres som veggmonterte<br />
stålplateskap/stativer, adskilt for normal kraft, prioritert kraft <strong>og</strong> UPSkraft.<br />
Det søkes størst mulig standardisering av for<strong>del</strong>ingene ved systemopp<strong>bygg</strong>ingen.<br />
Det benyttes effektbrytere/automatbrytere for utgående kurser. Det<br />
skal være mulig å sette inn nye / skifte ut effektbrytere <strong>og</strong> automatsikringer, i<br />
underfor<strong>del</strong>inger tilknyttet sjakt/el.tårn, uten driftsavbrudd (pluggbare avganger).<br />
Det tas sikte på ca. 20 % reservesikringer for utgående kurser samt en reserveplass<br />
på ca. 30% i underfor<strong>del</strong>ingene ved idriftsettelse av Nye Ahus.<br />
De ulike underfor<strong>del</strong>inger <strong>bygg</strong>es slik at det oppnås tilstrekkelig selektivitet til<br />
foranstående vern <strong>og</strong> det tas sikte på ensartet fabrikat på viktig materiell.<br />
Underfor<strong>del</strong>inger for virksomhet <strong>bygg</strong>es som form 2, i hht. NEK-EN 60439-1<br />
<strong>og</strong> anbefales utført for instruert betjening.<br />
For<strong>del</strong>inger for bygningsdrift<br />
Disse for<strong>del</strong>ingene plasseres i tekniske rom fortrinnsvis nærme VVS-lastene.<br />
For<strong>del</strong>ingene utføres som frittstående stålplateskap.<br />
Gruppefor<strong>del</strong>inger <strong>og</strong> uttakssentraler<br />
Gruppefor<strong>del</strong>inger <strong>bygg</strong>es som form 1 eller 2, i hht. NEK-EN 60439-3 <strong>og</strong> anbefales<br />
utført for ikke sakkyndig betjening.<br />
Gruppefor<strong>del</strong>inger for rom gr.2<br />
For rom gruppe 2 er underfor<strong>del</strong>ingene plassert i egne stålplateskap <strong>og</strong> i tavlenisjer<br />
med adkomst fra korridor o.l. Disse forsynes primært fra skilletransformator<br />
med redundant forsyning fra UPS <strong>og</strong> prioritert hovedfor<strong>del</strong>ing via omkoblingsautomatikk<br />
foran skilletransformator. Tavlenisjer <strong>bygg</strong>es i brannklasse<br />
EI60 <strong>og</strong> med ventilasjonsavtrekk for å holde temperaturen innenfor akseptable<br />
grenser. Dører i tavlenisjer utføres i EI30C m/terskel. Det avsettes reservekurssikringer<br />
samt ledig plass i for<strong>del</strong>ingene i størrelsesorden ca. 20%.<br />
Skilletransformator omformer 400V TN-S til 230V IT system. Skilletransformatorene<br />
gis en ytelse på ca. 8 kVA <strong>og</strong> kan overlastes med 100% i inntil 1 time.<br />
Videre utrustes transformatorene med last- <strong>og</strong> temperaturovervåkning samt isolasjonsovervåkning<br />
på sekundærsiden. Optiske <strong>og</strong> akkustiske alarmer overføres<br />
til display i rom gr. 2 <strong>og</strong> fellessignal til SDA-anlegget. Der flere rom tilkobles<br />
samme skilletransformator vises alarmene parallelt i rommene, dvs. ingen selektiv<br />
overføring av alarmene. Dersom utviklingen av isolasjonsfeilovervåkning<br />
fører til bedre (raskere) selektiv overvåkning, vil dette bli vurdert tatt inn i prosjektet.<br />
For<strong>del</strong>inger for rom gr. 1<br />
For rom gruppe 1 vil det bli montert mindre vegginnfelte gruppefor<strong>del</strong>ere nær<br />
rommet av hensyn til ekvipotensialjording i rommet. Det avsettes reservekurssikringer<br />
samt ledig plass i for<strong>del</strong>ingene i størrelsesorden ca. 20%.<br />
Uttakssentraler etc.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 161 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4.4 Lys<br />
Uttakssentraler i veggkanaler eller grenstaver må utføres for ikke sakkyndig betjening.<br />
Tegninger<br />
Det er utarbeidet plantegninger for hver bygning <strong>og</strong> etasje i M=1:200 som viser<br />
plassering av elfor<strong>del</strong>inger.<br />
Det er utarbeidet tegninger for stigeledningsskjema<br />
A-2100-00-00-E-PA-0006 Hovedfor<strong>del</strong>ingsrom. Arrangement.<br />
4420 Belysning<br />
Grunnlag for belysningen<br />
Som grunnlag for belysningsanlegget legges Lyskulturs publikasjon 1B til<br />
grunn samt akseptkriterier for belysningsanlegget utarbeidet for Nye Ahus. Det<br />
er utarbeidet en Delrapport 18 ”Belysningsstrategi for Nye Ahus” dok.nr.: S<br />
2100 A KR 0010, som <strong>og</strong>så legges til grunn for belysningsanleggets utforming.<br />
Dette dokumentet er under oppdatering, men vil ikke foreligge i revidert utgave<br />
til 16.09.03, men benyttes som grunnlag.<br />
Belysningsstrategi<br />
Belysningsmiljøet i <strong>og</strong> utenfor bygningene på Nye Ahus skal oppleves som<br />
innbydende for pasienter, ansatte <strong>og</strong> besøkende.<br />
Belysningen skal være tilpasset pasientenes behov, <strong>og</strong> gi gode arbeidsforhold<br />
for de ansatte ved sykehuset.<br />
Hovedbelysningen skal være rolig <strong>og</strong> avdempet. Det foreslås derfor en <strong>del</strong> bruk<br />
av indirekte <strong>og</strong> diffusert belysning i enkelte rom på sykehuset. Tilleggsbelysning<br />
blir brukt der det er naturlig å skape andre belysningssituasjoner.<br />
Belysningsanlegget utføres med tanke på lavt energiforbruk, høy funksjonell<strong>og</strong><br />
arkitektonisk kvalitet.<br />
Belysningen i sykehuset <strong>del</strong>es opp i følgende hovedgrupper:<br />
• Generell belysning<br />
• Belysning av Senge-, Behandlingsbygningen <strong>og</strong> Barnesenteret<br />
• Belysning av Glassgaten<br />
Energiøkonomisering er viktig for effektiv bruk <strong>og</strong> økonomisk drift av belysningen.<br />
Det er et mål å standardisere den generelle belysningen samt gjenta<br />
gode løsninger for å få kostnadseffektive løsninger. Det er derfor viktig at belysningsarmaturer<br />
er funksjonelle, har en enkel form, er hygeniske <strong>og</strong> lette å<br />
vedlikeholde.<br />
I pasientrom er større <strong>del</strong>er av lyset indirekte med eventuelt miljøpen<strong>del</strong> som<br />
tilleggsbelysning.<br />
I korridorsoner benyttes asymmetrisk armatur som er gjennomgående med elementer<br />
av opplys på vegger for å bryte <strong>og</strong> skape variasjoner.<br />
I Glassgaten er det viktig at dag- <strong>og</strong> nattbelysningen balanseres i forhold til<br />
døgnets <strong>og</strong> årets skiftninger. Dette fordi det vil være virksomhet i sykehuset til<br />
alle døgnets tider, <strong>og</strong> på denne måten gi variasjon over tid.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 162 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
I belysningsstrategidokumentet er en mer detaljert oversikt over ulike belysningssituasjoner<br />
beskrevet.<br />
Eksempel belysningsprinsipp i sengerom,<br />
Zumtobel Staff<br />
Teknisk informasjon<br />
Det tas sikte på å benytte T5-lysrør <strong>og</strong> andre lysrørtyper for bruk i downligts<br />
etc. Bruk av glø<strong>del</strong>amper <strong>og</strong> hal<strong>og</strong>enlamper skjer i meget begrenset grad, <strong>og</strong> da<br />
for å skape spesielt godt miljø.<br />
Lysarmaturer utstyres i stor grad med elektronisk forkoblingsutstyr.<br />
I alle beregninger tas det hensyn til lystilbakegang <strong>og</strong> vedlikehold slik at lysnivået<br />
prosjekteres høyere enn akseptkriteriene ved idriftsettelse av lysanlegget.<br />
HMS-krav vil alltid ligge i bunnen ved prosjektering av lysanlegget.<br />
Styring av lys<br />
Se <strong>og</strong>så kap. 8.5.6 Bygningsautomatisering<br />
Rom kontrollsystemet benyttes til å dimme belysningen <strong>og</strong> styre den av/på fra<br />
lokale brytere. I tillegg benyttes et overordnet anlegg, SD anlegget, til å fjernstyre<br />
belysningen. Dette for å hindre at unødig belysning er tent. Ved å hindre<br />
at unødig belysning er tent reduseres vedlikeholdskostnadene, lysrør <strong>og</strong> forkoblingsutstyr<br />
får lengre levetid, <strong>og</strong> effekt kostnadene reduseres.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 163 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Styring av belysningen kan løses på flere måter. Disse kan oppsummeres i følgende<br />
punkter:<br />
1 På / av <strong>og</strong> dimming ved hjelp av bryter.<br />
2 På / av ved hjelp av tidssignal av ved hjelp av bryter<br />
3 Av ved hjelp av tidssignal <strong>og</strong> på ved hjelp av snorbryter.<br />
4 På / av ved hjelp av tilstedeværelses detektor.<br />
5 Lysføler sørger for alltid tilstrekkelig lysnivå i rommet, utnytter<br />
dagslys maksimalt.<br />
Disse kan benyttes i ulike kombinasjoner, for å gi den optimal løsning.<br />
1 På / av <strong>og</strong> dimming ved hjelp av bryter.<br />
For styring av belysningen på/av <strong>og</strong> dimming benyttes bussbryter, dvs bryter<br />
med intelligens, eller impulsbryter tilkoblet binær inngang. Ved bruk av<br />
bussbryter får man maksimal fleksibiliteten <strong>og</strong> flest funksjoner. Impulsbryter<br />
koblet mot binær inngang forringer fleksibiliteten <strong>og</strong> føringsveiene<br />
kompliseres. Investeringskostnadene ved bruk av bussbryter er høyere enn<br />
ved bruk av impulsbryter tilkoblet binær inngang.<br />
Valg av løsning avhenger av rominn<strong>del</strong>ing, føringsveier <strong>og</strong> avstander mellom<br />
utstyret.<br />
Bruksområde: cellekontor, sengerom etc.<br />
2 På / av ved hjelp av tidssignal<br />
Overordnet anlegg ”SD-anlegget” kan fjernstyre belysningen av <strong>og</strong> på ved<br />
hjelp av tidssignal.<br />
En har valget mellom:<br />
På ved hjelp av bryter, av ved hjelp av tidssignal.<br />
På ved hjelp av tidssignal, av ved hjelp av bryter.<br />
På / av ved hjelp av tidssignal.<br />
Bruksområde: korridorer, fellesrom, cellekontor etc.<br />
3 Styring av belysningen ved hjelp av snorbryter <strong>og</strong> tidssignal.<br />
Allmennbelysningen tennes ved hjelp av snorbryter <strong>og</strong> slukkes av tid signal<br />
fra ur.<br />
Bruksområde: kontorlandskap, cellekontor etc.<br />
4 Tilstedeværelse detektor.<br />
Belysningen styres på / av ved hjelp av bevegelsesmelder. Tidsforsinkelse<br />
for å styre belysningen av er innstillbar fra 2 minutter til 2 timer. Bevegelsesmelderne<br />
skal være av typen som registrerer bevegelse hele tiden.<br />
Bruksområde: korridorer, lager etc.<br />
5 Lysføler sørger for alltid tilstrekkelig belysningsnivå i rommet<br />
Lysføler monteres over areal, gulvflate, arbeidsbord, der en ønsker et konstant<br />
belysningsnivå. Lysføler måler total lysmengde <strong>og</strong> kunstig belysning<br />
dimmes opp / ned, eller slås av / på, alt etter hvor stort bidrag dagslys gir.<br />
Bruksområde: glassgårder, kontorlandskap <strong>og</strong> i rom med store vindusflater.<br />
Disse funksjonene danner grunnlag for kostnadskalkylen. Endringer vil medføre kostnadskonsekvens.<br />
type styring<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 164 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
type standard rom: ant<br />
soner<br />
av/<br />
på<br />
av/på, tidoverstyring<br />
av/på,<br />
dimming <br />
bevegelsesmelder<br />
E01Traforom Normalkraft/Prioritert kraft 1-polt<br />
E02 Elhovedfor<strong>del</strong>ing Normalkraft/Prioritert 1-polt<br />
E03 UPS rom 1-polt<br />
E05 Batterirom OP-lamper 1-polt<br />
E06 Elunderfor<strong>del</strong>ing tårn 1-polt<br />
E07 Elunderfor<strong>del</strong>ing kott 1-polt<br />
E09 Heismaskinrom 1-polt<br />
E10 Elrom for skilletrafo 1-polt<br />
E12 Hovedkommunikasjonsrom 1 X OS<br />
E13 Kommunikasjonsrom 1 X OS<br />
E15 Elsjakt Normalkraft/Prioritert kraft 1-polt<br />
E16 Heissjakt 1-polt<br />
E17 IKT-sjakt 1-polt<br />
E18 Nedfiringssjakt trafo 1-polt<br />
F01 Sjakt for avfalls- / skittentøysug 1-polt<br />
F02 AGV 1 X OS<br />
F12 Korridor H2 (behandling, heis mot GG) 1 X OS<br />
F21 Åpen bro (uten røykskille) 1 X OS<br />
F22 Glassbro (med røykskille) 1 X OS<br />
F31 Trapp 1 (behandling mot vest) 1 X OS<br />
F32Trapp2(motGG) 1 X OS<br />
F33 Trapp 3 (sengepost mot øst) 1 X OS<br />
K01 Kontor, 1 pers., 8kvm 1 X OS<br />
K02 Kontor, 1 pers., 10kvm 1 X OS<br />
K03 Kontor, 1 pers., 12kvm 1 X OS<br />
K04 Kontor, 2 pers(oner), ikke fast arb.pl. 2 X OS<br />
K05 Kontor, 2 pers(oner), Fast arb.pl. Utgår 2 X OS<br />
K06 Kontor, 2 pers., 15kvm 2 X OS<br />
K07 Storkontor modul, fast arb.pl. 2 X OS<br />
K08 Storkontor modul, Ikke fast arb.pl. 2 X OS<br />
K09 Ekspedisjon, for klin. Avd 2 X OS<br />
K10 Ekspedisjon, for poliklinikk 2 X OS<br />
K11 Kontormaskiner lite 1 X OS<br />
K12 Overnatting, lege/student 1 X OS<br />
K13 Garderobe modul, personale 1,1 m2 pr 1 X OS<br />
K14 Toalett, personal 1 X OS<br />
K15 Dusj, toalett, personal 1 X OS<br />
K16 Kontor, 2 pers., 16kvm Utgår 2 X OS<br />
K17 Kontormaskiner stort 1 X OS<br />
K18 Rekvisita 1 X OS<br />
K19 Dusj, personal 1 X OS<br />
K20 Kontor, 2 personer - sengeområde 2 X OS<br />
K25Kontorcelle 2 X OS<br />
M02 Møte, 10 pers(oner) 2 X OS<br />
M03 Møte, 20 pers(oner) 2 X OS<br />
M04 Seminar 2 X OS<br />
M06 Auditorium, 1,2 m2 per plass Unil 2 X OS<br />
M07 Møte- /personalrom 2 X OS<br />
O05 Kirurghåndvask 1 X OS<br />
P01 Vente, 2,0 m2 per person 1 X OS<br />
P02 Samtale 1 X OS<br />
P04 Undersøk. <strong>og</strong> behandling 2 X OS<br />
P05 Undersøk. <strong>og</strong> behandling, spesifiseres 2 X OS<br />
P06 Undersøk. <strong>og</strong> behandling Utgår<br />
P07 Dagplass, 1 s(eng) 4 X OS<br />
P09 Dagplass, x s(enger), 6 m2 per seng Utgår 4 X OS<br />
lys<br />
føler<br />
annet<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 165 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
type standard rom: ant<br />
soner<br />
type styring<br />
av/<br />
på<br />
av/på, tidoverstyring<br />
av/på,<br />
dimming <br />
bevegelsesmelder<br />
P11 Dagbehandling 4 X OS<br />
S01 Sengerom, 1 s(eng), 1 seng 4 X OS<br />
S02 Dusj, toalett, til sengerom 1 X<br />
S03 Isolat, kontaktsmitte 4 X OS<br />
S04 Dusj, toalett, kontaktsmitte, til isolat 1 X<br />
S05 Forrom, kontaktsmitte, til isolat 1 X OS<br />
S06 Opphold, spise 2 X OS<br />
S07 Kjøkken 1 X OS<br />
S08 Opphold, 1,5 m2 per person Utgår 1 X OS<br />
S09 Dusj, toalett, pårørende 1 X<br />
S10 Dusj, Toalett HK 1 X<br />
S11 Resepsjon, for sengeomr. 1 X<br />
S12 Arbeidsstasjon 2 X<br />
S14 Medisiner 1 X OS<br />
S15 Lager, rent 1 X<br />
S16 Lager, utstyr 1 X<br />
S17 Nisje, tøy 1 X<br />
S18 Desinfeksjon, stort 1 X OS<br />
S20 Desinfeksjon, lite 1 X OS<br />
S21 Rengjøring 1 X OS<br />
S22 Urent lager 1 X OS<br />
S23 Isolat, luftsmitte 4 X OS<br />
S25 Klyster 1 X OS<br />
S27 Dusj, toalett, luftsmitte 1 X<br />
S28 Sluse, luftsmitte 1 X<br />
S29 Toalett, pasient Utgår<br />
S30 Toalett, pasient HK, Utgår<br />
S31 Sengerom, 2 sengs 6 X OS<br />
S33 2-sengsrom, Barnesenter 6 X OS<br />
S34 Overnatting, pårørende 4 X OS<br />
V01 Teknisk kulvert VVS 1-polt<br />
V02 Undersentral VVS 1-polt<br />
V03 Trykkluftsentral 1-polt<br />
V05 Energisentral 1-polt<br />
V06 Ventilasjonsrom 1-polt<br />
V07 Gassfor<strong>del</strong>ing 1-polt<br />
V08 Sjakt VVS 1-polt<br />
V09 Andre tekniske rom VVS 1-polt<br />
V10 Fyrhus 1-polt<br />
OS = Overstyrt når ikke i bruk<br />
lys<br />
føler<br />
annet<br />
4430 Nødlys<br />
Nødlys består av lede- <strong>og</strong> markeringslys <strong>og</strong> blir forsynt fra egne nødlyssentraler<br />
med inne<strong>bygg</strong>et batteribackup for 1 times drift ved nettutfall <strong>og</strong> strømforsynes<br />
fra prioritert kraft. Det etableres flere nødlyssentraler innen hvert <strong>bygg</strong>, etter<br />
behovet. Armaturene skal være adresserbare <strong>og</strong> overvåkes av nødlyssentralen<br />
som kan kommunisere med SD-anlegget <strong>og</strong>/eller være tilkoblet et eget monitoreringssystem.<br />
Det er viktig at en er klar over begrepet rømningsvei <strong>og</strong> fluktvei da det er ulike<br />
krav <strong>og</strong> dermed løsninger på belysningen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 166 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Definisjon av Rømningsvei: ”Rømningsvei skal på oversiktlig <strong>og</strong> lettfattelig<br />
måte føre til sikkert sted. Den skal være utført som egen branncelle tilrettelagt<br />
for rask <strong>og</strong> effektiv rømning”.<br />
Definisjon av fluktvei: ”Rømning innen branncelle defineres som flukt.<br />
Fluktveien kan inkludere rømning gjennom flere rom frem til utgang fra brancelle”.<br />
Le<strong>del</strong>ys<br />
Le<strong>del</strong>ys i rømningsvei utføres med separate, alternativt integrert i armatur som<br />
strømforsynes fra nødlyssentral. Det medtas et omfang av le<strong>del</strong>ysarmaturer som<br />
vil tilfredsstille både NS EN 1838 <strong>og</strong> NEK 400. Alle rom som har le<strong>del</strong>ys vil<br />
<strong>og</strong>så ha armaturer for generell belysning som tilkobles normal kraftforsyning.<br />
Le<strong>del</strong>yset en avslått i normalsituasjon, men tennes automatisk ved brannalarm<br />
slik at alt lys i rømningsveier <strong>og</strong> fluktveier tennes.<br />
I generelle arealer forholder vi oss til NS EN 1838 for å dimensjonere le<strong>del</strong>yset.<br />
Det skal være le<strong>del</strong>ys i alle rømnings-veier.<br />
I medisinske arealer forholder vi oss til NEK 400. Det betyr at minimum hver 2.<br />
armatur skal være le<strong>del</strong>ys <strong>og</strong> det skal være en armatur for le<strong>del</strong>ys i hvert sengerom,<br />
eksempelvis nattlyset.<br />
Markeringslys<br />
Markeringslys vil være kontinuerlig innkoblet mot nødlyssentral <strong>og</strong> det vil ikke<br />
bli avbrudd ved nettutfall.<br />
Markeringslysene plasseres slik at det er mulig å se minst ett lys fra enhver posisjon<br />
i rømningsvei. Markeringslysets dimensjon tilpasses aktuelle leseavstander.<br />
Det monteres markeringslys ved dør ment for bruk ved rømning, dvs. alle<br />
dører som leder ut av brancellen. Dette gjelder d<strong>og</strong> ikke mindre enkeltrom som<br />
har direkte utgang til rømningsvei.<br />
Alternativ løsning<br />
I stedet for gjennomlyste markeringslys er det mulig å benytte etterlysende<br />
skilt. I forbin<strong>del</strong>se med prosjektering av St.Olav Hospital i Trondheim er det<br />
uført en vurdering av etterlysende skilt hvor det konkluderes med at synlighet<br />
<strong>og</strong> skiltluminans for etterlysende skilt er innenfor de krav som settes i NS-EN<br />
1838. Markeringslys kan derfor erstattet med etterlysende skilt <strong>og</strong> samtidig<br />
være innenfor eksisterende normverk.<br />
Le<strong>del</strong>yset integreres som en <strong>del</strong> av den generelle belysningen. Armaturer definert<br />
som le<strong>del</strong>ysarmatur forsynes via <strong>bygg</strong>ets reservekraftforsyning (prioritert<br />
forsyning) <strong>og</strong> avbruddsfri forsyning (UPS). 50% av le<strong>del</strong>yset vil være aktivisert<br />
uten avbrudd men de resterende 50% aktiviseres innen 15 sekund avhengig av<br />
feilsituasjon. En slik løsning gjør at det ikke er behov for nødlyssentraler til le<strong>del</strong>yset.<br />
Det vil heller ikke være behov for spesielle le<strong>del</strong>ysarmaturer.<br />
Funksjonskrav i kap. 556.4.2 i NEK400:2002, har som mål at nødlys skal være<br />
tilgjengelig selv om det oppstår en jordfeil på forsyning til utstyr/lampe. Dersom<br />
nødlyset har kun en forsyningsvei vil kun et IT-system ivareta denne feilsituasjonen.<br />
Denne situasjonen er valgt ivaretatt ved redundant forsyning. Le<strong>del</strong>ys<br />
vil være forsynt fra 2 separate kurser en fra prioritert kraft <strong>og</strong> en fra UPS.<br />
Arealene vil <strong>og</strong>så ha lysarmaturer tilknyttet normalkraftforsyningen. Denne redundansen<br />
vil sikre et tilfredsstillende lysnivå selv om en enkelt kurs eller ar-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 167 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4.5 Elvarme<br />
8.4.6 Driftsteknisk<br />
matur kobler ut. Løsningen vil ivareta den ønskede funksjonen for kap 556.4.2 i<br />
NEK400:2002 <strong>og</strong> NS-EN 1838.<br />
For å bedre rømningsforholdene, spesielt i røyk, ønskes det i rømningsveiene<br />
supplert med linjemerking langs vegg eller gulv. Forskning viser at dette vil gi<br />
minimum to ganger mer effektivt ledesystem. Bruk av etterlysende merkeskilt<br />
<strong>og</strong> linjemerking har en <strong>del</strong> estetiske utfordringer <strong>og</strong> det er en svakhet at det ikke<br />
finnes gode referanseprosjekt. PG anbefaler at det i forbin<strong>del</strong>se med detaljprosjektet<br />
<strong>og</strong> <strong>bygg</strong>ing av prøverom med korridor gjennomføres et prøveprosjekt for<br />
bruk av etterlysende markeringsskilt <strong>og</strong> linjemerking. Dersom linjemerking <strong>og</strong><br />
etterlysende merkeskilt ikke skulle la seg implementere anbefales at le<strong>del</strong>yset<br />
forsynes som beskrevet over <strong>og</strong> som markeringsskilt benyttes gjennomlyste<br />
skilt med inne<strong>bygg</strong>et batteribackup <strong>og</strong> sentral overvåkning.<br />
Alternativ løsning vil bli behandlet videre i detaljprosjektet <strong>og</strong> beslutning tatt i<br />
samarbeide med Oppdragsgiver <strong>og</strong> Ahus. PG tar sikte på å legge frem et dokument<br />
med alternative løsniger med risikoanalyse som grunnlag for beslutning.<br />
Generelt benyttes varmekabler i barfotsoner som i bad/dusj ol. i pasientområder.<br />
Varmeovner benyttes kun der det ikke er økonomisk å føre frem vannbåret<br />
varme som til bl.a. heismaskinrom.<br />
Varmekabler benyttes i takrenne i forbin<strong>del</strong>se med glassgatetak der snøen glir<br />
ned <strong>og</strong> på ”nesen” på glasstaket på Senge<strong>bygg</strong>siden for å hindre isdannelser.<br />
Det medtas <strong>og</strong>så varmekabler i nedløpsrør for inntaksrister som leveres med<br />
varmeelementer. Varmekilde i ristene inngår i RIV’s leveranse <strong>og</strong> kostnader er<br />
medtatt der.<br />
All varme styres av automatikk.<br />
I forprosjektet er det for virksomhet medtatt et nivå i den generelle installasjonen<br />
for stikkontakter <strong>og</strong> utstyr som tar utgangspunkt i at det i Romle, utgave<br />
godkjent for detaljprosjektet. I installasjoner for bygningsdrift hvor det benyttes<br />
frekvens-omformere for motordrifter søkes frekvensomformer plassert nærme<br />
den motor den skal virke sammen med. Det benyttes kraftkabel med spesiell<br />
skjerming for slike installasjoner. Videre søkes frekvensomformere plassert<br />
lengst mulig vekk fra rom for medisinsk bruk. Dette for å begrense eventuelle<br />
EMC-forhold.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med glassgaten blir det behov for røyklukestyring <strong>og</strong> komfortstyring.<br />
Røyklukestyringssentraler medtas av ARK som en <strong>del</strong> av røyklukene. RIE<br />
tar med nødvendig kabling <strong>og</strong> signaler fra brannalarmanlegget samt automatikk<br />
for komforstyring.<br />
Det medtas kursopplegg for varmetråder i vinduer i operasjonsrom, luftsmitteisolater<br />
<strong>og</strong> <strong>del</strong>vis vinduer i glassgate. Vinduer med varmetråder medtas av<br />
ARK.<br />
Det medtas kursopplegg til varmeelementer i tak sluk. Tak sluk med varmeelement<br />
medtas av RIV.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 168 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4.7 EMC<br />
8.4.8 Fleksibilitet i tekniske anlegg<br />
Generelt<br />
Gjennom senere år har det skjedd en stadig økende bruk av elektrisiteten til signalering,<br />
først <strong>og</strong> fremst ved tele/data kommunikasjon, men <strong>og</strong>så gjennom utstrakt<br />
bruk av elektronikk på utstyrssiden. Nivåene på de strømmer <strong>og</strong> spenninger<br />
som brukes i signalteknikken er av en slik størrelse at de kan bli utilsiktet<br />
påvirket på flere måter.<br />
Det blir således nødvendig å sette grenser, både for utsen<strong>del</strong>se (emisjon) av støy<br />
fra et gitt utstyr <strong>og</strong> for utstyrets evne til å tåle støy (støyfølsomhet, immunitet).<br />
Dette fordi utstyr for ulike formål skal fungere sammen <strong>og</strong> det må gis regler for<br />
elektromagnetisk sameksistens (elektromagnetisk kompatibilitet = EMC).<br />
I forbin<strong>del</strong>se med <strong>bygg</strong>ingen av Nye Ahus skal gjeldene normer <strong>og</strong> krav benyttes.<br />
EMC-fore<strong>bygg</strong>ende tiltak skal derfor prioriteres, slik at det oppnås optimal<br />
funksjonsdyktighet <strong>og</strong> minst mulig problemer for den totale installasjon.<br />
EMC-standardene setter først <strong>og</strong> fremst krav til enkeltutstyr, mens det så langt<br />
er gjort mindre med retningslinjer for riktig utførelse av elektroinstallsjonene<br />
som helhet. Forholdene blir dessuten langt mer komplekse for en utstrakt installasjon<br />
enn for et enkelt utstyr.<br />
Det er registrert problemer omkring manglende EMC-kompatibilitet i industri<br />
<strong>og</strong> nyere yrkes<strong>bygg</strong>, der det har vært utstrakt bruk av elektronisk utstyr. EMC<br />
relaterte problemer vil i ytterste konsekvens kunne sette menneskers liv i fare.<br />
EMC-problemer har som oftest <strong>og</strong>så negative økonomiske følger for <strong>bygg</strong>eiere<br />
<strong>og</strong> brukere. Det er derfor svært viktig at alle relevante EMC krav er oppfylt.<br />
Nye Ahus vil ha en høy tetthet av støyømfintlig teknisk utstyr. Mye av dette utstyret<br />
vil <strong>og</strong>så være mobilt slik at viktigheten av tilrettelegging for EMC er av<br />
stor betydning for funksjonsdyktigheten på de tekniske anlegg.<br />
Det er utarbeidet en egen systemanalyse for EMC i et eget dokument, som vi<br />
viser til for ytterligere innføring i problemstillingene rundt EMC:<br />
S-2100-E-KB-0006 Elektromagnetisk sameksistens.<br />
De retningslinjer som er gitt i denne systemanalysen henger nær sammen med<br />
de retningslinjer som er gitt i dokument S-2100-E-KB-0001 Systemutredning<br />
elkraft, kap.6 Jording <strong>og</strong> lynvern.<br />
Det er i skisseprosjektet definert hva som legges i begrepet fleksibilitet (robusthet).<br />
Dette er:<br />
• Arealfleksibilitet, evne til å ta imot endringer eller i behov for nye installasjoner.<br />
For RIE betyr dette tekniske arealer.<br />
• Installert fleksibilitet, de installerte tekniske anleggs evne til å ”fange opp”<br />
endringer i kapasitet <strong>og</strong> endringer i løsning.<br />
• Utvi<strong>del</strong>ses fleksibilitet, i hvilken grad tekniske anlegg er forberedt for predefinerte<br />
utvi<strong>del</strong>ser <strong>og</strong> kommer i tillegg til forrige punkt.<br />
• Organisatorisk fleksibilitet, overordnet organisering av de tekniske løsninger<br />
som fysisk plassering av tekniske arealer, tekniske føringer etc. samt den<br />
”frihet” denne organiseringen gir for å foreta endringer uten driftsstans, <strong>og</strong><br />
eller måtte foreta store ombygningsarbeider for å få dette til.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 169 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
System Installert<br />
kapasitet<br />
Arealfleksibilitet<br />
Det er ikke satt av arealer for eventuelle nye installasjoner <strong>og</strong> tekniske anlegg.<br />
For hovedfor<strong>del</strong>inger er det avsatt plass slik at hovedfor<strong>del</strong>ingen kan utvides<br />
med felt, som ikke medtas nå i kostnadene. Dette utgjør marginale arealer.<br />
Installert fleksibilitet<br />
Det er i prosjektet <strong>bygg</strong>et inn kapasitet i høyspentanlegget, reservekraftanlegg,<br />
UPS hovedfor<strong>del</strong>inger, stigekabler/strømskinner <strong>og</strong> underfor<strong>del</strong>inger. Dette<br />
fremgår av etterfølgende tabell.<br />
Utvi<strong>del</strong>ses fleksibilitet (på<strong>bygg</strong>)<br />
Det er i prosjektet <strong>bygg</strong>et inn kapasitet i høyspentanlegget, hovedfor<strong>del</strong>inger.<br />
Organisatorisk fleksibilitet<br />
I vår organisering av de tekniske arealer <strong>og</strong> føringsveier har det vært enkelte,<br />
overordnede forhold som vi har ønsket å løse:<br />
• Tekniske areal skal ha god tilgjengelighet<br />
• Endringer skal kunne utføres med minimale konsekvenser for medisinske<br />
funksjonsområder<br />
• En l<strong>og</strong>isk opp<strong>bygg</strong>ing av anleggene<br />
For å møte slike ønsker har vi organisert anleggene slik:<br />
• Reservekraftstasjon sentralisert i Fyrhusbygning<br />
• Nettstasjoner <strong>og</strong> tilhørende hovedfor<strong>del</strong>inger samlet<br />
• Hovedfor<strong>del</strong>inger <strong>bygg</strong>et for utvi<strong>del</strong>se med nye effektbrytere uten driftsstans<br />
i anlegget<br />
• Hovedføringsveier fra hovedfor<strong>del</strong>inger til vertikale føringer i egen elkulvert<br />
i plan U2.<br />
• Underfor<strong>del</strong>inger for etasjene i teknisk tårn som hindrer replassering av<br />
endringer i arealene.<br />
• Mindre gruppesentraler relatert til de rom de betjener<br />
• På etasjenivå er hovedføringer lagt til korridorer.<br />
Oversikt over reservekapasiteter<br />
I etterfølgende tabell har vi satt opp en oversikt som angir ambisjonsnivået for<br />
reservekapasiteter som prosjektet skal ha ved innflyttings tidspunktet.<br />
Antatt behov<br />
v/innflytting<br />
Ca prosent ledig<br />
kapasitet<br />
Kommentar<br />
Høyspentring 8,2 MW 7,5 MW 9 1)<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ing 2500 A Ca.1800 A 20/30 Kurser/plass<br />
Stigekabler:<br />
Avhengig av<br />
-Strømskinner<br />
- Kabler<br />
20<br />
20<br />
dim.trinn, vil variere<br />
Underfor<strong>del</strong>ing i eltårn 20/30 Kurser/plass<br />
Kabelbroer 20<br />
Underford. gr. 1 <strong>og</strong> 2<br />
rom<br />
20/30 Kurser/plass<br />
Res.aggregat 4,8 MW 2)1) 3,8 MW 3) 20<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 170 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
VVS-for<strong>del</strong>inger 30<br />
UPS 1,3MW 4) 1,0 20<br />
8.4.9 Eksisterende bygninger<br />
Note:<br />
1) Dersom høyspentringen driftes to-<strong>del</strong>t (2 radialer) er kapasiteten 16,4 MW<br />
som gir mer enn 100% reserve.<br />
2)<br />
3 stk aggregater hver på (2,2 MVA) 1,76 MW = 5,28MW – 0,48 MW i<br />
kjølekompressor = 4,8 MW<br />
3) Totalt, generelt behov er 7,5 MW, 50 % utgjør 3,8 MW<br />
4) 1,6 MW installert betyr ca. 1,3 MW kontinuerlig last (80%)<br />
Generelt ved om<strong>bygg</strong>ing av eksisterende bygninger vil eksisterende tekniske<br />
systemer i størst mulig grad gjenbrukes. Om<strong>bygg</strong>ingene gjøres i flere etapper<br />
over tid - ref rokadeplan - <strong>og</strong> eksisterende sykehus skal hele tiden være i drift.<br />
Det tas derfor sikte på å benytte eksisterende spenningssystem.<br />
Nye Nord (NN)<br />
Bygningen skal, etter at hovedkomplekset står ferdig, om<strong>bygg</strong>es primært til<br />
kontorfunksjoner, pasienthotell <strong>og</strong> ingen behandlingsfunksjoner. Bygget forsynes<br />
idag fra 2 transformatorer, hvorav den ene på 1250 kVA (230V IT) forsyner<br />
store <strong>del</strong>er av de tekniske anleggene. Den andre transformatoren forsyner idag<br />
behandlingarealer.<br />
Eksisterende høyspent nettstasjon bør vurderes utskiftet. Slik kostnad er ikke<br />
medtatt i kostnadskalkylen, <strong>og</strong> en<strong>del</strong>ig vurdering bør foretas av Viken Nett.<br />
De nye funksjonene i NN stiller mindre krav til prioritert kraft enn i dag <strong>og</strong> siden<br />
revidert forprosjekt er SHKR2 - med sin 200kVA UPS forsynt fra prioritert<br />
kraft - flyttet vekk fra Nye Nord. Det forventes derfor at eksisterende<br />
2 stk 190kVA <strong>og</strong> 1 stk 250kVA reserveaggregater fortsatt kan benyttes. Nytt reservekraftaggregat<br />
er derfor ikke inkludert i kalkylen.<br />
Installasjonene i alle etasjer som rehabiliteres planlegges nye.<br />
Østfløy (EE)<br />
Dagens N-, S- <strong>og</strong> C-fløy strømforsynes fra Østfløyen. Den planlagte rivingen av<br />
disse <strong>bygg</strong> medfører at område for område <strong>og</strong> etasje for etasje kan frakobles <strong>og</strong><br />
fjernes uten at dette påvirker andre <strong>del</strong>er av disse bygninger.<br />
Både hovedtavle <strong>og</strong> eksisterende reserveaggregat på 1.250 kVA benyttes fortsatt<br />
- <strong>og</strong>så for nye funksjoner. Hovedfor<strong>del</strong>ing for kjøkken fornyes.<br />
Fyrhus (teknisk sentral)<br />
Nye varmesystemer i utvi<strong>del</strong>sen av fyrhuset forsynes fra eksisterende 230V elfor<strong>del</strong>ing<br />
- både normalkraft <strong>og</strong> prioritert kraft (fra Ø-fløy).<br />
Ny sentralisert reservekraftstasjon med 4 aggregater <strong>og</strong> tilhørende transformatorer<br />
plasseres i kjeller under det utvidede fyrhus. Anlegget forsyner kun det nye<br />
hovedkomplekset.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 171 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.4.10 Utendørs<br />
Belysning<br />
Omfang belysning fremgår av LARK-tegning - det er derfor ikke utarbeidet<br />
egen RIE-tegning for det samme. Ref. tegning A-1117-00-00-L-PB-0011, Teknisk<br />
landskapsplan.<br />
Belysningsstrategi er beskrevet i eget dokument "Utebelysning på nye SiA".<br />
Standardkrav/retningslinjer, grensesnitt m.m. for utebelysning er i brev <strong>og</strong> møter<br />
diskutert med kommune <strong>og</strong> vegvesen.<br />
Elkraft <strong>og</strong> IKT<br />
Stikkontakter for utendørs behov lokaliseres til husvegg <strong>og</strong> evt. samordnet med<br />
vannuttak som serviceposter. (El-uttak på husvegg forutsettes inkl i respektive<br />
el-entrepriser for bygningene).<br />
Det blir kantlys, lysfyr <strong>og</strong> områdebelysning for helikopter-landingsplass.<br />
På bygninger er det tatt høyde for et visst behov for hinderlys - eksakt omfang<br />
<strong>og</strong> plassering må defineres av andre, <strong>og</strong> bestemmes i detaljprosjektet.<br />
Som <strong>del</strong> av fasadeovervåking blir det kamera på stolper langs en <strong>del</strong> av fasadene<br />
på hovedkomplekset.<br />
Traséer <strong>og</strong> kabelforlegging i jord<br />
All fremføring av kabler for IKT utendørs planlegges forlagt i rør. For belysning<br />
langs gangveier planlegges elkraftkabel direkte i jord. Ved fremføring av<br />
elkraft under asfalterte <strong>og</strong> steinbelagte flater benyttes kabel i rør. Høyspent for<br />
normal- <strong>og</strong> reservekraft forlegges i omstøpte rør av sikkerhetshensyn.<br />
Traséer fremgår av RIE-tegning A-2100-00-00-E-UJ-0008, Teknisk situasjonsplan.<br />
Elkraft <strong>og</strong> IKT, Nye installasjoner<br />
Henvisninger:<br />
Relevante dokumenter som er utarbeidet i forbin<strong>del</strong>se med <strong>del</strong>oppgaver i revidert<br />
forprosjekt, <strong>og</strong> som ligger til grunn for løsninger i revidert forprosjekt:<br />
A-2100-Z-KR-0002 Deloppgave 20 20 40 - Pr<strong>og</strong>ram for reservekraft <strong>og</strong> UPS<br />
A-2100-Z-KR-0003 Deloppgave 207010 - Revisjon av Systemutredning IKT<br />
A-2100-Z-KR-0004 Deloppgave 207020, Overvåkning <strong>og</strong> Distribusjon av<br />
Lyd & Bilde<br />
A-2100-Z-KR-0005 Deloppgave 202070, Systemutredning for elkraft<br />
A-2100-Z-KR-0006 Deloppgave 204060 - Hovedføringer/traseer omfang av<br />
kulverter<br />
A-2100-Z-KR-0008 Deloppgave 204010 - Krav til vedlikeholdstilgang<br />
A-2100- Z-KR-0011 Deloppgave 202060 - Anvisning for Bygningsautomatisering<br />
A-2100-z-KR-0015 Hovedoppgave 20 60 00 - Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyser<br />
A-2100-Z-KR-0019 Deloppgave 207030, Frekvensplanlegging<br />
A-2100-Z-KR-0022 Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse, Isolater - smittespredning<br />
A-2100-Z-KR-0023 Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse, Laboratorier - smittespredning<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 172 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
A-2100-Z-KR-0024 Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse, Skallsikring, pasient- <strong>og</strong><br />
personellsikkerhet<br />
A-2100-Z-KR-0025 Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse, Brann<br />
A-2100-Z-KR-0026 Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse, IKT infrastruktur<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 173 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5 Teleinstallasjoner <strong>og</strong> automatisering<br />
8.5.0 Innledning<br />
Omfang<br />
Forprosjekt Tele <strong>og</strong> Automatisering omfatter infrastrukturen for de nødvendige<br />
anlegg <strong>og</strong> systemer innen Datanett, Talekommunikasjon, Alarm <strong>og</strong> signal (inklusive<br />
sikkerhet <strong>og</strong> adgangskontroll), Lyd <strong>og</strong> bilde samt Bygningsautomatisering<br />
<strong>og</strong> Integrert kommunikasjon.<br />
Nevnte anlegg dekkes under følgende fagansvar:<br />
• Informasjons- <strong>og</strong> kommunikasjons-teknol<strong>og</strong>i (IKT)<br />
• Sentralt driftskontroll-anlegg (SDA)<br />
"Forankring" av teknol<strong>og</strong>ivalg <strong>og</strong> løsningsalternativer<br />
SPA <strong>og</strong> PG (RIE/IKT <strong>og</strong> RIE/SDA) gjennomførte i perioden desember<br />
2001 - februar 2002 en serie møter i fem arbeidsgrupper innen de ulike<br />
systemområdene. Arbeidet ble koordinert <strong>og</strong> oppsummert i en overordnet<br />
arbeidsgruppe. Hensikten med møteserien var å avklare enkelte temaer<br />
tilknyttet aktuelle løsningsalternativer <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>ivalg som var behandlet<br />
i PG's dokument S-2100-E-SA-0001 "Systemutredning IKT" (R02,<br />
21.06.2001) samt å forankre de prinsipper man valgte å legge til grunn<br />
for de foreslåtte løsninger.<br />
Arbeidsgruppene hadde <strong>del</strong>takere fra SPA, Ahus <strong>og</strong> PG (IKT <strong>og</strong> SDA),<br />
<strong>og</strong> var opp<strong>del</strong>t faglig på følgende måte:<br />
AB0 : Overordnet gruppe for strategi, etc.<br />
A1 : Talekommunikasjon, personsøk, etc.<br />
A2 : Infrastruktur, nettverksfunksjoner, etc.<br />
A3 : AV / Media (Lyd <strong>og</strong> bilde), etc.<br />
B1 : Bygningsautomatisering <strong>og</strong> romkontrollsystem<br />
B2 : Sikkerhet, adgangskontroll, brannvarsling, etc.<br />
Arbeidsgruppenes mandat var å avklare bl.a. forhold knyttet til teknol<strong>og</strong>i-<br />
<strong>og</strong> løsningsvalg, integrasjonsnivå, valg av felles tekniske plattformer<br />
samt enkelte eksisterende anleggs behov for migrasjon inn i <strong>og</strong> gjennom<br />
prosjektet. Arbeidsgruppene vil dessuten danne et kontaktpunkt for brukerdatainnsamling,<br />
mv. for de berørte systemer senere i prosjektet. Man<br />
har intensjoner om å la arbeidsgruppene fortsette å fungere utover i detaljprosjektet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 174 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Resultatene fra møteserien i arbeidsgruppene er oppsummert i en egen<br />
rapport, Notat: 2100-PG00732 (ProArc)<br />
"IKT-systemer Nye Ahus - Valg av teknol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> løsningsalternativer.<br />
Oppsummering IKT Arbeidsgrupper - des.2001 - feb.2002." Oversendt<br />
fra PG til SPA som vedlegg til brev (Dok.nr. 2100-PG-00743) datert<br />
06.03.2002.<br />
I rapporten er hovedkonklusjonene gjengitt, <strong>og</strong> i tillegg berøres den innvirkning<br />
som den teknol<strong>og</strong>iske <strong>og</strong> markedsmessige utviklingen innen<br />
fagområdet IKT forventes å få for de systemer som installeres ved Nye<br />
Ahus.<br />
Det henvises til flg. dokumenter, som omtaler de aktuelle løsningsalternativer<br />
<strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>ivalg:<br />
S-2100-E-SA-0001 "Systemutredning IKT" (R02, 21.06.2001)<br />
A-2100-E-SA-0001 "Revidert Systemutredning IKT" (R03, 02.09.03)<br />
Integrasjon<br />
Integrasjon av de forskjellige anleggene er nødvendig for å oppnå det<br />
ambisjonsnivået som er ønsket. Dette gjelder både mellom de systemer<br />
<strong>og</strong> anlegg som er beskrevet i dette kapitlet, <strong>og</strong> mellom disse <strong>og</strong> anlegg<br />
anskaffet eller i bruk av AHUS eller SPA.<br />
Riktig ambisjonsnivå for de enkelte system eller anlegg eller forventningene<br />
til integrasjon mellom disse, er sterkt avhengig av balanserte<br />
kostnads- <strong>og</strong> forretningsmessige vurderinger. Dette er vurderinger som<br />
naturlig hører inn under IT-strategien eller direkte i forlengelsen av denne.<br />
PG forventer derfor at SPA <strong>og</strong> AHUS tar sterk styring i innhenting <strong>og</strong><br />
utvikling av premisser for de enkelte system <strong>og</strong> for hvordan disse skal integreres.<br />
Et omforent syn på dette er nærmere redegjort for i de møteserier som er<br />
avholdt <strong>og</strong> i resultater <strong>og</strong> rapporter fra disse.<br />
Notat: 2100-PG00732 (ProArc) "IKT-systemer Nye Ahus - Valg av teknol<strong>og</strong>i<br />
<strong>og</strong> løsningsalternativer. Oppsummering IKT Arbeidsgrupper -<br />
des.2001 - feb.2002." Oversendt fra PG til SPA som vedlegg til brev<br />
(Dok.nr. 2100-PG-00743) datert 06.03.2002.<br />
Grensesnitt<br />
Det er identifisert ca. 20 ulike grensesnitt innen Tele <strong>og</strong> Data (utenom<br />
Sentral Driftskontroll). For hvert av disse er beskrevet hvilke kalkylemessige<br />
forutsetninger som ligger til grunn i forhold til andre disipliner<br />
<strong>og</strong> fagområder. Det er utarbeidet en overordnet oversiktsmatrise med angivelse<br />
av ansvarsforhold <strong>og</strong> med henvisning til beskrivelse av hvert enkelt<br />
grensesnitt.<br />
"Det fulldigitaliserte sykehus"<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 175 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Det er i så stor grad som mulig kalkulert nødvendig funksjonalitet <strong>og</strong> kvalitet<br />
for å oppfylle visjonen om "det fulldigitaliserte sykehus". Utover selve infrastrukturen<br />
vil oppfyllelse av denne visjonen kreve bety<strong>del</strong>ige investeringer på<br />
brukerutstyr- <strong>og</strong> applikasjonssiden. Visjonen vil videre være sterkt knyttet til<br />
organisasjonsmessige forhold ved sykehuset, særlig med henblikk på den tekniske<br />
<strong>og</strong> operative drift.<br />
I kostnadskalkylen for IKT-anleggene er dagens teknol<strong>og</strong>iske løsninger lagt til<br />
grunn i de fleste tilfeller. Den raske utviklingen innen dette området vil imidlertid<br />
føre til at det når sykehuset tas i bruk vil være installert systemer basert på<br />
nyere teknol<strong>og</strong>i, noe som <strong>og</strong>så vil muliggjøre større grad av funksjonell integrasjon<br />
av ulike systemer, til <strong>del</strong>s hybride løsninger med gradvis overgang til ny<br />
teknol<strong>og</strong>i. Det er viktig i denne prosessen å sikre kvalitet <strong>og</strong> driftsregularitet for<br />
IKT-anleggene ved ikke å ta i bruk teknol<strong>og</strong>i som er utilstrekkelig utprøvd i store<br />
<strong>og</strong> driftskritiske virksomheter.<br />
Forvaltning, Drift & Vedlikehold (FDV)<br />
Organisering <strong>og</strong> premisser<br />
For at gode systemer for Forvaltning, Drift & vedlikehold, FDV, skal utvikles<br />
må organisatorisk tilhørighet, driftsansvar <strong>og</strong> eierskap avklares<br />
for de enkelte systemer som skal anskaffes. Dette er nødvendig for å sikre<br />
at riktige premisser for FDV kan innarbeides i prosjektering <strong>og</strong> anskaffelse.<br />
Vi er kjent med det overordnede arbeidet SPA <strong>og</strong> AHUS gjør på utvikling<br />
av IKT strategi <strong>og</strong> organisasjons utvikling gjennom arbeidet i gruppene<br />
nevnt under kapittelet ”Forankring” av teknol<strong>og</strong>ivalg <strong>og</strong> løsningsalternativer.<br />
Vi anser dette arbeidet som premiss for vårt videre arbeid<br />
med FDV.<br />
Det videre arbeidet i disse må senest innen detaljprosjektering av anleggene<br />
starter, avklare:<br />
• Organisatoriske tiltak – driftsansvarlig av<strong>del</strong>ing<br />
• Kompetanse - konkrete satsingsområder<br />
• Forhold til service <strong>og</strong> vedlikeholdsavtaler<br />
• Overordnede krav til oppetid <strong>og</strong> tilgjengelighet<br />
FDV – Nummerering <strong>og</strong> merking av IKT-anlegg<br />
FDV-systemet inneholder blant annet et identifikasjonssystem hvor<br />
grunnlaget er en prosjekteringsforutsetning fra SPA. Vi viser til dokumentet<br />
”Delrapport 52, FDVU” fra Rev. FP, som i detalj beskriver systemet.<br />
Vi har videreført dette i forprosjektet slik at de forskjellige <strong>del</strong>systemene<br />
bruker det på en enhetlig måte. Vi har valgt å bruke de tre<br />
første siffer i systemløpenummeret til å detaljere systemet. Løpenummeret<br />
i produktidenten blir brukt til å nummerere produktet innen et bygningsavsnitt.<br />
(Det er <strong>og</strong>så utarbeidet beskrivelse over hvordan det enkelte<br />
<strong>del</strong>system bruker FDV systemet)<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 176 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Drift av IKT-anlegg<br />
Det forutsettes at SPA / AHUS i fellesskap arbeider videre for å utvikle<br />
en IKT driftsarkitektur for IT-systemer <strong>og</strong> IKT-anlegg som <strong>og</strong>så innbefatter<br />
de tekniske anlegg.<br />
Vi forutsetter at arkitekturen forteller hvordan de ulike driftsverktøy skal integreres<br />
<strong>og</strong> at generelle <strong>og</strong> gjennomgående tekniske krav <strong>og</strong> krav til dokumentasjon<br />
av IKT-anlegg utarbeides for bruk i detaljprosjekteringen.<br />
Dokumentasjon<br />
Alle IKT innkjøp <strong>og</strong> anskaffelser skal baseres på felles krav til dokumentasjon<br />
av anleggene som skal leveres.<br />
Spesielt skal overordnede <strong>og</strong> felles KS-rutiner, kontrollplaner, sikkerhetsplaner<br />
<strong>og</strong> -rutiner, kompetanseplaner, katastrofe- <strong>og</strong> beredskapsplaner<br />
ivaretas.<br />
Krav til dokumentasjon skal omfatte:<br />
• Administrativ dokumentasjon: leverandører, service- <strong>og</strong><br />
vedlikeholdsavtaler, reserve<strong>del</strong>er, leveringstider mv.<br />
• Økonomisk informasjon: kostnader, levetider, statistikker<br />
• Driftsrutiner: rutiner for <strong>og</strong> beskrivelser av tillegg, endringer,<br />
flytting <strong>og</strong> fjerning.<br />
• Rutiner for preventivt vedlikehold: vedlikeholdssykluser,<br />
vedlikeholdsrutiner<br />
• Rutiner for korrektivt vedlikehold: korrektive tiltak,<br />
eskalering, varsling<br />
• Driftsteknisk dokumentasjon: teknisk egenskaper, tekniske<br />
beskrivelser, sammenkopling, konfigurasjonsdata, tegninger<br />
• Sluttbrukerdokumentasjon<br />
Reservekapasitet<br />
Ved <strong>bygg</strong>ing av nye sykehus skal det ivaretas at teknol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> systemer<br />
som velges skal være pålitelig <strong>og</strong> fullt driftsklar i henhold til de spesifiserte<br />
<strong>og</strong> forventede kapasiteter etter innkjøring. Samtidig skal sykehusenes<br />
anlegg <strong>og</strong> systemer ha en inne<strong>bygg</strong>et reservekapasitet for videre ut<strong>bygg</strong>ing<br />
uten anskaffelse av mer lokalt- <strong>og</strong> sentralt plassert sentralutstyr.<br />
Vi har lagt til grunn en reservekapasitet på ca. 30 % i forprosjektet for de<br />
beskrevne anlegg <strong>og</strong> systemer. Kapasiteten kan være noe ujevnt spredt<br />
ge<strong>og</strong>rafisk.<br />
Reservekapasiteten vil bli ivaretatt ved å sikre nok basis ut<strong>bygg</strong>ing av<br />
strømforsyning, kjøling, kapasitet for tilknytning av nytt I/O utstyr uten<br />
at antall kabinetter med sentralutstyr økes.<br />
Ut<strong>bygg</strong>barhet<br />
Det er i all vår prosjektering av teletekniske systemer <strong>og</strong> anlegg tatt med<br />
<strong>og</strong> beskrevet muligheter for ut<strong>bygg</strong>ing av de anlegg som er levert.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 177 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Ut<strong>bygg</strong>barheten er tatt hensyn til ved forslag til initial plassering av sentralutstyret<br />
for de forskjellige anlegg <strong>og</strong> systemer.<br />
De redundante kablingssystemene som er prosjektert, gjør at en kan <strong>bygg</strong>e<br />
opp forenklede maskenett i hovedsak via fiber, når <strong>og</strong> hvor behovet<br />
skulle melde seg. Dette gir gode muligheter til fleksibel plassering av utstyr<br />
i forbin<strong>del</strong>se med utvi<strong>del</strong>se av anlegg dersom primær lokasjonen er<br />
maksimalt utnyttet.<br />
Det viktigste med hensyn på ut<strong>bygg</strong>barhet er at en med dagens kjente ut<strong>bygg</strong>ing<br />
/ ansamling av utstyr i tilknytning til SHKR 1 <strong>og</strong> 2 samt HKR'er<br />
<strong>og</strong> KR'er, har plass til vesentlige utvi<strong>del</strong>ser, opp til 100 % utvi<strong>del</strong>se av<br />
initial kapasitetene som er kjøpt inn, uten utvi<strong>del</strong>ser av hoved infrastrukturen<br />
i prosjektet.<br />
Det legges vekt på at det velges modulariserte systemer <strong>og</strong> anlegg slik at<br />
ut<strong>bygg</strong>barhet oppnås når reservekapasiteten er oppbrukt.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 178 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5.1 Generelle anlegg<br />
Løsning <strong>og</strong> omfang<br />
Generelle anlegg for IKT omfatter en struktur av rom organisert i et hierarki<br />
med to Sentrale hovedkommunikasjonsrom, plassert i plan U1 i hoved<strong>bygg</strong>et<br />
”S2 <strong>og</strong> B5”. Videre består strukturen av Hovedkommunikasjonsrom i U1 i hver<br />
fløy samt to til tre Kommunikasjonsrom plassert ved gjennomgående sjakt i annen-<br />
eller tredjehver etasje.<br />
Implementering <strong>og</strong> kapasitet<br />
Det er begrenset fleksibilitet <strong>og</strong> reserve i størrelse <strong>og</strong> plass i Kommunikasjons<strong>og</strong><br />
Hovedkommunikasjonsrom.<br />
Det er lagt inn noe større reserve i de Sentrale hovedkommunikasjonsrommene<br />
for å ivareta en strategi ved sykehuset om sentralisering av IKT-løsningene.<br />
Sentrale Hovedkommunikasjonsrom er videre lagt i kjellerplan med flere bærende<br />
konstruksjoner <strong>og</strong> kan ikke utvides uten større bygningsmessige inngrep.<br />
Generelle anlegg for IKT omfatter ut over dette skap <strong>og</strong> rack. Disse er generelt<br />
antatt å være av type 80x80 cm med innmontert rack, 230V kontaktlist samt<br />
låsbare dører. Det vil kunne være behov for rack av andre dimensjoner samt<br />
med svingramme.<br />
For brannslukking anbefales følgende løsning:<br />
• I SHKR1 <strong>og</strong> SHKR2 installeres gass-slokkeanlegg kombinert med tidligdeteksjon<br />
<strong>og</strong> automatisk eller manuell utløsning.<br />
• I Kommunikasjonsrom <strong>og</strong> Hovedkommunikasjonsrom installeres sprinkelanlegg<br />
kombinert med høyfølsom røykdetektor.<br />
Rommene er generelt dimensjonert som følger:<br />
• I Sentralt hovedkommunikasjonsrom 1 <strong>og</strong> 2 antas et behov for om lag 40<br />
skap i hver. Disse skal ivareta behov for innplassering av både brukerutstyr<br />
<strong>og</strong> <strong>bygg</strong>utstyr.<br />
• I Hovedkommunikasjonsrom - 9 skap i hvert rom.<br />
• I Kommunikasjonsrom - 6 skap i hvert rom.<br />
En nærmere vurdering av type <strong>og</strong> antall vil gjøres i detaljprosjektet.<br />
Grensesnitt<br />
Følgende <strong>del</strong>er er avklart med systemløsninger <strong>og</strong> anlegg som skal bruke de generelle<br />
anleggene:<br />
• Oversikt over ulike systemløsninger, innenfor PG <strong>og</strong> fra SPA (Utstyrsrådgiver<br />
<strong>og</strong> AHUS), <strong>og</strong> deres behov for plass i kommunikasjonsrom, er innhentet<br />
<strong>og</strong> innarbeidet<br />
• Samlet oversikt over effekt- <strong>og</strong> kjølebehov for utarbeidet <strong>og</strong> overlevert<br />
respektive disipliner<br />
• Behov for kabelbroer <strong>og</strong> føringsveier er avklart <strong>og</strong> avstemt med ELSfagområdets<br />
øvrige løsninger<br />
• Brannstrategi <strong>og</strong> løsning for brannovervåking <strong>og</strong> brannslukking av rommene,<br />
er avklart med respektive disipliner<br />
• Størrelse, plassering <strong>og</strong> utforming av rom <strong>og</strong> sjakter er avklart med Arkitekt<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 179 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tegninger <strong>og</strong> skisser<br />
A-2100-00-00-E-PA-0001 Sentralt Hov.komm.rom 1. Arr.<br />
A-2100-00-00-E-PA-0002 Sentralt Hov.komm.rom 2. Arr.<br />
A-2100-00-00-E-PA-0004 Typisk Hov.kommrom. Arrangement<br />
A-2100-00-00-E-PA-0003 Typisk komm.rom. Arrangement<br />
A-2100-00-00-E-PT-0001 Hovedføringer IKT (inkl. utvendige før.)<br />
A-2100-00-00-E-TB-0002 Systemskjema. Oppriss et.for<strong>del</strong>ere<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 180 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5.2 Datakommunikasjon<br />
Systemløsning <strong>og</strong> funksjonalitet<br />
Sykehuset har ambisjoner om å etablere IT-systemer som skal kunne forenkle<br />
<strong>og</strong> effektivisere arbeidsoppgaver <strong>og</strong> rutiner ved sykehuset. Det er en ambisjon<br />
at datanettet skal dekke behov for all trådløs <strong>og</strong> trådbundet kommunikasjon<br />
mellom ulike systemer på sykehuset – inkludert de nye forventede systemene<br />
som skal anskaffes i tiden fram mot åpning.<br />
Design <strong>og</strong> utforming<br />
Datanettet foreslås etablert som et svitsjet nettverk basert på Ethernet <strong>og</strong> IP. Det<br />
etableres videre med et aksessnett med redundante linker fra Kommunikasjonsrom<br />
<strong>og</strong> Hovedkommunikasjonsrom ned til både Sentralt hovedkommunikasjonsrom<br />
(SHKR) 1 <strong>og</strong> 2. Brudd på en av linkene til enten SHKR 1 eller 2,<br />
skal ikke føre til redusert tilgjengelighet til systemene.<br />
I Sentralt hovedkommunikasjonsrom 1 <strong>og</strong> 2 etableres dublerte datanettløsninger<br />
basert på stamnettsvitsjer. Dette er:<br />
• stamnettsvitsjer som håndterer uplinker til aksessnettet,<br />
• stamnettsvitsjer som håndterer server til server kommunikasjon<br />
• samt stamnettsvitsjer for lagringsnett <strong>og</strong> backupfunksjonalitet.<br />
Trafikk holdes atskilt for å oppnå tilstrekkelig kapasitet i løsningen.<br />
Det etableres ikke fullt dublert utstyr i hvert Kommunikasjonsrom eller Hovedkommunikasjonsrom.<br />
Det tas imidlertid høyde for feiltolerante løsninger/konfigurasjoner<br />
(dublerte strømforsyninger, dublerte linker mv) <strong>og</strong> utstyr<br />
med lav feilrate.<br />
Det etableres videre et trådløs datanett ved sykehuset. Dette skal ivareta alle behov<br />
for trådløs datakommunikasjon ved sykehuset. De trådløse basestasjonene<br />
sørger for kommunikasjon inn i datanettet <strong>og</strong> er koplet til aksessnettverket i<br />
nærmeste kommunikasjonsrom.<br />
Tjenestekvalitet i løsningen<br />
Vi anbefaler at datanettverket baseres på følgende retningslinjer for å støtte tjenestekvalitet:<br />
• Design av nettverket med færrest mulig rutere mellom endenoder (diameter)<br />
for å redusere problemet med tidsforsinkelse<br />
• Redusering av tidsforsinkelse ved å sette krav til prosesseringstiden i ruterne<br />
• Atskillelse av noen typer trafikk i egne VLAN<br />
• Prioritering av trafikk i svitsjene på Ethernetnivå<br />
• Prioritering av trafikk i ruterne<br />
• Etablere riktige verktøy for ytelse- <strong>og</strong> tjenesteadministrasjon.<br />
Det er en målsetting å gjøre applikasjoner <strong>og</strong> informasjon tilgjengelige over en<br />
felles infrastruktur. For å kunne oppnå en hensiktsmessig infrastruktur som kan<br />
støtte de ulike behovene for tjenestekvalitet bør man:<br />
• Kategorisere type applikasjoner <strong>og</strong> protokoller som krever tjenestekvalitet<br />
• Utrede et rammeverk for ulike protokoller for applikasjoner for lyd <strong>og</strong> bilde.<br />
Noen av applikasjonene må muligens endres/omkonfigureres.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 181 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• Vurdere om noen applikasjoner bør kjøres på IP versjon 6. IPv4 applikasjoner<br />
vil ikke påvirkes av å kjøre på et IPv6 nett.<br />
Kapasitet i løsningen<br />
Løsningen etableres med høy kapasitet bl.a. for å ivareta behov for:<br />
• PACS <strong>og</strong> RIS; det må etableres løsninger for datanettverket som sørger for<br />
effektiv transport fra produksjon av bilder til sentrale servere for videredistribusjon<br />
<strong>og</strong> behandling/lagring. Det er lagt inn ekstra båndbredde <strong>og</strong> kapasitet<br />
i tilknytting til produksjonsutstyret.<br />
• Lagringsnettverk; bør etableres i ”bakkant” av servere/databaser <strong>og</strong> sørge<br />
for effektiv transport mot permanent/midlertidig lagring. Det er lagt inn<br />
ekstra båndbredde <strong>og</strong> kapasitet i SHKR1 <strong>og</strong> i SHKR2 samt mot et eget rom<br />
for permanent lagring.<br />
• Multimedieløsninger for medisinsk formål; det legges inn tjenestekvalitet i<br />
datanettverket samt at det dimensjoneres med tilstrekkelig båndbredde <strong>og</strong><br />
kapasitet i Behandlingsfløyer <strong>og</strong> i Barnesenter<br />
• Multimedieløsninger for pasienter <strong>og</strong> andre; det legges inn tjenestekvalitet i<br />
datanettverket samt at det dimensjoneres med tilstrekkelig båndbredde <strong>og</strong><br />
kapasitet i sengeområder <strong>og</strong> i pasienthotell, eventuelt <strong>og</strong>så i fellesområder.<br />
Krav til <strong>og</strong> ambisjonsnivå for utstyret<br />
Datanettutstyr må støtte eller tilby følgende egenskaper/krav:<br />
• Gjennomstrømningshastighet; på grunn av krav til høy kapasitet <strong>og</strong> lav tidsforsinkelse,<br />
anbefales svitsjer som støtter cut-through svitsjing i tillegg til<br />
store- and forward for de applikasjoner hvor tidsforsinkelse er mindre viktig<br />
• Prosesserings-/svitsjekapasitet; høy kapasitet for å sikre lav tidsforsinkelse<br />
<strong>og</strong> hindre overbelastning av enkeltkomponenter eller <strong>del</strong>er av nettverket<br />
• Minnebuffre; høy kapasitet for å buffre pakker <strong>og</strong> minimalisere/hindre<br />
”drop” av enkeltpakker spesielt for applikasjoner hvor dette kan være viktig<br />
• Linkkapasitet; flere slots med støtte for mange moduler i området fra<br />
10Mbit/s til 10Gbit/s, <strong>og</strong> med fiber <strong>og</strong> kobbergrensesnitt – for å støtte fleksibilitet<br />
i løsningen <strong>og</strong> design av denne<br />
Løsninger for trådløse nett<br />
Det anbefales <strong>og</strong> legges til grunn en løsning for trådløse nettverk som kan støtte<br />
en rekke funksjoner ved sykehuset:<br />
• Løsninger som støtter både fleksibel innredning, allrom/vrimlearealer <strong>og</strong><br />
brukere i bevegelse/PDA’er<br />
• Løsninger som støtter tilgjengelighet på informasjon <strong>og</strong> dermed tilstrekkelig<br />
kapasitet<br />
• Løsninger som sikrer meldingsoverføring <strong>og</strong> kvittering/mottak av disse<br />
• Løsninger som kan tilby tjenestekvalitet for en utvalgt <strong>del</strong> av applikasjoner<br />
– typisk tale<br />
Utstyr <strong>og</strong> løsning må videre støtte kryptering/autentisering samt tilby administrasjon<br />
<strong>og</strong> overvåking.<br />
Videre anbefales <strong>og</strong> legges til grunn en nettverksløsning <strong>og</strong> endeutstyr som<br />
støtter mobilitet som handover <strong>og</strong> roaming. Dette vil medføre en mer sømløs integrasjon<br />
av applikasjoner mot bærbare terminaler <strong>og</strong> PDA’er.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 182 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sikkerhet<br />
For å kunne ha aksess til nett med åpen <strong>og</strong> fortrolig informasjon fra samme PC,<br />
forutsettes en løsning som vil måtte være basert på en soneopp<strong>del</strong>ing i:<br />
• Sikret sone<br />
• Intern sone<br />
• Åpen sone<br />
Mellom sonene må det være flere sikkerhetsbarrierer for å kontrollere/administrere<br />
tilgangen til interne <strong>og</strong> eksterne nett. Videre må det være mulig<br />
for brukere eksternt - utenfor sykehuset - å kunne aksessere informasjon/systemer,<br />
kunne motta meldinger fra systemene <strong>og</strong> kunne rette forespørsler/meldinger<br />
inn til systemene.<br />
Sikkerhetsbarrierene vil trolig bli, <strong>og</strong> anbefales, basert på en løsning med blanding<br />
av brannmurer, rutere, lag-3 svitsjer, virtuelle LAN (VLAN), virtuelle private<br />
nett (VPN), krypterte <strong>og</strong> autentiserte kanaler, adresse-translasjon osv. Viktige<br />
tekniske egenskaper som må være tilstede eller kunne støttes er:<br />
• l<strong>og</strong>iske skiller mellom ulike aktiviteter (soner)<br />
• tjenestekapasitet <strong>og</strong> – kvalitet som sikrer integritet <strong>og</strong> tilgjengelighet<br />
• støtte for kryptering <strong>og</strong> digital signatur i IPSEC-tunneller for å sikre konfidensialitet<br />
<strong>og</strong> autentitet<br />
• implementering av sikkerhetspolicy i mellomliggende soner (VPN) som leverer<br />
intranett-tjenester<br />
Følgende er ikke en <strong>del</strong> av PGs oppgave men vil være sentrale elementer i en<br />
felles infrastruktur for IT:<br />
• Sikkerhetspolicy<br />
• Sikkerhetsbarrierer/brannmurløsning<br />
• Støtte for autentisering <strong>og</strong> ”Trusted third party” (TTP) – tjenester samt katal<strong>og</strong>tjenester.<br />
Det anbefales en tett integrering mellom disse elementene <strong>og</strong> datanettet.<br />
Administrasjon <strong>og</strong> overvåking<br />
Det bør etableres en felles plattform for IT-drift. Integrasjon av løsningene i en<br />
felles infrastruktur/datanett er en viktig forutsetning for dette. Dette medfører en<br />
rekke felles problemstillinger i forbin<strong>del</strong>se med drift <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
En god <strong>del</strong> IT-utstyr anskaffes gjennom <strong>bygg</strong>eprosjektet – tekniske systemer <strong>og</strong><br />
IKT-anlegg. Ambisjonene er til <strong>del</strong>s høye for disse systemene <strong>og</strong> mange av disse<br />
blir kritiske for drift av sykehuset. Man bør derfor søke hensiktsmessig teknisk<br />
drift av disse systemene <strong>og</strong> dette utstyret som sikrer nødvendig oppetid.<br />
Det er en god <strong>del</strong> felles problemstillinger som bør løses:<br />
• Felles verktøy, løsninger <strong>og</strong> rutiner for pr<strong>og</strong>ramvareoppdateringer<br />
• Felles verktøy, løsninger <strong>og</strong> rutiner for backup <strong>og</strong> recovery av systeminformasjon<br />
• Felles verktøy, løsninger <strong>og</strong> rutiner for overvåking av utstyr, operativsystemer<br />
<strong>og</strong> databaser (spesielt kritiske systemer/utstyr)<br />
• Felles verktøy, løsninger <strong>og</strong> rutiner for alarm- <strong>og</strong> feilhåndtering<br />
Det er tatt høyde for en løsning for datanettet som inkluderer standard verktøy<br />
<strong>og</strong> pr<strong>og</strong>ramvare for drift, overvåking <strong>og</strong> administrasjon av datanettutstyret, samt<br />
for tilpasning av alarm- <strong>og</strong> overvåkingsbilder, rapportering <strong>og</strong> statistikkfunk-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 183 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
sjoner. Det er <strong>og</strong>så tatt høyde for en generell integrasjon inn i en felles plattform<br />
som kan ivareta de funksjoner som er nevnt ovenfor.<br />
Katal<strong>og</strong>tjenester<br />
Det anbefales <strong>og</strong> forutsettes en felles plattform for brukerhåndtering/katal<strong>og</strong>tjeneste.<br />
I detaljprosjektet vil man vurdere nærmere behov for verktøy<br />
for definisjon av nettverksparametre <strong>og</strong> nettverksobjekter. Systemer <strong>og</strong> brukere<br />
må prioriteres <strong>og</strong> et slikt verktøy vil gjøre det mulig å drive nettverksadministrasjon<br />
via policy-baserte verktøy. Det er tatt høyde for en generell integrasjon<br />
inn i en slik felles plattform samt for tilpasning av viktige funksjoner.<br />
Implementering <strong>og</strong> kapasiteter<br />
Det finnes ingen nærmere retningslinje for dimensjonering av Datanettet i underlaget.<br />
Antall punkter i foreløpig versjon av Romle <strong>og</strong> nivået i denne databasen,<br />
er derfor lagt til grunn. Videre er bygningens struktur <strong>og</strong> størrelse, antall<br />
systemer, forventede antall arbeidsplasser samt erfaringer fra tilsvarende prosjekter<br />
lagt til grunn.<br />
Datanettet er dimensjonert med følgende utstyr:<br />
• En chassis-svitsj, med høy svitsjekapasitet <strong>og</strong> redundant strømforsyning i<br />
hvert Kommunikasjonsrom <strong>og</strong> Hovedkommunikasjonsrom med dublerte,<br />
redundante 1Gbit/s downlinker til SHKR1 <strong>og</strong> 2. Svitsjene bestykkes med<br />
nødvendige 10/100/1000Mbit/s aksesskort.<br />
• 2x4 stamnettsvitsjer i SHKR1 <strong>og</strong> tilsvarende i SHKR2, samt en stamnettsvitsj<br />
i eget rom for lagring/backup, for å håndtere kvalitet <strong>og</strong> kapasitet<br />
som angitt over, samt for forventet antall tilknytninger. Det etableres redundante<br />
10Gbit/s stamnettlinker mellom disse svitsjene.<br />
• Et trådløst datanett med full dekning innendørs <strong>og</strong> i transportkulverter, <strong>del</strong>vis<br />
dekning i tekniske arealer samt utendørs for å dekke vrimlearealer <strong>og</strong><br />
transportveier i Nye AHUS umid<strong>del</strong>bare nærhet. Kapasiteten skal dekke<br />
generell datanettrafikk for et begrenset antall bærbare PC’er samt bærbare<br />
mobile terminaler for flertallet av personalet. Trafikken her antas ikke å inneholde<br />
større grafikk eller multimedia.<br />
• Et driftsverktøy som håndterer administrasjon <strong>og</strong> overvåking av utstyr, konfigurasjoner<br />
<strong>og</strong> tjenestekvalitet i datanettet.<br />
Reserver<br />
Anslått kapasitet <strong>og</strong> reserve er skisserte verdier ut fra en antatt trafikkbelastning<br />
<strong>og</strong> antall tilknytninger (anslag basert på underlag i Romle). Det finnes<br />
foreløpig ikke underlag som kan fortelle nærmere hva trafikkbelastningen<br />
vil bli. Trafikkbelastningen vil <strong>og</strong>så for<strong>del</strong>e seg ulikt i nettverksløsningen. Dette<br />
vil man måtte se nærmere på i detaljprosjektet.<br />
• antatt trafikk på 80/20 for<strong>del</strong>ing på 10/100 trafikk <strong>og</strong> en samtidighet på 30%<br />
<strong>og</strong> med 30% reservekapasitet i linker<br />
• chassissvitsjer med 20% reserve i antall slots<br />
• 30% reserve i stamnettsvitsjer.<br />
Antall servere <strong>og</strong> struktur/funksjonalitet i systemløsningene vil i stor grad sette<br />
rammene for løsninger for stamnettsvitsjene. System <strong>og</strong> teknisk arkitektur for<br />
dette er ikke på plass <strong>og</strong> må viderebearbeides i forlengelsen av IT-strategien.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 184 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Forutsetninger <strong>og</strong> avgrensninger<br />
Datanettet omfatter tradisjonelt datanettutstyr <strong>og</strong> utplasseres i alle Kommunikasjonsrom,<br />
Hovedkommunikasjonsrom <strong>og</strong> Sentrale hovedkommunikasjonsrom.<br />
Datanettet skal ivareta kommunikasjonsbehov for både <strong>bygg</strong> <strong>og</strong> brukerutstyr<br />
<strong>og</strong> skal dekke alle <strong>bygg</strong> <strong>og</strong> områder. Det skal ikke <strong>bygg</strong>es flere datanett ved<br />
Nye AHUS for ulike løsninger eller ulike funksjoner.<br />
Følgende <strong>del</strong>er er ikke en <strong>del</strong> av datanettet:<br />
• Eksterne rutere <strong>og</strong> brannmurer<br />
• En plattform for IT-drift<br />
• Utstyr for server- eller innholdssvitsing<br />
Integrasjon<br />
I figuren nedenfor er det vist en prinsipiell konseptløsning for en felles fysisk<br />
IKT-Infrastruktur. (Kabling behandles i kap 8.5.7).<br />
Figur 1 Felles infrastruktur<br />
En mulig nettverksplattform som i dag kan løse mange av de bruker- <strong>og</strong> integrasjonsbehov<br />
som er beskrevet, er skissert i fig nedenfor.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 185 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Figur 2 Teknisk nettverksplattform<br />
Figuren viser de viktigste elementene i en nettverksplattform for ulike ITsystemer.<br />
Følgende arbeider er viktig å følge fram mot at entreprisen skal ut på<br />
anbud:<br />
• WAN-aksess: Type løsning <strong>og</strong> grensesnitt er sterk avhengig av teknisk utvikling<br />
<strong>og</strong> retningslinjer fra det regionale helsenettet. Videre er den sterk<br />
avhengig av hvilke funksjoner sykehuset ønsker å sette ut <strong>og</strong> i hvor stor<br />
grad man samordner sine systemer innen Helse Øst <strong>og</strong> mot primærhelsetjenesten.<br />
• Ethernet: som basis for datanettet anses dette som en moden <strong>og</strong> samtidig<br />
framtidsrettet teknol<strong>og</strong>i. Basisfunksjoner, utstyrsegenskaper, kapasitet mv.<br />
må følges nøye.<br />
• Trådløse nettverk: Type løsning er sterk avhengig av teknisk utvikling <strong>og</strong> i<br />
hvor stor grad ulike systemløsninger vil gjøres tilgjengelig mobilt.<br />
• En IP-plattform: I løpet av prosjektperioden er det ikke usannsynlig at neste<br />
generasjon IP vil være aktuell i nettverksløsningen. I et slikt perspektiv er<br />
det imidlertid viktig at nettverksløsningen tar høyde for nye krav fra systemløsningene<br />
<strong>og</strong> for krav til ekstern kommunikasjon.<br />
• Brukerløsninger for tale, lyd <strong>og</strong> bilde: Type løsning er sterk avhengig av<br />
hvilke systemløsninger som vil være tilgjengelig over nettverksplattformen.<br />
Videre er løsningen avhengig av hvordan nettverket designes <strong>og</strong> hvilke<br />
plattformer for tjenestekvalitet denne kan støtte.<br />
Forslag til teknol<strong>og</strong>ier som kan løse behovene samt forslag til utredninger som<br />
kan bedre kvaliteten i løsningene, må viderebearbeides i detaljprosjektet.<br />
Det anbefales at leverandør av Datanett får et ansvar for å integrere systemløsninger<br />
inn den valgte nettverksløsningen.<br />
Grensesnitt<br />
Det er gått opp grensesnitt mot følgende systemløsninger <strong>og</strong> anlegg som skal<br />
bruke eller tilknyttes nettverksløsningen:<br />
• Ulike systemløsninger <strong>og</strong> deres generelle kommunikasjonsbehov<br />
• Grensesnitt mot IT-drift<br />
• Ekstern kommunikasjon <strong>og</strong> brannmurløsning<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 186 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tegninger <strong>og</strong> skisser<br />
A-2100-00-00-E-TB-0004 Datanett. Systemskjema.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 187 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5.4 Telefon<br />
Systemløsning<br />
Telefon<br />
Det er medtatt et full dekkende telefonsystem med en ut<strong>bygg</strong>ing som er basert<br />
på DECT for trådløs telefoni <strong>og</strong> IP-teknol<strong>og</strong>i for trådbundet talekommunikasjon.<br />
Det forutsettes at IP-basert telefoni på anskaffelsestidspunktet har tilfredsstillende<br />
talekvalitet <strong>og</strong> pålitelighet.<br />
Løsningen består av to separate, men integrerte, sentralsystemer plassert henholdsvis<br />
i SHKR 1 <strong>og</strong> 2som er sammenknyttet med fiberkabel for at samvirke<br />
skal skje på så høyt integrasjonsnivå som mulig for funksjoner <strong>og</strong> tjenester.<br />
Kalkylen i forprosjektet er basert på en tradisjonell ut<strong>bygg</strong>ing av et linjebasert<br />
telefonsystem med DECT for trådløs telefoni, detaljprosjektet vil det være aktuelt<br />
å vurdere om andre trådløse teknol<strong>og</strong>ier som GSM / UMTS <strong>og</strong> trådløs IPtelefoni<br />
er aktuelle som erstatning for DECT.<br />
Pasient <strong>og</strong> kontor telefon<br />
Det forutsettes benyttet IP-telefoni for pasienter <strong>og</strong> kontorpersonale.<br />
Det forventes at løsningene som er beskrevet ovenfor på anskaffelsestidspunktet<br />
vil være konkurransedyktige, det vil si ha samme eller bedre pris/ytelse-forhold<br />
enn tradisjonell linjebasert telefoni som er grunnlag for kalkylen.<br />
AMK<br />
Tverrlinjer med full funksjonalitet <strong>og</strong> nødvendig kapasitet <strong>bygg</strong>es ut til AMK<br />
sentralen.<br />
Tilknytning til offentlige nett<br />
Sentral<strong>del</strong>ene, plassert i SHKR 1 <strong>og</strong> 2, <strong>bygg</strong>es ut med separate bylinjer (tilknytning<br />
til forskjellige sentraler i det offentlig nett) ISDN ’PRI’ eller framtidige<br />
protokoller basert på TCP/IP, på trådpar, fiber <strong>og</strong> radiolink.<br />
Om mulig søkes løsning med tilknytning til forskjellige operatører med felles<br />
innvalgsnummer serie.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 188 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Reservekraft<br />
Avhengig av leverandør kan reservekraft enten være egen batteriforsyning, 48<br />
VDC med likeretter som tilknyttes sykehusets reservekraft eller SHKRs generelle<br />
230VAC UPS for å sikre stor tilgjengelighet <strong>og</strong> pålitelighet<br />
Høyttalende hustelefon<br />
Behov for høyttalende telefoni anbefales løst innenfor det generelle telefonsystemet<br />
<strong>og</strong> med det apparat antallet som allerede er medtatt.<br />
Personsøk<br />
Utviklingen går mot integrerte universelle meldingsformidlings tjenester for<br />
tekst-, bilde- <strong>og</strong> tale-formidling.<br />
Det etableres effektive <strong>og</strong> driftssikre løsninger for formidling av meldinger som<br />
skjer uten risiko for at meldingen blir forsinket eller borte <strong>og</strong> at det kan kvitteres<br />
for mottak av meldingene.<br />
Pr. dato ser vi at personsøker systemet er den største bærer av meldingsformidling<br />
når det gjelder beskjeder <strong>og</strong> ordrer internt til personell som ikke sitter ved<br />
skrivepult med PC.<br />
Ved Nye Ahus etableres løsninger av type integrert ”unified messaging” system<br />
som omfatter både personsøking, e-post, tale- <strong>og</strong> tekstmeldinger. En sentral<br />
tjener velger prioritet <strong>og</strong> første forsøks medium (transportvei) for meldingen<br />
som skal formidles basert på forhåndspr<strong>og</strong>rammerte profiler. Disse systemene<br />
må ses i nær sammenheng med mobiliseringssystem ved kriser som er medtatt<br />
under telefonsystemet.<br />
I forprosjektkalkylen er medtatt integrert pr<strong>og</strong>ramvare for akutt-team <strong>og</strong> portører<br />
<strong>og</strong> i alt 750 personsøker evt. kombinerte trådløse telefoner / meldingsmottakere<br />
(personsøker) med alfanumerisk display. Videre er grensesnitt mot sikkerhetsanleggene<br />
(brannalarm, overordnet presentasjonssystem for innbruddsalarm<br />
<strong>og</strong> adgangskontroll samt bærbar personalarm) medtatt, se kap. 8.5.4 Alarm <strong>og</strong><br />
signal.<br />
Radiokommunikasjon for brannvesen<br />
Det er medtatt spesielt sentralutstyr <strong>og</strong> repeatere for brannvesenets behov for<br />
radiokommunikasjon i kjellere <strong>og</strong> kulverter.<br />
Ved innflytting i Nye Ahus forventes dette utstyret å være basert på TETRA<br />
teknol<strong>og</strong>i, det er medtatt en rundsum for å dekke disse kostnadene som pr. dato<br />
er vanskelige å konkretisere.<br />
Funksjonalitet<br />
Trådbundne telefonapparater plassert i tilknytning til driftskritiske funksjoner<br />
for<strong>del</strong>es på begge systemhalv<strong>del</strong>er (taleservere). På denne måten sikres kritiske<br />
funksjoner telefonkommunikasjon selv om én av de to hoved<strong>del</strong>ene av telefonsystemet<br />
settes ut av drift.<br />
For å oppnå trådløs telefonkommunikasjon, <strong>bygg</strong>es sentralen ut med radi<strong>og</strong>rensesnitt,<br />
i forprosjektet er kalkylen basert på DECT teknol<strong>og</strong>i.<br />
Egne porttelefonløsninger er ikke medtatt, funksjonen løses ved bruk av særskilte<br />
telefonapparater tilpasset formålet tilknyttet linjer i telefonsystemet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 189 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Kapasiteter<br />
Det er medtatt ca. 3700 telefonapparater, digitale systemapparater, av nøktern<br />
klasse, ca.170 porttelefon apparater for tilknytning til talekommunikasjonsserver<br />
<strong>og</strong> 300 trådløse telefonapparater .<br />
I telefonsystemet er medtatt 30 % installerbar reserve, i <strong>og</strong> med at systemet er<br />
modulert ut<strong>bygg</strong>bart kan større reserve installeres d<strong>og</strong> avhengig av kapasiteter i<br />
integrert nettverk.<br />
I alt er tatt med ca. 5600 interne installerte porter samt bylinjer <strong>og</strong> tverrlinjer til<br />
AMK.<br />
Implementering i avsnittene<br />
De to foreslåtte sentral <strong>del</strong>ene implementeres med en i hver av de to sentrale<br />
hovedkommunikasjonsrommene (SHKR1 <strong>og</strong> SHKR2), for å oppnå driftspålitelighet<br />
relatert til bortfall av tjenester eller brann i en av bygnings<strong>del</strong>ene.<br />
Forutsetninger <strong>og</strong> avgrensninger<br />
Trådløstelefoni (DECT) <strong>og</strong> EMC forhold<br />
Inntil alle EMC forhold er avklart, anbefaler vi at det ikke tas med radiodekning<br />
fra DECT basestasjoner eller påslåtte DECT telefonapparater hvor det foregår<br />
hjertenær virksomhet, for eksempel i operasjonssaler, spesielle pasientrom<br />
(gruppe 2 rom) eller hvor analyser <strong>og</strong> målinger foregår, for eksempel intensivav<strong>del</strong>inger<br />
<strong>og</strong> laboratorier. Dette vil si på steder, hvor eventuelle interferens<br />
problemer vil kunne gi fare for liv <strong>og</strong> helse eller kunne være forstyrrende for<br />
virksomheten.<br />
Vi antar at det medisinsk ansvarlige personellet ved sykehuset vil kunne gi dispensasjon<br />
fra den generelle regel <strong>og</strong> gi tillatelser til at trådløstelefoni kan benyttes<br />
i enkelt tilfeller.<br />
Midlertidige løsninger<br />
I forbin<strong>del</strong>se med overgangen mellom <strong>bygg</strong>eperiode <strong>og</strong> drift vil det kunne være<br />
aktuelt å anskaffe, installere <strong>og</strong> ta i bruk en <strong>del</strong> av telefonsystemet. Dette kan<br />
gjøres ved migrasjon <strong>og</strong> utvi<strong>del</strong>se av eksisterende telefonsystem eller installasjon<br />
<strong>og</strong> idriftsettelse av ny sentral <strong>del</strong>. I vår kalkyle har vi tatt med nødvendige<br />
grensesnitt mellom sentral<strong>del</strong>ene om det skulle velges den ene eller andre løsning<br />
her.<br />
AMK<br />
AMK - sentralen ble bygd ut i 2002 i eget <strong>del</strong>prosjekt, i forprosjektet er dette<br />
derfor ikke videre drøftet.<br />
I vår forprosjektkalkyle medtas derfor kun kostnader for tilkopling mellom telefonsystem<br />
Nye Ahus <strong>og</strong> AMK. Kostnadene er medtatt under telefon.<br />
Forvaltning, drift & vedlikehold<br />
Vi har medtatt pr<strong>og</strong>ramvare for drift av telefonsystem med mulighet for planlagte<br />
flyttinger, profil pr<strong>og</strong>rammerte tjenester slik at tjenestene kan benyttes etter<br />
et dynamisk mønster over tid <strong>og</strong> iht. den enkelte ansattes arbeidssituasjon.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 190 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Integrasjonsmo<strong>del</strong>l<br />
I tillegg til den generelle telefon løsningen (talekommunikasjonsserver) er det<br />
medtatt kostnader knyttet til spesifikke integrerte applikasjoner for mobilisering<br />
av personell ved krisesituasjoner, ekspedientstøttesystem, drift- <strong>og</strong> vedlikeholdssystem<br />
med arbeids- <strong>og</strong> servicemodul (arbeidsordre styring), se Forvaltning,<br />
drift <strong>og</strong> vedlikehold.<br />
Det forutsettes tilknytning til LDAP baserte eller tilsvarende katal<strong>og</strong>tjenester<br />
for brukerdata pr<strong>og</strong>rammering <strong>og</strong> produksjon av telefonkatal<strong>og</strong>.<br />
Telefonsystemet er integrert med meldingsformidling systemer via TCP/IP forbin<strong>del</strong>se<br />
med valgt meldingsformidlings system <strong>og</strong> via ESPA 4.4.4 protokoll<br />
med personsøk system dersom denne er basert på tradisjonell personsøkerløsning.<br />
Grensesnitt<br />
Det er medtatt grensesnitt mot personsøk <strong>og</strong> pasientsignalanlegget, se integrasjon,<br />
samt mot AMK.<br />
Telefonsystemet tilknyttes offentlig nett via to eller flere traseer, til to forskjellige<br />
offentlige sentraler basert på forskjellige medier, tråd par, fiber, radiolink<br />
<strong>og</strong> eventuelt anal<strong>og</strong>e bylinjer.<br />
Det tilstrebes muligheter for ”nødgjennomkopling” dersom hele talekommunikasjonssystemet<br />
ved sykehuset blir strømløst.<br />
Tegninger <strong>og</strong> skisser<br />
A-2100-00-00-E-TB-0005 Talekommunikasjon Systemskjema<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 191 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5.4 Alarm <strong>og</strong> signal<br />
Systemløsning sikringsanlegg<br />
Brannalarm<br />
Brannalarmanlegget prosjekteres <strong>og</strong> installeres som kategori 2-anlegg i henhold<br />
Melding HO-2/98 (”Brannalarm – Temaveiledning”, utarbeidet av Direktoratet<br />
for brann- <strong>og</strong> elsikkerhet <strong>og</strong> Statens bygningstekniske etat). Alle arealer skal<br />
være overvåket, <strong>og</strong> da fortrinnsvis av røykdetektorer. Anlegget skal være detektoradresserbart<br />
<strong>og</strong> fritt pr<strong>og</strong>rammerbart. For alarmering benyttes talevarsling<br />
med dekning i alle rom. Detektorer montert ikke synlig, for eksempel over nedforhet<br />
himling, får parallellindikator synlig under himling. Dette er et ønske fra<br />
Ahus, <strong>og</strong> innarbeides i prosjektet dersom dette ikke medfører at budsjett av<br />
28.05.03 overskrides. Alarmer overføres til brannvesenet, eventuelt tidsforsinket.<br />
Det etableres et PC-basert grafisk presentasjons- <strong>og</strong> betjeningssystem med<br />
terminaler på teknisk sentral <strong>og</strong> i hovedresepsjon.<br />
Brannalarmanlegget i eksisterende bygningsmasse er av nyere dato <strong>og</strong> forutsettes<br />
opprettholdt som et selvstendig anlegg.<br />
Innbruddsalarm<br />
Innbruddsalarmsystemet er en <strong>del</strong> av det integrerte sikkerhetssystemet som i tillegg<br />
består av et automatisk adgangskontroll- <strong>og</strong> ITV-system. Innbruddsalarmsystemet<br />
skal ha kontroll over alle rømningsveier <strong>og</strong> etablerte dører i skallet<br />
som ikke har adgangskontroll. Det etableres i henhold til lover <strong>og</strong> forskrifter et<br />
eget sikkerhetsanlegg for apoteket med egen sentralenhet.<br />
Det er ikke forutsatt bruk av romovervåkning eller objektovervåkning utover<br />
det som er planlagt i apoteket <strong>og</strong> rom som av spesielle grunner må ha slik<br />
overvåkning.<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm etableres i en integrert løsning med et personsøkersystem<br />
eller et mobilt talesystem (DECT-telefon). Det etableres en <strong>del</strong> faste<br />
overfallsalarm-punkter i tilknytting til resepsjoner, kulverter, sengeposter <strong>og</strong><br />
behandlingsrom. Behovet vurderes løst sammen med et eget lokaliseringssystem<br />
dersom dette anskaffes. Alarmene overføres <strong>og</strong> presenteres på det integrerte<br />
sikkerhetssystemet.<br />
Automatisk adgangskontroll<br />
Det automatiske adgangskontroll systemet er en <strong>del</strong> av det integrerte sikkerhetssystemet<br />
som i tillegg består av et innbruddsalarm- <strong>og</strong> ITV-system.<br />
Det automatiske adgangskontroll systemet består av kortlesere med mulighet<br />
for inntasting av personlig kode. Systemet tilfredsstiller norske lover <strong>og</strong> forskrifter.<br />
Systemet er bygd opp slik at det skal kunne regulere adgangen i mellom forskjellige<br />
soner <strong>og</strong> inn til enkelt rom.<br />
Intern TV (ITV)<br />
ITV-systemet vil være en <strong>del</strong> av det integrerte sikkerhetssystemet som i tillegg<br />
består av et adgangskontroll- <strong>og</strong> innbruddsalarm-system.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 192 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
ITV-systemet vil bestå av flere operatørenheter som plassert ut på aktuelle<br />
overvåkingsposisjoner. Det er lagt opp til tradisjonell teknol<strong>og</strong>i med egen kabel<br />
for ITV, men i detaljprosjektet vil det bli vurdert hvilke andre teknol<strong>og</strong>iske løsninger<br />
som vil være aktuelle, for eksempel fiber eller tilknytting til generell<br />
nettverks infrastruktur (IP –basert).<br />
Pasientsignal<br />
Anlegget installeres i sengeav<strong>del</strong>inger <strong>og</strong> andre områder der det behandles pasienter<br />
eller der pasienter kan oppholde seg, for eksempel på toaletter <strong>og</strong> i felles<br />
arealer.<br />
Det legges opp til bruk av tradisjonell teknol<strong>og</strong>i for tilkalling av personale /<br />
kvittering av tilkalling med buss- eller industriell IP-teknol<strong>og</strong>i for kommunikasjon<br />
mellom komponentene i systemet. Pleiere varsles via meldingsformidlingssystem,<br />
for eksempel personsøker system <strong>og</strong> oppfølging på vaktrom foregår<br />
via klientpr<strong>og</strong>ramvare på arbeidsstasjoner (PCer). Det er ikke medtatt korridor-<br />
<strong>og</strong> romdisplayer.<br />
Dersom lokaliserings- / posisjoneringssystem etableres ved sykehuset bør pasientsignalanlegget<br />
tilknyttes dette for å muliggjøre tilkalling av nærmeste pleier /<br />
portør.<br />
Funksjonalitet<br />
Brannalarm<br />
Brannalarmanleggets hovedoppgave er å oppdage- <strong>og</strong> varsle branntilløp tilstrekkelig<br />
tidlig til at de som oppholder seg i bygningen kan bringes i sikkerhet.<br />
Brannalarmanlegget <strong>bygg</strong>es opp som et desentralisert system med en eller flere<br />
sentraler innenfor hvert bygningsavsnitt. Kravene i EN 54 skal følges. Det etableres<br />
et eget kursopplegg for kommunikasjon mellom sentraler, <strong>og</strong> mellom sentraler<br />
<strong>og</strong> tilhørende detektorer, alarmhøyttalere mv.<br />
Detektortyper <strong>og</strong> detektorfølsomhet skal være tilpasset behovet i de enkelte<br />
rom.<br />
Ved detektert brann varsles dette med talemeldinger over dedikerte alarmhøyttalere,<br />
<strong>og</strong> normalt bare innenfor den aktuelle brannseksjon / det aktuelle bygningsavsnitt.<br />
Opp<strong>del</strong>ing i hensiktsmessige alarmsoner gjøres i detaljprosjektet.<br />
Brannmannspanel etableres i brannvesenets angrepspunkter. Informasjonspaneler<br />
etableres i tilknytning til ekspedisjoner i av<strong>del</strong>ingene.<br />
Innbruddsalarm<br />
Innbruddsalarmsystemet skal benyttes i forbin<strong>del</strong>se med skallsikring av rømningsveier,<br />
samt andre rom <strong>og</strong> dører som trenger overvåkning. Alarmpunktene<br />
består av bevegelses- eller dørdetektorer som utløses ved bevegelser i et overvåket<br />
område eller at en dør åpnes av uautoriserte.<br />
En<strong>del</strong>ig funksjonalitet avgjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker i detaljprosjekteringen.<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm systemet sin oppgave er å gi de ansatte en trygg <strong>og</strong><br />
sikker arbeidssituasjon. Dette for å fore<strong>bygg</strong>e samt gi mulighet for varsling ved<br />
overfall eller andre truende situasjoner. Det etableres en bærbar enhet som er en<br />
<strong>del</strong> av personsøker-, meldingsformidlings- eller spesielt posisjoneringssystem<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 193 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
<strong>og</strong> fastmonterte alarmpunkter som er en <strong>del</strong> av den integrerte sikkerhetsløsningen.<br />
I den bærbare løsningen benyttes lokaliserings-/ posisjoneringsutstyr som<br />
sender ut en kode til den enkeltes personsøker. Dersom alarmen utløses så sender<br />
personsøkeren de to siste posisjonene til alarmmottakeren.<br />
En<strong>del</strong>ig funksjonalitet avgjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker i detaljprosjekteringen.<br />
Automatisk adgangskontroll<br />
En egen Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse, Skallsikring, pasient- <strong>og</strong> personellsikkerhet<br />
er utarbeidet som et separat notat (A-2100-Z-KR-0024). Denne beskriver en<br />
risikoanalyse for bygningsmassen, pasienter <strong>og</strong> personell. Adgang til de enkelte<br />
sonene reguleres av kortlesere tilknyttet den automatiske adgangskontrollen.<br />
Det skal benyttes adgangskontroll med kortlesere i soneskiller, til IKT-rom <strong>og</strong><br />
andre tekniske rom samt medisinrom, risikoavfallsrom, undervisningsrom, graderte<br />
laboratorier, garderober, heiser <strong>og</strong> rømningsveier/trappesjakter mellom<br />
etasjer.<br />
En<strong>del</strong>ig funksjonalitet avgjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker i detaljprosjekteringen.<br />
Intern TV (ITV)<br />
ITV vil bli benyttet for å overvåke spesielle rom, kulverter, utvendig fasader,<br />
resepsjoner, rømningsdører <strong>og</strong> publikumsområder. Operatørenheter vil bli montert<br />
i vaktoperatørrom. Mindre operatørenheter vil bli benyttet i forbin<strong>del</strong>se med<br />
lokale soner som overvåkes <strong>og</strong> består av et mindre antall kameraer (eks. apotek).<br />
En<strong>del</strong>ig funksjonalitet avgjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker i detaljprosjekteringen.<br />
Pasientsignal<br />
Pasientsignalanleggets primære oppgave er å gi pasientene et sikkert <strong>og</strong> funksjonsdyktig<br />
anropssystem for å tilkalle hjelp. Personalet skal ved hjelp av anlegget<br />
kunne tilstedemarkere seg på for eksempel pasientrom <strong>og</strong> kunne tilkalle<br />
assistanse.<br />
Som utløsningsmekanisme for anrop om hjelp fra sengerom vurderes trekksnor<br />
/ bryter funksjonen lagt inn i en multifunksjon pasient terminal i sengerom.<br />
En<strong>del</strong>ig funksjonalitet avgjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker i detaljprosjekteringen.<br />
Kapasiteter<br />
Brannalarm<br />
Plantegninger er benyttet som underlag.<br />
Innbruddsalarm<br />
Soneplanene er benyttet som underlag for mengdene som er benyttet i forprosjektet.<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
Innmeldte behov <strong>og</strong> soneplaner/plantegninger er benyttet som underlag for<br />
mengdene i forprosjektet.<br />
Automatisk adgangskontroll<br />
Soneplanene er benyttet som underlag for mengdene i forprosjektet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 194 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Intern TV (ITV)<br />
Soneplanene er benyttet som underlag for mengdene i forprosjektet.<br />
Pasientsignal<br />
Det er tatt utgangspunkt i tall fra foreløpig ROMLE for mengdene, reduksjoner<br />
er foretatt basert på de arealreduksjoner som er gjort i forprosjekt 12.09.03 i<br />
forhold til forprosjekt 16.05.02.<br />
Forutsetninger <strong>og</strong> avgrensninger<br />
Brannalarm<br />
Det er forutsatt at systemet kan <strong>bygg</strong>es ut ved fremtidige behov.<br />
Detektorsløyfer <strong>og</strong> alarmkurser dimensjoneres med en reservekapasitet på 10%.<br />
Kalkylen for brannalarmanlegget er basert på antall <strong>og</strong> enhetspriser for de ulike<br />
komponenter som inngår. Presentasjons- <strong>og</strong> betjeningssystemet er medtatt som<br />
en rundsum.<br />
Innbruddsalarm<br />
Det er forutsatt at systemet kan <strong>bygg</strong>es ut ved fremtidige behov. Det er lagt inn<br />
30% reservekapasitet i de ut<strong>bygg</strong>bare modulene.<br />
I kalkylen for innbruddsalarm er det beregnet en punktpris som inkluderer følgende:<br />
• Detektor med an<strong>del</strong> av kabel fra alarmpunkt til undersentral, an<strong>del</strong> av<br />
undersentral <strong>og</strong> installasjonskostnader.<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
Det er forutsatt at systemet kan <strong>bygg</strong>es ut ved fremtidige behov. Det er lagt inn<br />
30% reservekapasitet i de ut<strong>bygg</strong>bare modulene.<br />
I kalkylen er det kun beregnet for et integrert personsøkersystem. Det er kalkulert<br />
en pris som inkluderer følgende:<br />
• Trykknapp for fastmontert alarmpunkt, an<strong>del</strong> av kabel fra alarmpunkt<br />
til undersentral, an<strong>del</strong> av undersentral <strong>og</strong> installasjonskostnader.<br />
• Et mobilt person- <strong>og</strong> overfallssystem er forutsatt integrert med et personsøker<br />
/ meldingsformidlings system. Det er beregnet en punktpris<br />
som inkluderer alarmenhet <strong>og</strong> fallbryter. Det er forutsatt at sykehuset<br />
skal ha et personsøker / meldingsformidlings system fordi det er kun<br />
lagt inn tilleggskostnader for overfallsalarm i personsøker / meldingsformidlings<br />
enheten, som anskaffes under kap.8.5.3 Telefon.<br />
• Lokalisering-/ posisjoneringsutstyr for å gi posisjonen til personsøker<br />
<strong>og</strong> tilhørende grafikk/software for systemet.<br />
I kalkylen for person- <strong>og</strong> overfallsalarm er følgende ikke inkludert:<br />
• Basestasjoner for personsøkersystemet, anskaffes i kap 8.5.3 Telefon<br />
• Server/PC for drift <strong>og</strong> presentasjon av personsøkersystemet anskaffes<br />
i kap 8.5.3 Telefon.<br />
• Software / applikasjon for integrasjon av trådløst person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
mot et integrert sikkerhetssystem.<br />
• Eget lokaliserings- / posisjoneringssystem.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 195 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Automatisk adgangskontroll<br />
Det er forutsatt at systemet kan <strong>bygg</strong>es ut ved fremtidige behov. Det er lagt inn<br />
30% reservekapasitet i de ut<strong>bygg</strong>bare modulene.<br />
I kalkylen for adgangskontrollen er det beregnet en punktpris som inkluderer<br />
følgende:<br />
• Kortleser, åpneknapp, nødåpner, an<strong>del</strong> kabel, montasje av kabel, samt<br />
an<strong>del</strong> undersentral <strong>og</strong> montasje av denne.<br />
• Sentralutstyr inkludert server, disklager, software <strong>og</strong> installasjonskostnader/konfigurasjon.<br />
• Vanlige adgangskort med magnetstripe, (ikke smartkort.)<br />
I kalkylen for adgangskontrollen er følgende ikke inkludert:<br />
• Spesialordning for sikring av transportrobot (AGV).<br />
• Spesialordning for automatisk åpning av dører ifm AGV.<br />
• Kortlesere til enkelt kontorer. (Bruker)<br />
• Dørstyring/pumper, lås <strong>og</strong> beslag. (ARK)<br />
• Spesialutstyr for styring/regulering av heiser utover enkel funksjon for<br />
prioritering, etc.<br />
• Smartkort/ID-kort/ PKI- Public Key Infrastructure.<br />
Det er medtatt kortleser med tilhørende mulighet for inntasting av personlig<br />
kode, dette godkjennes i norsk lov <strong>og</strong> forskrift mhp. oppbevaring av transaksjonsdata<br />
i inntil 3 måneder. Inntil videre legges det opp til å benytte teknol<strong>og</strong>i<br />
som er godkjent pr. dato, men andre nyere teknol<strong>og</strong>ier vil bli vurdert i detaljprosjektet<br />
dersom det skulle komme i markedet.<br />
Intern TV (ITV)<br />
Det er forutsatt at systemet kan <strong>bygg</strong>es ut ved fremtidige behov.<br />
I kalkylen for ITV-systemet er det beregnet en punktpris som inkluderer følgende:<br />
• kamera/monitor for innendørsbruk <strong>og</strong> i tillegg kommer kameraer/ monitorer<br />
for utendørsbruk som er beregnet i forhold til soneplanene.<br />
Inkludert an<strong>del</strong> kabel <strong>og</strong> installasjonskostnader.<br />
• ITV-operatørenhet/server, disklager, software <strong>og</strong> installasjonskostnader/konfigurering.<br />
I kalkylen for ITV-systemet er følgende ikke inkludert:<br />
• Utendørs infrastruktur (kabeltrase, strømforsyning, kameramast <strong>og</strong> installasjonskostnader).<br />
Dette er tatt med under kap. 8.4.10 Utendørs.<br />
• Det er ikke tatt høyde for en kompleks løsning når det gjelder backupmatrise<br />
for vaktoperatørrom plassert på et annet sted i bygningsmassen.<br />
Pasientsignal<br />
Ingen spesielle merknader.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 196 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Implementering i avsnittene<br />
Brannalarm<br />
Implementeres etter de behov som vurderes mellom forskriftskrav <strong>og</strong> de vurderinger<br />
som gjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker kontakt i detaljprosjekteringen.<br />
Innbruddsalarm<br />
Implementeres etter de behov som vurderes mellom innmeldte behov <strong>og</strong> de<br />
vurderinger som gjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker kontakt i detaljprosjekteringen.<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
Implementeres etter de behov som vurderes mellom innmeldte behov <strong>og</strong> de<br />
vurderinger som gjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker kontakt i detaljprosjekteringen.<br />
Automatisk adgangskontroll<br />
Implementeres etter de behov som vurderes mellom innmeldte behov <strong>og</strong> de<br />
vurderinger som gjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker kontakt i detaljprosjekteringen.<br />
Intern TV (ITV)<br />
Implementeres etter de behov som vurderes mellom innmeldte behov <strong>og</strong> de<br />
vurderinger som gjøres i forbin<strong>del</strong>se med bruker kontakt i detaljprosjekteringen.<br />
Pasientsignal<br />
Implementeres etter det behov som vurderes mellom innmeldte <strong>og</strong> de vurderinger<br />
som gjøres etter brukerkontakt i detaljprosjektet.<br />
Forvaltning, drift <strong>og</strong> vedlikehold<br />
Ingen tilleggskommentarer i forhold til innledningen.<br />
Integrasjonsmo<strong>del</strong>l<br />
Brannalarm<br />
Brannalarmanlegget leveres fortrinnsvis med mulighet for nettbasert telegramutveksling<br />
(OPC server-/klient) for kommunikasjon mot sentralt driftskontrollanlegg<br />
(SD-anlegg). Det er ikke tatt høyde for full integrasjon (på detektoradressenivå)<br />
mellom systemene.<br />
Innbruddsalarm<br />
I forbin<strong>del</strong>se med utveksling av prosess-informasjon mellom innbrudds-alarm<br />
<strong>og</strong> Sentral Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av nettbasert informasjonsutveksling<br />
(OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige<br />
grunner.<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
I forbin<strong>del</strong>se med utveksling av prosess-informasjon mellom person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
<strong>og</strong> Sentral Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av<br />
nettbasert informasjonsutveksling (OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige<br />
grunner.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 197 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Automatisk adgangskontroll<br />
I forbin<strong>del</strong>se med utveksling av prosess-informasjon mellom automatisk adgangskontroll<br />
<strong>og</strong> Sentral Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av<br />
nettbasert informasjonsutveksling (OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige<br />
grunner.<br />
Pasient- <strong>og</strong> gjenstands (assets) posisjoneringsutstyr er opsjon dersom man skal<br />
benytte det i et slikt system.<br />
Intern TV (ITV)<br />
I forbin<strong>del</strong>se med utveksling av prosess-informasjon mellom intern TV <strong>og</strong> Sentral<br />
Driftskontroll( SD) anlegget vil man tilstrebe bruk av nettbasert informasjonsutveksling<br />
(OPC server/klient) der dette tillates av sikkerhetsmessige<br />
grunner.<br />
Pasientsignal<br />
Det er medtatt integrasjon med meldingsformidlingssystemet (personsøkersystemet).<br />
Grensesnitt<br />
Brannalarm<br />
Brannalarmanlegget vil ha grensesnitt mot en rekke andre systemer som adgangskontroll,<br />
personsøker, pasientsignal, heiser, ventilasjonsanlegg, dører <strong>og</strong><br />
porter, lysstyring, nødlys, gassanlegg, slokkeanlegg, røykluker mv. <strong>og</strong> disse<br />
ivaretas med kabling direkte fra sentraler eller via I/O enheter på detektorsløyfer.<br />
Grensesnitt mot brannalarmanlegget i eksisterende bygningsmasse avklares i<br />
detaljprosjekteringen.<br />
Innbruddsalarm<br />
Systemet har grensesnitt mot adgangskontrollsystemet.<br />
Person- <strong>og</strong> overfallsalarm<br />
Systemet har grensesnitt mot alarm- <strong>og</strong> personsøkersystemet.<br />
Automatisk adgangskontroll<br />
Systemet har grensesnitt mot brannalarm-, innbruddsalarm-, ITV-systemet,<br />
heisstyring, AGV (transportrobot) <strong>og</strong> personsøker / meldingsformidlingssystemet.<br />
Intern TV (ITV)<br />
Systemet har grensesnitt mot adgangskontrollsystemet.<br />
Pasientsignal<br />
Anlegget har grensesnitt mot telefonsystem <strong>og</strong> brannalarmanlegg.<br />
Tegninger <strong>og</strong> skisser<br />
A-2100-00-00-E-TB-0003 Brannvarsling Systemskjema<br />
A-2100-00-00-E-TB-0005 Pasientsignal anlegg Systemskjema<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 198 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
A-2100-00-00-E-TB-0008 Sikkerhet Systemskjema<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 199 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Uranlegg<br />
Systemløsning<br />
Det er medtatt et antall selvstendige quartsur for plassering i publikumsområder.<br />
Behov for synkronisering av tid i IKT anlegg løses ved tilkopling til IKT av<strong>del</strong>ingens<br />
sentralt plasserte tidanlegg evt. eksterne tidsservere.<br />
Funksjonalitet<br />
Selvstendige ur.<br />
Kapasiteter<br />
Det er tatt utgangspunkt i tall fra foreløpig ROMLE for mengdene, reduksjoner<br />
er foretatt basert på de arealreduksjoner som er gjort i forprosjekt 12.09.03 i<br />
forhold til forprosjekt 16.05.02.<br />
Forutsetninger <strong>og</strong> avgrensninger<br />
Ingen spesielle merknader.<br />
Implementering i avsnittene<br />
Implementeres etter de vurderinger som gjøres etter brukerkontakt i detaljprosjektet.<br />
Forvaltning, drift <strong>og</strong> vedlikehold<br />
Ingen tilleggskommentarer i forhold til innledningen.<br />
Integrasjonsmo<strong>del</strong>l<br />
Ingen.<br />
Grensesnitt<br />
Ingen<br />
Tegninger <strong>og</strong> skisser<br />
Ingen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 200 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5.5 Lyd <strong>og</strong> bilde<br />
Fellesantenne / kabel-TV<br />
Systemløsning<br />
Forprosjektet er basert på at fellesantenneanlegget realiseres på tradisjonell<br />
måte med et stjernenett med sentral i SHKR1. Anlegget skal ha egen antennesentral,<br />
som gjør at sykehuset selv kan bestemme omfang <strong>og</strong> innhold på kanaltilbudet.<br />
Det skal være uttak i alle rom <strong>og</strong> områder hvor pasienter vil kunne oppholde<br />
seg i kortere eller lengre tidsrom. Det vil <strong>og</strong>så være uttak i alle møterom <strong>og</strong> de<br />
fleste undersøkelses- <strong>og</strong> behandlingsrom basert på innholdet i foreløpig romfunksjonspr<strong>og</strong>ram.<br />
Nå finnes det allerede i dag, systemer <strong>og</strong> løsninger som er basert på spredning<br />
av TV- <strong>og</strong> radiokanaler i et IP-nett. Det vurderes som svært aktuelt at denne<br />
teknol<strong>og</strong>ien benyttes i stedet for et tradisjonelt antenneanlegg på nye AHUS. En<br />
slik bilde over IP løsning vil kreve at det legges mer kostnader inn i sentralen,<br />
men dette vil veies opp mot at kostnadene til spredenettet blir lavere. Det må utredes<br />
nærmere i detaljprosjektet om fellesantenneanlegget skal realiseres med<br />
tradisjonelle løsninger eller integreres i datanettet eller på annen måte i strukturert<br />
kabelnett.<br />
Funksjonalitet<br />
Et tradisjonelt fellesantenneanlegg vil i praksis gi de samme funksjonaliteter<br />
som en er vant med fra kommersielle kabel-tv leverandører. En har som regel<br />
en grunnpakke med frie kanaler <strong>og</strong> kan ved hjelp av en dekoder hos mottaker få<br />
tilgang til ytterligere kanaler. Ved at sykehuset har sin egen antennesentral, blir<br />
det sykehuset selv som bestemmer kanaltilbudet <strong>og</strong> omfanget.<br />
Kringkasting over et IP-nett vil gi bedre muligheter for bruker/pasient <strong>og</strong> sykehus,<br />
både med tanke på kanalvalg <strong>og</strong> tilgangskontroll. I tillegg vil spesielle bildeoverføringer<br />
kunne rutes direkte til en mottaker mens vanlige TV-kanaler<br />
distribueres til flere eller alle mottakere.<br />
Kapasiteter<br />
Et tradisjonelt fellesantenneanlegg vil med anal<strong>og</strong> distribusjon ha kapasitet til å<br />
formidle om lag 60 kanaler <strong>og</strong> ha 6 returbånd. Med digital distribusjon økes kapasiteten<br />
med om lag 200. En begrensing er at i praksis blir alt materiale distribuert<br />
til alle, selv om tilgangen kan reguleres med koding.<br />
I et IP-nett ligger begrensningen i nettets kapasitet. Det kan være et problem.<br />
Per i dag er det tatt for høyde for at IP-nettet skal kunne formidle slik trafikk<br />
<strong>og</strong>så.<br />
Forutsetninger <strong>og</strong> avgrensinger<br />
Det er ikke medtatt kostnader for TV-apparater, pasientterminaler eller annet<br />
terminalutstyr som skal tilkobles antennenettet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 201 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
AV-anlegg<br />
Auditorium<br />
Det er medtatt AV-anlegg for et auditorium, med taleforsterkning, pr<strong>og</strong>ramlyd,<br />
lyd- <strong>og</strong> bildekilder <strong>og</strong> én videoprosjektør.<br />
Taleforsterknings<strong>del</strong>en består av kilder i form av to trådløse mikrofoner med<br />
mottakere <strong>og</strong> to innganger for trådfaste mikrofoner. Lyden blir gjengitt i mono<br />
fra en senterhøyttalergruppe. Utstyr for miksing <strong>og</strong> nødvendig signalbehandling<br />
er medtatt.<br />
Pr<strong>og</strong>ramlyd<strong>del</strong>en består av lydkilder (Minidisk, CD/DVD, videospiller <strong>og</strong> inngang<br />
for PC-lyd), velger <strong>og</strong> nødvendige signalbehandlerenheter. Lyden blir<br />
gjengitt i stereo fra egne høyttalere.<br />
Bilde<strong>del</strong>en består av bildekilder (CD/DVD, videospiller) samt ekstra innganger<br />
for frittstående bildekilder (dokumentkamera, PC, lokale kamera) men disse er<br />
ansett som brukerutstyr. Matrise for ruting av signalet er medtatt i tillegg til en<br />
prosjektør.<br />
Lydanleggets oppsett er ytterligere beskrevet i notatet ”Krav til lydanlegg/lyddekningsberegning,<br />
Auditorium FB” (2100-PG-0866), der <strong>og</strong>så forslag<br />
til krav <strong>og</strong> en foreløpig enkel lydberegning er inkludert.<br />
Anlegget utstyres med inngang <strong>og</strong> utgang for eksterne kilder/mottakere, men<br />
omformere/codecer for videokonferanse <strong>og</strong> fjernundervisning er ikke medtatt<br />
(brukerutstyr).<br />
Ekstra prosjektør for telekonferanse-formål er ikke medtatt, men anlegget dimensjoneres<br />
slik at det kan ettermonteres.<br />
Anlegget kompletteres med en styringsenhet som <strong>og</strong>så skal kunne styre belysning,<br />
lerret, gardiner etc. Brukergrensesnittet realiseres i form av en eller flere<br />
trykkfølsomme bildeskjermer, <strong>og</strong> anlegget styres med forhåndspr<strong>og</strong>rammerte<br />
innstillinger.<br />
Løst AV-utstyr som for eksempel overhead prosjektører er ikke tatt med.<br />
For auditoriet i Nye Nord i eksisterende bygningsmasse er det ikke planlagt nytt<br />
utstyr, siden eksisterende oppsett forutsettes beholdt.<br />
Kantine<br />
For kantinen i FB er det medtatt et lydforsterkningsanlegg basert på distribuerte<br />
høyttalere som gjengir mono lyd. Høyttaleranlegget <strong>del</strong>es inn i soner slik at områder<br />
i rommene kan kobles fra for eksempel for å unngå tilbakekobling i anlegget<br />
når en taler står like ved en høyttaler.<br />
Anleggene er planlagt med noen kilder i form av en trådløs mikrofoner, en mikrofonstasjoner,<br />
radiomottakere, CD <strong>og</strong> minidisk-spillere. Det skal være noen<br />
ekstra innganger ledig for andre lydkilder.<br />
Det er aktuelt å integrere lydanlegget i kantinene med talevarslingsanlegget. Det<br />
innebærer at anleggene blir noe mer kompliserte, men det oppveies av at en<br />
ikke har dobbelt sett med høyttalerkurser i disse rommene.<br />
Andre undervisnings- <strong>og</strong> møterom<br />
Det er ikke medtatt AV-anlegg for andre undervisnings- <strong>og</strong> møterom. Det forutsettes<br />
at det skaffes <strong>og</strong> monteres som brukerutstyr der det er behov for det.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 202 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Teleslynger<br />
Det er planlagt med tre forskjellige typer/oppsett med teleslyngeanlegg. For<strong>del</strong>ingen<br />
<strong>og</strong> plasseringen av slyngene er basert på en kritisk gjennomgang av foreløpig<br />
romdatabase.<br />
Alle resepsjoner skal bli utstyrt med minst en skranketeleslynge. I de resepsjonene<br />
hvor det er flere enn 3 skranker skal det være en skranketeleslynge i annenhver<br />
skranke.<br />
I mange møterom skal det legges opp en teleslynge med kontakt uten noen form<br />
for forsterkerutstyr. Minst et møterom i hver bygnings<strong>del</strong> skal være oppsatt med<br />
slynge. Forsterkerutstyret for disse rommene er løst <strong>og</strong> forutsettes å være brukerutstyr.<br />
Noen undersøkelses- <strong>og</strong> behandlingsrom blir <strong>og</strong>så satt opp med ferdig utlagt teleslynge<br />
uten forsterkerutstyr. Dette gjelder spesielt i avsnittene til Øre, Nese,<br />
Hals av<strong>del</strong>ingen der alle U/B-rom skal ha utlagt teleslynge.<br />
I auditoriet blir det lagt opp et komplett teleslyngeanlegg som skal integreres<br />
med lydanlegget.<br />
Kirken/kapellet er <strong>og</strong>så planlagt med et komplett teleslyngeanlegg.<br />
Lokale punkt til punkt lyd <strong>og</strong> bil<strong>del</strong>injer<br />
Det er medtatt et begrenset antall lokale punkt til punkt linjer for lyd <strong>og</strong> bilde i<br />
forbin<strong>del</strong>se med operasjonssaler <strong>og</strong> billedgivende diagnostiseringsutstyr. Disse<br />
linjene forutsettes ført fra de aktuelle rommene/salene til et sentralt kommandorom,<br />
med tilhørende maskin-/serverrom. Eventuell behandling av signalet for<br />
opptak eller videredistribusjon utført i disse rommene.<br />
Det sentrale kommandorommet med maskinrommet, var opprinnelig ikke pr<strong>og</strong>rammert,<br />
men er tatt med i forprosjektet som følge av prosess i <strong>del</strong>prosjekt<br />
207020, <strong>og</strong> kostnadene med rommene skal være inkludert i kalkylene for hvert<br />
fag.<br />
Det er ikke medtatt utstyr for billedgivning, redigering eller omforming, siden<br />
det er forutsatt å være brukerutstyr.<br />
Generell lyd- <strong>og</strong> bildedistribusjon<br />
Generell lyd- <strong>og</strong> bildedistribusjon forutsettes utført med en av tre metoder:<br />
• I datanettet (IP – basert)<br />
• Lyd- <strong>og</strong> bildesignalet omformes <strong>og</strong> distribueres i dedikerte par eller fiber i<br />
strukturert kabelnett.<br />
• Lyd- <strong>og</strong> bildesignalet omformes <strong>og</strong> formidles på returbåndene i fellesantenneanlegget.<br />
Det innebærer at signal kan sendes <strong>og</strong> mottas på ethvert fellesantenneuttak.<br />
Eventuell behov for begrenset tilgang realiseres i form av koding.<br />
Antall returbånd begrenser distribusjonsmengden.<br />
Det er ikke medtatt utstyr for omforming <strong>og</strong> koding inn <strong>og</strong> ut av de ulike bæremediene<br />
(brukerutstyr).<br />
Tegninger <strong>og</strong> skisser<br />
A-2100-00-00-E-TB-0007 Fellesantenneanlegg. Systemskjema<br />
A-2100-00-00-E-TB-0010 AV-anlegg. Systemskjema<br />
A-2100-00-00-E-TB-0011 Infrastruktur for profesjonell overføring av lyd <strong>og</strong><br />
bilde. Systemskjema<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 203 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5.6 Bygningsautomatisering<br />
Omfang.<br />
Bygningsautomatisering består av følgende hoved<strong>del</strong>er:<br />
• For<strong>del</strong>inger for drift<br />
• Sammensatt kontrollutstyr inkl alle ingeniørarbeider knyttet til resp. bygningsteknisk<br />
anlegg.<br />
• SD-anlegg undersentraler.<br />
• SD-anlegg hovedsentral med systempr<strong>og</strong>ramvare, applikasjonspr<strong>og</strong>rammer<br />
<strong>og</strong> betjeningsfunksjoner.<br />
• Romkontrollsystem for lysstyring, temperaturregulering i rom <strong>og</strong> solavskjerming.<br />
Det vises til systemskisse nr. A-2100-00-00-E-TB-0014 som viser automatiseringsanleggets<br />
generelle opp<strong>bygg</strong>ing.<br />
Kalkylegrunnlag.<br />
Anleggets totalkostnad er avhengig av omfang til de bygningstekniske anlegg<br />
som skal tilknyttes automatiseringsanlegget. For øvrig påvirkes kostnaden av<br />
omfanget av romkontrollsystemet.<br />
Kalkylen er basert på følgende:<br />
• Prisliste fra leverandør av for<strong>del</strong>inger for drift <strong>og</strong> frekvensomformer fabrikat<br />
Schneider (Telemekanique). Startapparater kalkuleres avhengig av effekt<br />
i kW. Påslag på materiell er vurdert <strong>og</strong> inkludert i kalkylen.<br />
• Prisliste fra Siemens for automatiseringskomponenter som givere, motorventiler<br />
spjeldmotorer m.m. Rabatt på brutto prisliste er vurdert <strong>og</strong> inkludert<br />
i kalkylen.<br />
• Timepris på ingeniørarbeider samt tid pr. I/O er innhentet fra 4 av de største<br />
automatiseringsfirmaene. Et gjennomsnitt er lagt inn i kalkylen.<br />
• Kostnader for kommunikasjon er innhentet fra 4 av de største automatiseringsfirmaene.<br />
Et gjennomsnitt er lagt inn i kalkylen.<br />
• Pris for undersentralkostnad pr. I/O er innhentet fra 4 av de største automatiseringsfirmaene.<br />
Et gjennomsnitt er lagt inn i kalkylen.<br />
• Pris for pr<strong>og</strong>ramvare er innhentet fra 4 av de største automatiseringsfirmaene.<br />
Et gjennomsnitt er lagt inn i kalkylen.<br />
• Priser for motorventiler varmepumpeanlegget er innhentet fra Sigurd Sørum.<br />
• Priser for romkontroll er basert på EIB.<br />
Tilknyttede bygningstekniske anlegg.<br />
Anlegget skal tilknyttes bygningstekniske anlegg som følger:<br />
• Alle VVS-systemer som har behov for styring, <strong>og</strong>/eller regulering <strong>og</strong>/eller<br />
overvåking. Dette omfatter <strong>og</strong>så utstyr for regulering <strong>og</strong> overvåking av<br />
trykk i soner som har krav til over/undertrykk (sluser o.l.)<br />
• Alle Elektro-systemer som ikke har egen PC for betjening <strong>og</strong> som har behov<br />
for styring, <strong>og</strong>/eller regulering <strong>og</strong>/eller overvåking. (UPS-anlegg, reservekraftaggregater,<br />
hovedfor<strong>del</strong>inger)<br />
• Elektrosystemer som har egen PC for betjening (brann, adgang, heiser, nødlys<br />
o.l.) med tilstrekkelig alarmbehandlingsfunksjon for en sikker <strong>og</strong> rasjonell<br />
drift tilknyttes ikke SD-anlegget.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 204 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• Elektrosystemer som har egen PC for betjening (brann, adgang, heiser, nødlys<br />
o.l.), men begrenset mulighet for overføring av alarmer til f.eks. DECTtelefon,<br />
alarmer via E-post o.l. overfører viktige alarmer via OPC til SDanlegget.<br />
• Elektrosystemer som har egen PC for betjening (brann, adgang, heiser, nødlys<br />
o.l.) <strong>og</strong> som har signaler som skal benyttes til funksjoner i bygningstekniske<br />
anlegg tilknyttet automatiseringsanlegget overføres til SD-anlegget<br />
via OPC.<br />
• Utstyr for temperaturregulering i rom, styring av lys <strong>og</strong> solavskjerming tilknyttes<br />
romkontrollsystemet.<br />
• Utstyr som tilhører bygningstekniske anlegg som det p.g.a. plassering er naturlig<br />
å tilknytte SD-anlegget via romkontrollsystemets kommunikasjonssystem.<br />
Dette kan gjelde målinger av f.eks. trykk <strong>og</strong> temperatur, alarm fra<br />
frysere o.l.<br />
• Medisintekniske gasser tilknyttes via kommunikasjon med trykkavlesningsenheter.<br />
(Feltbuss)<br />
• Trykkluftkompressorer tilknyttes via kommunikasjon. (Feltbuss)<br />
• Stengeventiler i infrastruktursystemer for gasser, varmt vann, forbruksvann<br />
<strong>og</strong> kjølevann tilknyttes via kommunikasjon (Feltbuss) i den grad ventilene<br />
ikke er plassert i tekniske rom der det finnes undersentraler tilhørende SDanlegget.<br />
• Kommunikasjon med telefonsystemet for overføring av alarmer. (Kommunikasjonsprotokoll<br />
ESPA 4.4.4.) Annen kommunikasjonsprotokoll vil bli<br />
vurdert.<br />
• Relevant elektromedisinsk utstyr tilknyttes i hovedsak via romkontrollsystemets<br />
kommunikasjonsutstyr/kabel<br />
Kommunikasjon.<br />
Automatiseringsanlegget skal kommunisere med andre bygningstekniske systemer,<br />
komponenter i andre entrepriser <strong>og</strong> komponenter medtatt i automatiseringsentreprisen.<br />
Ved å kommunisere istedet for å tilknytte ovennevnte anlegg <strong>og</strong> komponenter<br />
med signaler til automatiseringsanleggets undersentraler oppnås følgende:<br />
Lavere kabelkostnader.<br />
Stor fleksibilitet i hvilken informasjon som skal tilknyttes automatiseringsanlegget.<br />
Det planlegges for følgende kommunikasjonsgrensesnitt:<br />
• ProfiBus, ModBus <strong>og</strong> LonWorks for komponenter tilknyttet undersentralene<br />
direkte. F.eks. frekvensomformere.<br />
• M-buss for energimålere<br />
• Romkontrollsystem basert på EIB eller LonWorks<br />
• OPC server/klient for kommunikasjon mellom andre bygningstekniske anlegg<br />
som brannvarslingsanlegg o.l.<br />
• ODBC for overføring av data til FDV system. Her kan <strong>og</strong>så OPC være en<br />
mulighet.<br />
• Web-server/klient for betjening av anlegg tilknyttet SD-anlegget fra PC’er i<br />
det generelle nettverket via TCP/IP.<br />
• TCP/IP for kommunikasjon med undersentraler.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 205 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
For<strong>del</strong>inger for drift<br />
Det er ikke kalkulert drifts <strong>og</strong> alarmlamper. Det leveres prosessskjemaer for de<br />
systemer som er tilknyttet for<strong>del</strong>ingen i plast montert på for<strong>del</strong>ingens front.<br />
Lokal betjening utføres via PDA eller PC som kan plugges inn i kommunikasjonsgrensesnitt<br />
mot nettverket. Det beskrives egen switch for denne funksjon.<br />
Det leveres 1 felles vender for styring av ventilasjonsaggregater. I øvrige anleggstyper<br />
som varme- <strong>og</strong> kjøleanlegg leveres 1 stk vender pr motor.<br />
For ventilasjonsaggregater vil bli vurdert å planlegge for 1 stk for<strong>del</strong>ing pr. ventilasjonsaggregat.<br />
Dette vil gi for<strong>del</strong>er med hensyn til kabling, betjening <strong>og</strong> service.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 206 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sammensatt kontrollutstyr<br />
Generelt<br />
Målinger<br />
Det er kalkulert med nødvendig antall givere for regulering. Videre er medtatt<br />
givere i et omfang som sikrer en rasjonell <strong>og</strong> sikker drift av de ulike anleggene.<br />
Til alle målinger kan knyttes grenseverdialarmer<br />
Drift <strong>og</strong> alarmsignaler<br />
Det er kalkulert med drift <strong>og</strong> alarmsignaler fra alle motorer.<br />
Styringer<br />
Pumper i ventilasjonsanlegg kan stoppes lokalt med motorvernbryter i for<strong>del</strong>ing.<br />
For ventilasjonsanlegg er planlagt 1 felles servicevender i for<strong>del</strong>ingens<br />
front.<br />
Pumper i varme- <strong>og</strong> kjøleanlegg kan styres med hver sin vender i for<strong>del</strong>ingens<br />
front.<br />
Alle pumper <strong>og</strong> vifter kan fjernstyres manuelt fra PDA eller lokal PC <strong>og</strong> fra<br />
prosessbilde. I stilling AUTO blir motorene styrt i henhold til beskrevne automatiske<br />
funksjoner.<br />
Varme <strong>og</strong> kjølekurser<br />
Det er medtatt:<br />
• Frekvensomformere for alle pumper i varme/kjølesentraler. Frekvensomformerne<br />
kommuniserer med SD-anlegget for å oppnå en god overvåking<br />
av de ulike motorene.<br />
• Energimåling av alle varme/kjølekurser i varme/kjølesentraler. (Energimålere<br />
er medtatt i VVS <strong>og</strong> har port for kommunikasjon med SD-anlegget slik<br />
at <strong>og</strong>så tur/returtemp kan avleses i SD-anlegget uten ekstra givere)<br />
Ventilasjonsanlegg<br />
Det er medtatt:<br />
• Frekvensomformere for alle vifter i aggregater. Frekvensomformerne kommuniserer<br />
med SD-anlegget for å oppnå en god overvåking av de ulike motorene.<br />
• Luftmengdemåling i tilluft <strong>og</strong> fraluftskanaler i aggregater. (Det vil bli vurdert<br />
å beskrive vifter med trykkuttak for beregning av luftmengde. Det er<br />
uklart om dette kan beskrives generelt eller om denne beslutning tas etter at<br />
ventilasjonsentreprenør er valgt).<br />
• Alle luftfiltre har måling med mulighet for innstilling av grenseverdier for<br />
tett filter.<br />
• Alle varmekabler i felles luftinntak som er plasser i bunn av luftinntaket<br />
styres med en snødetektor som sikrer at varmekablene først ligger inne når<br />
det er nødvendig.<br />
• Varme i inntaksrister styres av utetemperatur <strong>og</strong> når resp. aggregat går<br />
• Alle forvarmebatterier har temperaturgiver montert i egen lomme i varmebatteriet<br />
(ikke felles returrør)<br />
• Alle sikkerhetsbrytere for pumper forvarmebatterier har signal til SDanlegget<br />
for stopp aggregat ved lave utetemperaturer<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 207 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• For operasjonsrom er medtatt et fripr<strong>og</strong>rammerbart betjeningstablå for betjening<br />
lys <strong>og</strong> inneklima.<br />
• Alle aggregater har beregning av virkningsgrad varmegjenvinner.<br />
• Alle varmegjenvinnere har min.begrensning av turvannstemperatur til batteri<br />
i fraluftskanal.<br />
Varmepumpe.<br />
Kjølemaskiner kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget.<br />
Elanlegg<br />
Hovedbrytere i hovedfor<strong>del</strong>inger kommuniserer via feltbuss til SD-anleggets<br />
undersentraler. Parametere for energi, effekt, strøm, spenning, driftstatus bryter<br />
m.m. overføres til SD-anlegget.<br />
Jordfeilsentraler kommuniserer via feltbuss til undersentraler eller via romkontrollsystemet<br />
(EIB eller LonWorks) til SD-anlegget. Kan <strong>og</strong>så bli et eget<br />
PC-basert system. I så fall blir det aktuelt å legge tilrette for en OPCkommunikasjon<br />
med meget begrenset omfang på signaler som overføres til SDanlegget.<br />
UPS – enheter kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget.<br />
Reservekraftaggregater kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget.<br />
Romovervåking<br />
Det er medtatt:<br />
• Temperaturer i elrom via romkontrollsystem eller direkte til undersentraler.<br />
• Temperaturer i kjøle/fryserom via romkontrollsystem eller direkte til undersentraler.<br />
• Lekkasjevakter i elrom med vann med lekkasjevakter som gir alarm <strong>og</strong><br />
stopper vanntilførsel.<br />
Medisinske gasser.<br />
Trykksentraler kommuniserer via feltbuss til SD-anlegget.<br />
All busskomunikasjon utføres på eget bussnettverk <strong>og</strong> er ikke tilknyttet det generelle<br />
nettverket.<br />
Følgende tabeller viser et utdrag av instrumenteringen for noen ulike systemer.<br />
Underlagsmaterialet finnes i Excel format basert på en database på ca 5500 linjer.<br />
I kolonne Lev. av <strong>og</strong> Mont. Av gjelder følgende koder:<br />
A= Automatiseringsentreprenør, E = Elektroentreprenør, V= Ventilasjonsentreprenør,<br />
R= Rørentreprenør<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Ventilasjon generell type 1<br />
Varmekabel avløpsrør inntaksrist 1 v v<br />
Varmekabel inntaksrist 1 v v<br />
Trykkdiff.giver inntaksrist 1 a v<br />
Temp.giver inntak 1 a v<br />
Spjeldmotor m. fjær endekontakt 2 a v<br />
Trykkdiff.giver filter 3 a v<br />
Pumpe varmegjenvinningsbatteri 1 r r<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 208 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Ventil PN10 varmegjenvinner 1 a r<br />
Ventilmotor varmegjenvinner 1 a a<br />
Trykkgiver statisk trykk varmegjenvinner 1 a r<br />
Tempgiver varmegjenvinner 1 a r<br />
Pumpe varmebatteri 1 r r<br />
Sikkerhetsbryter pumpe varmebatteri 1<br />
Ventil PN10 varmebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor varmebatteri 1 a a<br />
Temp.giver i retur lamellrør 1 a r<br />
Pumpe kjølebatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 kjølebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor kjølebatteri 1 a a<br />
Tilluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer tilluftsvifte 1 a e<br />
Temp.giver kanal 3 a v<br />
Trykkdiff.giver for luftmengdemåling 2 a v<br />
Målestav for lufmengdemåling Ø1200 2 a v<br />
Fraluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer fraluftsvifte 1 a e<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Ventilasjon lab apotek<br />
Varmekabel avløpsrør inntaksrist 1 v v<br />
Varmekabel inntaksrist 1 v v<br />
Trykkdiff.giver inntaksrist 1 a v<br />
Temp.giver inntak 1 a v<br />
Spjeldmotor m. fjær endekontakt 2 a v<br />
Trykkdiff.giver filter 4 a v<br />
Pumpe varmegjenvinningsbatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 varmegjenvinner 1 a r<br />
Ventilmotor varmegjenvinner 1 a a<br />
Trykkgiver statisk trykk varmegjenvinner 1 a r<br />
Tempgiver varmegjenvinner 1 a r<br />
Pumpe varmebatteri 1 r r<br />
Sikkerhetsbryter pumpe varmebatteri 1<br />
Ventil PN10 varmebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor varmebatteri 1 a a<br />
Temp.giver i retur lamellrør 1 a r<br />
Pumpe kjølebatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 kjølebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor kjølebatteri 1 a a<br />
Tilluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer tilluftsvifte 1 a e<br />
Temp.giver kanal 3 a v<br />
Trykkdiff.giver for luftmengdemåling 2 a v<br />
Målestav for lufmengdemåling Ø1200 2 a v<br />
Fraluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer fraluftsvifte 1 a e<br />
Fraluftsvifte sep. fra lab 5 v v<br />
Viftevakt fraluftsvifte sep. fra lab 5 a v<br />
Spjeldmotor av/på u fjær for luftstyring 11 a v<br />
Kontakt på spjeld for luftstyring 6 v v<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 209 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Spjeldmotor modulerende u fjær luftstyring<br />
2 a v<br />
Trykkalarmenhet uten kommunikasjon 6 a v<br />
Trykkgiver diff trykk dører 6 a v<br />
Vender for valg av over/undertrykk 2 a e<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Ventilasjon operasjon type OP100<br />
Temp.giver inntak 1 a v<br />
Spjeldmotor m. fjær endekontakt 2 a v<br />
Trykkdiff.giver filter 3 a v<br />
Pumpe varmegjenvinningsbatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 varmegjenvinner 1 a r<br />
Ventilmotor varmegjenvinner 1 a a<br />
Trykkgiver statisk trykk varmegjenvinner 1 a r<br />
Tempgiver varmegjenvinner 1 a r<br />
Pumpe varmebatteri 1 r r<br />
Sikkerhetsbryter pumpe varmebatteri 1<br />
Ventil PN10 varmebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor varmebatteri 1 a a<br />
Temp.giver i retur lamellrør 1 a r<br />
Pumpe kjølebatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 kjølebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor kjølebatteri 1 a a<br />
Ventil PN10 ettervarmebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor ettervarmebatteri 1 a a<br />
Befukter 1 v v<br />
Magnetventil for befukter 1 a r<br />
Tilluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer tilluftsvifte 1 a e<br />
Temp.giver kanal 3 a v<br />
Trykkdiff.giver for luftmengdemåling 2 a v<br />
Målestav for lufmengdemåling Ø1200 2 a v<br />
Tempgiver rom 1 a e<br />
Fuktighetsgiver i rom 1 a e<br />
Tablå i operasjonsrom 1 a e<br />
Fraluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer fraluftsvifte 1 a e<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Ventilasjon hjerteovervåking type<br />
OP10<br />
Varmekabel avløpsrør inntaksrist 1 v v<br />
Varmekabel inntaksrist 1 v v<br />
Trykkdiff.giver inntaksrist 1 a v<br />
Temp.giver inntak 1 a v<br />
Spjeldmotor m. fjær endekontakt 2 a v<br />
Trykkdiff.giver filter 5 a v<br />
Spjeldmotor av/på u fjær for luftfilter 1 a v<br />
Pumpe varmegjenvinningsbatteri 1 r r<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 210 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Ventil PN10 varmegjenvinner 1 a r<br />
Ventilmotor varmegjenvinner 1 a a<br />
Trykkgiver statisk trykk varmegjenvinner 1 a r<br />
Tempgiver varmegjenvinner 1 a r<br />
Pumpe varmebatteri 1 r r<br />
Sikkerhetsbryter pumpe varmebatteri 1<br />
Ventil PN10 varmebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor varmebatteri 1 a a<br />
Temp.giver i retur lamellrør 1 a r<br />
Pumpe kjølebatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 kjølebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor kjølebatteri 1 a a<br />
Ventil PN10 ettervarmebatteri 0 a r<br />
Ventilmotor ettervarmebatteri 0 a a<br />
Tilluftsvifte 1 en hast for frekvensomformer<br />
1 v v<br />
Frekvensomformer tilluftsvifte 1 1 a e<br />
Temp.giver kanal 3 a v<br />
Trykkdiff.giver for luftmengdemåling 3 a v<br />
Målestav for lufmengdemåling Ø1200 3 a v<br />
Ventil PN10 ettervarmebatteri 0 a r<br />
Ventilmotor ettervarmebatteri 0 a a<br />
Ventil PN10 etterkjølebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor etterkjølebatteri 1 a a<br />
Befukter 1 v v<br />
Magnetventil for befukter 1 a r<br />
Tilluftsvifte 2 en hast for frekvensomformer<br />
1 v v<br />
Frekvensomformer tilluftsvifte 1 1 a e<br />
Tablå i operasjonsrom 1 a e<br />
Tempgiver rom 1 a e<br />
Fuktighetsgiver i rom 1 a e<br />
Fraluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer fraluftsvifte 1 a e<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Ventilasjon beskyttelsesisolat type 3<br />
Varmekabel avløpsrør inntaksrist 1 v v<br />
Varmekabel inntaksrist 1 v v<br />
Trykkdiff.giver inntaksrist 1 a v<br />
Temp.giver inntak 1 a v<br />
Spjeldmotor m. fjær endekontakt 2 a v<br />
Trykkdiff.giver filter 4 a v<br />
Pumpe varmegjenvinningsbatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 varmegjenvinner 1 a r<br />
Ventilmotor varmegjenvinner 1 a a<br />
Trykkgiver statisk trykk varmegjenvinner 1 a r<br />
Tempgiver varmegjenvinner 1 a r<br />
Pumpe varmebatteri 1 r r<br />
Sikkerhetsbryter pumpe varmebatteri 1<br />
Ventil PN10 varmebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor varmebatteri 1 a a<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 211 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Temp.giver i retur lamellrør 1 a r<br />
Pumpe kjølebatteri 1 r r<br />
Ventil PN10 kjølebatteri 1 a r<br />
Ventilmotor kjølebatteri 1 a a<br />
Tilluftsvifte en hast for frekvensomformer 1 v v<br />
Frekvensomformer tilluftsvifte 1 a e<br />
Temp.giver kanal 3 a v<br />
Trykkdiff.giver for luftmengdemåling 2 a v<br />
Målestav for lufmengdemåling Ø1200 2 a v<br />
Trykkalarmenhet uten kommunikasjon 1 a v<br />
Trykkgiver diff trykk dører 2 a v<br />
Spjeldmotor av/på u fjær for sluse 1 a v<br />
Fraluftsvifte en hast for frekvensomformer 2 v v<br />
Frekvensomformer fraluftsvifte 2 a e<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 212 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Varmefor<strong>del</strong>ing vent. 50-25/vent. gulv,<br />
Ventil PN10 1 a r<br />
Ventilmotor 1 a a<br />
Tempgiver rør 2 a r<br />
Trykkgiver statisk trykk 1 a r<br />
Pumpe 2 r r<br />
Frekvensomformer pumpe 2 a e<br />
Trykkgiver diff rør 1 a r<br />
Energimåler 1 r r<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Romkjøling byvann hovedkommunikasjonsrom<br />
Fancoil byvann 2 v v<br />
Magnetventil for avstengning vann 2 a r<br />
Motorventil buss ansl 20 2 a r<br />
Vanndetektor buss med utgangsrele 2 a e<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Varmepumpe<br />
Kjølemaskin nr. 1 1 r r<br />
Kjølemaskin nr. 2 1 r r<br />
Kjølemaskin nr. 3 1 r r<br />
Kjølemaskin nr. 4 1 r r<br />
Kjølemaskin nr. 5 1 r r<br />
Kjølemaskin nr. 6 1 r r<br />
Pumpe til kjøling 3 r r<br />
Frekvensomformer pumpe til kjøling 3 a e<br />
Pumpe gjenvinning 2 r r<br />
Frekvensomformer pumpe gjenvinning 0 a e<br />
Pumpe kondensator 2 r r<br />
Frekvensomformer pumpe kondensator 2 a e<br />
Pumpe til fordamper 2 r r<br />
Frekvensomformer pumpe fordamper 2 a e<br />
Pumpe til varmebatterier mm 2 r r<br />
Frekvensomformer pumpe varmebatterier 2 a e<br />
Pumpe tappevann 1 r r<br />
Frekvensomformer pumpe tappevann 1 a e<br />
Pumpe tappevann 1 r r<br />
Frekvensomformer pumpe tappevann 1 a e<br />
Pumpe VVX05 2 r r<br />
Frekvensomformer pumpe VVX05 2 a e<br />
Pumpe kjøling trykkluftkompressor 1 r r<br />
Pumpe energibrønner 8 r r<br />
Motorventil kondensator anal<strong>og</strong> 1 a a<br />
Motorventil Isvann anal<strong>og</strong> 1 a a<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 213 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Motorventil gjenvinning anal<strong>og</strong> 1 a a<br />
Motorventil gjenvinning AV/PÅ 2 a a<br />
Motorventil gjenvinning AV/PÅ 1 a a<br />
Motorventil Isvann AV/PÅ 2 a a<br />
Motorventil Isvann AV/PÅ 1 a a<br />
Motorventil kjølemaskin AV/PÅ 3 a a<br />
Motorventil VVX3 AV/PÅ 1 a a<br />
Motorventil VVX2 AV/PÅ 2 a a<br />
Tempgiver rør tur/retur brønner 14 a r<br />
Tempgiver rør isvann ut kjølemaskiner 6 a r<br />
Tempgiver rør kondensator inn kjølemaskiner<br />
6 a r<br />
Tempgiver rør kondensator felles tur/retur 2 a r<br />
Tempgiver rør isvann felles tur/retur 2 a r<br />
Tempgiver rør varmegj. 3 a r<br />
Tempgiver rør isvann ut 3 a r<br />
Tempgiver rør forøvrig 10 a r<br />
Trykkgiver statisk trykk 4 a r<br />
Pumpe 2 r r<br />
Frekvensomformer pumpe 2 a e<br />
Trykkgiver diff rør 5 a r<br />
Energimåler isvann 1 r r<br />
Energimåler kondensator 1 r r<br />
Anleggstyper/komponenter Ant<br />
Lev.<br />
av<br />
Mont.<br />
av<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ing normalkraft<br />
Hovedbryter kommunikasjon 1 e e<br />
Felles alarm 1 e e<br />
Jordfeilsentral 1 e e<br />
Temperaturvakt i trafo 1 e e<br />
Hovedfor<strong>del</strong>ing reservekraft<br />
Hovedbryter kommunikasjon 1 e e<br />
Felles alarm 1 e e<br />
Jordfeilsentral 1 e e<br />
Temperaturvakt i trafo 1 e e<br />
Underfor<strong>del</strong>ing normalkraft<br />
Jordfeilsentral 1 e e<br />
Digital inngangsenhet buss 1 a e<br />
Felles alarm 1 e e<br />
Underfor<strong>del</strong>ing reservekraft<br />
Jordfeilsentral 1 e e<br />
Felles alarm 1 e e<br />
Underfor<strong>del</strong>ing UPS-kraft<br />
Jordfeilsentral 1 e e<br />
Felles alarm 1 e e<br />
Taksluk <strong>og</strong> varmekabel glasstak<br />
Felles alarm fra ICE control 1000 1 e e<br />
Felles alarm fra VA100 S alarmsentral 1 e e<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 214 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Betjeningstablåer i operasjonsrom.<br />
Det er kalkulert med et betjeningstabå i operasjonsrom felles for betjening av<br />
lys, temperatur, fuktighet, alarmer fra medisinske gasser, romtrykk m.m. Tablået<br />
er fripr<strong>og</strong>rammerbart, “touch-screen”, lysdioder med ev. blink for alarm <strong>og</strong><br />
vaskbart. Tablået kommuniserer via nettverket eller ev. direkte med undersentral<br />
for ventilasjonsaggregatet for operasjonsrommet.<br />
Trykkregulering i rom med sluser.<br />
Det er kalkulert med utstyr TSI 8630 PM PresSura med 2 trykkgivere pr. sluse.<br />
Det er ikke medtatt alarm til SD-anlegget da det forutsettes at lokal alarm ved<br />
dør er tilstrekkelig. Utstyret kan tilknyttes SD-anlegg via feltbuss.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 215 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Undersentraler<br />
I tekniske rom <strong>og</strong> i rom utenfor tekniske rom, der det er mange signaler som<br />
f.eks. isolater o.l., benyttes undersentraler som tilknytning til prosesser.<br />
Undersentralene kommuniserer med hovedsentral via det generelle nettverket<br />
på TCP/IP.<br />
Undersentraler som har tilknytning til prosesser som skal betjenes lokalt, normalt<br />
undersentraler for VVS-anlegg, har eget betjeningsdisplay montert i tilhørende<br />
for<strong>del</strong>ings front.<br />
Undersentralene blir beskrevet som helt autonome med eget hardwareur som<br />
synkroniseres med hovedsentral, lokal RAM med batteribackup, tidsetting av<br />
alarmer <strong>og</strong> historiske verdier utføres i undersentral, port for kommunikasjon<br />
med feltbussbaserte komponenter m.m.<br />
Hovedsentral<br />
Utstyr<br />
1 stk server i hvert av de 2 dataserverrommene. Disse har redundans/speiling<br />
med et oppsett som søkes standardisert med øvrige servere i datanettet.1 stk PCbasert<br />
betjeningsterminal med 2 skjermsystem i hovedkontrollrom tilknyttet generelt<br />
nettverk.<br />
1 stk rapportskriver tilknyttet nettverket i hovedkontrollrom for SD-anlegget.<br />
3 stk PC-basert betjeningsterminaler med 2 skjermsystem plassert for øvrig i<br />
bygningene tilknyttet generelt nettverk<br />
1 stk betjeningsterminal med 1 skjerm i varmepumpesentral.<br />
Systempr<strong>og</strong>ramvare<br />
Nettverksfunksjoner. Nødvendig pr<strong>og</strong>ramvare for kommunikasjon med<br />
undersentraler <strong>og</strong> hovedsentralkomponenter i det generelle nettverket.<br />
Adgangssperre. Definering av operatørnavn, adgangsnivåer, adgangsområder<br />
m.m.<br />
Operatørl<strong>og</strong>. Historisk lagring av hva som blir utført av hvem i systemet.<br />
Bildegenerering. Pr<strong>og</strong>ram for generering av prosessbilder<br />
Alarmbehandling. Funksjoner for presentasjon av aktuelle <strong>og</strong> historiske<br />
alarmer. Det blir beskrevet et omfattende verktøy for søking, sortering <strong>og</strong><br />
alarmstatistikk. Det blir beskrevet operatørs mulighet for å velge alarmmottaker<br />
for ulike alarmer, alarmprioriteter, alarmområder til ulike tider.<br />
Trendkurver. Etablering av trendkurver for anal<strong>og</strong>e <strong>og</strong> digitale signaler<br />
både historiske verdier <strong>og</strong> aktuelle verdier. Det blir beskrevet hvilke<br />
trendkurver som skal lages av entreprenør <strong>og</strong> hvilke som enkelt skal kunne<br />
etableres av operatør.<br />
Historikk. Historisk lagring av alle systemdata, innstillingsverdier i de<br />
ulike applikasjonspr<strong>og</strong>ram, statusverdier for de ulike punkter.<br />
<strong>Rapport</strong>generator. Verktøy for at operatør enkelt skal kunne lage sine<br />
egne rapporter for statusinformasjon, alarmer, målinger, børverdier o.l.<br />
Applikasjonspr<strong>og</strong>ramvare<br />
OPC server <strong>og</strong> klient for kommunikasjon med andre systemer.<br />
Web-server med lisens for 12 stk terminaler for betjening av SDanlegget<br />
med tynne klienter tilknyttet nettverket.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 216 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tidstyrepr<strong>og</strong>ram. Det vil bli lagt vekt på at tidstyrepr<strong>og</strong>rammet blir enkelt<br />
å betjene, at det har overstyringsmuligheter, at det styrer ulike grupper<br />
slik at en tid kan gjelde for flere objekter.<br />
Alarmoverføring. Overføring av alarmer til skrivere, mobiltelefoner,<br />
DECT-telefoner, E-post o.l.<br />
Fjernbetjening via Intranet <strong>og</strong> ev. Internet.<br />
Fjernservice for automatiseringsentreprenør som fra sitt arbeidssted kan<br />
utføre viss service i henhold til en nærmere avtale.<br />
<strong>Rapport</strong>er for anal<strong>og</strong>e målinger, energiforbruk, maksimaleffekt, vannforbruk,<br />
annet forbruk.<br />
Energiovervåking. Sammenligning av budsjettert forbruk av energi med<br />
faktisk forbruk av energi.<br />
Driftstidsregistering av motorer presentert i SD-anlegget <strong>og</strong> ev. klarlagt<br />
for overføring til FDV-systemet.<br />
Prosessbilder for de ulike prosesser. Det vil bli beskrevet i detalj hvordan<br />
de ulike bilder skal <strong>bygg</strong>es opp. Det blir beskrevet objektmenyer som<br />
pop-up menyer i skjermbilde for de ulike komponenter som frekvensomformere,<br />
motorer, målinger, rombehandling, børverdikurver m.m.<br />
Oversiktsbilder. Det blir beskrevet oppbygningen av oversiktsbildene<br />
for enklest mulig å finne de ulike prosessbilder. Det blir vurdert å etablere<br />
sumalarm i oversiktsbilder. Det blir beskrevet ekspertkommandoer for<br />
raskt å kunne velge ønsket oversiktsbilde eller prosessbilde.<br />
Utforsker for både tekniske adresser <strong>og</strong> adresser basert på merkesystemet<br />
for raskt å finne alarm <strong>og</strong> annen driftstatus uten å bla i prosessbilder.<br />
Fra utforsker vil operatør kunne knytte det valgt punkt både mot alarmoversikt<br />
<strong>og</strong> aktuelt prosessbilde.<br />
Plantegninger for: betjening av romkontrollsystemet, oversikt tekniske<br />
rom, innehold i tekniske rom, plassering av for<strong>del</strong>inger med informasjon,<br />
ge<strong>og</strong>rafisk visning av hvilke områder som de ulike anleggsnr. betjener,<br />
m.m.<br />
Skjermbilder for henting av dokumentasjon relatert til anlegg tilknyttet<br />
SD-anlegget. Kan utgå avhengig av funksjoner i FDV-systemet.<br />
Romkontrollsystem<br />
Generelt<br />
Med romkontrollsystem menes system for lokal styring av belysningen, solavskjerming<br />
<strong>og</strong> klima.<br />
Her medtas kostnader for kjøp av komponenter til romkontrollsystemet. I kap<br />
8.5.7.8 medtas kostander for montasje <strong>og</strong> kabling.<br />
Se <strong>og</strong>så kap 8.4.4 Lys 4420 Belysning.<br />
Kostnadskalkyle er basert på priser innhentet fra EIB bussystem leverandører.<br />
Forprosjekt <strong>og</strong> kostnadskalkyle omhandler komponenter for styring av funksjoner<br />
på romnivå.<br />
I dette prosjektet er det aktuelt å benytte romkontrollsystem av typen EIB eller<br />
LonWorks. Det tas ikke stilling til valg av type bussystem nå. Dette valget tas<br />
senere.<br />
Det er utarbeidet en systemutredning for bussystemer datert 19.04.02. Dok nr S-<br />
2100-00-00-E-KB-0008. Denne oppsummerer rapporten Beslutningsgrunnlag<br />
bussystemer (datert 09.06.2000, forfatter T. Dalheim / S. Killie) frem til i dag.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 217 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Systemløsning<br />
Komponent plassering<br />
Styreenheter (digitale <strong>og</strong> anal<strong>og</strong>e utganger) <strong>og</strong> lokale sentraler plasseres<br />
på kabelbro. Styreenheter kan <strong>og</strong>så bli plassert i underfor<strong>del</strong>ingene for<br />
elkraft.<br />
Systemkomponenter som spenningsforsyning, drossel, område- <strong>og</strong> linjekoblere,<br />
plasseres i kommunikasjonsrom.<br />
Styring av belysningen<br />
Kontor:<br />
Belysningen styres lokalt ved hjelp av bryter montert ved dør, sentral<br />
slokking fra SD-anlegg.<br />
Møterom:<br />
Belysningen styres lokalt ved hjelp av bryter montert ved dør, sentral<br />
slokking fra SD-anlegg. Det legges opp til lokal dimming av lysarmaturene.<br />
Undersøkelse / behandlingsrom:<br />
Belysningen styres ved hjelp av bryter montert ved dør.<br />
Alternativ 1: belysningen styres i to trinn.<br />
Alternativ 2: belysningen kan dimmes.<br />
Valg av alternativ, beror på valgt type lysarmatur.<br />
Sengerom:<br />
Allmennbelysning, leselys, miljø pen<strong>del</strong> <strong>og</strong> undersøkelseslys styres uavhengig<br />
av hverandre. Brytere monteres ved dør <strong>og</strong> i sykeromskanal ved<br />
seng.<br />
Laboratorier:<br />
Allmennbelysning styres lokalt ved hjelp av bryter montert ved dør,<br />
sentral slokking fra SD-anlegg. Plassbelysning ved laboratoriebenker styres<br />
med egen bryter.<br />
Korridorer:<br />
Allmennbelysning dag / natt belysning styres sentralt fra SD-anlegg.<br />
Lokalt styres dag / natt belysning fra sentralt plassert bryter, i resepsjon /<br />
vaktrom.<br />
Solavskjerming:<br />
Lokal betjening av persienner ved hjelp av bryter montert ved dør / seng,<br />
<strong>og</strong> sentral styring fra værstasjon.<br />
Fra SD-anlegg kan definerte områder styres helt opp eller helt ned i forbin<strong>del</strong>se<br />
med f.eks. rengjøring. Det vil bli vurdert å styre solavskjermingen<br />
automatisk for å redusere energiforbruket til kjøling.<br />
Styring av temperatur:<br />
Varme/kjøling styres ved hjelp av temperaturregulator som kommuniserer<br />
direkte med ventilmotor montert på ventil.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 218 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Varme/kjøling styres i sekvens med innstillbar dødsone for en energiøkonomisk<br />
styring av varme- <strong>og</strong> kjøleeffekter.<br />
Romtemperatur utenfor normal arbeidstid innstilles i SD-anlegget.<br />
Alarm <strong>og</strong> signal<br />
Romkontrollsystemet benyttes til overføring av alarmer (kjøl / frys, styrte stikkkontakter,<br />
jordfeil etc.)<br />
Kommunikasjon mot SD-anlegg<br />
Det legges opp til en toveiskommunikasjon mellom romkontrollsystemet <strong>og</strong><br />
SD-anlegg, med en OPC server klient løsning.<br />
Alle variabler som skal endres som f.eks. tider, temperaturerinnstillinger o.l.<br />
stilles i SD-anlegget.<br />
Tegninger, skisser <strong>og</strong> referanser<br />
A-2100-00-00-E-TB-0009 Bussløsning systemskjema<br />
S-2100-00-00-E-KB-0008 Systemutredning Bussystemer<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 219 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.5.7 Integrert kommunikasjon<br />
Dette anlegget omfatter bygnings<strong>del</strong>ene Spredenett, Stamnett <strong>og</strong> Romkontrollsystem,<br />
Montasje <strong>og</strong> kabling<br />
Systemløsning<br />
Spredenett<br />
Anbefalt løsning for spredenett:<br />
• S-FTP sambandsklasse E (kategori 6) med RJ45 patchepanel<br />
(4 pars kabel) forutsatt standardisering<br />
• 50/125µm MM-fiberkabel for å dekke brukere med spesielle krav <strong>og</strong>/eller<br />
kabellengder over 90m grensen.<br />
Det er ikke hensiktsmessig at alle "IT-anlegg" benytter det strukturerte<br />
kablingsanleggets spredenett<strong>del</strong>. Eksempel på dette kan være:<br />
• brannalarmanlegg<br />
• elektroniske sikkerhetssystemer<br />
• kabling for høyttalere <strong>og</strong> mikrofoner i AV-anlegg<br />
• pr<strong>og</strong>ramdistribusjon (kabel-TV)<br />
• "buss - systemer" (f.eks. EIB)<br />
Stamnett<br />
Det er antatt <strong>og</strong> lagt til grunn følgende kabeltyper i stamnettet:<br />
• Multiparskabel<br />
• Optisk fiberkabel - multimodus<br />
• Optisk fiberkabel - singelmodus<br />
Multiparskabel vurderes for tiden å være av type<br />
sambandsklasse C (kat 3). Ved tidspunkt for legging bør høyere type<br />
kvalitet vurderes.<br />
For multimodusfiber er det lagt til grunn fiber av typen 50/125 µm av<br />
hensyn til applikasjoner som Gigabit Ethernet. Singelmodusfiber er av<br />
type 10/125 µm. Kvalitet på disse må revurderes i detaljprosjektet <strong>og</strong> må<br />
tilpasses høyhastighetsapplikasjoner.<br />
Kabeltyper <strong>og</strong> kvalitet<br />
For at nettet skal virke optimalt for de applikasjoner som skal benytte<br />
det, er det viktig at komponenter <strong>og</strong> installasjon er i samsvar med relevante<br />
standarder:<br />
• Kablingsstype - etter NS-EN50173 <strong>og</strong> EN 50288.<br />
• Installasjon - etter NEK-EN 50174<br />
• Testing – etter NS-EN 50173/ EN 50346<br />
• Jording – etter NEK-EN 50310.<br />
Dokumentasjon <strong>og</strong> kabeladministrasjon<br />
Det anbefales anskaffet et eget system for dokumentasjon <strong>og</strong> administrasjon<br />
av kablingssystemet. Overordnede krav til dette systemet er:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 220 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
• Tilstrekkelig kapasitet til å ivareta behov for innlegging av alle typer kabler,<br />
dokumentere ruting av kablene, tekniske data, måling/test <strong>og</strong> knytting mot<br />
AutoCad<br />
• Tilstrekkelige funksjoner til å håndtere administrasjon av kablingsanlegget<br />
– tillegg, endringer, fjerning av kabler<br />
• Dokumentere sammenkopling av kablingsanlegget, inkludert eventuelt behov<br />
for dokumentasjon av krysskopling <strong>og</strong> ruting fra ende til ende<br />
• Tilknytting til FDV-system<br />
Utforming<br />
Spredenett i stjerne fra kommunikasjonsrom som dekker flere etasjer. Spredenett<br />
termineres på panel i Kommunikasjonsrom for patching inn på brukerutstyr<br />
eller videre til stamnett. Det er ikke lagt til grunn dublert eller redundant spredenett<br />
i noen <strong>del</strong>er av løsningen.<br />
Stamnettet av fiber er designet med redundante forbin<strong>del</strong>ser fra Kommunikasjonsrom<br />
<strong>og</strong> Hovedkommunikasjonsrom ned til både Sentralt hovedkommunikasjonsrom<br />
(SHKR) 1 <strong>og</strong> 2. Brudd på en av forbin<strong>del</strong>sene enten SHKR 1 eller<br />
2, skal ikke føre til redusert tilgjengelighet til systemene.<br />
Mellom Sentralt hovedkommunikasjonsrom 1 <strong>og</strong> 2 er det lagt til grunn dublerte<br />
stamnettforbin<strong>del</strong>ser via uavhengig føringsveier.<br />
Kapasiteter<br />
Det finnes ingen nærmere retningslinje for dimensjonering av Integrert kommunikasjonsanlegg<br />
i underlaget. Antall punkter er beregnet med utgangspunkt i<br />
tall fra foreløpig ROMLE, reduksjoner er foretatt basert på de arealreduksjoner<br />
som er gjort i forprosjekt 12.09.03 i forhold til forprosjekt 16.05.02.<br />
Videre er bygningens struktur <strong>og</strong> størrelse, antall systemer, forventede antall<br />
arbeidsplasser samt erfaringer fra tilsvarende prosjekter lagt til grunn.<br />
Det er lagt til grunn ca 25% reservekapasitet i spredenettet, omlag 20%<br />
reservekapasitet i stamnett mangepar kobber <strong>og</strong> omlag 50% i stamnett fiber.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 221 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Implementering i avsnittene<br />
Løsningen foreslås implementeres etter:<br />
• Stamnettforbin<strong>del</strong>ser fra hvert Kommunikasjonsrom med uavhengige føringsveier<br />
til SHKR 1 (i U1 i S2) <strong>og</strong> SHKR2 (i U1 i B5).<br />
• Direkte forbin<strong>del</strong>ser fra hvert Hovedkommunikasjonsrom med uavhengige<br />
føringsveier til henholdsvis SHKR 1 <strong>og</strong> 2.<br />
• Et internt spredenett <strong>og</strong> interne fiberforbin<strong>del</strong>ser i SHKR 1 <strong>og</strong> 2.<br />
• Fiber- <strong>og</strong> kobberforbin<strong>del</strong>ser til koplingsrom for teleoperatører i B5 <strong>og</strong> i S2.<br />
• Et driftsverktøy som håndterer administrasjon av kablingsløsningen.<br />
Forutsetninger <strong>og</strong> avgrensninger<br />
Integrert kommunikasjon skal dekke behov for all standard IKT-kabling for ulike<br />
IKT-anlegg ved sykehuset. Dette gjelder følgende behov:<br />
• standard strukturert spredenett, balansert tvunnet trådpar kobberkabel<br />
• standard fiber single- eller multimodus<br />
• standard mangepars, tvunnet kobberkabel<br />
• termineringsmateriell <strong>og</strong> paneler for disse<br />
• patchekabler for tvunnet kobberkabel <strong>og</strong> for single- <strong>og</strong> multimodus fiber.<br />
Følgende <strong>del</strong>er er ikke en <strong>del</strong> av Integrert kommunikasjon:<br />
• Kabling etter systemspesifikke krav<br />
• Intern kabling i lokale anlegg<br />
• Patchekabler mellom brukerutstyr eller mellom brukerutstyr <strong>og</strong> datanett<br />
Integrasjon<br />
Et prinsipielt konsept for integrasjon inn i en felles infrastruktur er vist i<br />
kap 8.5.2.<br />
Forslag til teknol<strong>og</strong>ier i kablingsløsningen som kan løse behovene til de<br />
ulike anleggene for IKT-kabling må viderebearbeides i detaljprosjektet.<br />
Det er viktig at leverandør av Integrert kommunikasjon får ansvaret for å<br />
integrere de ulike anleggene <strong>og</strong> datanettverket inn den valgte kablingsløsningen.<br />
Grensesnitt<br />
Følgende <strong>del</strong>er er avklart med systemløsninger <strong>og</strong> anlegg som skal bruke<br />
kablingsløsningen:<br />
• Oversikt over ulike systemløsninger <strong>og</strong> anlegg <strong>og</strong> deres behov for kabling<br />
Tegninger <strong>og</strong> skisser<br />
A-2100-00-00-E-TB-0001 Integr. komm. Systemskjema<br />
578 Romkontrollsystem montasje <strong>og</strong> kabling<br />
Generelt<br />
Her medtas kostnader for montasje <strong>og</strong> kabling til komponenter for romkontrollsystemet.<br />
I kap 8.5.6 medtas kostnader for innkjøp av romkontrollkomponenter.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 222 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Se <strong>og</strong>så kapittel 8.5.6 Byggautomatisering.<br />
Systemløsning<br />
Kabeltype / føringsveier<br />
Det benyttes standard busskabel tilpasset type romkontrollsystem (EIB<br />
eller LonWorks).<br />
Busskabel forlegges på kabelstige i korridor <strong>og</strong> i installasjonskanal langs<br />
fasade, fra for<strong>del</strong>ing til romkontroll komponentene. I rom uten installasjonskanal<br />
føres kabel inn skjult anlegg, rør i vegg.<br />
Tegninger, skisser <strong>og</strong> referanser<br />
A-2100-00-00-E-TB-0009 Romkontrollsystem systemskjema<br />
S-2100-00-00-E-KB-0008 Systemutredning Bussystemer<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 223 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.6 Andre installasjoner<br />
8.6.1 Reservekraft<br />
Generelt<br />
I henhold til Forskrifter for elektriske lavspenningsanlegg, FEL §16 ”Planlegging<br />
<strong>og</strong> vurdering av risiko”, er det gjennomført pålitelighetsberegninger <strong>og</strong> risikoanalyse<br />
for den planlagte elforsyningen. Med angivelse av data for beregnet<br />
tilgjengelighet for normalforsyning, reservekraft <strong>og</strong> nødstrøm (UPS). Denne beregningen<br />
<strong>og</strong> analysen er beskrevet i et eget dokument, A-2100-E-KR-0002 Pålitelighets-<br />
<strong>og</strong> risikovurderinger, systemutredning elkraft,, som viser at forprosjektets<br />
systemløsninger for disse anlegg har en akseptabel pålitelighet.<br />
Definisjoner<br />
Reservekraft <strong>og</strong> nødstrømforsyning er i samsvar med NEK400:2002 (Norsk<br />
elektroteknisk norm) <strong>og</strong> er definert som følger:<br />
Reservekraft; for<strong>del</strong>ingssystem beregnet på å opprettholde funksjon av en installasjon,<br />
eller en <strong>del</strong> av en installasjon, ved avbrudd i den normale strømtilførselen,<br />
av andre grunner enn personsikkerhet.<br />
Nødstrømforsyning; forsyningssystem som er beregnet på å opprettholde strømforsyningen<br />
som er viktig for personsikkerhet.<br />
For Nye Ahus anbefales at reservekraft-/nødstrømforsyningen utføres med reservekraftaggregater<br />
<strong>og</strong> avbruddsfri strømforsyning (UPS).<br />
Basert på erfaringer legger vi til grunn et effektbehov for reservekraftforsyningen<br />
som tilsvarer ca. 50% av kraftbehovet for sykehuset ekskl. oppvarming <strong>og</strong><br />
størsteparten av kjøleanlegget.<br />
Klassifisering av nødstrømforsyning for medisinske områder<br />
Tabell A.1 - Klassifisering av nødstrømforsyninger som er nødvendig for medisinske<br />
områder (ihh. til kap. 352 i NEK 400:2002).<br />
Klasse 0<br />
(ingen avbrudd)<br />
Klasse 0,15<br />
(Veldig korte avbrudd)<br />
Klasse 0,5<br />
(Kort avbrudd)<br />
Klasse 15<br />
(mid<strong>del</strong>s langvarig avbrudd)<br />
Klasse > 15<br />
(langvarig avbrudd)<br />
Automatisk strømforsyning tilgjengelig<br />
uten avbrudd<br />
Automatisk strømforsyning tilgjengelig<br />
innen 0,15 s<br />
Automatisk strømforsyning tilgjengelig<br />
innen 0,5 s<br />
Automatisk strømforsyning tilgjengelig<br />
innen 15 s<br />
Automatisk strømforsyning tilgjengelig<br />
etter mer enn 15 s<br />
MERKNAD 1 - Vanligvis er det unødvendig å etablere en strømforsyning uten avbrudd<br />
for medisinsk elektrisk utstyr. Utstyr som er kontrollert av mikroprosessorer<br />
kan imidlertid ha behov for slik forsyning.<br />
MERKNAD 2 - Nødstrømforsyning for områder som har forskjellige klassifikasjoner<br />
skal tilfredsstille den klassifisering som krever den høyeste forsyningssikkerhet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 224 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Rom type<br />
For Nye Ahus foreslås følgende kraftkategorier<br />
Klasse 0, -0,15 <strong>og</strong> -0,5: Forsynes fra avbruddfri kraftforsyning (UPS)<br />
Klasse 15 Prioritert: Forsynes fra reservekraftaggregat når normal kraftforsyning<br />
svikter<br />
Klasse > 15 Uprioritert: Forsynes fra normalkraftforsyningen<br />
Klassifisering av romtyper i medisinske områder<br />
I NEK 400 (Norsk elektroteknisk norm) er det utarbeidet retningslinjer til gruppeinn<strong>del</strong>ing<br />
som er lagt til grunn ved romklassifisering av arealer ved nye Ahus.<br />
Klassifisering av medisinske områder må utføres i samråd med medisinsk personell<br />
på sykehuset. Etterfølgende tabell er revidert i hht gjennomgang med<br />
medisinsk personale på Ahus i særmøte nr 1 den 15.01.02.<br />
Nye Ahus<br />
Gruppe Klasse<br />
0 1 2<br />
< 0,5<br />
(UPS)<br />
>0,5
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
6110 Reservekraftaggregater<br />
Generelt<br />
Det er foretatt vurderinger av reserveaggregater drevet av gass <strong>og</strong> diesel samt<br />
lavspenning kontra høyspentgenerator. Konklusjonen er at reservekraftbehovet<br />
dekkes ved bruk av dieseldrevne lavspenningsaggregater.<br />
Generelt vil følgende type belastninger være forsynt fra reservekraftforsyningen:<br />
• Medisinske behandlingsrom<br />
• Radiol<strong>og</strong>iutstyr (<strong>del</strong>er)<br />
• Deler av Laboratorienes virksomhet<br />
• UPS-laster (ved normal drift, via on-line UPS)<br />
• Prioritert lys<br />
• Sentralt IKT-utstyr<br />
• Deler av kjøleanlegget <strong>og</strong> viktig VVS-laster<br />
• Deler av sterilsentral<br />
• Nødlyssentraler<br />
• Viktige laster for virksomhet<br />
Opp<strong>bygg</strong>ing <strong>og</strong> dimensjonering<br />
Det benyttes 230/400V TN-S system for prioritert kraftforsyning. Det skal tilstrebes<br />
å få til et anlegg med full selektivitet.<br />
Det er avsatt plass for en felles reserveaggregatsentral med plass for 5 stk aggregater.<br />
Det er forutsatt at 4 aggregater monteres. I en feilsituasjon vil 3 stk<br />
aggregater dekke effektbehovet. Det 4. aggregatet er reserve i tilfellet ett aggregat<br />
ikke starter, eller er til service, men vil starte samtidig med de øvrige aggregater<br />
<strong>og</strong> normalt være idrift sammen med disse. Det er derfor ikke ett spesielt<br />
aggregat som er ”det 4. reserveaggregat”.<br />
For å kunne dekke fremtidige utvi<strong>del</strong>ser i elanlegget <strong>og</strong> påbygninger er det avsatt<br />
plass for et 5. aggregat.<br />
Dagens mest prisgunstige aggregater (kW/kr) har en ytelse på 1,76 MW. Med 3<br />
stk. aggregater i drift er disponibel kraft til generell forsyning 5,28 MW minus<br />
kjølekompressor på ca. 0,48 MW dvs. 4,80 MW. Basert på et maksimalbehov<br />
på 7,5 MW, eksklusive framtidig reservekapasitet, utgjør reservekraftkapasiteten<br />
ca. 64% av beregnet normalkraftbehov.<br />
Reservekraften transformeres opp fra 400V (eller alt. 690V) til 10kV <strong>og</strong> distribueres<br />
til de 4 interne nettstasjoner samt nettstasjon i varmesentral på en egen<br />
høyspent ringkabel.<br />
Det etableres et sentralisert reservekraftsystem som mater eget høyspent for<strong>del</strong>ingsnett.<br />
Denne reservekraftstasjonen plasseres i underetasje i utvi<strong>del</strong>sen av<br />
eksisterende fyrhus.<br />
Alle aggregater er plassert i samme rom – uten brannseksjonering. Aggregatrom<br />
har slukkeanlegg.<br />
Høyspent kabelring for prioritert kraft forlegges mest mulig fysisk adskilt fra<br />
kabelring for høyspent normalkraft for å redusere muligheten for at én hen<strong>del</strong>se<br />
kan skade begge. Transformatorer <strong>og</strong> tilhørende brytere for reservekraft i den<br />
enkelte nettstasjon holdes brannteknisk adskilt fra nettstasjoner for normalkraft.<br />
Normalt forsynes prioriterte hovedfor<strong>del</strong>inger fra høyspentring for prioritert<br />
kraft. Ved en feilsituasjon som beskrevet (med begrenset reservekraft tilgjenge-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 226 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
lig) vil forsyningssikkerheten til <strong>del</strong>er av sykehuset kunne sikres ved at man på<br />
forhånd foretar en enkel prioritering <strong>og</strong> <strong>del</strong>er høyspentringen i 2 radialer. Dermed<br />
vil en kunne koble ut den lavest prioriterte radial ved feil. Som eksempel<br />
kan nevnes: På radial 1 er hovedfor<strong>del</strong>inger i B1/ B2 <strong>og</strong> B3/B4 tilkoblet <strong>og</strong> radial<br />
2 har hovedfor<strong>del</strong>inger i S1/S2, S3/S4, BS <strong>og</strong> energisentral tilkoblet. Man<br />
kan altså velge å koble ut radial 1 eller 2. Dersom en skal gå videre med utkobling<br />
på hovedfor<strong>del</strong>ingsnivå kreves en omfattende automatikk som kan ansees<br />
som en feilkilde i systemet <strong>og</strong> en slik automatikk anbefales ikke.<br />
Eksosavgasser føres til ny pipe, felles med oljekjeler, men med separate innvendige<br />
løp, ett pr. aggregat. Det er ikke avsatt plass for et 5. eksosløp da prosjektet<br />
ikke skal forskuttere kostnader for fremtidige på<strong>bygg</strong>, utvi<strong>del</strong>ser etc.<br />
Funksjon<br />
• Reserveaggregatenes funksjon vil bli slik: Ved bortfall av spenning i normalkraftnettet,<br />
for eksempel som følge av utfall i Sentralnettet, vil spenningen<br />
i både normalkraftnettet <strong>og</strong> reservekraftnettet bli borte. Lokal automatikk<br />
kobler da ut bryter mellom hovedfor<strong>del</strong>ingene for prioritert kraft <strong>og</strong><br />
normal kraft. Etter at reserveaggregatene er startet opp <strong>og</strong> reservekraftnettet<br />
er spenningssatt, vil lokal automatikk i hver nettstasjon legge inn last på<br />
systemet ved å koble inn bryter mellom reservekraftforsyning <strong>og</strong> hovedfor<strong>del</strong>ing<br />
for prioritert forbruk.<br />
• Når spenningen i normalkraftnettet kommer tilbake vil den lokale automatikken<br />
legge forsyningen tilbake til ”normal” <strong>og</strong> avlaste reservekraftforsyningen.<br />
Omkoblingen forutsettes å skje ved et ca. 1 s ”blink” i lavspent forsyningen<br />
(UPS-tilkoblete laster vil ikke merke denne blinken). En fullstendig<br />
avbruddsfri tilbakekobling vil kreve et komplisert system i hver nettstasjon<br />
med synkroniseringsvakt for sammenkobling etc. Dette er dyrt <strong>og</strong> fører<br />
til flere ledd som reduserer driftssikkerheten i reservekraftforsyningen.<br />
Det settes som krav til reservekraftanlegget at maksimalt lydnivå utenfor vinduer<br />
<strong>og</strong> minst en ute plass ikke skal overstige 55 dB(A).<br />
Utnyttelse av reservekraftagregatene til ko-generering<br />
Det er i revidert forprosjekt vurdert å utnytte reservekraftaggregatene til kombinert<br />
el <strong>og</strong> varmeproduksjon når kraftprisene er høye. Systemet kalles for K<strong>og</strong>enerering<br />
eller CHP (Combined Heat and Power). For mer informasjon, se<br />
kap. 8.7.2 Sentralanlegg varme- <strong>og</strong> kjøleproduksjon.<br />
Tegning<br />
A-2100-00-00-E-PA-0007 Reservekraftaggregat. Arrangement<br />
A-2100-00-00-E-TD-0003 Kraftforsyning oversiktsskjema<br />
6120 Avbruddsfri strømforsyning (UPS)<br />
For<strong>del</strong>ingssystem for nødstrømforsyning utføres i henhold til NEK400:2002 <strong>og</strong><br />
består av UPS som er matet fra sentralisert reservekraftstasjon. Moderne<br />
UPS’er av den størrelse som kreves her er konstruert <strong>og</strong> tilpasset 230/400V TN-<br />
S system, derfor anbefales <strong>og</strong>så dette spenningssystemet som for<strong>del</strong>ingssystem<br />
for både tilførsel- <strong>og</strong> belastningssiden av UPS-enhetene.<br />
Områder som krever nødstrømforsyning utføres med separate uavhengige tilførsler<br />
med automatisk omkobling mellom UPS <strong>og</strong> prioritert. Alle områder<br />
gruppe 2 utføres på denne måten.<br />
Det etableres separat UPS for medisinske områder, som er sentralisert <strong>og</strong> plassert<br />
ved siden av/nærme hovedfor<strong>del</strong>ingsrom i de ulike <strong>bygg</strong>.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 227 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
De to sentrale hovedkommunikasjonsrom (SHKR1 <strong>og</strong> 2) som krever UPS-kraft,<br />
strømforsynes fra egne UPS’er - én for hvert SHKR. Andre kommunikasjonsrom<br />
(HKR, KR) som krever UPS-kraft, strømforsynes fra UPS’er felles med<br />
<strong>bygg</strong>ets øvrige UPS-behov.<br />
Uansett hvor pålitelig normal strømforyning er, vil det kunne oppstå avbrudd,<br />
spenningsdip eller andre spenningsfeil fra tid til annen. Vi tilrettelegger derfor<br />
relativt utstrakt bruk av avbruddsfri strømforsyning for funksjoner, systemer <strong>og</strong><br />
utstyr som ikke tåler funksjonssvikt. Generelt vil følgende typer belastninger<br />
være forsynt med avbruddsfri forsyning:<br />
• Operasjonsrom<br />
• Forbere<strong>del</strong>sesrom<br />
• Andre rom gruppe 2<br />
• Enkelte uttak i rom gruppe 1<br />
• Enkelte uttak i laboratorier/forsøksrom<br />
• Datautstyr tilknyttet granskning<br />
• Viktig IKT-utstyr (alle SHKR-, HKR-<strong>og</strong> KR-rom)<br />
• Viktige styrefunksjoner<br />
En foreløpig vurdering tilsier følgende UPS-behov:<br />
• 4 stk 300 kVA i behandlingsbygning<br />
• 2 stk 300 kVA i sengebygning<br />
•<br />
• 1 stk 200 kVA til SHKR1 i sengebygning<br />
• 1 stk ca. 200 kVA i SHKR 2 i behandlingsbygning<br />
UPS for klinisk virksomhet dimensjoneres med batterikapasitet på 60 minutter,<br />
for IKT-rom ca. 45 minutter. Dette vurderes som tilstrekkelig da UPS forsynes<br />
fra prioritert kraft (reservekraftaggregater) som normalt leverer kraft innen 15<br />
sek. Det benyttes fortrinnsvis åpne blybatterier med levetid på 15 års levetid.<br />
Situasjoner som tilsier at en får behov for oppgitte batterikapasitet gjelder først<br />
når: Normalforsyningen svikter fra Viken Nett <strong>og</strong> ingen av de 4 reserveaggregatene<br />
starter innen 45 min. Muligheten for at en slik situasjon skal oppstå er vurdert<br />
til minimal.<br />
Tegning<br />
A-2100-00-00-E-TB-0013 UPS-systemskjema<br />
A-2100-00-00-E-PA-0008 Plan U1. UPS-rom <strong>og</strong> Batterirom. Arrangement<br />
A-2100-00-00-E-PA-0009 Plan U2. UPS-rom <strong>og</strong> Batterirom. Arrangement<br />
A-2100-00-00-E-TD-0003 Kraftforsyning oversiktsskjema<br />
6130 Batterianlegg S-2100-00-00-E-TD-0011 Kraftforsyning oversiktsskjema<br />
24V batterianlegg for OP-lamper<br />
I henhold til forskriftene skal operasjonslamper strømforsynes med to uavhengige<br />
strømkilder, hvorav den ene skal være nødstrøm med en omkoblingstid på <<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 228 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.6.2 Heiser<br />
0,5 sek. Minimum driftstid på nødstrømsforsyningen til operasjonslamper er 1<br />
time.<br />
Det etableres derfor et batterianlegg som forsyningskilde til operasjonslamper.<br />
Anlegget består av 24V batterianlegg <strong>og</strong> tilhørende likeretter <strong>og</strong> distribusjonsfor<strong>del</strong>ing.<br />
Det etableres 4 stk anlegg, ett for hver operasjonsenhet, dvs. 3 stk for<br />
operasjon i 5 etg. <strong>og</strong> 1 stk. for dagkirurgi, alle i Behandlingsbygning. Batterikapasiteten<br />
er dimensjonert for 1 timers drift ved nettutfall.<br />
En<strong>del</strong>ig batterikapasitet i Ah må revurderes når utstyrsprosjektet har bestemt<br />
type operasjonslamper. Dette vil bli utført i detaljprosjektet.<br />
Tegning<br />
A-2100-00-00-E-TB-0014 24V for OP-lampe. Systemskjema<br />
Nødlysanlegg<br />
Nødlys består av markeringslys <strong>og</strong> le<strong>del</strong>ys.<br />
Anlegg for nødlys gjennomføres i hht. Teknisk forskrift REN. Anlegget etableres<br />
som separat nødstrømsforsyning for lede – <strong>og</strong> utgangsmarkeringslys. Det<br />
etableres flere <strong>del</strong>vis sentraliserte anlegg med flere nødlyssentraler pr. <strong>bygg</strong>ning<br />
<strong>og</strong> med batterikapasitet for 1 times drift ved nettutfall.<br />
Overvåkning <strong>og</strong> monitorering av nødlysanlegg:<br />
For overvåkning av nødlysanlegget kan det leveres adresserbart overvåkningsanlegg<br />
med daglig, ukentlig <strong>og</strong> månedlige tester. Det er medtatt kostnader for<br />
PC-vektøy hvor man får opp bilde med feilsignaler <strong>og</strong> alarmer.<br />
For monitorering leveres et grafisk presentasjons- <strong>og</strong> betjeningssystem. Det vil i<br />
detaljprosjektet bli vurdert om dette systemet kan samkjøres med brannalarmanlegget.<br />
Det grafiske bilde baseres på plan- <strong>og</strong> snittegninger <strong>og</strong> utstyret består av<br />
maskin- <strong>og</strong> pr<strong>og</strong>ramvare.<br />
Utløste alarmer <strong>og</strong> hen<strong>del</strong>ser vises på arbeidsterminalen <strong>og</strong> blir automatisk presentert<br />
med et grafisk bilde som angir hvor alarmen er utløst samt skrevet ut på<br />
printer.<br />
Alternativ løsning av nødlysanlegg er beskrevet i kapittel 8.4.4 Lys, 4430 Nødlys.<br />
Tegning<br />
S-2100-00-00-E-TB-0019 Nødlysanlegg, sentralisert 230V anl. med egen nødlysarmatur.<br />
Systemskjema<br />
Generelt<br />
Forskrifter <strong>og</strong> normer som legges til grunn:<br />
- Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 400:2002<br />
- Heisforskriftene, NS 3801 <strong>og</strong> NS-EN 81-2<br />
Heisene i Nye Ahus baserer seg på de som er inntegnet på arkitektens tegninger<br />
til Grunnlag detaljprosjekt, 15.09.03.<br />
Generelt benyttes tauheiser med heismaskinrom rett over sjakt topp bortsett fra<br />
monoheiser som har maskinrom i topp av heissjakt. Heimaskinrom over sjakt<br />
nås via trapper.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 229 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Heisene utføres generelt som store sengeheiser med nyttelast på 2.500 kg. Heisdørene<br />
blir teleskopdører, <strong>og</strong> for de store sengeheiser har dørene en lysåpning<br />
på 1,4 m. Heishastigheten er beregnet til 1,6 m/s. Større hastighet gir ingen effekt<br />
pga. lave etasjehøyder <strong>og</strong> forholdsvis mange stopp. Vi har <strong>og</strong>så vurdert<br />
heishastighet på 1,0 m/s. Denne hastigheten vil kunne være aktuell å velge dersom<br />
det ikke skal planlegges for på<strong>bygg</strong> med 1-2 etasjer.<br />
Heisbatteri ved akuttmottaket består av ekstra store sengeheiser, med nyttelast<br />
3.600 kg.<br />
Heisene utstyres med frekvensstyrte motorer.<br />
Alle heiser utstyres som brannheiser<br />
Forskrifter <strong>og</strong> normer som legges til grunn:<br />
- Elektriske lavspenningsinstallasjoner NEK 400:2002<br />
- Heisforskriftene, NS 3801 <strong>og</strong> NS-EN 81-2<br />
Heisanalyse<br />
Det er utført en heisanalyse som er utført med et pr<strong>og</strong>ram som heter ELEVA-<br />
TE. Beregningsgrunnlaget er gitt av L<strong>og</strong>istikk i samarbeidet med brukermiljøet<br />
på Ahus.<br />
Det legges til grunn at anbefalt maks. gjennomsnittlig ventetid for en heis er<br />
< 30 sek.<br />
De 4 heisgruppene i sengebygningen består av 2 sengeheiser i hver gruppe. Det<br />
er avsatt plass for å kunne montere en tredje heis i hver gruppe dersom sengebygningen<br />
på<strong>bygg</strong>es med to etasjer.<br />
Heiser i eksisterende <strong>bygg</strong> (NN)<br />
Det anbefales at eksisterende heiser i heisbatteri med to heiser beholdes. De to<br />
eksisterende heiser plassert i NN’s syd-vestre hjørne beholdes. Dette medfører<br />
at det etableres utgang til terreng.<br />
Heishastighet<br />
Alle heiser med mer enn 2 stopp utføres for 1,6 m/s. Øvrige heiser får en heishastighet<br />
på ca. 1,0 m/s eller 0,6 m/s.<br />
Dører<br />
Det er forutsatt bruk av automatiske teleskopdører. Dører for sengeheisene utføres<br />
i rustfritt stål, <strong>og</strong> det foreslås bruk av fenderlister i dørsmyg.<br />
Dører med bredde større enn 1,0 m utføres som sentralåpnede teleskopdører.<br />
Heisstoler<br />
Heisstolene utføres generelt som tette/lukkede heisstoler. Kupevegger foreslås<br />
utført i laminat i seksjoner, farge etter avtale med arkitekt. Rundt veggene monteres<br />
håndlist i rustfritt stål, 1,0 m over gulv. Under håndlist kles veggene med<br />
rustfrie stålplater <strong>og</strong> det monteres fenderlist av hård tresort rundt kupeen. På<br />
gulvet legges slitesterk, sklisikkert belegg. Belysningen utføres som indirekte<br />
belysning. Det monteres handicapvennlig manøvertablå ved hver heisdør med<br />
etasjeanvisning <strong>og</strong> kjøreretningsindikator. Forøvrig utføres heisstolene i samråd<br />
med <strong>bygg</strong>herre, brukere <strong>og</strong> arkitekt.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 230 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Styresystem<br />
Trykknappstyring<br />
Ved ledig heis registrerer trykknappstyringen det kallesignalet som kommer<br />
først <strong>og</strong> styrer stolen til dette stoppested. Ytterligere kallesignaler kan ikke registreres<br />
før heisen igjen er ledig. Denne styringen velges for heiser med kun to<br />
stopp.<br />
Reservasjons- <strong>og</strong> stolvalgstyring<br />
Dette gjelder alle sengeheiser. I heisstol <strong>og</strong> ved utvendig sjaktdør etableres kortlesere<br />
for tilkalling av heis i tillegg til trykknapper.<br />
Ved ulike prioriteringer på nøkkelkortene vil ulik kategori personell som arbeider<br />
på sykehuset få ulik tilgang/reservasjon av heiser. Hvordan prioritering av<br />
personellkategorier skal bli må avtales i detaljprosjektet.<br />
Alle heiser i en gruppe får en styring som samordner kallesignal <strong>og</strong> dirigerer<br />
nærmeste ledig heis til kallestedet.<br />
Kobling mot andre anlegg<br />
Det vil være aktuelt å koble andre anlegg mot heisanleggene. Dette gjelder spesielt<br />
<strong>bygg</strong>automatisering, kommunikasjonsanlegg <strong>og</strong> brannalarmanlegget. I tillegg<br />
er det aktuelt å sende <strong>og</strong> ta i mot signaler fra de automatiske v<strong>og</strong>ner som<br />
frakter mat <strong>og</strong> materiell (AGV). Når leverandøren av AGV er klarlagt må styresystemet<br />
for AGV <strong>og</strong> heiser samkjøres <strong>og</strong> grensesnitt avtales.<br />
Kommunikasjon<br />
Alarm fra heisstol skal overføres til bemannet vakt/vaktsentral. I tilegg til<br />
alarmsignal skal det være mulig fra vaktsentral å gi tilbakemelding om at alarmen<br />
er registrert <strong>og</strong> at tiltak vil bli satt i verk. Denne tilbakemeldingen vil i<br />
form av direkte kommunikasjon med heisstol.<br />
En slik samtaleforbin<strong>del</strong>se skal kunne benyttes ved alarmtilstand <strong>og</strong> ved service-<br />
<strong>og</strong> vedlikeholdsarbeider.<br />
Apparatene i heisstol dvs. høyttaler <strong>og</strong> mikrofon, skal være dekket av frontplate<br />
i tablå <strong>og</strong> lignende slik at løsningen inngår i en helhet.<br />
Brannvarsling<br />
Ved brann skal heisene følge en på forhånd bestemt prosedyre, for eksempel gå<br />
til hovedetasje, åpne døren <strong>og</strong> slippe ut passasjerene for deretter å parkere med<br />
lukkede dør. Heisene utrustes med nødvendig pr<strong>og</strong>ram som får beskjed fra automatiske,<br />
adresserbare brannalarmanlegg. Rutiner for brannstyring av heisene<br />
vil bli fastlagt i samarbeid med brannteknisk rådgiver <strong>og</strong> det lokale brannvesen.<br />
Alle større heiser utrustes som brannheiser.<br />
Strømforsyning<br />
Heisene skal ifølge gjeldende forskrifter ha en branntrygg forlegning av strømtilførsel<br />
til heismaskinrommet. Dette gjør at en i prinsippet skal kunne benytte<br />
heisene ved brann dersom en hovedfor<strong>del</strong>ingen er inntakt.<br />
Heisen forsynes fra hovedfor<strong>del</strong>ing via kapslede strømskinne som benyttes felles<br />
med tekniske installasjoner. Fra enden av strømskinnen benyttes funksjonssikker<br />
kabel til heismaskin rom.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 231 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Samtlige sengeheiser forsynes med prioritert kraft, <strong>og</strong> utføres som brannheiser<br />
som brannvesenet skal kunne benytte under brann.<br />
Heisoversikt<br />
Heisnr. Ant.<br />
heiser<br />
Heisoversikt som viser de heiser som inngår i kalkylen for revidert forprosjekt<br />
med følgende endring: Heis FB1 er endret fra personheis til vareheis <strong>og</strong> flyttet<br />
til varemottak for kjøkken. Differansen mellom vareheis <strong>og</strong> personheis er ikke<br />
medtatt i kalkylen 28.05.03, men medtas i kalkyle for Grunnlag for detaljprosjekt:<br />
FB1 1 Vareheis, monoheis<br />
Heistype Nyttelast<br />
kg<br />
Antall<br />
stopp<br />
Stolmål<br />
BxDxH<br />
Dørmål<br />
BxH<br />
1600 3 1,4x2,0 1,3x2,1<br />
BS2 1 Senge/isolat,<br />
monoheis<br />
1600 3 1,4x2,4x2,2 1,3x2,1<br />
BS1.1, BS1.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2<br />
gj.gang i<br />
begge stoler<br />
1,4x2,1<br />
KA1 1 Senge, i kapell,<br />
monoheis<br />
2000 2 1,5x2,7x2,2<br />
m/gj.gang<br />
1,3x2,1<br />
P1.1,P1.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
P2.1,P2.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
P3.1,P3.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
P4.1,P4.2 2 Senge 2500 7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
B1.1, B1.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
B1.3 1 Småvareheis 100 2 0,7x0,5x1,2 0,5x1,2<br />
B2.1, B2.2 2 Senge 2500 7/6 1,8x2,7x2,2<br />
B2.1: gj.gang<br />
i stol B2.2<br />
1,4x2,1<br />
B2.3 1 Vare/steril,<br />
monoheis<br />
400 3 1,1x0,95x2,2<br />
1,1x2,1<br />
B2.4 1 Småvareheis 100 3 0,7x0,5x1,2 0,5x1,2<br />
B3.1, B3.2 2 Senge/(akutt) 3600 7/6 1,8x3,6x2,3 1,4x2,2<br />
B4.1, B4.2 2 Senge/akutt 3600 6 1,8x3,6x2,3<br />
gj.gang i<br />
begge stoler<br />
1,4x2,2<br />
S1.1, S1.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
S2.1, S2.2 2 Senge 2500 6/7 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
S3.1, S3.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
S4.1, S4.2 2 Senge 2500 6 1,8x2,7x2,2 1,4x2,1<br />
S4.4 1 Senge/isolat 1600 2 1,4x2,4x2,2 1,3x2,1<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 232 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.6.3 Skjerming<br />
Basert på en EMC-analyse som er utarbeidet <strong>og</strong> notat verdr. ”Magnetfelt i rom<br />
over nettstasjoner <strong>og</strong> hovedtavlerom”, foretas det skjerming av nettstasjoner<br />
ved bruk av innlagte stålplater i overliggende betongdekke. Kostnader for dette<br />
medtas i RIB’s kalkyle.<br />
Basert på informasjon i foreløpig utgave av Romle er det registrert behov for<br />
spesiell skjerming av 3 stk rom. Det er medtatt kostnader som rund sum i kalkylen<br />
pr. rom. Vi forutsetter at avklaring kan skje i detaljprosjektet<br />
Henvisninger:<br />
Relevante dokumenter som er utarbeidet i forbin<strong>del</strong>se med <strong>del</strong>oppgaver i revidert<br />
forprosjekt, <strong>og</strong> som ligger til grunn for løsninger i revidert forprosjekt:<br />
A-2100-Z-KR-0002 Deloppgave 20 20 40 - Pr<strong>og</strong>ram for reservekraft <strong>og</strong><br />
UPS<br />
A-2100-Z-KR-0005 Deloppgave 202070, Systemutredning for elkraft<br />
A-2100-Z-KR-0006 Deloppgave 204060 - Hovedføringer/traseer omfang<br />
av kulverter<br />
A-2100-Z-KR-0008 Deloppgave 204010 - Krav til vedlikeholdstilgang<br />
A-2100-Z-KR-0016 Hovedoppgave 20 60 00 - Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyser<br />
A-2100-Z-KR-0025 Risiko- <strong>og</strong> sårbarhetsanalyse, Brann<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 233 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.7 Sentralanlegg varme- <strong>og</strong> kjøleproduksjon<br />
Orientering<br />
Pr<strong>og</strong>ramkrav til Nye Ahus er at det skal produseres varmeenergi til bygningen<br />
med 100% dekning fra olje <strong>og</strong> elanlegg. I tillegg er det et mål at 40% av energien<br />
skal hentes fra ”lokale, fornybare energikilder”, for eksempel varmepumper,<br />
biobrensel, jordvarme <strong>og</strong> lignende.<br />
I tidligere rapport; <strong>del</strong>rapport 39 – Økonomisk analyse av ulike alternativer for<br />
valg av energisystem- S2100-V-KR-0003 rev 02 , ble det foretatt en analyse av<br />
alternative løsninger:<br />
1. Ren olje/el basert oppvarming via kjelsystemer<br />
2. Biovarmeanlegg, basert på flis/trevirke<br />
3. Gass som alternativ eller i kombinasjon med olje<br />
4. Fjernvarme i kombinasjon med egen oljekjel<br />
5. Varmepumpe basert på grunnvarmebrønner kombinert med olje <strong>og</strong><br />
el kjeler som spisslast<br />
Basert på konklusjonene er det fastslått at alternativ 5 skal være basisanlegget i<br />
forprosjektet for Nye Ahus.<br />
I <strong>del</strong>prosjekt 2 – Teknisk Pr<strong>og</strong>ram er det gitt som oppgave å kvalitetssikre beregningene<br />
for varmepumpen, <strong>og</strong> analysere videre enkelte punkter som er påpekt<br />
i SPA sitt brev, kfr over. Det er derfor utarbeidet en ny rapport for varmepumpeanlegget;<br />
<strong>del</strong>oppgave 20 20 05 ”Produksjonsanlegg for varme- <strong>og</strong> kjøling”.<br />
<strong>Rapport</strong>en er utarbeidet i en samarbeidsgruppe med <strong>del</strong>takere fra SPA,<br />
Ahus <strong>og</strong> Prosjekteringsgruppen. Ansvarlig for utarbei<strong>del</strong>sen <strong>og</strong> det faglige arbeidet<br />
har vært <strong>del</strong>takere fra RIV i prosjekteringsgruppen.<br />
Deloppgaven har etterprøvet konklusjonene i forrige rapport om varmepumpe<br />
<strong>og</strong> i tillegg er det foretatt en analyse av en idè om å utnytte nødstrømsanleggene<br />
til varmeproduksjon, såkalt Ko-generingsanlegg eller CHP anlegg (Combined<br />
Heat and Power). Det henvises til vedlegg.<br />
Varmepumpeprinsippet<br />
Varmepumpe er et velkjent <strong>og</strong> velprøvd system, som henter energi fra en lavtemperaturkilde<br />
<strong>og</strong> omformer denne til varmeenergi på et høyere temperaturnivå<br />
ved hjelp av en varmepumpe (kjølemaskin). Det er som nevnt valgt borebrønner<br />
som kilde. Varmepumpeprinsippet fungerer som <strong>del</strong> av kjøleanlegget<br />
som vist under, der det om sommeren er et kjøleanlegg som lagrer overskuddenergi<br />
i grunnen <strong>og</strong> om vinteren henter dette ut igjen <strong>og</strong> transformerer til varme<br />
med høyere temperatur.<br />
Figuren under viser skjematisk en fjellbrønn <strong>og</strong> hvordan denne knyttes til anlegget<br />
med en rørledning i sløyfe ned i brønnen. På skissen illustreres oppvarmingssystemet.<br />
Tilsvarende ”snus” prosessen på sommeren <strong>og</strong> da utnyttes den<br />
kalde <strong>del</strong>en i bygningenes kjølesystem. På Nye Ahus er det beregnet 390 slike<br />
brønner.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 234 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Figur 1. Prinsippskisse varmepumpe.<br />
Utnyttelse av reservekraftaggregatene til ko-generering.<br />
Det er vurdert å utnytte reservekraft/nødstrømsaggregatene til kombinert el <strong>og</strong><br />
varmeproduksjon når kraftprisene er høye. Denne gjennomgangen er skilt ut fra<br />
de øvrige, da dette er en mulighet som ikke er direkte avhengig av hvilke type<br />
energisentral som <strong>bygg</strong>es. Vi har valgt å beskrive dette systemet når det er tilkoblet<br />
et varmepumpebasert system.<br />
Skissen under viser skjematisk løsning:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 235 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Prinsippskisse varmepumpe <strong>og</strong> utnyttelse av reservekraftaggregatene til kombinert<br />
varme <strong>og</strong> el produksjon.<br />
Systemet kalles gjerne for Ko-generering eller CHP (Combined Heat and Power).<br />
Dette betyr kort sagt at vi gjenvinner tapsvarmen fra aggregatene, kfr<br />
over. Varmen utnyttes i sykehusets varmeanlegg. Dette forholdet gir oss en økt<br />
virkningsgrad for maskinene, <strong>og</strong> legger grunnlaget for at sykehuset kan produsere<br />
strøm rimeligere enn å kjøpe det fra fastmarkedet.<br />
Ved å benytte nødstrømaggregatene til varmeproduksjon vil en kunne redusere<br />
behovet for investering i oljekjeler.<br />
Driftstiden er avhengig av pris på elektrisk kraft i markedet <strong>og</strong> av hvilken levering<br />
vi kan få for varmen. Det er foretatt beregninger for løsningen, basert på<br />
tilskudd i tillegg til varmepumpen i ny bygningsmasse. Dette viser lønnsomhet,<br />
men ikke svært god. Det er derfor sett som interessant at denne anleggstypen<br />
kan koples mot varmeanlegg i eksisterende bygninger <strong>og</strong> dekke store <strong>del</strong>er av<br />
behovet der. Dette gir en kraftig økning av driftstid <strong>og</strong> lønnsomheten forbedres<br />
kraftig.<br />
Dette alternativet er vedtatt å bearbeide videre med i detaljprosjektet<br />
Revurdering av systemalternativene for produksjon av varme- <strong>og</strong><br />
kjøleenergi – økonomisk analyse<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 236 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Det er gjort en generell gjennomgang av ulike muligheter, i tillegg er det gjort<br />
økonomiske analyser av de mest aktuelle alternativene (krfr <strong>del</strong>oppgave<br />
202005).<br />
De ulike mulighetene som er behandlet i <strong>del</strong>oppgaven er :<br />
1. Tradisjonell løsning med olje/el kjeler <strong>og</strong> kjøleanlegg med luftkjølt kondensering<br />
– ”basisanlegget”.<br />
2. Varmepumper basert på brønner som bores i grunnen <strong>og</strong> som produserer<br />
både varme <strong>og</strong> kjøling<br />
3. Bio/Avfallsanlegg til varmeproduksjon <strong>og</strong> ordinært kjøleanlegg.<br />
Bio/avfall er analysert på overordnet nivå <strong>og</strong> valgt bort. Analyser av avfallsmengder<br />
som forventes produsert ved sykehuset utgjør ca 7% av behovet som<br />
må dekkes i anlegget. Resten må transporteres til kjelanlegget. For biomasse<br />
vil hele behovet for flis/trevirke måtte transporteres inn på sykehusområdet med<br />
bil <strong>og</strong> verken sykehuset eller boligområder rundt kan akseptere denne trafikkbelastningen.<br />
Alternativet er således ikke videreført i denne <strong>del</strong>oppgaven.<br />
Ved tradisjonell utforming av varme <strong>og</strong> kjølesystemet dekker fyrhuset hele<br />
varmebehovet <strong>og</strong> kjølemaskiner dekker kjølebehovet. Fyrhuset har da kjeler for<br />
olje <strong>og</strong> for elektrisitet. Vi gjenvinner ikke kjølvarmen fra kjølemaskinene i<br />
energisentralen. Overskuddsvarmen fjernes ved tørrkjølere på tak.<br />
Dette alternativet er det rimeligste investeringsalternativet, <strong>og</strong> står som sammenlikningsalternativ<br />
for lønnsomhetsberegningene for andre anlegg. Investeringen<br />
er beregnet til ca 35,7 mill kr.<br />
Varmepumpeløsningen medfører en merkostnad på ca 18 mill kr i forhold til<br />
tradisjonell løsning. I hovedsak er det energibrønnene som står for disse. Vi tar<br />
høyde for en investeringstøtte fra Enova (statens organ for administrasjon av<br />
støttemidler for Enøk) på 5 mill kr. Netto merinvestering er da ca.13 mill kr.<br />
Det er gjennomført et møte med representant for Enova, <strong>og</strong> det er signalisert at<br />
prosjektet vil kunne besluttes støtte. Det vil bli utarbeidet søknad for dette senere<br />
i prosjektet.<br />
Varmepumpeløsningen reduserer bruttoforbruk til oppvarming med ca. 12 GWh<br />
pr år, <strong>og</strong>, avhengig av gjenvinningsgraden, gjøres det tilgjengelig ca 2 GWh frikjølingsenergi<br />
fra brønnene (Forutsatt kjelvirkningsgrad på 87,5 %).<br />
Synergieffekten som oppstår som følge av samtidig kjøle <strong>og</strong> varmebehov i fyringssesongen<br />
<strong>og</strong> frikjøling mot grunnen, reduserer forbruket med ytterligere ca<br />
1 GWh til ca 13 GWh total brutto besparelse i energi.<br />
Lønnsomhetsanalyse varmepumpe<br />
Energipriser i beregningene:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 237 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Det er i underliggende dokumentasjon redegjort relativt detaljert for de analyser<br />
som ligger til grunn for valg av energipriser som er benyttet i beregningene, ref<br />
over. Vi gjengir ikke disse her, men henviser til vedleggsrapport – <strong>del</strong>oppgave<br />
202005 Produksjonsanlegg for varme <strong>og</strong> kjøling<br />
Valg av energipriser over er i tillegg basert på at Ahus (eller Helse Øst) vil foreta<br />
sine innkjøp på langsiktige kontrakter <strong>og</strong> følgelig har adgang til et annet marked<br />
(enn privatkunder, ref siste års prisutvikling). Prosjektet antar at Helse Øst<br />
utvikler en felles innkjøps-strategi for energi til sine sykehus.<br />
Vi har basert oss på følgende energipriser 1<br />
Energipris kjelekraft 28 (mid<strong>del</strong> sanns. driftstid) øre/kWh<br />
Energipris Fastkraft 35 øre/kWh<br />
Energipris Olje 27 øre/kWh<br />
Resultater:<br />
Ved å ta utgangspunkt i en kalkulasjonsrente på 3,4 % <strong>og</strong> levetid på 25 år får vi<br />
følgende spesifikk priser på energien vi produserer for de ulike alternativene:<br />
• Produksjonskostnad pr kwh - Tradisjonell løsning<br />
spesifikk varmepris 42 øre/kWh<br />
spesifikk kjølepris 47 øre/kWh<br />
• Produksjonskostnad pr kWh - Varmepumpesystemet<br />
spesifikk varmepris 31 øre/kWh.<br />
spesifikk kjølepris 47 øre/kWh<br />
Videre får vi følgende lønnsomhetstall for varmepumpen sett i forhold til tradisjonell<br />
løsning:<br />
Nåverdi varmepumpeinvestering 33 mill.kr<br />
Nominell internrente 21,5 %<br />
Inntjeningstid 5,5 år<br />
Tilbakebetalingstid 4,7 år<br />
Usikkerheten i disse tallene er avhengig av energiprisene <strong>og</strong> avviket mellom det<br />
teoretisk beregnede energiforbruket <strong>og</strong> det virkelige. Det er foretatt følsomhetsanalyser<br />
for disse parametrene ( i tillegg til flere andre parametere). Det viser<br />
seg at en endring i energiprisene har relativ stor betydning for lønnsomhetstallet.<br />
Om vi legger til grunn 10 % usikkerhet i investeringene <strong>og</strong> energiprisene gir<br />
dette en usikkerhet for lønnsomhetstallene 15 %.<br />
Tilsvarende er det foretatt følsomhetsanalyse for endring i merinvesteringen.<br />
Denne viser at lønnsomhet er relativt lite følsom for endringer i varekostnad eller<br />
feil i investeringsgrunnlaget; 10% endring opp/ned gir ca 1,5 % endring i internrente.<br />
For endring i energipris viser analysen at nåverdien har en nullgrense, dvs ikke<br />
lønnsomhet for varmepumpeinvesteringen hvis prisen for olje/el går ned med<br />
16 øre/kWh, dvs ned 57%. Dette regnes ikke sannsynlig !<br />
Det vises for øvrig til <strong>del</strong>oppgave 20 20 05<br />
1 Harmonisert mot øvrige økonomisk analyser i prosjektet, ref PriceWater & Cooper<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 238 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.7.1 Effekt- <strong>og</strong> energibehov <strong>og</strong> forbruk. Beskrivelse energiflyt<br />
Innledning<br />
I forbin<strong>del</strong>se med forprosjektet for nye Ahus har det vært behov for å analysere<br />
effekt- <strong>og</strong> energiforbruket. Dette melder seg i forbin<strong>del</strong>se med dimensjoneringen<br />
av varme <strong>og</strong> kjølesystemet. Det er <strong>og</strong>så et poeng å klarlegge forutsetningene for<br />
optimal utnyttelse av varmepumpesystemet. Videre vil beregningene danne<br />
grunnlag for årskostnadsberegninger.<br />
Det vises for øvrig til metodikken fra tidligere beskrivelse i forprosjektet<br />
16.05.02:<br />
Delrapport 53 – Effekt- <strong>og</strong> energibehov. Beskrivelse av energiflyt – ProArc nr.<br />
S2100-V-KR-0013-rev 02.<br />
Beregningene er i stor grad basert på analyser av tegninger fra arkitekt <strong>og</strong> dokument<br />
produsert av PG Nye SiA; bl.a. bygningsfysiker sine beregninger av varmegjennomgangstall<br />
(U-verdier). Ved manglende prosjekterte data det gjort<br />
skjematiske <strong>og</strong> skjønnsmessige vurderinger sett i sammenheng med normtall fra<br />
en utarbeidet rapport fra SINTEF: ”Måltall for energibruk i sykehus”, juli 2000,<br />
levert som underlag til PG fra SPA.<br />
Arealer<br />
Ifølge arealoppstillingen 15.09.03 er samlet areal for hovedkomplekset 114 573<br />
m2 BTA. For beregning av oppvarmet <strong>og</strong> kjølt areal trekker vi fra arealene i teknisk<br />
kulvert U2. Samlet areal for energiberegningene er da ca 107 500 m2. Vi<br />
regner at varmetapet fra teknisk utstyr dekker behovene i U2.<br />
Effekt <strong>og</strong> energibehov<br />
Det er skilt mellom beregnet behov <strong>og</strong> beregnet forbruk. Dette er nødvendig for<br />
at en i et så stort <strong>og</strong> komplisert prosjekt skal få oversikt over de enkelte bygningstekniske<br />
<strong>og</strong> tekniske elementene sine bidrag til effekt- <strong>og</strong> energi behov. På<br />
denne måten blir det mulig å analysere de enkelte bidragene slik at en kan se om<br />
det er nødvendig med endring av elementet pga for store bidrag, relativt sett, til<br />
tap. Forbrukene som er beregnet tar inn bidragene fra de enkelte effekt- <strong>og</strong> energisparende<br />
løsningene (kfr varmepumpen, som er det viktigste). Disse sparetiltakene<br />
vil lett kunne tilsløre et ”dårlig” element pga gode sparetiltak som omfatter<br />
elementet <strong>og</strong> følgelig kunne gi feil innsats for forbedring.<br />
Varme <strong>og</strong> kjølebehovet<br />
Det er gjort en detaljert varighetsberegning av energibehovet i Hovedkomplekset.<br />
Dimensjonerende verdier for luftbehandling <strong>og</strong> varmtvannsforbruket<br />
til tappevann er hentet fra fagdisiplinene. For transmisjonstapet er det foretatt<br />
en detaljert transmisjonsberegning for de nye bygningene, basert på data fra<br />
bygningsfysiker <strong>og</strong> fasadeplaner fra ARK.<br />
Tabellen under lister opp sentrale forutsetninger for varighetsberegningene:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 239 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tabell 1. Forutsetninger energiberegninger varme- <strong>og</strong> kjølebehov nye Ahus<br />
Område Forutsetninger<br />
Temperaturer Effektberegning:<br />
Dimensjonerende utetemperatur: -22°C<br />
Dimensjonerende innetemperatur +22°C:<br />
(Glassgate +18°C *)<br />
(Teknisk areal +16°C)<br />
Tilluftstemperatur etter vifte (Til rom) vinter: 20°C.<br />
Tilluftstemperatur etter vifte (Til rom) sommer: 18°C.<br />
Temperaturøkning over vifte: 1,5°C<br />
Gjenvinningsgrad ventilasjon: 50%<br />
Energiberegning:<br />
- Romtemperatur 23°C<br />
- Temperaturglidning mot 25°C sommer.<br />
- Årsmid<strong>del</strong>stemperatur 5°C.<br />
U verdier Midlere verdi yttervegg: 0,27 W/m2K<br />
Midlere verdi vindu: 1,5 W/m2K<br />
(Bygningsfysiker – tilfredstiller varmetapsrammen)<br />
Infiltrasjon 0,35 l/h glassgate *<br />
0,2 l/h øvrige bygnings<strong>del</strong>er<br />
Solavskjerming Det er forutsatt persienner mellom glass, solduk <strong>og</strong> silketrykk;<br />
avhengig av orientering <strong>og</strong> funksjon.<br />
(S-2100-H0-00-A-TD-0001)<br />
Driftstider Sengefløy<br />
Ventilasjon: 100% kl 0.00 – 24.00.<br />
Arbeid: 06.00 –23.00<br />
Barnesenteret<br />
Ventilasjon: 100 % kl 05.00-23.00. 50 % øvrig<br />
(både sengefløyer <strong>og</strong> behandlingsfunksjoner)<br />
Arbeid: 06.00 –23.00<br />
Behandlingsfløy<br />
Ventilasjon: 100% kl 05.00 – 19.00. 50 % i helgene.<br />
25 % øvrig.<br />
Arbeid: 06.00 –18.00<br />
Glassgate, Front<strong>bygg</strong><br />
100% kl 0.00 – 24.00.<br />
Arbeid: 06.00 –23.00<br />
* Forutsetter at det ikke er lekkasje til trappe <strong>og</strong> heissjakter som øker infiltrasjonstallet.<br />
Hovedtallene for varme <strong>og</strong> kjølebehovet er vist i tabell 2 neste kapittel<br />
Figuren under viser hvordan effektbehovet er for<strong>del</strong>t på de ulike bygnings<strong>del</strong>ene<br />
ut fra forutsetningene i tabellen over:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 240 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Glassgat e<br />
15 %<br />
Front <strong>bygg</strong><br />
2 %<br />
Barnesent er<br />
9 %<br />
Transmisjonstap bygnings<strong>del</strong>er<br />
Sengef løy<br />
29 %<br />
Behandlingsf løy<br />
45 %<br />
Figuren under viser hvordan energiflyten for<strong>del</strong>er seg for hovedkomplekset ut<br />
fra forutsetningene vi gav i tabellen foran.<br />
Tapsvarme f ra belysning, utstyr<br />
<strong>og</strong> personer<br />
23 %<br />
Forventet tilførsel av energi til rom <strong>og</strong> ventilasjonsluft over ett driftsår<br />
Tapsvarme fra tilluftsvifte<br />
vent ilasjon<br />
11 %<br />
Soltilskudd<br />
9 %<br />
Kjølevarme fra el-for<strong>del</strong>inger<br />
8 %<br />
Kjølevarme f ra brukerutstyr<br />
2 %<br />
Varmetilførsel romvarme<br />
15 %<br />
Kjølevarme f ra ventilasjon<br />
4 %<br />
Kjølevarme fra romkjøling<br />
0 %<br />
Energiforsyning<br />
Varmetilførsel ventilasjon<br />
28 %<br />
Eksempelvis ser vi at varmen fra viftene inngår som en viktig <strong>del</strong> av varmeforsyningen<br />
vår. Denne varmen ønsker vi ikke om sommeren. Men siden vi har et<br />
grunnvarmebasert varmepumpesystem vil vi kunne gjenvinne tapsvarmen ved å<br />
mellomlagre denne i grunnen.<br />
Figuren under viser det spesifikke varme <strong>og</strong> kjølebehovet for ulike bygnings<strong>del</strong>er<br />
av hovedkomplekset ved full <strong>og</strong> reduserte driftstider som i tabell 1:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 241 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
kWh/m2<br />
350<br />
300<br />
250<br />
200<br />
150<br />
100<br />
50<br />
0<br />
-50<br />
-100<br />
Spesifikt varme- <strong>og</strong> kjølebehov for Hovedkomplekset<br />
B0 S0 BS FB GG<br />
Varme 1 198 146 212 254 127<br />
Varme 2 341 146 248 254 127<br />
Kjøle 1 -57 -73 -55 -87 -7<br />
Kjøle 2 -94 -73 -58 -87 -7<br />
For<strong>del</strong>ingen av energibehovet er svært avhengig av hvilke driftstider vi setter.<br />
Det ser vi for behandlingsfløyen.<br />
Varme <strong>og</strong> kjøle 1 viser det spesifikke energibehovet vi har om vi følger de forutsatte<br />
driftstidene for varighetsberegningene.<br />
Om vi hadde lagt til grunn full driftstid for alle bygnings<strong>del</strong>er ville varmebehovet<br />
øke eksempelvis fra ca 20 GWh til 27 GWh (krfr tabell2). Kjølebehovet<br />
påvirkes mindre hovedsakelig som følge av kortere kjølesesong. Vi har forutsatt<br />
at internlastene følger arbeidstid for behandlingsfløy <strong>og</strong> kontorer, <strong>og</strong> besøkstid<br />
for sengefløyene (krfr tabell 1).<br />
Når vi skal designe varmepumpeanlegget <strong>og</strong> størrelsen på energilageret er det<br />
viktig å ha et begrep om behovet. Slik kan vi dimensjonere et lager som er<br />
stort nok til å betjene behovene våre. Et stort avvik mellom varmebehov <strong>og</strong><br />
kjølebehov tilsier ubalanse i brønnene.<br />
Sett ut fra sammenhengen er det nødvendig å gjenvinne varme fra avkastluften<br />
for å oppnå balanse i energibrønnene.<br />
Årlig teoretisk energibehov for tekniske anlegg i Hovedkomplekset<br />
I tabellen under har vi samlet energipostene som bidrar til hovedkompleksets<br />
totale energibehov.<br />
Hver enkelt post er summert etter mo<strong>del</strong>l for effektbudsjett i NS3032. Tallene<br />
er basert på ideelle forutsetninger for regulering av de tekniske systemene,<br />
energiveksling mot omgivelsene <strong>og</strong> bruk av utstyr/lys.<br />
Varighetsberegninger danner grunnlaget for oppvarming <strong>og</strong> kjølebehovet av<br />
ventilasjonsluft <strong>og</strong> <strong>bygg</strong>. Grunnlaget er NS3031.<br />
Tabell 2 : Oversikt over energibehovet for tekniske anlegg i Hovedkomplekset.<br />
Oppstillingen er basert på NS3032.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 242 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Post Energibehov 2006 - 2008 Areal Effekt (DUT -22) Energi (pr år)<br />
Nr Budsjettposter Oppvarmet kW W/m2 GWh kWh/m2<br />
1 Oppvarming 107500 2780 25,9 5,9 54,9<br />
2 Ventilasjonsvarme (DUT -30) 107500 10823 100,7 11 102,3<br />
3 Varmtvannsberedning 1) 107500 1200 11,2 3,2 30,0<br />
4 Snøsmelteanlegg 1, 2) 107500 - - 0,2 1,8<br />
Sum varme 107500 14803 137,7 20,3 188,8<br />
5 Vifter 3) 107500 1440 13,4 5,9 54,9<br />
6 Belysning 4) 107500 753 7,0 2,6 23,8<br />
7 Utstyr 4) 107500 753 7,0 3,8 35,0<br />
8 Pumper/øvrig VVS 5) 107500 1141 10,6 2,9 27,0<br />
9 Heis 6) 107500 975 9,1 0,38 3,5<br />
10 Gatebelysning 1) 107500 18 0,07 0,7<br />
Sum el 107500 5078,3 47,2 15,6 144,9<br />
11 Ventilasjonskjøling 107500 5588 52,0 1,8 16,7<br />
12 Kjøling av rom 107500 738 6,9 0,2 1,9<br />
13 Kjøling EL/TRAFO 7) 107500 754 7,0 3,3 30,7<br />
14 Kjøling spesialutstyr 7) 107500 258 2,4 0,6 5,6<br />
Sum kjøle 107500 7338 68,3 5,9 54,9<br />
Totalt 107500 27219 253 42 389<br />
1. Netto effekter er hentet fra teknisk database (05/09/03, TDB). Spesifikke<br />
energibehov er normtall hentet fra ”Måltall for sykehus, SINTEF 2000”.<br />
2. Snøsmelteanlegget inngår ikke ved dimensjoneringen av varmeanlegget.<br />
3. Netto vifteeffekt. Denne er regnet 80 % av brutto effekt (Fra teknisk database<br />
05/09/03). Energibehovet er beregnet ut fra driftstidene i tabell 1. 1/3<br />
av energimengden regnes på fraluftsiden.<br />
4. Det er lagt til grunn et varmetap på 85 kWh/m2 for belysning, utstyr <strong>og</strong> personer<br />
i varighetsberegningene. I ”Måltall for energibruk i sykehus” er det<br />
oppgitt en for<strong>del</strong>ing tilsvarende på 24, 35 <strong>og</strong> 30,7 kWh/m2. Samlet 89,7<br />
kWh/m2. Dette harmonerer med behovene vi fant i beregningene. Måltallene<br />
danner derfor grunnlaget for forventet behov. Effektbehovene følger tall<br />
fra RIE som <strong>og</strong>så har vært grunnlaget i varighetsberegningene.<br />
5. Netto pumpeeffekt. Dimensjonerende effekt er hentet fra teknisk database<br />
(05/09/03, TDB). Det er regnet 80 % samtidighet. Se <strong>del</strong>rapport 53 for beregning<br />
av energibehov.<br />
6. Installert effekt. Det er regnet 33 heiser (TDB). Oppgitt fra RIE ca 30 kW<br />
per personheis, <strong>og</strong> 25 kW per vareheis/mindre heis. Spesifikt energibehov<br />
følger normtall fra ”Måltall for sykehus, SINTEF 2000”.<br />
7. Effektbehovene er oppgitt av RIE. Det er regnet 80 % samtidighet for energitallene.<br />
Det er <strong>og</strong>så kompensert for driftstidene i tabell 1.<br />
Samlet energibehov er beregnet til 389 kWh per m2 oppvarmet golvareal.<br />
ENOVA oppgir i ”Bygningsnettverkets energistatistikk, årsrapport 2002” et<br />
midlere årsforbruk på 382,6 kWh /m2. Tallet er ikke for<strong>del</strong>t på energipostene<br />
over. Det finnes for øvrig data for sykehjem i litteraturen. Disse er ikke representative<br />
da sykehjem er oppført med samlet behov på 295 kWh / m2 i samme<br />
rapport.<br />
Regner vi ENOVA tallet om til behovstall vil behovet være ca 410 kWh/m2.<br />
Vi har da lagt til grunn en virkningsgrad for varmesystemet på oppvarmingssystemet<br />
på 95 % <strong>og</strong> en kuldefaktor på 3 for kjøleproduksjonen,<br />
Vi legger følgende til grunn:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 243 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sykehusene i rapporten benytter hovedsakelig el <strong>og</strong> fjernvarme til<br />
oppvarming. Disse har høy virkningsgrad når det regnes fra tilknytningspunkt<br />
for sykehuset.<br />
28 av 39 sykehus har installert kjøling, hvor differansen i spesifikt<br />
energiforbruk er ca 16 kWh/m2 mellom sykehustypene. Regner vi en<br />
kuldefaktor på 3 gir dette et behov på ca 48 kWh/m2 (54 kWh/m2, krfr<br />
tab 2).<br />
Tallene for nye Ahus er omtrent 5 % lavere enn dagens sykehus.<br />
Flere av sykehusene i ENOVA rapporten er eldre <strong>bygg</strong>. Det er derfor naturlig<br />
å anta at behovet vårt ligger høyt. Hovedårsaken er ventilasjonsbehovet, både<br />
til forvarming av ventilasjonsluft <strong>og</strong> vifteenergi. Vi skal se på muligheter for<br />
å redusere dette behovet i kommende kapittel.<br />
Årlig teoretisk energiforbruk for tekniske anlegg i Hovedkomplekset<br />
Utgangspunktet er behovstallene i tabell 2.<br />
Energifor<strong>del</strong>ingen mellom Fyrhus <strong>og</strong> Energisentralen følger kap 8.3.3, varmeanlegg<br />
<strong>og</strong> kap 8.7.2; sentralvarmeanlegg varme <strong>og</strong> kjøle.<br />
Energidekningen til varmepumpen avgjør i stor grad hvilket energiforbruk vi<br />
får for varme <strong>og</strong> kjølesystemet.<br />
Tabell 3 – Årlig energiforbruk. Energibudsjettet for nye Ahus ved revidert<br />
forprosjekt. Oppstillingen er basert på NS3032.<br />
Budsjettposter H0<br />
Energisentral 1)<br />
107064 m2<br />
Fyrhus 2)<br />
107064 m2<br />
Øvrig forbruk<br />
107064 m2<br />
GWh kWh/m2 GWh kWh/m2 GWh kWh/m2<br />
1 Transmisjonsvarme 0,56 5,3 4,23 39,5<br />
2 Ventilasjonsvarme 3,13 29,2 0,39 3,7<br />
3 Varmtvannsberedning 0,49 4,6 0,62 5,8<br />
3.1 Tappevannsvarmepumpe 0,59 5,5<br />
4 Vifter & pumper 4) 8,8 82,2<br />
5 Belysning 2,6 24,3<br />
6 Utstyr 3,8 35,5<br />
7 Heis 0,38 3,5<br />
8 Kjøling 3) 1,00 9,3<br />
Sum 1 - 8 5,77 53,9 5,25029 49,0 15,58 145,5<br />
9 Utendørs gatevarme 0,05 0,5 0,02 0,2<br />
10 Utendørs belysning 0,23<br />
Sum 1 - 10 5,8 54,4 5,3 49,2 15,8 145,5<br />
Totalt energiforbruk<br />
26,9 249<br />
1. Midlere varmefaktor er beregnet til ca 3,5. For varmepumpene som kjølemaskiner<br />
er det regnet en midlere kuldefaktor på 3,5. Utgangspunktet har vært<br />
leverandørdata for standard kjølemaskiner.<br />
2. Det forutsettes bruk av både olje <strong>og</strong> elkjel over året. Gjennomsnittlig virkningsgrad<br />
for energileveransen fra fyrhuset er satt til 0,875.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 244 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
3. Forbruket inkluderer arbeidet for å transporterer varme fra gjenvinningskursen<br />
av avkastvarme til energibrønnene om sommeren.<br />
4. Tapsvarme fra pumper <strong>og</strong> øvrig VVS utstyr foruten tilluftsviftene regnes<br />
som <strong>del</strong> av oppvarmingen av tekniske rom <strong>og</strong> kulvert. Disse arealene foruten<br />
teknisk etasje i Behandlingsfløyen, er utelatt fra varmeregnskapet.<br />
Vi ser at det totale energiforbruket på 249 kWh/m2 kommer gunstig ut i forhold<br />
til ENOVA tallet på 382,6 kWh/m2.<br />
Årlig driftskostnad er da ca 8,8 mill kr per år (ca 78 kr / m2 BTA). Varme <strong>og</strong><br />
kjølesystemet utgjør ca 3,5 mill kr (31 kr/m2 BTA). Vi legger til grunn en<br />
strømpris på 0,35 øre/kWh for kraften tilført varmepumpen, <strong>og</strong> 0,28 øre/kWh<br />
for energien tilført fyrhuset (viser til vedlegg B, <strong>del</strong>oppgave 202005).<br />
For<strong>del</strong>ingen mellom varmepumpens bidrag, tappevannsvarmepumpen <strong>og</strong> fyrhuset<br />
er illustrert i figuren under:<br />
Varmepumpens an<strong>del</strong> av det totale varmebehovet<br />
Kondensat orvarme<br />
varmepumper<br />
74 %<br />
Varmeleveranse f ra<br />
f yrhuset<br />
24 %<br />
Tapsvarme f ra<br />
kompressor<br />
t appevannsvarmepump<br />
e<br />
2 %<br />
Figuren forteller oss at varmepumpen dekker ca 74 % av energibehovet til oppvarming.<br />
Om vi tar hensyn til energien tilført tappevannsvarmepumpen, for å<br />
løfte temperaturen fra hovedpumpene høyt nok, er samlet energidekning 77 %.<br />
Energi- <strong>og</strong> effektflyt. Forbruksmønster.<br />
Figurene neste side viser energiflyten for Hovedkomplekset ved nye Ahus.<br />
Energitallene forutsetter full utnyttelse <strong>og</strong> drift av varmepumpen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 245 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Flytskjemaet for energi skiller mellom forbruk av energi på venstre side, <strong>og</strong><br />
behov på høyre. Det er satt tall på intern energiflyt rundt varmepumpen. Dette<br />
gir oss et bilde på varmebalansen i brønnene.<br />
Når det gjelder diagrammet for effekt er det beregnet dim verdier både ved<br />
sommer <strong>og</strong> vinter drift. Disse er merket henholdsvis rødt <strong>og</strong> blått for å bedre<br />
forståelsen. Internt i varmekursene er dim effekter beregnet ut fra begrensende<br />
forhold rundt varmepumpedriften, <strong>og</strong> samspillet med spisslastene (her:<br />
fyrhus).<br />
Tallene sees i sammenheng med tabell 1 <strong>og</strong> 2 i forrige kapitler <strong>og</strong> kapittelet<br />
om Energisentralen, 8.7.2.<br />
Det er viktig å legge merke til at det ikke er tatt hensyn til samtidighet mellom<br />
tallene:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 246 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 247 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
(Tall: Sommer blå <strong>og</strong> vinterdrift rød)<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 248 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.7.2 Energisentral, varmepumpe<br />
Orientering<br />
Varmepumpen er som nevnt basert på Nye Ahus sitt kjøleanlegg. Det vil si at<br />
dimensjoneringen av anlegget bestemmes av Nye Ahus sitt kjølebehov, <strong>og</strong> således<br />
gir varmepumpeløsningen ingen økning i energisentralens kompressor<strong>del</strong>.<br />
For å utnytte <strong>del</strong>er av kjøleanlegget til varmepumpedrift er kjøleanlegget <strong>bygg</strong>et<br />
ut med borebrønner i grunnen rundt bygningsmassen, samt nødvendig pumpesystemer<br />
<strong>og</strong> varmevekslersystemer for å hente varme ut av brønnene, <strong>og</strong> for å<br />
levere ned overskuddsvarme fra kjøleanleggdriften til brønnene. Borebrønner<br />
fungerer således som energibrønner for uttak <strong>og</strong> lagring av varme via kjøleanlegget<br />
/ varmepumpen.<br />
For å dekke behovene avdekket i kapittel 8.7.1, må det installeres flere kjølemaskiner,<br />
både på grunn av størrelsen på behovet <strong>og</strong> av driftsmessige <strong>og</strong> reguleringstekniske<br />
hensyn.<br />
Siden det er et absolutt behov for kjølemaskiner, kreves det kun mindre merinvesteringer<br />
i maskinelle installasjoner for varmepumpen. Store merinvesteringene<br />
ligger imidlertid i å gjøre varmekildene tilgjengelige.<br />
I en slik situasjon vil det bli et spørsmål om maskineriet skal dimensjoneres for<br />
å dekke opp kjølebehovet ved sommerdrift, eller for å dekke opp en ønsket an<strong>del</strong><br />
av effektbehovet/energibehovet til oppvarming om vinteren.<br />
En vanlig strategi er primært å dimensjonere maskineriet som kjølemaskin for<br />
dekning av maksimalt kjølebehov. Hvis kjølemaskinene drevet som varmepumper<br />
om vinteren dekker 30 – 50 % av det maksimale varmeeffektbehovet,<br />
vil størrelsen være nær det økonomisk optimale <strong>og</strong>så for varmepumpedrift (krfr<br />
forrige kapittel).<br />
Nøkkeltall for dimensjoneringen<br />
Det vises til kapittelet 8.7.1, Effekt- <strong>og</strong> energibehov <strong>og</strong> forbruk. Beskrivelse av<br />
energiflyt. For systemoversikt se Hovedskjema varme <strong>og</strong> kjøleanlegg, S-2100-<br />
00-00-V-TA-0002.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 249 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tabell 1. Temperatur, effekt <strong>og</strong> energibehovene for varme <strong>og</strong> kjølekursene tilknyttet<br />
energisentralen <strong>og</strong> varmepuumpene.<br />
Område<br />
Kald side:<br />
Kjølekurs<br />
(Fyringssesong)<br />
Gjenvinnerkurs 1)<br />
Opptakskrets 1,2)<br />
(energibrønner)<br />
Varm side:<br />
Dimensjonerende<br />
temperaturer<br />
Dimensjonerende<br />
Effekt<br />
Opptatt energimengde<br />
5/15°C<br />
7.3 MW<br />
(0.9 MW)<br />
5,9 GWh<br />
4/-1°C 0.75 MW 3,8 GWh<br />
Sommer: 33/25°C<br />
Vinter: 0/-4°C<br />
8.2 MW<br />
3.5 MW<br />
ca 4,5 GWh<br />
Ventilasjonskurs 55/30 10,7 MW 11,7 GWh<br />
Radiatorkurs 85/60 2,9 MW 5,5 GWh<br />
Varmtvann 5 – 70 1,2 MW 3,2 GWh<br />
Kurs<br />
Tappevannsvarmepumpe<br />
Ladekurs<br />
(Til energibrønnene)<br />
30-55 0,36 MW 2.1 GWh<br />
45-30 8,2 MW ca 4,5 GWh<br />
Tørrkjølerkurs 50-35 1,5 MW Sikkerhet<br />
1. Se kap om gjenvinnerkurs. Forutsettes full utnyttelse.<br />
2. Se kap om energibrønner<br />
Oppbygning<br />
For Nye A-hus er det planlagt kjølemaskiner med en samlet kjølekapasitet på<br />
6,5 MW. De samme maskinene vil som varmepumper kunne yte ca 5 MW, noe<br />
som er 34 % av det totale effektbehovet til oppvarming av Hovedkomplekset. I<br />
tillegg er det beskrevet en tappevannsvarmepumpe med kapasitet 450 kW som<br />
løfter temperaturen fra kjølemaskinene til ønsket temperatur for tappevannskursen.<br />
Med bakgrunn i temperaturnivåene rundt varmepumpen som vist i tabell 1<br />
fremgår foreløpig effektfor<strong>del</strong>ing:<br />
Tabell 2. Temperatur, effekt <strong>og</strong> energibehovene for varme <strong>og</strong> kjølekursene tilknyttet<br />
energisentralen <strong>og</strong> varmepumpene.<br />
Område Effekt Energi<br />
Hovedvarmepumper<br />
Fordamper 1<br />
6,5 MW 6.5 GWh<br />
Kondensator 8.2 MW 15 GWh<br />
Dimensjonerende kuldefaktor kjøledrift<br />
(Ved kondensatortemperatur 45°C)<br />
Kompressor (varme/kjøle) 2<br />
Varmefaktor vinterdrift designpunkt 4 2,8<br />
3,5 -<br />
1.8 MW 5.5 GWh<br />
Varmeytelse fyringssesong 5 5 MW -<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 250 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dimensjoneringspunkt<br />
(Utetemperatur)<br />
Tappevannsvarmepumpe<br />
Fordamper<br />
Motoreffekt 6<br />
Leveranse Energisentralen<br />
Effektdekning varme 36%<br />
- 8°C -<br />
0,34 MW 2,1 GWh<br />
0,11 MW 0,6 GWh<br />
Varmedekningsgraden - 77%<br />
1. Det er tatt hensyn til en samtidighetsfaktor på 10 %.<br />
2. Forutsettes en varmefaktor på 3.5 ved isvannstemperatur på 5°C <strong>og</strong> en<br />
kondensatortemperatur på 50°C.<br />
3. Forutsettes varmefaktor på 2.8.<br />
4. Designtemperatur for varmepumpen er satt til –5°C <strong>og</strong> +55°C.<br />
5. Varmeytelsen angitt i tabellen over er sterkt avhengig av temperaturnivået<br />
vi har på varm <strong>og</strong> kald side av varmepumpen. Ytelsen er satt som et teoretisk minimum<br />
ved dimensjonerende utetemperatur i januar måned (se pkt 4 over). Ved inngangen<br />
av fyringsperioden vil temperaturen i grunnen være høyere, <strong>og</strong> følgelig vil<br />
ytelsen være høyere enn angitt. Max tilgjengelig ytelse er gitt av kondensatorytelsen<br />
om sommeren på 8,2 MW.<br />
6. Temperaturløft fra kondensatorvann hovedvarmepumper 30°C (minimum)<br />
til 70°C.<br />
Det er forutsatt brukt varmepumper med R134a som kuldemedium idet dette<br />
anses som mest miljøvennlig av de aktuelle mediene. Dette temaet må imidlertid<br />
tas opp igjen senere, blant annet i samråd med aktuelle varmepumpeleverandører.<br />
Aggregatene med vekslere monteres på egne fundamenter på senket plan i hovedkomplekset,<br />
plan 1 U i sengefløy S3.<br />
Opp<strong>del</strong>ing av aggregatene er foreløpig satt til 5 stk a 1,3 MW. Hvert aggregat<br />
leveres med intern styreskap <strong>og</strong> komplett automatikk for automatisk drift.<br />
Nedre <strong>og</strong> øvre temperaturgrensesjikt for varmepumpen settes til –5°C på fordampersiden<br />
<strong>og</strong> +55°C på kondensatorsiden.<br />
Både kondensatorkrets <strong>og</strong> fordamperkrets har frekvensregulerte pumper, som<br />
fanger opp endringen i vannstrømmen fra kursene tilknyttet. Vi oppnår ved siden<br />
av lavere energiforbruk for pumpene <strong>og</strong>så lavere returtemperaturer mot<br />
varmepumpen. På kondensatorsiden kan dette medvirke til en forbedret virkningsgrad<br />
for varmepumpene. For kjølesiden er motivasjonen primært energisparing.<br />
Vi oppnår forøvrig en bedre kontroll på isvannstemperaturen relatert<br />
styring av varmepumpen etter varmebehovet (krfr kapittelet om funksjonsbeskrivelse).<br />
For øvrige detaljer rundt varme <strong>og</strong> kjøleanlegget henvises det til kapittel 8.3.3<br />
<strong>og</strong> 8.3.4.<br />
I tabell 1 <strong>del</strong>te vi de ulike kursene tilknyttet Energisentralen inn i kald <strong>og</strong> varm<br />
side. For<strong>del</strong>ingen står som basis for videre beskrivelse av Energisentralen <strong>og</strong><br />
varmepumpesystemet.<br />
Tørrkjølerkursen <strong>og</strong> gjenvinningskursen er primært valgt å tas med for å unngå<br />
ubalanse i energibrønnene. Vi sikrer følgelig varmepumpens lønnsomhet som<br />
varmemaskin, <strong>og</strong> kjøleproduksjonen som kjølemaskin:<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 251 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
- Gjenvinningssystemet henter varme fra avkastluften i sengefløyene,<br />
<strong>og</strong> kan utnyttes så lenge temperaturen på isvannsiden er lavere enn<br />
avkasttemperaturen.<br />
- Tørrkjølerkursen avlaster energibrønnene i perioder med store kjølebehov.<br />
Antall energibrønner kan reduseres om det ikke ønskes en slik<br />
sikkerhet for kjølesituasjonen.<br />
Kursene regnes som ”hjelpesystemer” for varmepumpesystemet.<br />
Kald side<br />
Generelt kan varmepumpene ta opp varme så sant temperaturen i fordamperkretsen<br />
er lavere enn i energikildene. De 3 kildene i systemet har hvert sitt opptakssystem<br />
i form av egne parallellkoplede rørsystemer, se Hovedskjema varme<br />
<strong>og</strong> kjøleanlegg.<br />
Figuren under illustrerer for<strong>del</strong>ingen av varmemengden vi gjenvinner over året:<br />
Kjølekurs<br />
53 %<br />
For<strong>del</strong>ing av gjenvunnet varme<br />
Tapsvarme fra<br />
kompressor<br />
kjøleproduksjon<br />
9 %<br />
Gjenvinningskurs<br />
38 %<br />
Som vi ser er det ikke regnet med et varmebidrag fra grunnen. Energibrønnene<br />
forsøkes å holdes i en energimessig balanse, <strong>og</strong> har en funksjon som lager/buffer<br />
for varmen vi gjenvinner. Ved ubalanse mellom den lagrete varmemengden<br />
<strong>og</strong> opptatt mengde vil vi kunne hente varme <strong>og</strong>så fra grunnen. Temperaturen<br />
vil da synke <strong>og</strong> balansere seg på et lavere nivå enn grunnen rundt energibrønnene<br />
til en balanse mellom opptatt mengde <strong>og</strong> varmestrømmen fra omgivende<br />
grunn er oppnådd.<br />
Vi ønsker primært ikke en lavere temperatur i grunnen da dette gir lavere virkningsgrad<br />
for varmepumpen.<br />
Som vi ser gjenvinner vi varmen fra kjøleproduksjonene om sommeren. Denne<br />
energien gjør at kjøleproduksjonen tilnærmet er ”gratis” for varmepumpeanlegget<br />
sammenliknet med tradisjonell løsning der varmen overføres til uteluften.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 252 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sammenhengen forsvarer gjenvinning fra avkastluften om sommeren selv om vi<br />
må benytte varmepumpene for å få denne energien til grunnen.<br />
Isvannskursen<br />
Her henter vi ca 60 % av den gjenvunne varmen. Varmen fra denne kursen har<br />
en høyere temperatur en brønnvannet i fyringssesongen <strong>og</strong> vil derfor kunne<br />
gjenvinnes direkte til oppvarming. Om sommeren transporterer vi varmen gjennom<br />
varmepumpen via ladeveksler til energibrønnene for gjenvinning i fyringssesongen.<br />
Se kapittel 8.3.11 Primær for<strong>del</strong>ingsanlegg. for beskrivelse av kursen.<br />
Brønnkursen, energibrønner<br />
Grunnen fungerer som en varmelager for å ”mellomlagre” energimengder for<br />
varmepumpen. I den grad det ikke er balanse mellom levert <strong>og</strong> opptatt energi<br />
over året tilføres/fjernes underskudd/overskudd via brønnene med varmetransport<br />
i grunnen.<br />
Eksempel på lukkete kollektorer til energibrønner i fjell<br />
(Bildet er hentet fra NGU sine hjemmesider)<br />
På nye Ahus er det foreløpig beregnet 390 slike brønner.<br />
På oppdrag av SPA har NGU foretatt en energiresponstest på sykehusområdet<br />
(<strong>Rapport</strong> nr 2003.036; Borehullsbasert energilager ved <strong>Akershus</strong> Universitetssykehus<br />
-geol<strong>og</strong>iske forundersøkelser 2002-03).<br />
Simuleringer i EED (Earth Energy Designer) viser at vi kan oppnå kapasiteter<br />
på 105 W/m brønn for levering <strong>og</strong> 32 W/m for uttak. Vi har da benyttet tallene<br />
i tabell 3. Disse fremgår av nøkkeltallene, <strong>og</strong> forholdet mellom uttak <strong>og</strong> lagret<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 253 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Maks/min temperaturer ved<br />
energibalanse i brønnen<br />
Peak cool load = maks nødvendig<br />
væsketemp til brønn ved kjølebehov<br />
sommer (lagring av varme)<br />
Peak heat load =Maks nødvendig<br />
væsketemp til brønn ved varmebehov<br />
vinter (uttak av varme)<br />
Base load =mid<strong>del</strong> væsketemp ved slutt<br />
hver mnd<br />
varme til grunnen. Det vises for øvrig til <strong>del</strong>oppgave 20 20 05 kap 2.5.2 for detaljer<br />
rundt brønnsimuleringen.<br />
Tabell 3. Energibalanse energibrønner<br />
Effekt Energi<br />
Varme (opptak)<br />
3,5 MW 1) 4,6 GWh<br />
Kjøling (dumping) 8,2 MW 2,7 GWh<br />
Ubalanse - 1,3 GWh 2)<br />
Reserve gjenvinningskurs<br />
vår/sommer/høst<br />
0,75 MW 2,0-2,5 GWh<br />
Oppnåelig balanse 2) + 1,2 GWh<br />
1. Det er ikke tatt hensyn til varmebidraget fra kjølekursen. Verdien vil i praksis<br />
ligge i underkant av 3 MW da vi alltid vil ha noe kjølebehov til utstyr <strong>og</strong> kommunikasjonsrom.<br />
2. Det er ikke tatt hensyn til gjenvinningspotensialet om sommerhalvåret. Gjenvinning<br />
av varme i denne perioden bør vurderes i sammenheng med sannsynlig kjølebehov<br />
for sesongen <strong>og</strong> varmeuttaket forrige sesong for å sikre at vi har tilstrekkelig<br />
kjølekapasitet om sen sommer/ høst.<br />
Det ses at effekten som skal dumpes er vesentlig høyere enn behovet for opptatt<br />
effekt, mens vi har muligheten for energibalanse over året. Figuren under viser<br />
forholdene for driftsår 25. Vi har da prioritert størst mulig gjenvinningsgrad for<br />
å holde en balanse mellom uttak <strong>og</strong> tilført energi til brønnene over driftsåret.<br />
Fluid temperature [ºC]<br />
27<br />
26<br />
25<br />
24<br />
23<br />
22<br />
21<br />
20<br />
19<br />
18<br />
17<br />
16<br />
15<br />
14<br />
13<br />
12<br />
11<br />
10<br />
9<br />
8<br />
7<br />
6<br />
5<br />
4<br />
3<br />
2<br />
1<br />
0<br />
-1<br />
JAN FEB MA R APR MA Y JUN JUL AUG SEP OCT NOV DEC<br />
Year 25<br />
Base load<br />
Peak cool load<br />
Peak heat load<br />
Som vi ser vil absorpsjonen av kjøleeffekt (inkl kompressorvarme) dominere<br />
temperaturendringene lokalt rundt brønnen.<br />
Effektuttaket om vinteren er begrenset av høyere temperaturløft for varmepumpen<br />
<strong>og</strong> samtidig opptak fra gjenvinnings- <strong>og</strong> isvannskurs.<br />
Differansen mellom midlere brønntemperatur <strong>og</strong> momentantemperaturen er derfor<br />
mindre om vinteren.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 254 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Om vi velger å ikke gjenvinne varme fra avkastluften om sommeren vil temperaturen<br />
synke ca 5 K over 25 år. Dette viser simuleringer i EED.<br />
Brønnkonfigurasjon<br />
Brønner bores i dybde ca 200 m. Diameter er normalt 140 mm. I brønnene legges<br />
det ned to 40 mm plastledninger knyttet som U – rør. Disse er normalt av<br />
type polyetylen rør. Brønnene regnes å ha en levetid på 50 år.<br />
Kollektoren fylles opp med lake etter hvert som den senkes i borehullet. Brønnhodet<br />
beskyttes med en enkel kum. Brønnene må fores ut ned til grunnfjell.<br />
Figuren illustrerer prinsippet:<br />
Prinsippskisse energibrønn<br />
Kostnadene for hver enkelt brønn varierer avhengig av dybden på nedforingen.<br />
Dette har bl.a. påvirket prioriteringen av brønntomt som vi kommer inn på neste<br />
kapittel.<br />
Som varmebærer kan det benyttes ulike typer. Vanlig benyttet er lake basert på<br />
etanol eller etylenglykol. Vi regner med å benytte en lake av 17 % etanol med<br />
frysepunkt –10°C. Denne er økol<strong>og</strong>isk nedbrytbar. Nedre grense for temperaturen<br />
ut fra energisentralen er –5°C. Beregningene i EED forteller oss at vi må<br />
forvente frost rundt kollektorene.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 255 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Hovedføringene i grunnen leveres som preisolerte rør. Der hvor frost er en<br />
ulempe kan <strong>og</strong>så kollektorene til energibrønnene være preisolert, alternativt tildekket<br />
med isolerplater rund rørene som vi kan se av bildet innledningsvis.<br />
Energibrønnene er planlagt lagt i et diagonalt mønster, med 6 m fri omkrets<br />
mellom hver brønn. Sammenliknet med et rektangulært mønster oppnår vi et<br />
mer arealeffektivt raster. Dette er ønskelig for å konsentrere brønnområdet mest<br />
mulig slik at kostnadene til ledningsnettet går ned.<br />
Vi regner å parallellkoble brønnene. Kjølesituasjonen regnes som dimensjonerende.<br />
Benyttes en temperatursenkning på laken til brønnene på 8°C, vil det si<br />
en sirkulert mengde på ca 2,3 m3/h per brønn. Dette gir en hastighet i energibrønnene<br />
på ca 0,7 m/s.<br />
Etablering av brønnområde:<br />
De 390 brønnene er foreløpig planlagt å bores vest for behandlingsfløyen, mellom<br />
sengefløyen S3 <strong>og</strong> sør for barnesenteret etter prioritert rekkefølge. Se<br />
brønnplan S-2100-00-00-V-TA-XXX.<br />
Det er ikke en<strong>del</strong>ig utarbeidet gjennomføringsplan ennå i denne sammenhengen,<br />
men med feltopp<strong>del</strong>ing av brønnene kan boring av disse enkelt tilpasses utviklingen<br />
av riggen på <strong>bygg</strong>eplass.<br />
Feltene er prioritert etter anbefalinger fra NGU (<strong>Rapport</strong> nr 2003.036; Borehullsbasert<br />
energilager ved <strong>Akershus</strong> Universitetssykehus -geol<strong>og</strong>iske forundersøkelser<br />
2002-03) <strong>og</strong> kart over løsmassetykkelser (grunnfjellsnivå) utarbeidet<br />
av Noteby.<br />
NGU har gjennomført refraksjonsseismiske undersøkelser i området. Det er avdekket<br />
en langsgående sprekksone mellom hovedkomplekset <strong>og</strong> eksisterende<br />
bygningsmasse. Sprekken heller 15 grader mot vest. Dette begrenser mulighetene<br />
for boring av flere energibrønner i feltene øst for hovedkomplekset.<br />
Det eksisterer reservearealer i boregården i behandlingsfløyene, parkeringsplassen<br />
nord for sykehuset <strong>og</strong> feltet sør for eksisterende <strong>bygg</strong>, øst for sprekksonen.<br />
Disse er anvist på tegningen etter prioritert rekkefølge.<br />
Det er vurdert to mo<strong>del</strong>ler for distribusjonsnettet til brønnene:<br />
1. En gruppe brønner tilknyttes en for<strong>del</strong>ings- <strong>og</strong> samlestokk som gjøres tilgjengelig<br />
i en kum. Hovedføringer går fra kummene til Energisentralen.<br />
2. Vendt retur system. Prinsippet er at trykkfallet over hver brønn målt fra hovedpumpen<br />
er den samme. Systemet behøver da i prinsippet ikke å innreguleres.<br />
Mo<strong>del</strong>l 2 benyttes mest i Sverige. Mo<strong>del</strong>l 1 er ofte brukt i Norge, bl.a. ved<br />
Avantors prosjekt i Nydalen, Oslo.<br />
Hovedpoenget med løsning nr 2 at vi går vekk fra prinsippet om samlekummer.<br />
Brønnkurs tilknyttes i stedet i samlestokker i nærgående grøft. Dette forenkler<br />
hele opptakssystemet. Figuren illustrerer prinsippet:<br />
Prinsipp vendt retur system<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 256 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
(Se <strong>og</strong>så ledningsplan for energibrønnene S-2100-00-00-V-TA-XXXX).<br />
Ankepunktet for løsningstypen er at vi ikke kan utføre visuell kontroll av de enkelte<br />
brønnkursene etter at brønnområdet er fylt igjen. Dette stiller strenge krav<br />
til arbeidsutførelsen <strong>og</strong> trykktesting av systemet før det fylles igjen.<br />
Hver enkelt brønn koordinatfestet slik at disse enkelt kan lokaliseres <strong>og</strong> avdekkes<br />
ved kontroll av brønn.<br />
Videre analyse av systemtype utredes videre i detaljprosjektet. Mo<strong>del</strong>l 1 er en<br />
kjent systemtype i Norge. Dette er derfor kalkylegrunnlaget.<br />
Gjenvinningskursen:<br />
Denne er koplet til gjenvinningsbatteri på avtrekkssiden i ventilasjonsaggregatene,<br />
hvor restvarmen etter de ordinære gjenvinnerne kan utnyttes. For å hindre<br />
isdannelse i kondensavrenningen på batteriet, vil vi måtte begrense avkjølingen<br />
av avkastluften til ca<br />
+ 2°C. ( Regner med en sikkerhet på 2°C). Dette vil begrense varmeopptakspotensialet<br />
her, spesielt når det er svært kaldt ute. Ved DUT er det ingen varmegjenvinning<br />
fordi avtrekkstemperaturen allerede er lav etter de ordinære gjenvinnerne<br />
i ventilasjonsaggregatene. Når det er mildt ute vil imidlertid denne<br />
temperaturen være høy <strong>og</strong> varmeopptakspotensialet for det ekstra batteriet er<br />
stort.<br />
Temperaturen på gjenvinningskretsen reguleres via en motorstyrt 2-veis ventil<br />
på primærsiden mot fordamperkretsen slik at den aldri er lavere enn –1 °C. Med<br />
denne temperaturen inn på gjenvinnerbatteriene antar vi at temperaturen på luftsiden<br />
i batteriene ikke blir lavere enn + 2° C, se foran. Mengden som sirkuleres<br />
gjennom kretsen skal være konstant <strong>og</strong> batteriene i avkastluften skal ikke reguleres.<br />
Når temperaturen ut fra fordamperne i varmepumpen er over –1 °C, vil<br />
selvsagt 2-veis ventilen stå helt åpen <strong>og</strong> temperaturen ut på gjenvinnerkretsen<br />
blir som ut fra fordamperne til varmepumpene. Prinsippet for regulering <strong>og</strong> styring<br />
av denne gjenvinnerkretsen er at man ”tar det man får <strong>og</strong> har bruk for, men<br />
det må ikke fryse i avtrekksluften.”<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 257 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
For å spare pumpeenergi kan sirkulasjonspumpen i kretsen stoppes, <strong>og</strong> 2-veis<br />
ventilen gå til stengt posisjon når det ikke er behov for gjenvinning, for eksempel<br />
styrt av utetemperaturen. Dette avhenger som sagt av energibalansen i grunnen,<br />
<strong>og</strong> driftserfaringer etter hvert som systemet har vært i drift.<br />
Det er forutsatt ekstra gjenvinnerbatterier i ventilasjonsanleggene for alle<br />
sengesentra idet det er mest å hente her hvor det er døgnkontinuerlig drift.<br />
Energimengden som teoretisk kan hentes ut fra gjenvinnerkretsen i fyringssesongen<br />
er beregnet til ca 2,8 GWh/år. Om sommeren regner vi ca 1 GWh. Det<br />
vises for øvrig til diskusjonen i kapittelet om energibrønner.<br />
Utover for<strong>del</strong>ene med å holde en stabil brønntemperatur må vi <strong>og</strong>så ta hensyn<br />
til det trykkfallet over gjenvinningsbatteriene <strong>og</strong> økningen av energiforbruket til<br />
viftene. Rundt regnet utgjør trykkfallet ca 200 Pa av de totalt 1500 Pa som er<br />
dimensjonerende løftehøyde for avkastviftene regnet for ventilasjonsposten i<br />
kapittelet om energi – <strong>og</strong> effektflyt.<br />
Vi regner med at for<strong>del</strong>ene med stabil brønntemperatur langt på vei vil forsvare<br />
kostnadene for gjenvinningskursen <strong>og</strong> økning av driftskostnadene for viftene.<br />
Lønnsomhetsaspektet er noe som videreføres i detaljprosjektet.<br />
Varm side<br />
Varmesystemet er utformet slik at vi i størst mulig grad kan utnytte varmepumpen<br />
til oppvarming.<br />
Dette innebærer varmeanlegg som kan utnytte varme ved lavere temperaturer<br />
enn det som normalt kreves ved tradisjonell løsninger med olje <strong>og</strong> elkjel. Ved<br />
nye Ahus er det funnet hensiktmessig å dimensjonere ventilasjonssystemet for<br />
lavtemperatur varme 50/25, <strong>og</strong> radiatorkursen for høytemperatur varme, 80/55.<br />
Se kap 8.3.4.<br />
Årsaken ligger i lave merkostnader for lavtemperatur varmebatterier <strong>og</strong> at varmebehovet<br />
for ventilasjonskursen er relativt mye større enn for radiatorkursen.<br />
Varmepumpene vil derfor i hovedsak forvarme radiatorkursen (krfr fig 6 under):<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 258 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Varmeopptak<br />
tappevannsvarmepu<br />
mpe<br />
10 %<br />
Utnyttelse av kondensatorvarmen over året<br />
Til grunnen<br />
(ladeveksler)<br />
23 %<br />
Til tørrkjøler<br />
0 %<br />
Varmean<strong>del</strong><br />
radiatorkurs<br />
10 %<br />
Lavtemperaturkurs<br />
(Ventilasjon,<br />
golvvarme,<br />
gatevarme)<br />
57 %<br />
En stor grad av dekningen til radiatorkursen kommer fra Fyrhuset. Vi ser at radiatorkursen<br />
dekker en relativt liten <strong>del</strong> selv om den har ca 40 % av det totale<br />
varmebehovet.<br />
Figuren viser for øvrig hvor stor an<strong>del</strong> varme som ikke utnyttes direkte til oppvarmingsformål<br />
(til grunnen). An<strong>del</strong>en er forholdsvis liten i forhold til den totale<br />
varmen som leveres. En stor <strong>del</strong> av varmen som går til oppvarming hentes direkte<br />
fra kjøle <strong>og</strong> gjenvinnerkursen.<br />
Tørrkjølerkursen er forutsatt benyttet nær dimensjonerende kjølebehov, <strong>og</strong> vil<br />
derfor ikke utgjøre særlig energimessig sett.<br />
Ventilasjonskursen<br />
Temperaturen ut fra Energisentralen er 55/30°C. Temperatursjiktet ligger innenfor<br />
det varmepumpen kan levere.<br />
Temperaturen etter varmepumpen er sikret med varmevekslere med høytemperatur<br />
varme fra fyrhuset.<br />
Energibehovet i ventilasjonskretsen er beregnet til 11 GWh/år. Varmepumpen<br />
dekker ca 95 % av dette. Utekompenseringskurven for varmepumpen følger<br />
derfor naturlig kurven for ventilasjonskursen.<br />
Se for øvrig kap 8.3.4 For<strong>del</strong>ingsanlegg, primær.<br />
Radiatorkretsen.<br />
Av hensyn til størrelse på radiatorene er det nødvendig å ha høyere temperatur i<br />
radiatorkretsen enn i ventilasjonskretsen. Dimensjonerende tur-/returtemperatur<br />
er 85/60 °C ut fra energisentralen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 259 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
De høye temperaturene innebærer at det ikke er så lett for varmepumpene å levere<br />
varme til denne kretsen. Dermed er det viktig å sikre leveransen av varme<br />
ved å legge til varmevekslere med høytemperatur varme fra fyrhuset. Leveringspotensialet<br />
fra varmepumpene økes imidlertid ved at temperaturen i radiatorkretsen<br />
utekompenseres, <strong>og</strong> pumpene trykkstyres <strong>og</strong>så her.<br />
Av hensyn til den store temperaturforskjellen det tidvis kan være mellom kondensatorkretsen<br />
<strong>og</strong> radiatorkretsen, har vi funnet det nødvendig å skille disse<br />
med en tre-veisventil. Denne stenger når returtemperaturen overstiger den tillatte,<br />
øvre grensen for kondensatortemperatur eller turtemperaturen til ventilasjonskursen<br />
(optimaliseringsspørsmål).<br />
Når returtemperaturen i radiatorkretsen er høyere enn turtemperaturen fra kondensatorkretsen,<br />
kan det ikke overføres varmepumpevarme. (krfr kapittelet om<br />
funksjonsbeskrivelse).<br />
Til sammen er behovet i radiatorkretsen beregnet til ca 5,7 GWh/år. Av dette<br />
kan varmepumpene levere 2 GWh/år, mens 3.7 GWh/år må tilføres fra fyrhuset.<br />
Vi merker oss at behovet i radiatorkretsen er ca det halve av det til ventilasjonskursen.<br />
Se for øvrig kap 8.3.4 For<strong>del</strong>ingsanlegg, primær. Innvendig.<br />
Varmt tappevann<br />
Varmt tappevann beredes i undersentralene, men varmen tilføres gjennom egen<br />
krets, ”varme tappevann”, fra energisentralen. Temperaturen ut fra sentralen<br />
skal hele året være 80 °C. Ledningsnettet dimensjoneres ut fra at laveste returtemperatur<br />
er 40 °C. Dette vil opptre kun i korte perioder når tappevannsforbruket<br />
er på sitt høyeste. Siden temperaturen ut fra varmepumpene maksimalt er<br />
55 °C, vil vi ikke uten videre få overført særlig mye varme her.<br />
For å bedre dette forholdet installeres det en egen varmepumpe som ”løfter”<br />
varme fra kondensatorkretsen til hovedvarmepumpene til kretsen for ”varme<br />
tappevann”. Driften av tappevannsvarmepumpen styres mot temperaturen i en<br />
akkumulator som sikrer at varmepumpen får en jevnere gange. En passende<br />
størrelse på varmepumpen er satt til 450 kW. Nominelt temperaturløft i varmepumpen<br />
er antatt å være ca. 20 °C, noe som gir gunstige varmefaktorer. Maksimal<br />
vanntemperatur ut fra tappevannsvarmepumpen er antatt å være 70 °C.<br />
Dette betyr imidlertid at kretsen for varme tappevann alltid må tilføres varme<br />
fra fyrhuset gjennom vekslere som styres ut fra den ønskede temperaturen på 80<br />
°C. Pumpene trykkstyres slik at vannmengden lettere tilpasser seg behovet i undersentralene<br />
(Se for øvrig kap 8.3.4 For<strong>del</strong>ingsanlegg, primær. Innvendig)..<br />
Med synkende utetemperaturer blir effektleveransen fra hovedvarmepumpene<br />
lavere enn behovet i ventilasjonskretsen. Det er da mest energiøkonomisk å prioritere<br />
leveransen til ventilasjonskretsen <strong>og</strong> tappevannsvarmepumpen stoppes.<br />
All varmeforsyning til tappevannskretsen må da skje gjennom fyrhusvarmeveksleren.<br />
Vi regner med at tappevannsvarmepumpen ikke kan utnyttes effektivt<br />
før utetemperaturen er over –5°C. Det vil altså være ca 50 døgn i året at<br />
pumpen ikke er i drift.<br />
Til sammen er energibehovet til varmt tappevann beregnet til 3.2 GWh/år. Av<br />
dette dekker varmepumpen 2.6 GWh/år <strong>og</strong> fyrhuset 0.6 GWh/år. Energiopptaket<br />
fra hovedvarmepumpene er da ca 2.0 GWh.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 260 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tørrkjølere:<br />
Ved høye utetemperaturer vil kjølemaskinene gå for fullt. Kondensatoreffekten,<br />
beregnet til 8,2 MW, vil da kunne overstige det som kan lades i brønnene. Særlig<br />
vil det kunne være tilfelle hvis en slik varmeperiode opptrer sent på sommeren<br />
når brønnene allerede er ladet noe; dvs. temperaturen i de er relativ høy allerede.<br />
Vi må da sikre oss at vi kan bli kvitt overskuddsvarmen.<br />
Det er lagt til grunn at tørrkjølerne skal kunne dekke 20 % av kondensatoreffekten.<br />
Dette kan for<strong>del</strong>es på to tørrkjølere, hver på ca 750 kW. Disse plasseres på<br />
taket på S3, med stigere fra Energisentralen lokalisert i plan 1 U i samme fløy.<br />
Tørrkjølerkursen er tilknyttet kondensatorkretsen gjennom en plateveksler i<br />
Energisentralen. Vannmengden reguleres på primærsiden.<br />
Det skal evalueres videre i detaljprosjektet om tørrkjølerne i kombinasjon med<br />
gjenvinningskursen kan erstatte behovet for noen av energibrønnene.<br />
Funksjon<br />
For å få energisystemet til å fungere kreves det en gjennomtenkt styring <strong>og</strong> reguleringstrategi<br />
som samtidig må være robust. Dette er nødvendig for å få til en<br />
god driftssituasjon for driftspersonalet.<br />
Hove<strong>del</strong>ementet i en slik styrings- <strong>og</strong> reguleringsstrategi er å regulere varmepumpene<br />
som varmepumper hele tiden. Det innebærer at antall trinn/maskiner<br />
som er aktive bestemmes av temperaturen på varmeavgiversiden (kondensatorsiden).<br />
Denne temperaturen må utekompenseres slik at den er høy om vinteren<br />
<strong>og</strong> lav om sommeren, for eksempel innenfor området 55 – 35 °C.<br />
Samtidig begrenses utgående vanntemperatur på fordampersiden av varmepumpen.<br />
Om vinteren bør ikke denne være lavere enn – 5°C for at temperaturløftet i<br />
varmepumpene ikke skal bli for høyt. D<strong>og</strong> kan <strong>og</strong>så denne temperaturen utekompenseres<br />
slik at den er høyere om sommeren, men aldri høyere enn + 5°C<br />
for å sikre at isvannskretsen alltid får kaldt nok vann.<br />
Med en slik reguleringsstrategi vil driften av varmepumpene kun være direkte<br />
avhengig av temperaturene i vannkretsene sine <strong>og</strong> ikke av andre parametere. I<br />
tillegg vil vi ha den interne sikkerhets- <strong>og</strong> styringsautomatikken som leveres<br />
med varmepumpene. Dette må sees i sammenheng.<br />
Dette stiller krav til systemene rundt varmepumpene.<br />
Med disse mener vi styringen av ventiler <strong>og</strong> pumper for regulering av vanntilførselen<br />
til varmepumpen på varm <strong>og</strong> kald side.<br />
Vi har følgende undersystemer for regulering av vannmengden rundt varmepumpene<br />
(Teksten sees i sammenheng med kapittelet om oppbygning, <strong>og</strong> hovedskjema<br />
varme <strong>og</strong> kjøleanlegg, S-2100-00-00-V-TA-0002):<br />
Kald side:<br />
Gjenvinningskurs. Toveis ventil -SB03 åpner / stenger for gjenvinning av avkastvarme.<br />
Denne er åpen så lenge temperaturen -RT02 er<br />
lavere enn -RT04.<br />
Kjølekurs. For mindre vannmengder styrer toveisventil -SB01 etter føler<br />
-RT01 (Vintersituasjon). Denne skal holde max +5°C.<br />
Ved moderate mengder overtar -SB02 for -SB01. -SB01 er<br />
da stengt (sommersituasjon).<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 261 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fordamperkurs: For situasjoner når varmebehovet i <strong>bygg</strong>et er lite, <strong>og</strong> temperaturen<br />
på isvannet øker, ønsker vi å utnytte temperaturen<br />
i brønnene så lenge denne er lavere enn ønsket isvannstemperatur,<br />
-RT01 (Vår). Vi ønsker da å øke den sirkulerte<br />
mengden i fordamperkretsen. Dette kan gjøres ved å åpne<br />
stengeventilene til de varmepumpene som ikke er i bruk, <strong>og</strong><br />
på den måten utnytte frikjølpotensialet til brønnene.<br />
Omvendt, når temperaturen i brønnene er for høy, men vi<br />
fortsatt har et varmebehov (Høst), ønsker vi å redusere<br />
vannmengden fra brønnene <strong>og</strong> over fordamper. Dette oppnår<br />
vi ved å regulere ventilene –SB04 <strong>og</strong> –SB05. Mengden<br />
fra brønnene til fordamper er da begrenset til å dekke varmebehovet<br />
i <strong>bygg</strong>et kompensert for tilskuddet fra kjølekursen.<br />
Vi utnytter på denne måten det mengderegulerte systemet i<br />
kjøle <strong>og</strong> opptakskursen, for å oppnå lav nok returtemperatur<br />
til isvannstemperaturen.<br />
For å sikre vannmengden til fordamper bør ventilene ikke<br />
stenge mer enn at vi opprettholder varmepumpeleverandørens<br />
krav til minimum sirkulert vannmengde over en maskin.<br />
Energibrønnene. Når temperaturen ut fra brønnene er lavere enn et anvist<br />
nivå har vi muligheten for å stenge brønnkursen, <strong>og</strong> bare<br />
gjenvinne varme fra gjenvinner <strong>og</strong> kjølekursen. Dette kan<br />
skje ved å stenge –SB04 <strong>og</strong> –SB05. En minimum sirkulasjon<br />
bør holdes til brønnkursen for sikre lokal frost i øvre<br />
lag av opptakssystemet <strong>og</strong> at temperaturen på laken faller<br />
under frysetemperaturen på –10°C.<br />
Det vil <strong>og</strong>så være en sikringsautomatikk i varmepumpene<br />
som begrenser isvannstemperatur til –5°C.<br />
Temperaturkontroll av brønnene kan være ønskelig for å<br />
unngå eksempelvis frost rundt brønnene.<br />
For brønnene rundt energisentralen, felt 2 <strong>og</strong> 3, er det lagt<br />
opp til en egen avstengningsmulighet, SC08. Kursen kan<br />
stenges for å ”spare” kalde brønner til høsten, når de andre<br />
brønnene er varme, men vi fortsatt har et stort kjølebehov.<br />
Varm side:<br />
Ladeveksler. Når kjølebehovet genererer en varmemengde som er større<br />
enn behovet i <strong>bygg</strong>et, må vi overføre varmen til grunnen.<br />
Vi må da stenge forbin<strong>del</strong>sen mellom energibrønnene <strong>og</strong><br />
kjølekursen, -SB04, -SB05. Samtidig åpner vi mot ladeveksler<br />
på kald side, --SC07, -SC08.<br />
Vi kan nå regulere -SB02 <strong>og</strong> –SB03 etter ønsket kondensatortemperatur<br />
RT01.<br />
Tørrkjølerkurs. Når energibrønnene ikke kan absorbere mer varme, vil<br />
temperaturen etter kondensator øke. Vi åpner da mot tørrkjølerne.<br />
Varmeleveransen reguleres ved å styre –SB04 etter<br />
–RT01 på kondensatorsiden.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 262 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Ventilasjonskurs. Ventilene –SB03 til 05 reguleres for å holde turtemperaturen<br />
ut til undersentralene, RT03, etter utekompensert kurve.<br />
Radiatorkurs. Ventilene –SB01 <strong>og</strong> –SB02 reguleres for å holde turtemperaturen<br />
ut til undersentralene, -RT05, etter utekompensert<br />
kurve.<br />
Treveisventil -SB01 stenger om returtemperaturen, -RT04,<br />
er høyere enn turtemperaturen fra varmepumpene, -RT01.<br />
Kondensatorkrets. Ventilene -SC01 til 05 stenger når tilhørende varmepumpe<br />
på kursen ikke er i drift. Dette er nødvendig for å opprettholde<br />
en minimum sirkulasjon over varmepumpen(e) i drift<br />
i et mengderegulert system.<br />
Energiflyten rundt varmepumpen for ulike situasjoner over året er forsøkt vist i<br />
skjema <br />
Effektuttaket er her illustrert for tre utetemperaturer <strong>og</strong> effektbehov:<br />
1. Dimensjonerende utetemperatur –22°C<br />
2. Vår/høst situasjon 0°C<br />
3. Dimensjonerende kjølesituasjon + 25°C<br />
Situasjon 1 viser en situasjon hvor utetemperaturen er for lav til at gjenvinningskursen<br />
kan benyttes. Vi gjenvinner da varme fra energibrønnene <strong>og</strong> kjølekursen.<br />
Stuasjon 2 viser en periode om våren/høsten, hvor vi både kan hente varme fra<br />
gjenvinningskursen, kjølekursen <strong>og</strong> energibrønnene. Vi har fortsatt et varmebehov<br />
som er høyt nok til å absorbere all varmen. Ettersom dette reduseres energibrønnen<br />
avlastes til vi en periode kun utnytter gjenvinnings <strong>og</strong> kjølekursen til<br />
oppvarming av <strong>bygg</strong>et.<br />
Situasjon 3 viser dimensjonerende kjølesituasjon om sommeren. Vi har da ikke<br />
kapasitet til å gjenvinne varme fra avkastluften. Forbin<strong>del</strong>sen mellom energibrønnene<br />
<strong>og</strong> kjølekursen/fordamper er stengt. Varmen fra kjølekursen er så høy<br />
at vi ikke kan utnytte denne i <strong>bygg</strong>et. Kursen mot ladeveksler er derfor åpen, <strong>og</strong><br />
energibrønnene lades slik at vi har varme for gjenvinning <strong>og</strong>så neste fyringssesong.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 263 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.8 Lydisolasjon <strong>og</strong> akustikk<br />
8.8.1 Innledning<br />
Detaljprosjektering<br />
I detaljprosjekteringen behandles detaljløsninger ut ifra prinsipper som fastsettes<br />
i forprosjektet. Løsningene <strong>og</strong> aktuelle tiltak samordnes <strong>og</strong> optimaliseres.<br />
De viktigste punktene som vil bli behandlet er:<br />
Trafikkstøy<br />
Detaljløsninger av fasade- <strong>og</strong> vinduskonstruksjoner, for eksempel:<br />
• En<strong>del</strong>ig valg av vindustyper<br />
• Detaljer med valg av vinduer mot fasaden<br />
Lydisolering<br />
Luftlydsisolering:<br />
Detaljløsninger for eksempel:<br />
• avslutning mellom vegg <strong>og</strong> tilhørende konstruksjoner<br />
• avslutning av dører mot veggene<br />
• tilleggsisolering av betongvegger mot ventilasjonsrom, heissjakter <strong>og</strong> trapper.<br />
Trinnlydsnivåer:<br />
• En<strong>del</strong>ig valg av gulvbelegg.<br />
Romakustisk dimensjonering<br />
Detaljert romakustisk dimensjonering av eksempelvis.:<br />
• Samlingsal <strong>og</strong> kirke (f.eks. valg av absorbenttyper, ev. reflektorer etc).<br />
• Glassgaten (en<strong>del</strong>ig valg av veggabsorbenter for å oppfylle mål for maksimal<br />
etterklangstid).<br />
• Inngangsparti, laboratorier, oppholdsrom, korridorer, mosjonslokaler, venterom,<br />
kantine etc.<br />
Tekniske installasjoner<br />
Dimensjonering av:<br />
• Lydoverføring via tekniske installasjoner<br />
• Støy fra sanitæranlegg<br />
• Støy fra heiser<br />
• Vibrasjonsisolering<br />
• Lydisolering av aggregatrom<br />
• Støy fra avfall- <strong>og</strong> skittentøyavsug<br />
• Støy fra rørpost<br />
• Støy fra motorstyrte dører<br />
• Støy til omgivelsene<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 264 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Støy <strong>og</strong> vibrasjoner fra sykehusets utstyr<br />
8.8.2 Lydstandard - Akseptkriterier for lyd <strong>og</strong> akustikk<br />
8.8.3 Bygningsakustiske vurderinger <strong>og</strong> løsninger<br />
Utstyr som kan produsere støy <strong>og</strong> vibrasjoner vil bli gjennomgått <strong>og</strong> det vil bli<br />
utarbeidet spesifikasjoner for å kunne oppfylle definerte lydkrav .<br />
Støy under <strong>bygg</strong>etiden<br />
• Egnede parametere for akseptable <strong>bygg</strong>støynivåer for de ulike ukedager <strong>og</strong><br />
tider på døgnet fastsettes i samarbeid mellom PG, SPA, Ahus <strong>og</strong> Lørensk<strong>og</strong><br />
kommune.<br />
• Krav til entreprenøren utarbeides i beskrivelsene for de ulike entreprisene.<br />
Under forprosjektet er det utarbeidet et forslag til lydstandard. Lydstandarden er<br />
beskrevet i rapport Forslag til Lydstandard for Nye Ahus. S-2100-K-KR-0002.<br />
Forslaget er basert på:<br />
• Norsk Standard NS 8175, "Lydforhold i bygninger. Lydklasser for ulike<br />
bygningstyper".<br />
• Byggforskserien. Byggdetaljer G 421.421, Høsten 1990. "Bygningsakustikk.<br />
Støy i rom. Krav <strong>og</strong> anbefalte grenseverdier".<br />
• Egne erfaringer fra tilsvarende prosjekt<br />
• Erfaring fra Rikshospitalet<br />
Dette underlaget er lagt til grunn for forslag til konstruksjoner. Forslag er overlevert<br />
til de øvrige disipliner i PG for innarbei<strong>del</strong>se i deres beskrivelser <strong>og</strong> tegninger.<br />
Under prosjekteringen av Nye Ahus vil følgende erfaringer fra Rikshospitalet<br />
bli behandlet spesielt:<br />
• Dårlig lydisolering mellom pasientrom <strong>og</strong> korridor på grunn av terskelfrie<br />
dører<br />
• Høye lydnivåer fra utstyr, spesielt avtrekkskap <strong>og</strong> lignende i laboratorier<br />
• Mindre bra lydmiljø i bla. venterom, glassgate <strong>og</strong> kantine<br />
Bæresystemet<br />
Det planlagte bæresystemet av kompakte søyler <strong>og</strong> plasstøpte betongflatdekker<br />
(300 eller 300 + 80 påstøp) <strong>og</strong> hulldekker (265 HDF + 55 påstøp eller 320 HDF<br />
+ avretting) kommer til å gi god basis for å oppfylle kravene til luft- <strong>og</strong> trinnlydsisolering.<br />
For å oppfylle trinnlydsisoleringskravet velges gulvbelegg med<br />
en tynn elastisk belegg på baksiden.<br />
Skillevegger<br />
De standardiserte veggtykkelsene som er valgt <strong>og</strong> som framgår på arkitektens<br />
tegninger, omfatter aktuelle veggtyper som kommer til å ble krevd med hensyn<br />
til krav til lydisolering mellom de ulike romtypene.<br />
Dører<br />
Erfaringene fra Rikshospitalet, hvor dører uten terskel er anvendt i stor utstrekning<br />
(et avvik fra Norsk Standard NS 8175), har ført til en spesiell utredning av<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 265 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
spørsmål rundt dører. Ettersom en stor <strong>del</strong> av pasientrommene er enkeltrom bør<br />
det stilles strengere krav til lydisoleringen da rommet blir mer personlig. I stedet<br />
for brede dører foreslås to-fløyede dører med slepelist <strong>og</strong> gummiterskel,<br />
som kan oppfylle NS 8175-standardens krav på lydisolering.<br />
Romakustikk<br />
8.8.4 Vurderinger <strong>og</strong> løsninger for støy fra tekniske anlegg<br />
8.8.5 Vurderinger <strong>og</strong> løsninger for trafikkstøy<br />
Erfaringer fra Rikshospitalet viser mindre bra lydmiljø i bla venterom, glassgate<br />
<strong>og</strong> kantine. I nye Ahus er felles- <strong>og</strong> offentlige rom hvor mange mennesker er i<br />
bevegelse at det er behov for lydabsorbenter. Dette gjelder spesielt lydmiljøer i<br />
glassgater, inngangspartiet, venterom etc. Forsamlingssaler <strong>og</strong> kirkerom behandles<br />
spesielt for å oppnå optimal akustikk i forhold til bruksområdet.<br />
De valgte konstruksjonene kommer til å gi tilstrekkelig lydisolering for rom<br />
inntil ventilasjonsrom. Ventilasjonssystemet er i hovedsak planlagt med støydempningen<br />
i eller direkte etter aggregatene i ventilasjonsrommene. Ventilasjonsanleggene<br />
er planlagt med lave trykkfall over spjeld. Kanalsystemet er forsynt<br />
med lydfeller for å begrense kanalbåren lyd. For å forhindre lydoverføring<br />
via ventilasjonssystemet er ventilasjonskanalene utstyrt med lydfeller.<br />
Heiser <strong>og</strong> ventilasjonsrom er i de fleste tilfeller plassert ved siden av rom uten<br />
spesielle lydkrav. Dersom det er aktuelt kan vegg mot heissjakt eller ventilasjonsrom<br />
tilleggsisoleres.<br />
Lyd fra medisinteknisk utstyr vil bli behandlet med spesielle krav til lyd i beskrivelsestekstene.<br />
Kravet vil være slik at den totale lyden fra alt utstyr i de<br />
respektive rommene ikke skal overstige lydkravet til de respektive rommene eller<br />
forskrifter om støy.<br />
Veitrafikken er relativt liten rundt sykehusområdet. Trafikkstøynivåene ved sykehusets<br />
fasader er beregnet ut fra en trafikkpr<strong>og</strong>nose for år 2015.<br />
Dimensjonerende veitrafikkstøy ved alle sykehusets fasader vil være lavere enn<br />
60 dB(A) ekvivalent lydnivå respektivt lavere enn 75 dB(A) maksimalt lydnivå.<br />
Målet for lydnivåene innendørs vil bli oppfylt med de vinduskonstruksjonene<br />
som velges. Målet for utemiljøer kan overskrides i området mellom veien <strong>og</strong><br />
sykehusområdets sydvestre hjørne. Her kan man vurdere støyskjermer over kortere<br />
strekninger for å forbedre utemiljøer sydvest for Barnesenteret <strong>og</strong> Pasienthotellet.<br />
For helikopterstøy, se kapittel 3.16 i Forprosjekt 16.05.2002.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 266 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.9 Brannsikkerhet<br />
8.9.1 Generelt<br />
8.9.2 Risikoklasser <strong>og</strong> brannklasser<br />
8.9.3 Krav til bærekonstruksjoner<br />
Det generelle sikkerhetsnivået for Nye Ahus skal være i henhold til eller bedre<br />
enn gjeldende lover <strong>og</strong> forskrifter. Brannsikkerheten i prosjektet blir dokumentert<br />
iht funksjonskravene i Teknisk forskrift (TEK) til Plan- <strong>og</strong> bygningsloven<br />
av 1997 <strong>og</strong> de branntekniske løsninger blir primært relatert til ytelsesnivåene<br />
med såkalte "preaksepterte løsninger" i henhold til Veiledning til teknisk forskrift<br />
(VTEK).<br />
For å oppnå et funksjonelt <strong>og</strong> godt sykehus vil det være nødvendig med fravik<br />
fra "preaksepterte løsninger" <strong>og</strong> med kompenserende tiltak som kan dokumentere<br />
tilfredstillende <strong>og</strong> god brannsikkerhet. Her vil personsikkerheten være primær,<br />
men <strong>og</strong>så verdisikring <strong>og</strong> skadebegrensning må ivaretas på et samfunnsmessig<br />
akseptabelt nivå. Ved fravik fra preaksepterte løsninger i VTEK må det<br />
dokumenteres at funksjonskravene til brannsikkerheten i TEK er oppfylt.<br />
Brannrisiko skal begrenses med fornuftig materialbruk, brannsikre produkter,<br />
installasjoner <strong>og</strong> løsninger. Brannsikkerheten til inventar <strong>og</strong> utstyr må <strong>og</strong>så<br />
vurderes <strong>og</strong> optimaliseres <strong>og</strong>, ikke minst, må det etableres gode retningslinjer<br />
<strong>og</strong> rutiner for brannvern under <strong>bygg</strong>ing <strong>og</strong> drift av sykehuset.<br />
Brannsikkerheten skal ivaretas ved å:<br />
• hindre at brann oppstår<br />
• sikre rømning<br />
• begrense brannomfang <strong>og</strong> -skade<br />
• legge til rette for slokking <strong>og</strong> redning<br />
Krav til brannsikkerheten blir dokumentert fortløpende gjennom prosjektet <strong>og</strong><br />
brannteknisk rådgiver angir premisser for prosjekteringen <strong>og</strong> utførelsen i notat<br />
F-005 - "Brannteknisk redegjørelse". Redegjørelsen vil bli supplert <strong>og</strong> vedlikeholdt<br />
gjennom hele prosjektet.<br />
Risikoklasse fra 1 til 6 bestemmes av virksomheten <strong>bygg</strong>et er planlagt for <strong>og</strong> de<br />
forutsetningene menneskene i <strong>bygg</strong>et har for å bringe seg selv i sikkerhet. Sykehus<br />
generelt er i høyeste risikoklasse, RLK 6.<br />
RKL 6 gjelder primært for Sengebygningen, Barnesenteret <strong>og</strong> for Behandlingsbygningen<br />
(med unntak av laboratorie- <strong>og</strong> kontorområder), samt Pasienthotellet<br />
som nå er forutsatt plassert i 3. <strong>og</strong> 4. etasje i Nye Nord-blokken (eksisterende<br />
bygning). Andre bygningsfunksjoner med rene kontorfunksjoner, undervisning,<br />
forsamlingslokaler (Kantine <strong>og</strong> Auditorium) <strong>og</strong> bygninger for teknisk drift,<br />
plasseres i andre risikoklasser med andre <strong>og</strong> lavere krav til branntekniske løsninger.<br />
Brannklasse fra 1 til 4 bestemmes av risikoklasse <strong>og</strong> antall etasjer. Største <strong>del</strong>en<br />
av bygningsmassen plasseres i brannklasse 3, BKL 3, med unntak av øverste<br />
etasje med rene tekniske funksjoner som kan aksepteres i BKL 1.<br />
Brannkrav til bærekonstruksjoner er spesifisert <strong>og</strong> dokumentert i "Brannteknisk<br />
redegjørelse", notat F-005 pkt 4.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 267 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.9.4 Brannteknisk opp<strong>del</strong>ing/seksjonering<br />
8.9.5 Rømning<br />
Den branntekniske opp<strong>del</strong>ing av bygninger i seksjoner <strong>og</strong> brannceller skal begrense<br />
omfanget av en brann <strong>og</strong> bestemmes av risikoklasse, brannklasse,<br />
brannbelastningen <strong>og</strong> av tiltak for varsling, slokking <strong>og</strong> røykfrihet. Sykehus<br />
skal dessuten seksjoneres for å tilrettelegge for horisontal evakuering av pasienter<br />
til naboseksjon.<br />
Med sprinkling kan største brannseksjon være inntil 10 000 m 2 per etasje. Dette<br />
anses å være for stort for rene sykehusfunksjoner, <strong>og</strong> er derfor søkt begrenset. I<br />
sykehus o.l. med sengeliggende pasienter forutsettes det at evakuering skjer horisontalt<br />
til naboseksjon. Det må derfor tas hensyn til antall pasienter pr. seksjon<br />
samt avstand til nærmeste brannseksjon ved fastsettelse av seksjoneringsvegger.<br />
Hovedkomplekset seksjoneres på langs i glassgaten <strong>og</strong> på tvers midt i behandlings<strong>bygg</strong>et.<br />
I tillegg utgjør Barnesenteret egen brannseksjon. Alle brannseksjoneringsvegger<br />
føres ned til gulv i U1(branndekke) i det vesentlige uten horisontale<br />
sprang. U2 utgjør egen brannseksjon, <strong>og</strong> seksjoneres per 100 m.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med forprosjekt 28.05.03, er brannseksjoneringen plassert i tilknytning<br />
til tekniske tårn <strong>og</strong> trappe-/ heistårn. Dette er rigide bygningselementer<br />
med inne<strong>bygg</strong>et brannteknisk kapasitet for seksjoneringsbehovet. Denne<br />
seksjoneringen begrenser derfor ikke sykehusets fleksibilitet av betydning, <strong>og</strong><br />
medfører heller ikke vesentlige tilleggskostnader. Behovet for brannspjeld på<br />
ventilasjonsgjennomføringer i seksjoneringsvegger vil bli vurdert nærmere i detaljprosjekteringen.<br />
Rømningsveier (med ekspedisjon), trapperom, sengerom, tekniske rom, sjakter,<br />
undervisningsrom, forsamlingslokaler <strong>og</strong> storkjøkken skal være egne brannceller.<br />
Laboratorieområder, poliklinikker <strong>og</strong> rene kontorområder kan utføres med<br />
relativt store brannceller.<br />
Av hensyn til bruksfleksibiliteten med behov for ominnredninger etc. etableres<br />
det ikke flere brannskiller enn forskriftsmessig nødvendig.<br />
Andre rom eller bruksarealer som ikke har spesielle krav til branncelleinn<strong>del</strong>ing,<br />
bør likevel inn<strong>del</strong>es på en måte som hindrer for stor brann- eller røykspredning.<br />
Pga. sprinkling er det anbefalt enkelte lempninger på anvisningene i VTEK til<br />
brannmotstand i forbin<strong>del</strong>se med utvendig brannsmitte i innvendige hjørner <strong>og</strong><br />
mellom vinduer i brannceller i forskjellige plan. Dette er utdypet <strong>og</strong> spesifisert i<br />
"Brannteknisk redegjørelse".<br />
Hovedkomplekset sikres gode <strong>og</strong> forsvarlige rømningsforhold i stor grad i<br />
overensstemmelse med preaksepterte løsninger i VTEK. Dette gjelder type<br />
trapperom, korridorer, fri bredder, avstander til utganger, røykfrihet mv. Evakuering<br />
av sengeliggende pasienter forutsettes å skje horisontalt til neste brannseksjon.<br />
Det skal etableres røykskiller i rømningskorridorer for å hindre spredning av<br />
røyk i korridorsystemet. Innenfor hver røykseksjon er det satt arealbegrensninger<br />
på oppholdsrom som kan være åpne mot korridoren (f. eks. vaktrom, ekspedisjon,<br />
venterom eller lignende), <strong>og</strong> oppholdsrom som kan utføres med E30<br />
glasskonstruksjoner mot korridor. Det er en spesiell utfordring å imøtekomme<br />
funksjonelle <strong>og</strong> trivselsmessige ønsker om åpenhet <strong>og</strong> innslag av sittegrupper,<br />
arbeidsstasjoner <strong>og</strong> lignende i rømningskorridorer innenfor krav til brannsikkerhet.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 268 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.9.6 Tekniske installasjoner<br />
8.9.7 Branntekniske installasjoner<br />
8.9.8 Brannkrav til glassgaten<br />
Hovedtrapper som ligger til glassgata har ikke utgang direkte til det fri, men<br />
ender i glassgata. Det etableres utganger til det fri fra glassgata i nærheten av<br />
hovedtrappene.<br />
Tekniske installasjoner skal være utført slik at sannsynligheten for at brann skal<br />
kunne oppstå er minimal <strong>og</strong> at de ikke bidrar til økt fare for røykutvikling <strong>og</strong><br />
røykspredning.<br />
Ventilasjonsanlegget skal gå ved brann, men skal stoppe ved deteksjon av røyk<br />
i tilluftsinntaket.<br />
Strømforsyning til installasjoner som skal fungere under brann skal sikres for<br />
minst 60 minutters funksjonstid under brann.<br />
Brannalarmanlegg<br />
Det skal installeres heldekkende, adresserbart brannalarmanlegg iht. forskriftene<br />
som gir forvarsel til betjent vakt. Anlegget skal kunne styre dører, røykluker,<br />
ventilasjonsanlegg, motorspjeld <strong>og</strong> nødlys. Brannvesenet vil få direkte varsel<br />
om hvor i komplekset brann er detektert slik at de kan kjøre direkte til strategisk<br />
plasserte angrepspunkter for hurtigst mulig innsats. Ved hvert angrepspunkt vil<br />
det være brannmannspaneler med talevarsling for nærmere orientering <strong>og</strong> innsatsinstrukser.<br />
Sprinkleranlegg<br />
Hovedkomplekset, <strong>og</strong> ombygde <strong>og</strong> nybygde arealer i tilknytning til Eksisterende<br />
bygninger, blir fullsprinklet i henhold til gjeldende regelverk. Etter nærmere<br />
vurdering, kan spesielle områder bli foreslått uten sprinkling der det kan være<br />
til ulempe eller hvor det ikke bidrar særlig til brannsikkerheten. Nettstasjoner,<br />
hovedfor<strong>del</strong>ere <strong>og</strong> sykehusets hovedkommunikasjonsrom oppføres uten sprinklerbeskyttelse<br />
da utløsning i disse rommene vil ha store konsekvenser. Hovedkommunikasjonsrommene<br />
utstyres med aspirasjonsanlegg for tidlig deteksjon<br />
av røykpartikler.<br />
Sprinkleranlegg reduserer brannrisikoen i sykehuset vesentlig <strong>og</strong> muliggjør<br />
lempninger på flere av anvisningene i VTEK.<br />
Røykkontroll<br />
Behov for spesiell røykkontroll vil bli nærmere vurdert i detaljprosjekteringen.<br />
Den ca 250 m lange glassoverbygde gaten gjennom Hovedkomplekset blir<br />
brannsikret i henhold til spesielle retningslinjer for slike gater. Gaten skal gi<br />
samme sikkerhet som en brannseksjonerende vegg <strong>og</strong> blir derfor prinsipielt behandlet<br />
som en bygate som blir overdekket. Der bredden på glassgaten eller avstanden<br />
mellom motstående fasader blir mindre enn ti meter blir det krav til<br />
brannmotstand på fasadene.<br />
Det etableres angrepsveier for brannvesen <strong>og</strong> akseptable avstander fra trapper<br />
til utgang til det fri.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 269 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.9.9 Brannkrav til kulvertsystem<br />
8.9.10 Tilrettelegging for brannvesenet<br />
8.9.11 Brannteknisk dokumentasjon i prosjektet<br />
Glassgaten <strong>del</strong>es i fem røykseksjoner ved gangbroene med røykskjermer fra tak<br />
til underkant beregnet røyksjikt. Alle rømningsveier i røyksjiktet må være innelukket.<br />
Glassgata vil bli termisk røykventilert med røykfri sone opp til underkant plan<br />
4, dvs ca 12 m over gulv plan 1. Utluftluker plasseres i taket over glassgata.<br />
Innluft kan <strong>del</strong> tas fra annen røykseksjon, men det må <strong>og</strong>så påregnes arealer for<br />
innluft ved bakkeplan som skal åpnes automatisk.<br />
Røyklukene skal kunne styres av brannvesenet ved hovedangrepspunkt for<br />
glassgata.<br />
Teknisk kulvert i U2 under Glassgaten, Behandlingsområdet <strong>og</strong> Barnesenteret<br />
er egen brannseksjon med branndekke mot etasjen over (U1). U2 er igjen <strong>del</strong>t<br />
inn i seksjoner med maksimalt 100 m lengde <strong>og</strong> med tilfredsstillende rømningsforhold.<br />
Kommunikasjonskulvert er på plan U1 mellom hovedkomplekset <strong>og</strong> eksisterende<br />
bygninger. Eventuell behov for tilkomst til kulverten uavhengig av sykehusets<br />
rømningstrapper vil bli avklart med brannvesenet i detaljprosjekteringen.<br />
Det tilrettelegges for brannvesenets slokke- <strong>og</strong> redningsinnsats med direkte<br />
varsling ved brann <strong>og</strong> kjøring frem til strategiske angrepspunkter rundt Hovedkomplekset.<br />
Veiene må være fremkommelige for brannvesenets kjøretøyer til<br />
enhver tid <strong>og</strong> må derfor være snøfrie <strong>og</strong> ha akseptabel veggeometri <strong>og</strong> tilstrekkelig<br />
bæreevne.<br />
Strategiske plasserte heiser vil bli utstyrt som brannheiser for transport av<br />
brannvesenets utstyr.<br />
Da det blir vanskelig med tilkomst for brannvesenet utenfra til alle fasader etableres<br />
stigeledninger som tørropplegg med tilkobling for brannslanger i hver etasje.<br />
Dette vil tilrettelegge for at brannvesenet effektivt kan angripe <strong>og</strong> slokke en<br />
brann inne i bygningen.<br />
Tilstrekkelig <strong>og</strong> sikker vannforsyning som <strong>og</strong>så dekker behov til sprinkleranlegg<br />
<strong>og</strong> slokkevann for brannvesen, vil bli etablert som ringledning eller annen<br />
dobbeltsidig tilknytning. Brannkummer eller hydranter plasseres med ca 100 m<br />
avstand rundt fasadene i Hovedkomplekset i den grad kummer ikke kan erstattes<br />
med slokkevannsuttak inne i bygningene.<br />
Det skal legges til rette for at brannkummer/-hydranter som plasseres mellom<br />
hovedkomplekset <strong>og</strong> eksisterende bygninger <strong>og</strong>så kan benyttes til slokking i eksisterende<br />
bygninger.<br />
Disse forholdene vil bli nærmere utredet i samarbeid med brannvesenet i forbin<strong>del</strong>se<br />
med detaljprosjektet.<br />
Sykehuset defineres som særskilt brannobjekt i henhold til Brann- <strong>og</strong> eksplosjonsvernlovens<br />
§ 13, <strong>og</strong> før det gis brukstillatelse skal det foreligge dokumentasjon<br />
av brannsikkerheten i henhold til Fore<strong>bygg</strong>endeforskriften som dokumenterer<br />
alle forhold vedrørende brannsikkerhet. Branndokumentasjonen<br />
skal inneholde branntegninger, oversikt over tekniske brannverntiltak, opplys-<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 270 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
8.9.12 Branntegninger<br />
8.9.13 Eksisterende bygninger<br />
ninger om organisatoriske forhold, oversikt over antall <strong>og</strong> art av brannøvelser<br />
samt kontroll <strong>og</strong> vedlikeholdsordninger.<br />
Branntegninger for Nye Ahus vil bli etablert på 3 nivåer:<br />
• Nivå 1 er situasjonsplan i 1:1000 som viser brannvesenets angrepsveier,<br />
brannkummer <strong>og</strong> -hydranter <strong>og</strong> utganger fra <strong>bygg</strong>et.<br />
• Nivå 2 er etasjeplaner i 1:500 som viser brannseksjonering <strong>og</strong> rømningsveier.<br />
• Nivå 3 er tradisjonelle branntegninger i 1:200 som viser bygnings<strong>del</strong>er <strong>og</strong><br />
installasjoner med brannteknisk funksjon (branncellebegrensende vegger,<br />
røykskiller, brannslanger, manuelle meldere osv).<br />
Det bør utarbeides rømningsplaner for oppslag i f. eks. resepsjonsområder. Det<br />
er ikke nødvendig med oppslag av rømningsplaner i hvert sengerom, da det forutsettes<br />
assistert evakuering. På hvert overnattingsrom i Pasienthotellet skal det<br />
imidlertid være rømningsplaner.<br />
Deler av Eksisterende bygninger foreslås revet over terreng (N-blokken <strong>og</strong> Cblokken,<br />
S-blokken rives ned til 4. etasje). Andre <strong>del</strong>er av Eksisterende bygninger<br />
foreslås <strong>del</strong>s <strong>bygg</strong>et om <strong>og</strong> innredet på nytt til nye funksjoner (Nye Nord<br />
<strong>og</strong> Ø-blokken). Enkelte Eksisterende bygninger beholdes mer eller mindre<br />
uendret med sine nåværende funksjoner (Vaskeri, Psykiatri). De to sistnevnte<br />
arealer inngår ikke i prosjekteringsoppdraget til PG, men pga. endringer i tilstøtende<br />
arealer <strong>og</strong> funksjoner kan brannsikkerheten bli berørt <strong>og</strong> må derfor vurderes<br />
særskilt.<br />
Nybygde <strong>og</strong> ombygde <strong>del</strong>er av Eksisterende bygninger blir brannteknisk vurdert<br />
iht. <strong>bygg</strong>emåte <strong>og</strong> bruk etter de samme prinsipper som for Hovedkomplekset.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 271 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
12 Oppdateringer til gjennomføring av prosjektet<br />
12.5 Faser i utbygningen<br />
Endringer<br />
Den endrede plasseringen av SHKR2 fører til mange små endringer i rokade <strong>og</strong><br />
framdrift. I tillegg er det gjort noen endringer i relasjonen til eksisterende be<strong>bygg</strong>else,<br />
f.eks. lages det kulvert under Q-fløya <strong>og</strong> utvi<strong>del</strong>se/<strong>bygg</strong>ing av fyrhus<br />
<strong>og</strong> reservekraftanlegg endres i tid. Tilsammen medfører dette såvidt store endringer<br />
at alle faseplanene er oppdatert.<br />
Eksisterende situasjon<br />
Eksisterende situasjon viser bygningsmessige forhold før riving av brakkene,<br />
markert på planen med bokstavene A-L <strong>og</strong> R. MIR, den nyoppførte kontorrigg,<br />
som huser de funksjonene som tidligere lå i brakkene, er vist nord for den eksisterende<br />
behandlingsbygningen. MIR, EE vaskeri <strong>og</strong> EP psykiatrien er utenfor<br />
prosjekt <strong>og</strong> behandles kun i relasjon til grensesnittproblematikken.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 272 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Prosjektstatus 2005<br />
Avfallssentralen, 1. etappe, er etablert i tidligere sentrallager. Midlertidig sentrallager<br />
er flyttet til helikopterbasen eller leide lokaler. Kantineutvi<strong>del</strong>sen på<br />
østsiden av S-fløya <strong>og</strong> eksisterende avfallssentral rives for å gi plass for <strong>bygg</strong>ing<br />
av nytt varemottak, gassentral <strong>og</strong> økonomigård. Samtidig <strong>bygg</strong>es teknisk<br />
kulvert, som forbinder fyrhus <strong>og</strong> gassentral med eksisterende be<strong>bygg</strong>else.<br />
Byggeriggen er etablert <strong>og</strong> ut<strong>bygg</strong>ing av hovedkomplekset, unntatt S1, er i full<br />
gang.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 273 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Prosjektstatus 01.10.2009<br />
Hovedkomplekset er med unntak av S1 ferdigstilt. Varemottak, gassentral <strong>og</strong><br />
økonomigård er etablert. Utvi<strong>del</strong>se/<strong>bygg</strong>ing av fyrhus <strong>og</strong> reservekraft er avsluttet<br />
<strong>og</strong> reservekraftanlegget er etablert. Eksisterende behandling er flyttet til de<br />
nye behandlingsavsnittene i hovedkomplekset. Byggeriggen vest for hovedkomplekset<br />
er fjernet <strong>og</strong> ny rigg for den resterende <strong>del</strong>en av prosjektet er etablert<br />
på parkeringsarealet syd for UK, ungdomspsykiatrien. Eksisterende behandling<br />
rives. NN er fraflyttet <strong>og</strong> bygningen er klar for om<strong>bygg</strong>ing. ES, EC <strong>og</strong> EN,<br />
syd-, senter- <strong>og</strong> nordfløyen er likeledes fraflyttet <strong>og</strong> klar for riving. ES <strong>og</strong> den<br />
vestlige <strong>del</strong>en av EC rives til <strong>og</strong> med 4. etasje. EN <strong>og</strong> den resterende <strong>del</strong>en av<br />
EC rives til <strong>og</strong> med etasje 01. Parallelt med rivingen <strong>bygg</strong>es den siste sengefløyen,<br />
S1. Det etableres ny vertikalkommunikasjon mellom MIR <strong>og</strong> hovedkomplekset.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 274 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Prosjekt fullt ut<strong>bygg</strong>et<br />
NN, nye nord, er <strong>bygg</strong>et om <strong>og</strong> S1, den siste sengefløyen er etablert. MIR <strong>og</strong><br />
alle andre provisorier er revet <strong>og</strong> forplassen mellom hovedkomplekset <strong>og</strong> NN er<br />
etablert. Byggeriggen på parkeringsarealet sør for ungdomspsykiatrien er fjernet.<br />
Nye Ahus er komplett <strong>og</strong> i full drift.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 275 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
12.6 Rokadeplan<br />
Endringer<br />
Endringene som er beskrevet foran har såvidt store konsekvenser for rokadeplanen<br />
at den er oppdatert. Den er ikke tatt inn her, men se ”Rokadeplan, GDP”<br />
i sin fulle utstrekning i ProArc, A-2100-Z-AX-0002.<br />
Rokadeplan<br />
Om<strong>bygg</strong>ingen av eksisterende be<strong>bygg</strong>else er i alt vesentlig basert på et rokadeprinsipp,<br />
der eksisterende funksjoner etableres i ny lokaler før funksjonen legges<br />
ned <strong>og</strong> flyttes. Unntatt dette prinsipp er om<strong>bygg</strong>ingen av hovedkjøkkenet.<br />
Første aktiviteten i om<strong>bygg</strong>ingen av eksisterende be<strong>bygg</strong>else er etableringen av<br />
midlertidig sentrallager i helikopterbasen eller i leide lokaler. Heretter flyttes<br />
eksisterende sentrallageret ut. Når denne utflytting har skjedd, <strong>bygg</strong>es sentrallageret<br />
om til avfallsentral. Dette foregår i to etapper. Første etappe <strong>bygg</strong>es for<br />
vanlig avfallshandtering. I andre etappe etableres sugesystem for avfall <strong>og</strong> tøy.<br />
Når den nye avfallssentralen er tatt i bruk rives den gamle. Samtidig med dette<br />
rives kantineutvi<strong>del</strong>sen på øst siden av S-fløya <strong>og</strong> den nye kulverten gjennom<br />
S-, C- <strong>og</strong> N-fløyen etableres.<br />
Heretter er det klart for <strong>bygg</strong>ing av det nye varemottaket, gassentral, teknisk<br />
kulvert <strong>og</strong> økonomigård. Varemottaket <strong>bygg</strong>es sammen med kulverten i Sfløya,<br />
som står i direkte forbin<strong>del</strong>se med senterkulverten. Denne knytter hovedkomplekset<br />
sammen med drift- <strong>og</strong> forsyningsfunksjonene i eksisterende be<strong>bygg</strong>else.<br />
I forbin<strong>del</strong>sen med om<strong>bygg</strong>ingen av hovedkjøkkenet reduseres dagens kantine<br />
vesentlig. Det er derfor nødvendig å etablere nye kantineplasser. Dette skjer i<br />
tilknytning til et midlertidig kjøkken, <strong>og</strong> før om<strong>bygg</strong>ing av hovedkjøkkenet påbegynnes.<br />
Parallelt med om<strong>bygg</strong>ing av hovedkjøkkenet utvides/<strong>bygg</strong>es fyrhus <strong>og</strong> reservekraftanlegg.<br />
Kjøkken, fyrhus, reservekraftanlegg, vaskeri <strong>og</strong> andre etappe av avfallssentralen<br />
ferdigstilles samtidig med hovedkomplekset.<br />
Når hovedkomplekset er tatt i bruk, fraflyttes <strong>og</strong> rives eksisterende behandlingsavsnitt,<br />
V2, V <strong>og</strong> B. Heretter <strong>bygg</strong>es S1, den siste sengefløyen. Dette foregår<br />
samtidig med rivingen av S-, C- <strong>og</strong> N- fløya.<br />
Om<strong>bygg</strong>ingen av Nye Nord er siste aktivitet i rokadeplanen.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 276 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14 INVESTERINGSKALKYLE<br />
Innledning<br />
Kapittel 14 er <strong>bygg</strong>et opp ved at tekst fra 28.05.03 står uendret, <strong>og</strong> under hvert<br />
underkapittel er det supplert med ny tekst ”Endringer 28.05.03 – 15.09.03”.<br />
Basisestimatet er gjennomgått i perioden 28.05.03 – 15.09.03. Kalkylen er kvalitetssikret<br />
<strong>og</strong> det er <strong>og</strong>så gjennomført en mer detaljert kalkulasjon av entreprisekostnad<br />
i Calcus, bl.a. ved at tidligere m 2 -beregninger for en <strong>del</strong> elementer nå<br />
er erstattet med kalkulerte mengder x pris.<br />
Målsetningen om ikke å endre sum basisestimat er oppnådd.<br />
Entreprisekostnad for hovedkompleks er konvertert til en entreprisekalkyle.<br />
Status 28.05.03<br />
Gjenstående investeringskostnad for ferdigstillelse av Nye Ahus er kalkulert til<br />
6 900 mill. kr. beregnet fra <strong>og</strong> med 01.01.2003.<br />
Sammenlignet med forprosjekt av mai 2002 er investeringskostnadene redusert<br />
med 2 054 mill. kr., i henhold til målsetningen for revidert forprosjekt.<br />
Kalkylen består av følgende hovedposter (mill. kr.):<br />
Entreprisekostnad hovedkompleks 2 471<br />
Entreprisekostnad eksisterende <strong>bygg</strong> (rehab/ny<strong>bygg</strong>)<br />
230<br />
Sum entreprisekostnad 2 701<br />
Administrasjon, prosjektering, <strong>bygg</strong>ele<strong>del</strong>se, forbere<strong>del</strong>se<br />
drift, m.v. (generelle kostnader)<br />
1 147<br />
Merverdiavgift/kunst (spesielle kostnader) 860<br />
Prosjektkostnad 4 708<br />
Utstyrskostnader inkl. adm. <strong>og</strong> mva. 1 005<br />
Forberende arbeider <strong>og</strong> andre <strong>bygg</strong>eprosjekter inkl.<br />
mva.<br />
177<br />
OU <strong>og</strong> IKT-kostnader inkl. mva. 87<br />
Sum totalt basisestimat 5 977<br />
Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603<br />
Styringsmål (P50 - Prosjektdirektør) 6580<br />
Reserver (fra usikkerhetsanalysen) 180<br />
Prosjektmål (P70 - Styringsgruppen) 6760<br />
Marginer (fra usikkerhetsanalysen) 140<br />
Kostnadsramme (P85 - Helse Øst RHF) 6 900<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 277 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.1 Kalkyleforutsetninger<br />
Endringer 28.05.03 – 15.09.03:<br />
Kalkylen pr. 15.09.03 består av følgende hovedposter (mill. kr.):<br />
Entreprisekostnad hovedkompleks 2 467<br />
Entreprisekostnad eksisterende <strong>bygg</strong> (rehab/ny<strong>bygg</strong>) 224<br />
Sum entreprisekostnad 2 691<br />
Administrasjon, prosjektering, <strong>bygg</strong>ele<strong>del</strong>se, forbere<strong>del</strong>se drift,<br />
m.v. (generelle kostnader)<br />
1 152<br />
Merverdiavgift/kunst (spesielle kostnader) 861<br />
Prosjektkostnad 4 704<br />
Utstyrskostnader inkl. adm. <strong>og</strong> mva. 999<br />
Forberende arbeider <strong>og</strong> andre <strong>bygg</strong>eprosjekter inkl. mva.<br />
OU <strong>og</strong> IKT-kostnader inkl. mva.<br />
187<br />
87<br />
Sum totalt basisestimat 5 977<br />
Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603<br />
Styringsmål (P50 - Prosjektdirektør) 6580<br />
Reserver (fra usikkerhetsanalysen) 180<br />
Prosjektmål (P70 - Styringsgruppen) 6760<br />
Marginer (fra usikkerhetsanalysen) 140<br />
Kostnadsramme (P85 - Helse Øst RHF) 6 900<br />
Alle kostnader er kalkulert med prisnivå 15.12.2001.<br />
Det forutsettes at en<strong>del</strong>ig budsjett for Nye Ahus indeksreguleres på en måte<br />
som dekker reell prisutvikling i markedet for Østlandsområdet.<br />
Investeringskalkylen omfatter ikke:<br />
• Finansieringskostnader<br />
• Påløpte kostnader frem til 31.12.2002. Disse kostnadene er finansiert.<br />
• Ingen kostnader utover 30.06.2012<br />
• Utstyrs- <strong>og</strong> inventarkostnader for UiO’s arealer , estimert til 86 mill. kr.<br />
inkl. mva.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 278 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.2 Hovedposter<br />
Hoved-<br />
kompleks<br />
Eksist. <strong>bygg</strong> Sum<br />
1. Felleskostnader 468,6 31,8 500,4<br />
2. Bygning 909,4 99,6 1 009,0<br />
3. VVS 469,7 47,7 517,4<br />
4. Elkraft 225,2 25,6 250,8<br />
5. Tele <strong>og</strong> automatisering 195,3 21,0 216,3<br />
6. Andre installasjoner 133,1 4,6 137,7<br />
1-6 Huskostnad 2 401,3 230,3 2 631,6<br />
7. Utendørs 69,1 - 69,1<br />
1-7 Entreprisekostnad 2 470,4 230,3 2 700,7<br />
8 Administrasjon, prosjektering, <strong>bygg</strong>ele<strong>del</strong>se, forbere<strong>del</strong>se drift, m.v.<br />
(generelle kostnader) 1 146,7<br />
1-8 Byggekostnad 3 847,4<br />
9 Merverdiavgift/kunst (100% av konto 1-7 <strong>og</strong> avgiftsbelagt <strong>del</strong> av<br />
konto 8)<br />
860,4<br />
1-9 Prosjektkostnad 4 707,8<br />
Utstyrskostnader:<br />
Medisinteknisk utstyr/grunnutrustning: 655,0<br />
IT-utstyr 208,0<br />
Inventar 75,0<br />
Administrasjon/prosjektering 66,8<br />
Sum utstyrskostnader inkl. mva 1 004,8<br />
Andre prosjekter inkl. mva.: 177,2<br />
OU- & IKT-kostnader<br />
Organisasjonsutviklingskostnader 12,4<br />
IKT-kostnader 74,4<br />
Sum OU <strong>og</strong> IKT-kostnader inkl. mva 86,8<br />
Sum totalt basisestimat 5 976,5<br />
Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603,5<br />
Styringsmål (P50 – Prosjektdirektør) 6 580<br />
Reserver (fra usikkerhetsanalysen) 180<br />
Prosjektmål (P70 – Styringsgruppen) 6 760<br />
Marginer (fra usikkerhetsanalysen) 140<br />
Kostnadsramme (P85 – Helse Øst RHF) 6 900<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 279 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 280 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Endringer 28.05.03 – 15.09.03:<br />
Kalkylen pr. 15.09.03 består av følgende hovedposter (mill. kr.):<br />
Hovedkompleks<br />
Eksist. <strong>bygg</strong> Sum<br />
1. Felleskostnader 464,5 31,8 496,3<br />
2. Bygning 908,8 95,8 1 004,6<br />
3. VVS 469,7 47,4 517,1<br />
4. Elkraft 227,3 25,1 252,4<br />
5. Tele <strong>og</strong> automatisering 194,1 20,5 214,6<br />
6. Andre installasjoner 133,6 3,6 137,2<br />
1-6 Huskostnad 2 398,0 224,2 2 622,2<br />
7. Utendørs 69,1 - 69,1<br />
1-7 Entreprisekostnad 2 467,1 224,2 2 691,3<br />
8 Administrasjon, prosjektering, <strong>bygg</strong>ele<strong>del</strong>se, forbere<strong>del</strong>se drift, m.v. (generelle<br />
kostnader) 1 151,6<br />
1-8 Byggekostnad 3 842,9<br />
9 Merverdiavgift/kunst (100% av konto 1-7 <strong>og</strong> avgiftsbelagt <strong>del</strong> av konto 8) 861,2<br />
1-9 Prosjektkostnad 4 704,1<br />
Utstyrskostnader:<br />
Medisinteknisk utstyr/grunnutrustning: 652,5<br />
IT-utstyr 206,0<br />
Inventar 74,5<br />
Administrasjon/prosjektering 65,8<br />
Sum utstyrskostnader inkl. mva 998,8<br />
Andre prosjekter inkl. mva.: 186,9<br />
OU- & IKT-kostnader<br />
Organisasjonsutviklingskostnader 12,4<br />
IKT-kostnader 74,4<br />
Sum OU <strong>og</strong> IKT-kostnader inkl. mva 86,8<br />
Sum totalt basisestimat 5 976,5<br />
Forventede tillegg (fra usikkerhetsanalysen) 603,5<br />
Styringsmål (P50 – Prosjektdirektør) 6 580<br />
Reserver (fra usikkerhetsanalysen) 180<br />
Prosjektmål (P70 – Styringsgruppen) 6 760<br />
Marginer (fra usikkerhetsanalysen) 140<br />
Kostnadsramme (P85 – Helse Øst RHF) 6 900<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 281 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.3 Entreprisekostnader, konto 1-7<br />
Implementerte endringer i perioden 28.05.03 – 15.09.03 (mill. kr. inkl. mva):<br />
Sak Konto Tillegg Besparelse<br />
Entrepriseadministrasjon 1.2 2,0<br />
Rigg <strong>og</strong> drift 1.2 5,1<br />
S1 Pir (avslutning av vegg, midlert.) 1.4 2,0<br />
ROS-analyser (bredde kulvert) 2.0 3,0<br />
RIB-kalkyle 2.A 0,4<br />
ARK-kalkyle, tett hus hovedkompleks 2.B 4,0<br />
ARK-kalkyle, eksisterende <strong>bygg</strong> 2.C 4,0<br />
RIV-kalkyle 3 0,4<br />
RIE-kalkyle 4,5,6 0,7<br />
PG-avtale 8 25,2<br />
Generelle kostnader 8 17,3<br />
SPAT Andre 12<br />
Rokadeplan, SHKR2 Andre 0,6<br />
Rokadeplan, Nevrol<strong>og</strong>isk poliklinikk Andre 1,7<br />
Utstyrskalkyle Utstyr 6,0<br />
Sum 42,2 42,2<br />
Som det fremgår over har tilleggene funnet sin inndekning i identifiserte besparelser,<br />
hvilket betyr at målsetningen om å opprettholde basisestimat fra 28.05.03<br />
er oppnådd.<br />
Kostnadskalkylen for entreprisekostnad er <strong>bygg</strong>et opp fra en grunnkalkyle +<br />
komplettering.<br />
Grunnkalkylen er for de bygningsmessige arbeider i sin helhet utført etter en<br />
elementmetode. For de tekniske anlegg er <strong>og</strong>så elementmetoden benyttet i det<br />
alt vesentligste, men for enkelte systemer <strong>og</strong> anlegg, der prosjektet ikke er bearbeidet<br />
så langt at dette har vært mulig, er det benyttet en veiet arealprismetode.<br />
Komplettering omfatter alle grensesnitt/detaljer som skal til for å få frem en<br />
komplett pris for produkt levert i hht. kravspesifikasjon.<br />
Som verktøy ved kalkulasjonsarbeidet er benyttet et databaseverktøy, ”Calcus”,<br />
med priselementer som er aktuelle i prosjektet. Ved å supplere databasen med<br />
faktiske mengder for hvert enkelt priselement, dannes grunnlaget for prosjektets<br />
totale kostnadskalkyle.<br />
Underlagsdata for prisingen er hentet fra forskjellige kilder som:<br />
• Priselementer i Calcus<br />
• Generelle erfaringstall fra Oslo-området<br />
• Spesielle erfaringstall fra sykehusprosjekter som Rikshospitalet <strong>og</strong> Nye St.<br />
Olavs Hospital i Trondheim<br />
• Sentralsykehuset i Vestfold<br />
• Spesielt innhentede priser fra entreprenører <strong>og</strong> leverandører<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 282 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
For<strong>del</strong>t på prosjektets brutto areal (BTA) på 136.035 m² gir dette en entreprisekostnad<br />
på kr 19.853,- pr. m², henholdsvis kr 21.866,- pr. m² for ny<strong>bygg</strong><br />
(112.977 m 2 BTA) <strong>og</strong> kr 9.988,- pr. m² for om<strong>bygg</strong>ing (23 058 m² BTA).<br />
I kalkylen under konto 1 er det lagt inn kostnader forbundet med ekstraordinære<br />
bygningsmessige arbeider <strong>og</strong> nødvendige miljøtiltak som kommer som en konsekvens<br />
av at <strong>bygg</strong>earbeidene skal gjennomføres nært et eksisterende sykehus. I<br />
sum er disse kostnadene beregnet til å utgjøre 61 mill. kr. inkl. mva.<br />
Endringer 28.05.03 – 15.09.03:<br />
Prosjektets bruttoareal (BTA) er pr. 15.09.03 137 252 m 2 . Dette gir en entreprisekostnad<br />
på kr 19.608,- pr. m², henholdsvis kr 21.533,- pr. m² for ny<strong>bygg</strong> (114<br />
573 m² BTA) <strong>og</strong> kr 9.886 pr. m² for om<strong>bygg</strong>ing (22 679 m² BTA).<br />
Basisestimatet er gjennomgått i perioden. Kalkylen er kvalitetssikret <strong>og</strong> det er<br />
<strong>og</strong>så gjennomført en mer detaljert kalkulasjon av entreprisekostnad i Calcus,<br />
bl.a. ved at tidligere m2-beregninger for en <strong>del</strong> elementer nå er erstattet med<br />
kalkulerte mengder x pris.<br />
For alle disiplinene vil revidert kalkyle være en sum av en rekke tillegg <strong>og</strong> fradrag.<br />
Konto 1<br />
Entrepriseadministrasjon er redusert med 2 mill. kr. <strong>og</strong> rigg <strong>og</strong> drift med 5,1<br />
mill. kr. basert omforent entreprisestrategi.<br />
Videre er det avsatt 2 mill. til en midlertidig avslutning av S1 Pir.<br />
Konto 2<br />
Det er avsatt 3 mill. kr. til en sannsynlig utvi<strong>del</strong>se av bredden i kulvert fra Ny<strong>bygg</strong><br />
til Eksisterende <strong>bygg</strong> basert på en ROS gjennomgang.<br />
Konto 2, RIB<br />
Samlet er RIB-kalkylen redusert med 0,4 mill. kr.<br />
De største endringene for RIB-kalkylen er:<br />
Mindre dybde sprengning, reduksjon på ca. 1,6 mill. kr.<br />
Gangbane over søppelrør, reduksjon på ca. 2,4 mill. kr.<br />
Endret betongkvalitet i kulvert U2 fra C35 til C45, tillegg på ca. 1,8 mill. kr.<br />
Endret veggtykkelse i heissjakter fra 200 med mer til 250 med mer, tillegg på<br />
ca. 1,6 mill. kr.<br />
Revidert kalkyle S0, reduksjon på ca. 2,1 mill. kr.<br />
Revidert kalkyle S0 takopp<strong>bygg</strong>, tillegg på ca. 1,4 mill. kr.<br />
Konto 2, ARK<br />
Samlet er ARK-kalkylen redusert med 8,0 mill. kr.<br />
Besparelsene på ARK-kalkylen består av forbedringer av løsninger i Eksisterende<br />
<strong>bygg</strong>, bl.a. er SHKR2 flyttet til ny<strong>bygg</strong>, totalt for Eksisterende <strong>bygg</strong> 4<br />
mill. kr.<br />
For Ny<strong>bygg</strong> er det gjennomført omdisponeringer i materialvalg, bl.a. i forbin<strong>del</strong>se<br />
med fasader, totalt for Ny<strong>bygg</strong> 4 mill. kr.<br />
Konto 3, RIV<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 283 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Samlet er RIV-kalkylen redusert med 0,4 mill. kr.<br />
De største endringene for RIV-kalkylen er:<br />
Flytting av SHKR2 til Ny<strong>bygg</strong>, reduksjon på ca. 0,4 mill. kr.<br />
Kullfilter tatt ut av ventilasjonsaggregatene som betjener dagkirurgi, reduksjon<br />
på ca. 0,6 mill. kr.<br />
Gasslukkeanlegg for SHKR1 redusert pga. mindre volum, reduksjon på ca 0,6<br />
mill. kr.<br />
VVS-anlegg for kafe , en økning på ca. 1,4 mill. kr.<br />
Konto 4,5 <strong>og</strong> 6, RIE<br />
Samlet er RIE-kalkylen redusert med 0,7 mill. kr.<br />
De største endringene for RIE-kalkylen er:<br />
Brannalarmanlegg var redusert pro rata med arealreduksjonen 28.05., nå korrigert<br />
ift. antall rom.<br />
Parallellamper for brannalarmanlegg medtatt med kr 0,3mill. kr.<br />
Pasientsignalanlegg var registrert dobbelt 28.05.<br />
Punkt for bildeanlegg var uteglemt 28.05.<br />
Front<strong>bygg</strong>, endring av heis, økning med kr 0,1 mill.kr.<br />
SHKR2 er flyttet fra NN til B0, <strong>og</strong> kostnadene tilsvarende.<br />
14.4 Generelle kostnader <strong>og</strong> spesielle kostnader, konto 8 <strong>og</strong> 9<br />
Hovedpostene under generelle kostnader er følgende:<br />
• Kontor- <strong>og</strong> administrasjonskostnader, prosjektansatte, innleide konsulenter<br />
m.v.<br />
• Felleskostnader (kopiering, off. gebyrer, brukersekretariatet ved Ahus m.v.)<br />
• Prosjekteringskostnader<br />
• Byggele<strong>del</strong>se<br />
Prosjektorganisasjonen (SPA) <strong>og</strong> prosjekteringsgruppen (PG) er samlokalisert,<br />
<strong>og</strong> kostnader til dette er medtatt under kontor- <strong>og</strong> administrasjonskostnader.<br />
Prosjektansatte <strong>og</strong> innleie av personell er basert på en bemanningsplan for gjennomføring<br />
av hele prosjektet frem til overlevering til Ahus <strong>og</strong> avslutning av<br />
om<strong>bygg</strong>ingsarbeidene i 2011.<br />
Felleskostnader som kopiering, tillatelser <strong>og</strong> off. avgifter, teknisk kontroll, utredninger<br />
mm er <strong>del</strong>s basert på erfaringsdata fra andre store prosjekter <strong>og</strong> <strong>del</strong>s<br />
på innhentede opplysninger om eksisterende priser.<br />
Prosjektering er basert på allerede forhandlede <strong>og</strong> inngåtte kontrakter.<br />
Byggele<strong>del</strong>se er basert på gjeldende entrepriseplan, med nødvendig bemanning<br />
for administrasjon <strong>og</strong> oppfølging av disse.<br />
Generelle kostnader inneholder <strong>og</strong>så internadministrasjon av andre <strong>del</strong>prosjekter<br />
utover entreprisekostnad.<br />
Spesielle kostnader:<br />
Posten består i hovedsak av merverdiavgift på konto 1-8.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 284 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.5 Utstyrkostnader<br />
Merverdiavgift er en direkte funksjon av kostnader under konto 1-8, med full<br />
merverdiavgift på konto 1-7 <strong>og</strong> for avgiftsbelagt <strong>del</strong> av konto 8 (personalkostnader,<br />
husleie <strong>og</strong> lignende holdes utenom).<br />
I tillegg består spesielle kostnader av kunstnerisk utsmykning, som er avsatt<br />
med et beløp på 20 mill. kr.<br />
Endringer 28.05.03 – 15.09.03:<br />
Følgende poster er justert under konto 8:<br />
Kalkyle for kontrakt K2100, Prosjekteringsgruppen er justert opp med 25,2<br />
mill. kr. basert på revisjon av kontrakten.<br />
Det er foretatt reduksjoner på samlet 17,3 mill. kr. på følgende poster:<br />
Reiseutgifter prosjektering<br />
Drift FDVU-system<br />
Utflytting av kontorlokalene i Oslo City i løpet av 2007<br />
Forsikring<br />
Kalkyle for kontrakt K1117, Landskapsarkitektarbeider<br />
Kalkylen pr. 15.09.03 har ikke hensyntatt at Helse Øst RHF har igangsatt en<br />
konkurranse om ”Prosjektle<strong>del</strong>se Nye Ahus”. Dette er i henhold til avtale med<br />
Helse Øst.<br />
Kalkyle for utstyr omfatter:<br />
• All medisinsk-teknisk utrustning inkludert IT-utstyr som er nødvendig for<br />
det medisinsk-tekniske utstyret<br />
• All grunnutrustning unntatt utstyr for sentrale transportsystemer <strong>og</strong> kjøkken<br />
• For større IT-pr<strong>og</strong>ramvare er det bl. a. ikke medtatt kostnader for pasientadministrative<br />
IKT-system <strong>og</strong> elektronisk pasientjournal, som forutsettes<br />
investert <strong>og</strong> tatt i bruk i eksisterende sykehus. Kostnader for intensiv-<br />
/anestesijournal, samt kostnader for hardware til PACS-system, ITkostnader<br />
for utstyrrelaterte system er medtatt.<br />
• Inventar omfatter møbler <strong>og</strong> tekstiler.<br />
• Prosjektering av utstyr, basert på allerede forhandlet <strong>og</strong> inngått kontrakt.<br />
Basert på en gjennomgang av dagens utstyrspark <strong>og</strong> planlagte utstyrsinvesteringer<br />
frem til ferdigstillelse av nytt sykehus, vil ca. 25 % av det totale behovet<br />
for medisinsk teknisk utstyr <strong>og</strong> grunnutrustning dekkes ved overflytting av eksisterende<br />
utstyr fra dagens Ahus. Kalkylen dekker med andre ord 75 % av det<br />
totale kalkulerte behov for medisinsk teknisk utstyr <strong>og</strong> grunnutrustning. Kalkylen<br />
forutsetter således at Ahus bevilges tilstrekkelig midler til normal oppgradering<br />
av utstyr frem til Nye Ahus står ferdig.<br />
Utstyrkostnader for UiO’s arealer er estimert til 77 mill. kr. inkl. mva. (for<br />
MTU, GRU OG IT). Videre er det estimert 9 mill.kr. inkl. mva. for inventar til<br />
UiO’s arealer. Disse kostnadene er ikke inkludert i den totale kostnadsrammen,<br />
i henhold til forutsetningene i HFP.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 285 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.6 Øvrige kostnader<br />
Sammenfattet viser kalkyle for utstyr i forprosjektet følgende hovedtall (i mill.<br />
kr. inkl. mva):<br />
Medisinteknisk utstyr/Grunnutrustning: 655,0 mill. kr.<br />
IT-utstyr: 208,0 mill. kr.<br />
Inventar: 75,0 mill. kr.<br />
Administrasjon: 66,8 mill. kr.<br />
Sum utstyr inkl. mva. 1 004,8 mill. kr.<br />
Kalkyle for overflyttbart utstyr er basert på forutsetninger om at nivået for innkjøp<br />
(særlig for MTU) holder seg på samme nivå i årene frem til innflytting<br />
som en har hatt de siste 2-3 år. Videre forutsettes det at det oppnås en samordning<br />
av fremtidige innkjøp ved Ahus mot hva som er/blir planlagt i utstyrspr<strong>og</strong>rammet.<br />
Endringer 28.05.03 – 15.09.03:<br />
Kalkylen er justert ned med 6 mill. kr. med følgende justerte for<strong>del</strong>ing:<br />
Medisinteknisk utstyr/Grunnutrustning: 652,5mill. kr.<br />
IT-utstyr: 206,0 mill. kr.<br />
Inventar: 74,5 mill. kr.<br />
Administrasjon: 65,8 mill. kr.<br />
Sum utstyr inkl. mva. 998,8 mill. kr.<br />
Andre prosjekter består av følgende hovedposter (inkl. mva.):<br />
Sykehusveien etappe 2 25,0<br />
Akuttenhet for stoffmisbrukere<br />
31,7<br />
Nevrorehab 15,0<br />
Rokadearbeider 30,0<br />
Riving B + V-fløy 31,7<br />
Riving Høyblokk 30,5<br />
Diverse mindre arbeider 13,3<br />
Sum andre prosjekter 177,2<br />
Sykehusveien etappe 2<br />
Kalkylen er basert på en oppgradering av dagens trace for Sykehusveien.<br />
Akuttenhet for stoffmisbrukere<br />
Forutsetningen for kalkylen er en erstatning av revet <strong>bygg</strong> med 10 plasser.<br />
Nevrorehab<br />
Forutsetningen for kalkylen er et til<strong>bygg</strong> på 300 m² BTA.<br />
Rokadearbeider<br />
Nødvendige arbeider ifm. gjennomføring av rokadeplan<br />
Riving B+V-fløy<br />
Riving av hele B+V-fløyen<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 286 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.7 Usikkerhetsanalyse<br />
Riving Høyblokk<br />
Hoved<strong>del</strong>en av Høyblokken rives ned til <strong>og</strong> med 4. etg.<br />
Videre kommer OU <strong>og</strong> IKT-prosjekter med en kalkyle på 86,8 mill. kr. , for<strong>del</strong>t<br />
med 12,4 mill. kr. for OU <strong>og</strong> 74,4 mill. kr. for IKT.<br />
Innholdet i OU <strong>og</strong> IKT-prosjektene fremkommer i kap. 2, Rammebetingelser<br />
/forutsetninger <strong>og</strong> ansvars<strong>del</strong>ingen mellom Ahus <strong>og</strong> SPA fremkommer i kap.<br />
15, Driftsøkonomisk analyse.<br />
Endringer 28.05.03 – 15.09.03:<br />
1) SPAT, an<strong>del</strong> som finansieres over <strong>bygg</strong>ebudsjettet er avtalt til 12 mill. kr.<br />
I tillegg kommer 50 mill. kr. som finansieres utover 6 900 mill. kr.<br />
2) Rokadearbeider er redusert fra 30 mill. kr. til 27,7 mill. kr., da rokadekostnader<br />
ifm. SHKR 2 (0,6 mill. kr.) <strong>og</strong> Nevrol<strong>og</strong>isk poliklinikk (1,7 mill. kr.) utgår.<br />
I sum gir dette et tillegg på 9,7 mill. kr., <strong>og</strong> en samlet oppstilling som følger:<br />
Sykehusveien etappe 2 25,0<br />
Akuttenhet for stoffmisbrukere<br />
31,7<br />
SPAT, an<strong>del</strong> 12,0<br />
Nevrorehab 15,0<br />
Rokadearbeider 27,7<br />
Riving B + V-fløy 31,7<br />
Riving Høyblokk 30,5<br />
Diverse mindre arbeider 13,3<br />
Sum andre prosjekter 186,9<br />
Kalkylen 15.09.03 har ikke hensyntatt mulig vederlag til Stats<strong>bygg</strong> for overtagelse<br />
av eiendomsretten til Sykepleierhøyskolen, dersom Stats<strong>bygg</strong> tilkjennes<br />
eiendomsretten.<br />
I forbin<strong>del</strong>se med forprosjektet er det gjennomført en økonomisk usikkerhetsanalyse<br />
av Nye Ahus. Første versjon av analysen ble utført i februar i forbin<strong>del</strong>se<br />
med valg av ut<strong>bygg</strong>ingskonsept, <strong>og</strong> den er oppdatert flere ganger etter hvert<br />
som det valgte konseptet ble konkretisert <strong>og</strong> utviklet. Analysen er i hovedsak<br />
basert på tilsvarende krav som Finansdepartementet stiller når investeringer<br />
knyttet til store ut<strong>bygg</strong>ingsprosjekter skal evalueres vha. usikkerhetsanalyser<br />
(ref. retningslinjer utgitt av Finansdepartementet for kvalitetssikring av offentlige<br />
prosjekter over 500 MNOK i ’Gul bok’, St.prp. nr. 1, 1999-2000, side 78-<br />
80).<br />
Analysen hadde to formål:<br />
3. Holde prosjektle<strong>del</strong>sen orientert om effekten av innsparingstiltak for å kunne<br />
styre kostnadssparende tiltak inn mot kravet til redusert kostnadsramme<br />
satt av Helse-departementet, dvs. en reduksjon på 2 mrd. i forhold til Forprosjektet<br />
16.05.2002<br />
4. Beregne kostnadsrammen på eget, selvstendig grunnlag, slik at det kan gis<br />
en anbefaling til Helse Øst RHF om hvilken kostnadsramme som bør fastlegges<br />
for prosjektet, inklusiv størrelsen på reserver <strong>og</strong> marginer.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 287 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Kostnadsramme vil si det beløpet som gir 85 % sikkerhet for at de en<strong>del</strong>ige<br />
kostnadene holdes innenfor beløpet.<br />
Det er to prinsipielle kilder til usikkerhet som er behandlet i usikkerhetsanalysen.<br />
Den ene er estimatusikkerhet som følge av at mengder <strong>og</strong> enhetspriser er<br />
usikre. Den andre er såkalte generelle usikkerhetsfaktorer eller risikoelementer<br />
som påvirker store <strong>del</strong>er, evt. hele prosjektet. Usikkerhetsfaktorer kan sies å<br />
’bake inn’ effekten av fellesårsaker <strong>og</strong> dermed avhengigheter, et tema som alltid<br />
har vært en utfordring i slike analyser.<br />
I tabellen under er de 5 viktigste bidrag til prosjektets usikkerhet listet opp i<br />
henhold til hva som ble avdekket i analysen. De US elementene som har størst<br />
effekt på prosjektets styringsmål (P50 verdi på totalkostnaden) er listet først.<br />
US element Kommentar<br />
Brukerpåvirkning Brukerpåvirkning angir i hvilken grad brukerne vil kunne påvirke kostnader<br />
i gjennomføringen.<br />
Prosjektle<strong>del</strong>se Usikkerhetsbidrag som følge av egnethet <strong>og</strong> godhet av organisering,<br />
kvalitetssystem, kontraktsadministrasjon <strong>og</strong> kommunikasjon.<br />
Entreprisestrategi Usikkerhetsbidrag som følge av egnethet <strong>og</strong> godhet av prosjektets entreprisestrategi.<br />
Kvalitetsendringer Usikkerhet forårsaket av endringer i myndighetskrav, teknol<strong>og</strong>isk- <strong>og</strong> medisinsk<br />
utvikling<br />
Ressurser Usikkerhet knyttet til kompetanse, kapasitet <strong>og</strong> stabilitet på prosjektets<br />
ressurser.<br />
Merk at elementene i tabellen ikke er uttrykk for at prosjektet er dårlig ivaretatt<br />
på de respektive temaene, men at de er vurdert som særlige utfordringer i et så<br />
stort <strong>og</strong> komplisert <strong>bygg</strong>eprosjekt som Nye Ahus <strong>og</strong> bør derfor gis prioritet i det<br />
videre arbeidet.<br />
I tillegg er det gjennomført en ekstern analyse av HolteProsjekt, for å få en<br />
nøytral, uavhengig vurdering fra et selskap som var prekvalifisert av Finansdepartementet<br />
til å gjennomføre slike analyser. Hovedkonklusjonen i analysen fra<br />
Holte Prosjekt er som følger:<br />
Usikkerhetsanalysen viser at man har foretatt en grundig gjennomarbeiding av<br />
forprosjektet <strong>og</strong> har et godt grunnlag for budsjettet. Man er prosjekteringsmessig<br />
godt forberedt på en oppstart av hovedprosjektet mens det frem<strong>del</strong>es hefter<br />
usikkerhet knyttet til organiseringen av prosjektet <strong>og</strong> til valg av strategi for<br />
fremdriftsansvar.<br />
Nedenstående tabell oppsummerer resultatene av usikkerhetsanalysen. Basert<br />
på analysen <strong>og</strong> de gjennomgangene som er utført for øvrig anbefales en total<br />
rammekostnad på 6 900 mill. kr. inkludert for<strong>del</strong>ing av reserver <strong>og</strong> marginer<br />
(avrundede tall).<br />
I figuren under er resultatet av usikkerhetsanalysen illustrert ved en såkalt skurve<br />
(kumulativ sannsynlighetsfor<strong>del</strong>ing for prosjektets totalkostnad).<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 288 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.8 Periodisering av kostnader<br />
Endringer 28.05.03 – 15.09.03:<br />
Endringene innenfor basisestimatet er beskjedne, <strong>og</strong> risikobildet kan ikke sies å<br />
være vesentlig endret sammenlignet med 28.05.03. Derfor er påslag til forventede<br />
tillegg, reserver <strong>og</strong> marginer beholdt uendret.<br />
De totale kostnader er periodisert som følger (mill. kr.):<br />
14.10 Sammenligning med Forprosjekt 16.05.2002<br />
Perioden,<br />
prisnivå des.<br />
2001<br />
Akkumulert, prisnivå<br />
des. 2001<br />
2003 251 251<br />
2004 509 760<br />
2005 580 1 340<br />
2006 1 248 2 588<br />
2007 1 653 4 241<br />
2008 1 566 5 807<br />
2009 507 6 314<br />
2010 139 6 453<br />
2011 278 6 731<br />
2012 169 6 900<br />
Investeringskalkylen er redusert fra 9 700 mill. kr. til 6 900 mill. kr.<br />
Av denne differansen utgjør påløpt 746 mill.kr frem til 31.12.2002, slik at den<br />
reelle reduksjonen er på 2 054 mill. kr. (22,9 %).<br />
De viktigste bidragsyterne til kostnadsreduksjonene er følgende:<br />
• Arealreduksjon fra 165 457 m² BTA til 136 035 m² BTA (17,8 %)<br />
• Bevisst <strong>og</strong> kostnadsstyrt gjennomgang av alle kostnadselementer <strong>og</strong> aktiv<br />
oppfølging av potensielle kostnadsreduksjoner<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 289 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
14.11 Entreprisekalkyle<br />
Kostnader for<strong>del</strong>t på entrepriser (ny<strong>bygg</strong>), mill. kr. eks. mva.:<br />
Entreprise<br />
• Standardreduksjoner<br />
• Større bruk av eksisterende <strong>bygg</strong><br />
• Eksisterende <strong>bygg</strong> utnyttes på en mer optimal måte (lavere om<strong>bygg</strong>ingskostnad<br />
pr. m² )<br />
• Påslag for forventede tillegg, usikkerhet <strong>og</strong> marginer er redusert<br />
Entreprisenummer Kalkulert beløp<br />
Bygningsavsnitt Bygningsavsnitt<br />
B0 S0-Pir,BS,FB,GG UM B0 S0-Pir,BS,FB,GG UM<br />
Grunnarbeider 6201 79,0<br />
Fundamentering<br />
<strong>og</strong> kulverter<br />
6211 52,7<br />
Rå<strong>bygg</strong> 6221 6222 153,7 133,8<br />
Rå<strong>bygg</strong> Pir S1 11,3<br />
Tett <strong>bygg</strong> arbeider<br />
6301 6302 94,6 110,7<br />
Innredninger 6401 6402 145,3 218,5<br />
System- <strong>og</strong> spesialhimlinger<br />
Dører, låser <strong>og</strong><br />
beslag<br />
6431 6432 12,8 14,5<br />
6441 6442 16,8 19,8<br />
Branntetting 6451 6452 5,6 5,7<br />
Sanitær, varme,<br />
kulde, sprinkler<br />
6501 6502 118,2 90,0<br />
Gassanlegg 6511 35,9<br />
Forsyning <strong>og</strong> infrastruktur <br />
Varmepumpeanlegg<br />
Rørtekn. anlegg<br />
Pir S1<br />
Generelle luftbehandlings-anlegg<br />
Spesielle l.a –<br />
operasjon<br />
Spesielle l.a. –<br />
laboratorier<br />
Spesielle l.a. –<br />
isolater, l.smitte<br />
Luftbeh.anlegg<br />
Pir S1<br />
Elektro installasjoner<br />
6521 26,8<br />
6531 57,2<br />
65xx 9,4<br />
6601 6602 97,4 55,8<br />
6611 6612 21,1 -<br />
6621 15,0<br />
6631 6632 4,1 -<br />
66xx 4,4<br />
6701 6702 140,5 156,0<br />
IKT installasjoner 6711 91,4<br />
SD anlegg 6721 56,7<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 290 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sikkerhet <strong>og</strong> adgangskontroll<br />
6731 25,7<br />
Heiser 6801 43,8<br />
AGV 6811 25,1<br />
Rørpost 6821 11,8<br />
Avfallsuganlegg 6831 35,1<br />
Reservekraft 6841 10,8<br />
Utomhus 6901 69,1<br />
Sum 2 276,1<br />
Ovenstående for<strong>del</strong>ing pr. entrepriser omhandler kun Ny<strong>bygg</strong>.<br />
For<strong>del</strong>ing av rigg <strong>og</strong> drift er utført ved at påslagene er tillagt den entreprisen<br />
som i utgangspunktet genererer kostnaden. Dette gjelder <strong>og</strong>så påslag<br />
for entrepriseadministrasjon (tiltransport) som er tillagt den entreprisen<br />
som blir administrert.<br />
For entrepriser under Tett <strong>bygg</strong>, Innvendige bygningsmessige arbeider,<br />
Elektro- <strong>og</strong> IKT-installasjoner <strong>og</strong> Andre installasjoner er arbeider for Pir<br />
S1 foreløpig ikke identifisert/trukket ut av de definerte entreprisene.<br />
Sammenhengen med entreprisekostnad Ny<strong>bygg</strong> er som følger:<br />
Sum entreprisekostnad Ny<strong>bygg</strong> (kap. 14.2): 2 467,1<br />
Spa felles rigg <strong>og</strong> drift: - 75,6<br />
Drift FD-periode: - 39,1<br />
Ulempekostnader SPA - 50,8<br />
FD entreprisekostnad - 34,7<br />
VVS-kostnad Fyrhus (fra Eks. <strong>bygg</strong>) + 9,2<br />
Sum 2 276,1<br />
eks. mva.<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 291 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
15 OPPDATERING TIL DRIFTSØKONOMISK ANALYSE<br />
15.5 Årskostnader.<br />
Årskostnadene er ikke rekalkulert i forhold til Forprosjekt 28.05.2003, men nedenstående<br />
tabell er medtatt pga at tilsvarende tabell i Forprosjekt 28.05.2003 er<br />
feil.<br />
Årskostnader Nye Ahus<br />
Ny<strong>bygg</strong> Eksisterende <strong>bygg</strong><br />
112 977 m2 23 058 m2<br />
Kostnadspost Kr Kr/m2 Kr Kr/m2<br />
1.Kapitalkostnad 208 220 000 1 840 19 400 000 840<br />
2.Forvaltning 7 344 000 70 1 153 000 50<br />
3.Drift 48 417 000 430 8 762 000 380<br />
4.Vedlikehold 34 358 000 300 1 614 000 70<br />
Total Årskostnad 298 339 000 2 640 30 929 000 1 340<br />
Årskostnad FDV 90 119 000 800 11 529 000 500<br />
Utvikling 16 947 000 150 1 153 000 50<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 292 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
16 ILLUSTRASJONER<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 293 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Frontbygningen sett fra forplassen<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 294 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sengebygningen sett fra forplassen<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 295 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Sengefløyene<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 296 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Barnesenteret sett fra grøntdraget<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 297 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasadedetalj fra Barnesenteret<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 298 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Behandlingsbygningen sett fra sørvest<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 299 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Behandlingsbygningens vestfasade<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 300 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Grøntdraget<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 301 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Oversiktsbilde fra nordvest<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 302 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Behandlingsbygningen sett fra vest<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 303 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Oversiktsbilde fra øst<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 304 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Grøntdraget sett fra sørøst<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 305 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Oversiktsbilde fra det nordøstlige området<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 306 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Oversiktsbilde fra nordøst<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 307 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Behandlingsbygningen <strong>og</strong> Kapellet<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 308 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasade mot nord<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 309 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasade mot sør<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 310 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Fasade mot vest<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 311 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
|<br />
Fasade mot øst<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 312 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Tverrsnitt gjennom gårdsrom<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 313 av 314
Nye Ahus Grunnlag detaljprosjekt 15.09.2003<br />
Snitt gjennom Glassgaten<br />
Dok. nr. A-1000-Z-AX-0006 Side 314 av 314