Jeg + privat næringsliv = sant - Samfunnsviterne

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 • 2012 

SAMFUNNSVITEREN 

Jeg + privat næringsliv= sant! 

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 1

REDAKTØR: GUNN KVALSVIK 

Gunn Kvalsvik 

JObbER OgSå I pRIVAT NæRINgSlIV 

For nokre veker sidan var det semesterstart 

ved landets høgskular og universitetet. 

Tusenvis av studentar fortsetter 

eller startar sine studiar. Av disse er det 

eit firesifra tal som har valt å studere eit 

humanistisk eller samfunnsvitskapeleg 

fag. 

Det er grunn til å tru at motivasjonen 

bak val av fag varierer før som no; 

medan nokre har konkrete karrieretankar, 

er nok dei fleste styrt av interessa 

for faget eller av tilfeldigheiter. Uansett, 

eit studielaup fordrar draumar, og etterkvart 

som åra går vert framtidsutsiktene 

klårare og klårare. 

Fram til nylig har vår kunnskap i stor 

Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne 

Redaktør: Gunn Kvalsvik 

Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Solveig Vivill Vinsrygg, 

Nessim Ghouas, Adelheid Mortensen Huuse, Kristin Haugan, 

Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad 

grafisk Utforming: Gunn Kvalsvik 

Opplag: 9500 

Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne 

Trykk: DMT 

grad blitt nytta innanfor undervisning, 

forsking og forvaltning. Ikkje 

så oppsiktsvekkande kanskje, sidan 

vi innanfor desse områda er viktige 

bidragsytarar med vår kunnskap. Det 

tyder at om vi går i same sporet som 

vi har gjort sidan faga tok plass her til 

lands, så vil de aller fleste av studentane 

med ”humsam”-bakgrunn verte 

forvaltarar. 

Spørsmålet er om det ikkje er på tide å 

utvide territoriet. Eller spurt på eit anna 

vis; i eit samfunn som stadig blir meir 

kunnskapsbasert, er det kanskje naturleg 

å tenkje breiare når vi skal vurdere 

jobbar i framtida. Vi snakkar sjølvsagt 

om toget i retning privat næringsliv. 

I dette nummeret av magasinet har 

vi både sett på status og intervjua 

”humsamarar” som har teke spranget 

inn i privat næringsliv anten som 

gründerar, via trainee-tilbod eller berre 

rett og slett søkt seg jobb og fått den. 

Marte Grindaker fortel om jobben i 

Marin Harvest og gjev råd om korleis 

ein bør agere heilt frå studietida når ein 

ynskjer uttradisjonelle yrker. Ein annan 

god veg inn mot privat sektor er via 

trainee-ordningar. På Vestlandet har dei 

hatt stor suksess i det som av mange 

Side 2 • TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 

omtalast som uvanlege koplinga. Og 

kvifor kan du ikkje starte for deg sjølv, 

slik fire litteraturvitarar har gjort? 

Ein av dei som ynskjer fleire av oss 

overalt, er leiar for Utdannings- og 

forskingskomitéen ved Stortinget, statsvitaren 

Marianne Aasen. Ho skildrar ei 

framtid der utdanning og kompetanse i 

stadig større grad vil ta plass. Det same 

ynsket ytrar Knut Aarbakke, i styrets 

spalte. Han snakkar om haldningsendringar 

både hjå studentar, humsamarar 

og ikkje minst næringslivet. 

Ein årets nye studentar, er tantebarnet 

mitt Antonia, som nettopp starta ved 

sosiologisk institutt ved Universitetet 

i Stavanger. Når eg spør henne kvifor 

sosiologi, er svaret klart fundert i samfunnsinteresse. 

Jobbdraum derimot, er 

svært vagt. Som tante gleder eg meg 

til og fylje ho, og andre, i vegen vidare. 

Kanskje vil det være slik at om seks år 

at arbeidslivet har snudd litt på seg, og 

Antonia ser heilt nye dører? Eg både 

håper og trur det! 

Utgave - materiellfrist - distribusjon 

01/12- 02. mars - uke 12 (mars) 

02/12 - 01. jun - uke 25 (juni) 

03/12 - 03.september - uke 38 (september) 

04/12 - 09. november - uke 48 (desember) 

Annonseformat og priser: 

Format - Pris (farger/sort-hvitt) 

1/1 side kr 10 500 (kr 5000) h 240 mm x br 180 mm 

1/2 side kr 6000 (kr 5000) h 180 mm x br 120 mm 

1/4 side kr 3500 (kr 2500) h 60 mm x br 180 mm 

1/1 bakside kr 15 000 NB! Kun farger h 180 mm x br 200 mm 

Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf 22 03 19 06/ post@samfunnsviterne.no 

Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: 22 03 19 00 Telefaks: 22 03 19 01 www. samfunnsviterne.no

INNHOLD 

06 

12 

16 

20 

TEMA: 

Jeg + privat næringsliv = sant 

Hallo samfunnsviter 04 

Vil du til det private? 05 

Fisk er kult! 06 

Lønn, utdanning, sektor og kjønn 09 

Å fremme egne lønnsinteresser 10 

Traineesuksess i vest 12 

Medieviter i energibransjen 14 

Norge trenger samfunnsvitere 15 

Rekordopptak til høyere utdanning 15 

Litterær gründersuksess 16 

Norske akademikerbedrifter 

– best og verst i Skandinavia 18 

Studenter om fremtiden 20 

Aktuelt 

Boktips 19 

Når kan jeg kreve fast stilling? 22 

Tar pulsen på fremtiden 24 

En moderne klassiker 26 


HAllO SAMFUNNSVITER 

Marianne Aasen (Ap) er samfunnsviter og 

leder av utdanningskomiteen ved Stortinget. 

Vi har spurt henne om vår plass i det fremtidige 

arbeidlivet og særlig i privat næringsliv. 

Hva er din faglige bakgrunn? 

Jeg har hovedfag i statsvitenskap, grunnfag 

i historie, mellomfag i sosialøkonomi. 

Hvor lenge har du ledet utdanningskomiteen 

ved Stortinget, og er det en 

spennende komite å sitte i? 

Siden 2009. Det er svært spennende. 

Utdanning er ryggraden i et hvert 

moderne samfunn. Opplagt av økonomiske 

grunner, men også om samfunnet 

skal kunne fungere som et demokrati. Et 

demokrati krever opplyste, selvstendig 

tenkende mennesker, noe som er en 

viktig oppgave for skolen i tillegg til 

grunnleggende faglige ferdigheter. 

Hvordan vil du beskrive utdanningssituasjonen 

i Norge? 

I global sammenheng er den i toppsjiktet, 

og det skulle bare mangle. Men det er 

land som bruker mindre penger på skole 

enn oss som har bedre skoler hvor flere 

elever lærere mer og hvor barn dermed 

er bedre rustet til å møte samfunnet etter 

endt skolegang. Derfor har vi absolutt 

noe å strekke oss etter. 

Har vi vært for liberale og tillatt for 

mange å studere det de ønsker heller 

enn å fokusere på hvilke behov landet 

har? 

Det kan hende. Balansegangen er 

vanskelig, siden studenter trolig vil være 

mer motiverte jo mer interessert de er i 

studiet. Samtidig vet vi at mange velger 

feil, de er usikre på studievalg og vi 

mangler faglærte innen typiske profe- 

sjonsstudier som ingeniør, sykepleie og 

læreryrket. Derfor har vi de siste årene 

opprettet studieplasser nettopp ved disse 

profesjonsstudiene. 

Offentlig sektor vokser og rekrutterer 

blant annet mange samfunnsvitere og 

humanister. Trenger vi så mange for å 

forvalte våre ressurser? 

Den største veksten innen offentlig 

sektor er innen helse og omsorg. Det er 

ulike fagfolk som skal jobbe i førstelinje 

med syke og pleietrengende mennesker 

vi har mest behov for, også i framtiden. 

Det betyr større organisasjoner og økt 

behov for administrative støttefunksjoner, 

noe som gir jobber til samfunnsvitere 

og humanister. Denne sektoren trenger 

innovasjon, nye måter å tenke på og 

organisere seg på. Samfunnsvitere og 

humanister med arbeidserfaring vil ha 

mye å bidra med i så måte. 

Vi ser et klart mønster i at noen utdanningsgrupper 

velger privat næringsliv, 

mens andre dominerer offentlig sektor. 

Hva mener du om dette? 

Det er uheldig. Jeg tror at de største 

mulighetene for utvikling og innovasjon 

ligger i gråsonene: Mellom yrkesgrupper, 

mellom fagområder og mellom sektorer. 

Som nasjon ville vi tjent på at det var 

naturlig for alle å ha arbeidserfaring både 

fra offentlig og privat virksomhet, for 

det er mye å lære av andre som jobber 

under forskjellige rammebetingelser enn 

det en er vant med. 


Hvordan kan en motivere næringsliv 

og nyutdannede til å tenke nytt – for å 

spre kompetansen? 

Kampen om den beste og mest kompetente 

arbeidskraften er allerede stor, og 

den vil tilspisse seg i årene som kommer. 

Arbeidslivet, både offentlig sektor og 

næringsliv, vil måtte tenke nytt. Det 

samme vil universitet og høyskoler måtte 

gjøre. De vil bygge ned både formelle og 

mentale barrierer omkring definisjon av 

kompetanse og utvikling av kompetanse 

og utdanning. De beste vil gå foran og 

vise vei. 

Hvordan tror du Norge vil se ut 

”kunnskapsmessig” i 2050? 

Utdanning vil være enda viktigere, og 

jeg tror realkompetanse vil få en større 

plass, og vi vil da ha bedre måter å 

dokumentere slik kunnskap på. Jeg tror 

sluttkompetanse blir verdsatt enda mer 

og at personlige egenskaper kombinert 

med arbeidserfaring og formell utdanning 

i større grad vil være integrert i hverandre 

og formalisert. Det vil være enklere 

å kombinere ulike utdanninger, altså 

skreddersy på tvers av fag og disipliner. 

Og etter- og videreutdanning vil være 

naturlig for alle.

Knuts hjørne 

Vil du til det private? 

Vi har lenge visst det, og det er lansert 

en hel masse teorier om hvorfor. 

Samfunnsvitere og humanister er lite 

representert i privat sektor og som 

gründere. Men vil vi egentlig til privat 

sektor? 

Hvis du utdanner deg til lærer eller 

sykepleier, er det liksom greit at 

ikke så mange havner i det private. 

Utdanningene er myntet på jobb i det 

offentlige, og vi hører sjelden noen 

uttrykke mål om flere sykepleiere eller 

lærere i næringslivet. (Det hadde kanskje 

ikke vært så dumt…?) 

Men hva med oss samfunnsvitere og 

humanister? Hvis du tar en master i 

nord-amerikastudier, i spansk språk og 

litteratur eller i sosiologi – hva da? Er det 

gitt at dette er utdanninger som strengt 

tatt har mer i privat sektor å gjøre? Eller 

er man da mer velegnet som gründer og 

innovatør? 

Svaret er sannsynligvis både ja og nei. 

For å ta etablering av ny virksomhet først: 

En nylig publisert studie av akademikere 

som iverksettere i de tre skandinaviske 

land viser at det er dobbelt så stor sjanse 

for at du er gründer hvis du er akademiker 

enn om du ikke er det. Dette gjelder 

imidlertid akademikere generelt, ikke bare 

samfunnsvitere og humanister. Og i den 

norske delen av studien vises det ganske 

klart at det er teknologene som først og 

fremst starter for seg selv. Men ser vi til 

Danmark, er bildet annerledes. Der er det 

blant samfunnsviterne man finner høyest 

andel iverksettere. Næringsstrukturen 

er selvsagt annerledes i Danmark, men 

likevel. Har vi noe å lære? 

I Norge viser det seg at det er blant 

humanistene vi finner de mest erfarne 

gründerne. Faktisk har humanister som 

starter for seg selv, 25 års arbeidserfaring 

i gjennomsnitt. Dessuten starter 

de som regel bare på deltid, og mange 

forblir deltidsgründere. 

Hva så med øvrig privat sektor, jobb 

i næringslivet? Ja, vi ser at antallet 

medlemmer Samfunnsviterne har i 

privat sektor øker, men ikke noe særlig 

mer enn i andre deler av arbeidslivet. 

Samtidig vet vi at mange samfunnsvitere 

i privat sektor jobber i frivillig sektor eller 

deler av privat sektor med sterk tilknytting 

til eller historie fra det offentlige. Ser vi på 

den klassiske industrien, finansnæringen 

eller handelsnæringen er utbudet av samfunnsvitere 

og humanister beskjedent. 

Jeg tror det er flere grunner til at det er 

sånn, og jeg tror ikke det vil bli dramatiske 

endringer med det første. Samtidig er jeg 

den første til å understreke at det helt 

klart burde vært flere samfunnsvitere og 

humanister i det private. For det første 

ville det bidra til økt mobilitet av våre grupper 

i arbeidslivet på grunn av et større, 

samlet arbeidsmarked. Dernest ville det 

kunne fått positiv innvirkning på lønnsnivået 

for medlemmene, noe som selvsagt 

er et grunnleggende mål for en fagforening 

som vår. Endelig ville det kunne øke 

samfunnsfagenes og HF-fagenes status 

i samfunnet som sådan, noe vi også er 

opptatt av å bidra til. 

Når jeg likevel tror det vil ta tid før vi 

ser langt høyere andel samfunnsvitere 

og humanister i privat sektor skyldes 

det først og fremst utdanningenes 

profil. Fagene våre er i mange tilfeller 

fag for offentlig sektor, og mange skriver 

oppgaver og fordyper seg i problemstillinger 

som har mest åpenbar relevans for 

det offentlige. Dernest er det jo sånn at 

man ansetter sine fagfeller. Siviløkonomer 

ansetter siviløkonomer, jurister ansetter 

JEG + pRIVAT NæRINGSLIV = SANT 

jurister og teknologer ansetter teknologer. 

Slikt virker konserverende og medfører 

følgelig en viss innelåsing av vår kompetanse 

i offentlig sektor. 

Men så kommer uvegerlig også spørsmålet: 

Vil vi egentlig til det private? Eller 

trives vi rett og slett best i stat eller 

kommune, også rent faglig? 

Jeg tror svaret på det ofte er ja. Samtidig 

er selvsagt praksis normgivende. Når 

de fleste samfunnsvitere og humanister 

finnes i det offentlige, ja, da fortsetter 

de å gå til det offentlige. Derfor trenger 

vi å høre historiene om samfunnsvitere 

og humanister som starter for seg selv, 

som jobber i Statoil eller som går til 

topps i DnB. Jeg håper nemlig jeg tar 

feil, at vi står rett foran en revolusjon av 

skarpe samfunnsvitere og humanister i 

næringslivet. Det kan vi trenge, og det 

kan næringslivet trenge. 

Nøkkelen tror jeg ligger hos oss selv, i 

våre holdninger og i våre erfaringer. Så 

derfor: Kom dere ut og søk jobb i det 

private, og se særlig mot lederstillinger! 

Der har vi mye å tilby, samtidig som det 

nesten automatisk vil gi ringvirkninger 

ved at også vi selvsagt ansetter ”våre 

egne”! 

Knut Aarbakke 

TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE 3 - 2012 • Side 5 

Illustrasjon: Hanne Stenli.


Fra Hadeland til lakseparadis: 

Fisk er kult! 

Den røde tråden i Marte Grindaker (32) sitt arbeidsliv er ønsket om å gjøre en forskjell. Karrieremessig 

har det bragt henne til en av toppene privat næringsliv, Marine Harvest. 

Tekst: Gunn Kvalsvik 

- Jeg har aldri hatt noen konkrete 

målsettinger om har styrt verken 

utdanning eller senere jobb, sier 

Grindaker alvorlig, mens hun blikket 

hennes springer frem og tilbake før det 

lander på iskaffen som står foran henne. 

- At jeg, en innbygding fra Hadeland med 

samfunnsvitenskapelig kompetanse, 

skulle jobbe med fisk, er derfor ikke noe 

verken jeg eller andre kunne forutse, 

understreker hun. 

Allerede før Marte Grindaker har satt seg 

ned på uterestauranten noen kvartaler 

fra Marine Harvest sine kontorer i 

Oslo, er hun i gang med å snakke. Hun 

snakker rett og slett mye - og svært 

fokusert. 

- Da jobben i Marine Harvest 

dukket opp, var det først og fremst 

arbeidsoppgavene som fristet. Men 

nå, nå er jeg helt hektet på fisk, sier 

hun mens ansiktet åpner seg til et 

overbevisende smil. 

- En nyopprettet stilling som 

kommunikasjonssjef og med ansvar 

for kontakt med myndigheter – i 

et internasjonalt konsern, var helt 

etter min kravspesifikasjon. Noen 

intervjurunder senere ble jeg tilbudt, 

takket ja, og i dag har jeg hatt ett år, 

oppsummerer Grindaker. 

Marine Harvest 

Sånn umiddelbart er det ikke lett å 

gjette at Marte Grindaker jobber i det 

private næringsliv. Hun er ikledd en 

rød jakke, oransje genser og det røde 

krøllete håret er samla i en hestehale. 

Verken stresskoffert eller den lille 

koksgrå dressjakken som er så typisk 

for næringslivet, ser ut til å ha noe 

med henne å gjøre. Det er tydelig at 

kommunikasjonssjefen i Marine Harvest 

er mer opptatt av arbeidsoppgavene sine 

og produktet enn av kleskoder. 

- Vet du at Marine Harvest er verdens 

største i verda på laks? Og at vi hver dag 

står for 4,2 millioner måltider på verdens 

middagsbord? Og at Marine Harvest i 

Norge faktisk er like store som Gilde og 

Prior til sammen. 

Grindakers spørsmål triller over bordet 

i det hun forteller hva Marine Harvest 

faktisk produserer og bidrar til i verden. 

Hun er tydelig stolt av jobben og det som 

skjer der. 

- For meg er det en spennende å jobbe 

der pengene faktisk blir laget – ikke der 

de blir brukt, altså i forvaltningen. Jeg 

setter pris på at det også er en del av 

velferdssamfunnet – å forvalte pengene, 

men det er noe eget ved å være der 

verdiene skapes, sier hun. 

Grindaker tenker seg om, tar en pause 

i ordflommen, trekker pusten, smiler og 

sier: 

- Det er noe veldig norsk med fisk, noe 


ekte og noe stolt. Noe fysisk. Jeg blir nok 

tiltrukket av det konkrete og levende og 

kjenner at det er inspirerende å jobbe 

frem spennende avtaler eller nyvinninger 

som ytterligere kan styrke feltet. 

Status og myter 

Grindaker er klar over at hun er en av 

få samfunnsvitere som jobber i privat 

næringsliv. Og skulle hun glemme det, 

blir hun minnet om det når hun møter 

gamle studievenner. 

- De fleste er nysgjerrige når jeg forteller 

hvor jeg jobber. De fleste stiller spørsmål 

som handler om hvor mye jeg jobber og 

om lønn. Personlig tror jeg ikke det er 

så stor sektorforskjell på akkurat disse 

punktene. Mange jobber mye i offentlig 

sektor også – det avhenger vel av hvilken 

kultur som utvikles heller enn hvilken 

næring en er i, sier hun. 

En annen stor forskjell mellom 

- Det er noe veldig norsk med fisk, noe ekte og 

noe stolt. Noe fysisk. Jeg blir nok tiltrukket av 

det konkrete og levende og kjenner at det er 

inspirerende å jobbe frem spennende avtaler 

eller nyvinninger som ytterligere kan styrke 

feltet. 

samfunnsvitere i offentlig versus 

privat sektor, er hvilken kompetanse 

som dominerer i organisasjonen. I et 

departement, direktorat eller i en etat 

har en mange kollegaer med samme 

utdanning. I Marine Harvest er Grindaker 

relativt alene. 

- Mine kolleger er ofte biologer og

økonomer. For meg er det spennende 

fordi jeg fungerer som et supplerende 

ledd – den som har en utfyllende 

kompetanse og gir andre perspektiver. 

Konkret ser jeg jobben min som en 

slags oversetterjobb. I praksis betyr det 

at jeg kan forklare for eksempel hvorfor 

vi får ulike reaksjoner fra omverden, 

myndigheter og slikt, forklarer Grindaker. 

Kommunikasjonssjefen reflekterer 

høyt og snakker om det hun ser 

på som kjernekompetansen til 

vår utdanningsgruppe. Nemlig 

oversetterrollen. Evnen til å fortelle andre 

om sammenhenger, samfunnsdynamikk 

og å gjøre kompleks kunnskap 

tilgjengelig. Og det å kunne åpne dører. 

Reisen mot fisken 

Da Grindaker avsluttet sin master i 

statsvitenskap, var ikke fisk et tema 

verken på papiret eller i hodet hennes. 

Temaet for oppgaven hennes var 

europeiseringen av velferdsdebatten 

i noen av medlemslandene i EU. For 

Grindaker, som tidligere har vært 

nestleder i Europeisk ungdom, var dette 

et spørsmål hun var interessert i, som 

var spennende å se på og bruke teori fra 

vitenskapen for å belyse. 

- Jeg kommer fra et svært 

samfunnsengasjement hjem. 

Samfunnsinteressen var med på å 

styre studievalg på ungdomsskolen 

og senere videregående, men også 

universitetsstudier. Fagene ble lettere 

når en har interesse for temaene, og 

helt frem til Bachelor opplevde jeg at 

jeg kunne profitere på at jeg hadde mye 

samfunnskunnskap, forklarer hun. 

Samfunnsinteressen førte til at Marte 

Grindakers ungdomstid var preget av 

ulike verv. I tillegg til Europa-bevegelsen 

hadde hun lederskapet i Juvente og etter 

hvert ble hun nestleder i Actis - Rusfeltets 

samarbeidsorgan. Vervene gjorde at hun 

ikke hadde muligheter til å jobbe ved 


siden av så mye ved siden av studiene, 

slik mange andre studenter gjorde, og 

i perioder tok vervene mye mer tid enn 

studiene. 

- Da jeg etter hvert begynte på masteren, 

innså jeg at jeg måtte fokusere mer 

på faget for å kunne gjennomføre og 

å gjøre det bra, og derfor avsluttet jeg 

de fleste vervene, sier hun, og forteller 

at hun nå bare sitter som vara i styret i 

Europabevegelsen. 

Første ordentlige jobben 

Den første ordentlige jobben etter 

endt utdanning fikk Marte Grindaker i 

Burson-Marsteller. Ryktet hadde gått 

foran henne, hun ble forespurt og brått 

befant hun seg i et av Norges største 

kommunikasjonsbyrå. 

- Jobben fikk jeg nok fordi jeg hadde 

mye erfaring fra å jobbe mot media 

og med organisasjonsbygging, ikke 

nødvendigvis fordi jeg hadde en master 



i statsvitenskap. Det betyr ikke at 

utdannelsen ikke er viktig, den ligger 

liksom i bunnen og gjør at jeg har mange 

verktøy i hvordan en ser på verden. 

Gjennom tre og et halvt år fikk 

kommunikasjonsrådgiveren god erfaring 

i å jobbe mot både privat og offentlig 

næringsliv. Hun forteller om en periode 

der hun måtte sette seg inn i en rekke 

felt og temaer, der læringskurven var 

svært bratt. Oppdrag som hun på grunn 

av private interesser ikke ønsket å være 

konsulent for, fikk hun slippe. 

- Jeg tror det er vanlig i de fleste 

kommunikasjonsbyrå at en blir fristilt 

dersom en etisk er uenig i budskapet 

en skal fronte. Selv om jeg ikke benyttet 

meg av det mer enn et par ganger, var 

det et viktig punkt for meg. 

- Da jobben i Marine Harvest kom, var 

det fristende å få jobbe fra innsiden, ikke 

“bare” sitte på utsiden og gi råd. 

Karriereråd 

Selv om hun er statsviter, er det kanskje 

heller andre variabler som har bragt 

Marte Grindaker akkurat til Marine 

Harvest. 

- Organisasjonserfaringene mine er uten 

tvil det som bragte meg først til Burson- 

Marsteller og senere til Marin Harvest, 

sier hun uten blygsel. Om jeg skal gi råd 

til andre som ønsker seg et jobbløp litt 

utenfor normalen, er engasjement og 

aktiviteter ved siden av studier like så 

viktige som graden. Utvelgelsene skjer 

ved at en leter etter det spesielle, det 

kreative og det som forteller at du evner 

å levere, forklarer hun. 


Om Marine Harvest 

Et annet tips fra Grindaker til de som 

ønsker seg inn i privat næringsliv, er å 

være mer strategisk i valg av tema på 

masteroppgaven. Skriver du om noe 

som angår næringslivet, tar kontakt med 

bedrifter og så videre, så er det klart at 

du i større grad er innenfor enn en som 

skriver om forvaltningen. 

Fisk var ikke det Grindaker tenkte hun 

skulle jobbe med under utdanningen. 

Hvor hun er om 20 år har hun ingen 

formening om. Det hun imidlertid vet, er 

at hun de neste årene skal gjøre folk på 

Østlandet klar over hvor stor del av vårt 

næringsliv som består av nettopp fisk. 

• Marine Harvest Norway eies hundre prosent av 

Marine Harvest ASA og er en del av Marine Harvest 

konsernet, som er verdens største produsent 

av atlantisk laks. 

• I 2011 produserte Marine Harvest omlag 217 000 

tonn laks (sløyd vekt), eller 2,7 millioner måltider 

hver dag. Dette tilsvarende omlag 24% av samlet 

norsk produksjon. Virksomheten omsatte i 2011 for 

omlag 8 mrd kr. 

• Med i overkant av 1200 årsverk i Norge, er Marine 

Harvest sterkt representert langs kysten, med 207 

konsesjoner fra Flekkefjord i sør til Sørfold nord. 

De driver avl på egen stamfisk og har hele produksjonskjeden 

fra rogn til ferdig filet. 

• I Norge driver Marine Harvest fire av verdens 

største sjømatfabrikker i Hjelmeland kommune i 

Rogaland, Herøy kommune i Møre og Romsdal, Hitra 

kommune i Sør-Trøndelag og Herøy kommune i 

Nordland. I perioden 2006-2011 har de investert for 

510 millioner i de norske fabrikkene. Totale investeringer 

i Norge var i 2,1 milliarder 2007-2011. 

• Med hovedkontor i Bergen, har konsernet om lag 6 

200 ansatte, driver virksomhet i 22 land og selger 

sjømat direkte til om lag 50 land.

lønn, utdanning, sektor og kjønn 

Fersk SSb statistikk 

forteller at 

utdanning lønner 

seg, og at det 

ikke er særlig stor 

forskjell i gjennomsnittsinntekt 

mellom offentlig 

og privat sektor. 

Og ja, av en eller 

annen grunn 

lønner det seg å 

være mann. 


Genier trenger også verktøy… 

Kilde: ssb.no 

Evalueringsportalen.no 

- statens evalueringer samlet på ett sted 



Å fremme egne lønnsinteresser 

Mange medlemmer arbeider i virksomheter som ikke er bundet av en sentral eller lokal 

tariffavtale som innebærer kollektive lønnsforhandlinger. Disse medlemmene må selv 

fremme sine lønnsinteresser. Hvordan bør dette gjøres? 

Av Øyvind Anmarkrud, juridisk 

rådgiver i Samfunnsviterne 

Hvem må fremme sine lønnsinteresser 

selv? 

Det er i første rekke medlemmer i privat 

sektor utenfor Virke/HUK-området som 

utelukkende må fremme lønnsinteressene 

selv, siden det for disse medlemmene 

ikke foreligger en tariffavtale 

som innebærer kollektive forhandlinger. 

Imidlertid er mye av det følgende også 

relevant for medlemmer i offentlig 

sektor og i Virke/HUK-området fordi 

alle medlemmer må forhandle om lønn 

ved ansettelse og fordi alle medlemmer 

selv kan påvirke sin lønnsutvikling ved å 

være bevisst ved fremsettelse av lønnskrav 

som den tillitsvalgte skal følge opp. 

Vær offensiv! 

Vårt aller viktigste råd er at du tør å 

fremme dine egne lønnsinteresser. Vår 

erfaring er at mange av våre medlemmer 

– særlig kvinner – synes det er 

vanskelig å argumentere for store lønnsøkninger 

fordi det føles griskt og storforlangende. 

Her vil vi påpeke at dere stort 

sett forhandler med folk som tjener langt 

mer enn dere, slik at arbeidsgiverrepresentantene 

neppe anser dere for griske 

så sant det ikke er tale om helt urealistiske 

lønnskrav. Dessuten: Sjefen er 

(som oftest) ikke din omgangsvenn. Du 

vil tape mye lønnsmessig på å forsøke å 

være mest mulig sympatisk i lønnssammenheng. 

Forskning indikerer at typer 

som har egoisme og selvhevdelse som 

fremtredende karaktertrekk, tjener mer 

enn grunnleggende snille og føyelige 

arbeidstakere. Det er trolig ikke oppførselen 

i det daglige som først og fremst 

medfører begunstigelse for egoistene, 

men at disse har lett for å fremme egne 

lønnsinteresser. 

Vi anbefaler selvsagt ikke en radikal 

personlighetsforhandling blant våre 

medlemmer i kynismens retning, men 

at dere tør å være av de litt tøffe akkurat 

når det gjelder lønn, om ikke nødvendigvis 

i form, så i alle fall i innhold. 

Når bør arbeidstaker snakke om lønn? 

I norsk lovverk er det ikke bestemmelser 

om lønnssamtaler og lønnsutvikling. 

Dermed blir det opp til partene å snakke 

om lønn. 

For det første har partene mulighet til 

å diskutere lønn ved ansettelse. Altfor 

mange godtar arbeidsgivers tilbud uten 

diskusjon. Ofte er det et forhandlingsrom 

ved ansettelse. Hvis det ikke skulle være 

det, har du i det minste signalisert lønnsinteresse 

som kan komme deg til gode 

senere. Lønnsnivået ved ansettelsen 

vil være utgangspunktet for alle senere 

lønnsreguleringer, så noen tusenlapper 

økning som følge av en offensiv holdning 

kan ha stor betydning hvis du blir 

værende i noen år. Vi anbefaler også 

at du forsøker å 

få med et punkt i 

arbeidskontrakten 

om en lønnssamtale 

etter omtrent 

et halvt års tid og 

om årlige lønnssamtaler 

dersom 

dette ikke er 

praksis i virksomheten. 

Hvis verken 

virksomheten eller 

du i kraft av avtale 

har noen fast årlig 

ordning med 

lønnssamtaler, må 

du selv vurdere 


når det passer særlig godt å ta opp lønn 

som tema med arbeidsgiver. Det kan for 

det første aktualiseres som følge av tariffoppgjørene 

i arbeidslivet for øvrig. En 

årlig justering vil være på sin plass for å 

sikre en kjøpekraftforbedring uavhengig 

av om det har skjedd store endringer 

i arbeidsforholdet. Også utover årlige 

samtaler vil det være noen forhold som 

kan gjøre det nærliggende å ta opp 

lønnsspørsmål. Det vil særlig være 

nærliggende hvis du skifter stilling i 

virksomheten eller får vesentlig endrede 

oppgaver, eller hvis du mottar tilbud eller 

er i dialog med annen arbeidsgiver. 

Hva er tjenlige argumenter i lønnssamtaler? 

Det er særlig tre hovedpoenger som 

du bør tenke over før en lønnssamtale: 

din verdi for virksomheten, hva andre 

med tilsvarende kompetanse tjener og 

virksomhetens økonomi. En forutgående 

vurdering av disse forholdene vil 

gjøre at du bedrer dine forutsetninger 

for å forstå arbeidsgivers interesser, og 

lØNN I pRIVAT SEKTOR 

I norsk lovverk er det ikke bestemmelser om lønnssamtaler 

og lønnsutvikling. Dermed blir det opp til partene å 

snakke om lønn. 

Det er særlig tre hovedpoenger som du bør tenke over 

før en lønnssamtale: 

• din verdi for virksomheten 

• hva andre med tilsvarende kompetanse tjener 

• virksomhetens økonomi

Vårt aller viktigste råd er at du tør å fremme dine egne lønnsinteresser. Vår erfaring er at 

mange av våre medlemmer – særlig kvinner – synes det er vanskelig å argumentere for store 

lønnsøkninger fordi det føles griskt og storforlangende. 

det kan hjelpe deg til å komme frem til 

et realistisk og offensivt utgangspunkt 

hva gjelder lønnsnivået. Dernest får du 

vurdere hva du bør argumentere med i 

selve samtalen. 

Din verdi for virksomheten 

Det aller viktigste poenget med tanke 

på arbeidsgivers motivasjon i lønnssamtaler 

er din verdi for arbeidsgiveren. 

Er det en kommersiell virksomhet, vil 

spørsmålet i første rekke være hvordan 

du påvirker inntjeningen, og hvis det er 

en interesseorganisasjon, vil spørsmålet 

være hvordan du påvirker kvaliteten på 

virksomhetens tjenester. 

Du bør argumentere med forhold ved 

deg: Den utdannelsen du har tatt er 

neppe så sterkt argument i seg selv når 

du først er ansatt; det er din samlede 

kompetanse og innsats som samlet 

sett leder til ditt prestasjonsnivå. Vær 

konkret sett hen til det du bidrar med for 

virksomheten! 

Mange av våre medlemmer er trolig for 

nøkterne når det gjelder vurderingen 

av sin verdi. Det er gjerne ikke så lett 

å forstå at ens arbeid er verdt mange 

hundretusener. Spør deg selv hva 

konsekvensene for arbeidsgiver vil være 

hvis du enten avslår et jobbtilbud eller 

velger å slutte i virksomheten – hva må 

virksomheten betale for å få lignende 

kvalitet på arbeidet? Med dette mener 

vi ikke at arbeidstakere i utide bør true 

med mulig avgang, men spørsmålene er 

viktige å stille seg for å få en forståelse 

for arbeidsgivers beveggrunner ved 

vurdering av ditt lønnskrav. 

Hva tjener andre med tilsvarende 

kompetanse? 

For å fremme offensive og realistiske 

lønnskrav er det fordelaktig å ha innsikt 

i lønnsnivå blant andre med tilsvarende 

kompetanse. Samfunnsviternes lønnsstatistikk 

kan belyse dette. Denne kan 

medlemmer laste ned når de er innlogget 

på medlemsnettet. Du kan imidlertid 

ofte få enda mer presise referanseram- 


mer ved å finne ut hva kolleger eller 

ansatte i konkurrerende eller liknende 

virksomheter tjener. Ta gjerne noen telefoner 

til gamle medstudenter! Husk imidlertid 

at din verdi for virksomheten kan 

være en ganske annen enn hva andres 

lønnsnivå tilsier siden formalkompetanse, 

stillingsinnhold og arbeidserfaring 

ikke er ensbetydende med din verdi for 

virksomheten. 

Virksomhetens økonomi 

Virksomhetens økonomiske situasjon er 

avgjørende for dens lønnsevne. Dersom 

du ikke har god oversikt over denne, kan 

du spørre kolleger eller andre som jobber 

med økonomien. Årsrapporten kan 

også gi innsikt. 

På Samfunnsviternes nettsider kan du 

lese mer om argumenter og momenter 

som kan tas med i et lønnskrav eller 

en lønnssamtale, og du kan kontakte 

sekretariatet for rådgivning knyttet til din 

situasjon. 



Trainee-suksess i vest 

I løpet av fire år har 40 nyutdannede fått jobb på Vestlandet via et unikt trainee-program 

levert av Trainee Vest på Karrieresenteret. Mens samfunnsvitere utgjør majoriteten av 

traineer, ligger humanister på bunnen. 


- Ideen om et eget traineeprogram 

kom fra Karrieresenteret ved 

Studentsamskipnaden i Bergen, sier 

prosjektleder i Trainee Vest, Eivind 

Olsvik. Han understeker at næringslivet 

i regionen ikke var vanskelig å få med 

på ideen. 

Olsvik, som har vært leder for Trainee 

Vest siden oppstarten, forteller at 

målet hans først og fremst er å tilby 

nyutdannede en god start med en 

spennende jobb i regionen, samt å tilby 

bedriftene topp nyutdannete kandidater. 

- Studentene som utdannes i vår region, 

bør få en sjanse til å bruke kompetansen 

sin i bedrifter i nærområdet – det er en 

vinn-vinn situasjon, sier han. 

Fra 7 til 17 

Da det første traineeprogrammet 

startet i 2008, var syv lokale bedrifter 

med i prosjektet, og til ti stillinger kom 

det inn 198 søknader. I dag er det 17 

bedrifter som er organisert i nettverket. 

Søknadsbunkenene ligger nå på 500 

kandidater. 

- Vi har som mål å få flere 

bedriftskunder fordi vi mener vi er et 

svært godt redskap for å ansette gode 

kandidater. Tilbakemeldingene fra 

bedrifter som har brukt oss, har vært 

unisont positive, noe som også har vært 

pådriver når vi har rekruttert inn flere, 

forklarer lederen i Trainee Vest, som tror 

at potensialet er mye større både når det 

gjelder trainee-kandidater og aktuelle 

bedrifter. 

Trainee Vests mål er derfor å utvide og 

bidra til studentrekruttering til regionens 

bedrifter. I deres visjon står det at de 

kan bistå alt fra små til store bedrifter, 

private og offentlige. 

- Argumenter for å være med i 

bedriftsnettverket er mange, sier Olsvik 

entusiastisk. 

- Det første og viktigste er selvsagt 

våre mange suksesshistorier, men 

utvelgelsesprosessen og kostnadene 

ved å ansette via ordningen gjør 

ordningen unik og aktuell. 

Et unikt tilbud 

Selvsagt finnes det flere tilbydere 

av trainee-program i vårt land, og 

modellene de er organisert rundt, er 

forskjellige. Mange store bedrifter har 

for eksempel egne ordninger, og endel 

er fagspesifikke. Det unike med Trainee 

Vest er at det er et program for mange 


typer fagbakgrunner og oppfordrer 

medlemsbedriftene til å tenkte bredt. 

- Våre prosesser starter alltid med 

at kunden lager en spesifikasjon på 

hvilken kompetanse de mener en aktuell 

kandidat bør ha. Ofte ser vi at denne blir 

svært smal og kanskje også lik det de 

kjenner og har i bedriften fra før. I neste 

runde går vi derfor mer konkret inn, 

stiller spørsmål og prøver å få bestillerne 

til å tenke alternativt ettersom vi vet at 

denne kompetansen ofte er vanskelig 

å oppdrive. Ofte går denne prosessen 

i flere runder, og det vi opplever er at 

den endelige annonsen oftest er svært 

forskjellig fra utgangspunktet og går 

mye bredere ut i jakten på den rette, ler 

lederen fornøyd. 

Den fornøyde latteren bunner ikke i at 

han føler at han lurer sine kunder, men

heller at de får til fruktbare prosesser 

der bedrifter rekrutterer til nyskapning. 

- Jeg ser ingen grunn til at for eksempel 

en samfunnsviter ikke kan jobbe som 

prosjektkoordinator i et drillingsselskap. 

Så lenge vedkommende har en CV som 

i tillegg til en akademisk utdannelse 

forteller om kreativitet og handlingsvilje 

– og interesse for feltet, er det en super 

match. En akademisk utdannelse er et 

redskap som gjør at en kan håndtere 

og systematisere kunnskap. Da er det 

ikke nødvendigvis avgjørende hva som 

er fagområdet, sier Eivind Olsvik. 

bredde = suksess 

Olsvik, som selv er samfunnsviter, 

har etter hvert god erfaring med å 

inspirere bedrifter og nyutdannede 

til å tenke bredt og å dermed prøve 

ut konstellasjoner som vanligvis ikke 

gjøres. I rekrutteringsprosessen 

går kandidater gjennom 

både personlighetstester og 

omfattende intervjuer både av et 

rekrutteringsselskap og potensiell 

arbeidsgiver. Målet er at både kandidat 

og bedrift skal finne den beste 

konstellasjonen. I tillegg til formell 

utdannelse legges det derfor stor vekt 

på personlig egnethet. 

- Den største gruppa av nyutdannede 

som inngår i våre programmer, er faktisk 

samfunnsvitere, og rett etter kommer 

siviløkonomer fra NHH. I tillegg har 

vi kandidater fra høgskolen, jurister, 

ingeniører, pedagoger, psykologer og 

et par humanister, forteller Olsvik. Han 

mener humanister ikke er flinke nok til å 

selge seg inn. Når humanister selv ikke 

ser for seg at de kan brukes alternativt, 

er det vanskelig å overbevise aktuelle 

arbeidsgivere. 

- Det hadde vært et lite eventyr å 

rekruttere inn en språkviter som 

forretningsutvikler i Aker Solution. Det 

hadde vært flott, og jeg tviler ikke på at 


Olsvik, som selv er samfunnsviter, har etter hvert god erfaring med å inspirere bedrifter og nyutdannede til å tenke bredt og å 

dermed prøve ut konstellasjoner som vanligvis ikke gjøres. Foto: Trainee Vest. 

den rette vedkommende hadde kunne 

gjort en strålende jobb, sier han. 

Ny høst og ti nye muligheter 

I august starter ti nye og heldige 

traineer ved bedrifter vest i Norge. 

Mentorer blir presentert, interne 

trainee-kontakter står klare, og nettverk 

med andre i samme situasjon skal på 

plass. Og i september blir det fellestur 

til Vossevangen. Et delmål for Trainee 

Vest er nemlig å gjøre gruppen stolt 

over regionen og det den har å by på. 

- Det er alltid spennende å bli ordentlig 

kjent med nye traineer, og det første 

året følger vi dem tett. Våre erfaringer 

er heldigvis gode. Vi ser at våre 

metoder for å sile ut og prioritere rundt 

valgene gir resultater. Så langt kan vi 

derfor skilte med full pott, altså at alle 

kandidatene har levert som forventet. 

Derfor er jeg ikke så veldig nervøs på 

om vi har bommet, avslutter Olsvik. 



Medieviter i energibransjen 

Med en master i medievitenskap og spansk fra Sør-Amerika var det lite som tydet på at Erik 

Borge (34) skulle få en karriere i energibransjen. Koblingen kom i stand gjennom en traineeordning. 


- Målet mitt har vært å jobbe med kommunikasjon, 

og som organisasjonskonsulent 

i energi- og infrastrukturselskapet 

Bergenhalvøens kommunale kraftselskap 

(BKK) får jeg brukt utdannelsen min hver 

eneste dag, sier Borge fornøyd. 

Spennende prosess 

For å forstå Borges vei fra medieutdanning 

til energiselskapet BKK må vi tilbake 

til august 2009, da han startet som 

trainee hos Trainee Vest. Han forteller om 

et år som utgjorde en forskjell: 

- Å være med som kandidat i rekrutteringsprosessen 

til Trainee Vest var i seg 

selv en spennende og lærerik erfaring. 

Noen utvalgte kandidater gjennomgikk 

numeriske og verbale tester, og et rekrutteringsselskap 

gjennomfører telefonintervjuer, 

før selskapet som skal ha 

traineen, siler ut sine toppkandidater. 

Tilsammen var det fem kandidater som 

møttes til felles intervjudag. Her presen- 

BKKs lokaler i Bergen. Foto: BKK. 

terte BKK seg og jobben, samtidig som 

kandidatene presenterte seg i plenum og 

deretter fikk møte arbeidsgiveren alene. 

- Det var spesielt å treffe de andre kandidatene 

og høre hva slags kompetanse 

og egenskaper de hadde. For meg som 

jobbsøker var dette en helt ny erfaring. 

Fikk jobb 

Erik Borge ble valgt ut av de fem, og i 

dag jobber han som organisasjonskonsulent 

i BKK. Arbeidsoppgavene hans 

knytter seg hovedsakelig til ”employer 

branding” og organisasjons- og kompetanseutvikling. 

Det betyr blant annet at 

han de siste tre årene har sittet på andre 

siden av bordet når BKK har gjennomført 

intervjuer med kandidater for traineestillinger 

gjennom Trainee Vest. 

- Kombinasjonen av personlig utvikling, 

nettverksbygging og kjennskap til næringslivet 

i Bergensregionen var det som 

gjorde trainee-året til en svært begivenhetsrik 

og interessant start på yrkeskarrieren 

for min del, sier Erik Borge. 


Erik Borge. Foto: privat. 

- Det legges stor vekt på hvordan man 

i arbeidslivet møter ulike mennesketyper 

som man må samarbeide med og 

hvordan ens egen personlighetstype kan 

innvirke på et slikt samarbeid. 

I ettertid har han også sertifisert seg 

innen JTI (Jungiansk Type Index) slik at 

han selv nå gjennomfører personlighetstester 

og samlinger for grupper i BKK. 

- Prosjektlederkurset ved BI gav også 

verdifull kompetanse, som jeg nå ser 

nytten av. I tillegg er selvsagt vennskapet 

oss traineer imellom noe som er spesielt 

kjekt å ha med seg videre, forteller han. 

Energifremtiden 

- Å jobbe i et selskap som produserer 

fornybar energi og som samtidig sørger 

for at strømforsyningen er sikker, gir meg 

mye på det personlige plan. Om ti år ønsker 

jeg derfor å fremdeles jobbe i BKKkonsernet, 

og da med enda større ansvar 

enn jeg har i dag, avslutter Borgen.

Norge trenger samfunnsvitere 

Tekst: Fredrik Herdlevær Sagafos, Uib 

Målet for undersøkelsen har vært å 

avdekke hvilke behov samfunnet har av 

arbeidskraft innenfor høyere utdanning, 

og hvordan UiB møter disse behovene. 

Rapporten ble laget av det bergensbaserte 

analysebyrået Ideas2evidence og 

bygger på analyser av et omfattende og 

mangfoldig empirisk datamateriale. 

Rapporten forteller at såkalte 

«mistilpassede» blant nyutdannede, det 

vil si overkvalifiserte, undersysselsatte 

og arbeidsledige, har vist seg å være 

et forbigående problem blant studenter 

ved alle fakultet. Mens mange studenter 

opplever vanskeligheter med å finne 

seg relevant arbeid de første månedene 

etter at de forlater universitetet, synker 

antallet mistilpassede radikalt allerede 

etter seks måneder. Samfunnsvitere 

skiller seg ikke ut i noen retning. 

Også fremtidens arbeidsmarked 

ser godt ut for potensielle samfunnsvitere. 

Kompetanse 2020 

peker på en stor økning i etterspørselen 

etter høyere utdanning 

frem mot 2030. Etterspørselen 

etter samfunnsvitere vil øke frem 

mot 2030, og en stor del av etterspørselen 

vil være i privat sektor, 

som følge av stadig mer kunnskapsbasert 

tjenesteproduksjon. 

Ønsker du å studere datamaterialet 

selv, kan rapporten Kompetanse 

2020 lastes ned her: 

http://www.uib.no/studiekvalitet/ 

artikler/2011/02/kompetanse- 

2020-universitetsutdanningenessynlighet-og-relevans-og-samfunnets-behov 


I media har det den siste tiden vært hevdet at samfunnsvitenskapelig utdanning er mindre 

samfunnsnyttig enn realfag. Rapporten Kompetanse 2020 presenterer et annet bilde. 

Rekordopptak til høyere utdanning 

Tilstrømningen til høyere utdanning fortsetter å øke. Aldri har det vært sendt ut så mange 

tilbud om studieplass som i år, melder Kunnskapsdepartementet. 

Tallene fra Samordna opptak (SO) viser 

at av i alt ca. 115 000 søkere, er ca. 

93 500 kvalifisert for opptak til minst ett 

studium. 79 400 kvalifiserte søkere har 

fått tilbud om studieplass gjennom SO. 

Det er sendt ut nærmere 4 900 flere 

tilbud i år enn i fjor, noe som tilsvarer en 

økning på 6,5 prosent. 

- Jeg er fornøyd med at ungdommen 

søker utdanninger samfunnet trenger. 

Det viser at de både klarer å velge med 

hjernen og hjertet sitt. Spesielt gledelig 

er det at lærerutdanningene og helse- 

og sosiafagutdanningene er stadig mer 

populære. I tillegg har fått vi en stor 

og etterlengtet økning for realfag og 

teknologiske fag, sa kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen i en pressemelding 

i juli. 

Les saken på Kunnskapsdepartementets 

nettsider. 



litterær gründersuksess 

Hvert år koster dårlig kommuniksjon offentlige kontorer hele 300 millioner kroner. For en 

liten gründerbedrift i Bergen betyr dette “business”. 


Godt og kreativt språk er vesentlig for god 

kommunikasjon. Dette er ikke et revolusjonerende 

fakta, men hvordan kommunikasjon 

kan bli business er kanskje mer 

uttydelig. 

Samfunnsviteren har snakket med gründerene 

av Språkfolk i Bergen, Synnøve 

V. Svardal, Petra J. Helgesen og Lene 

Bergmann, og spurt om de kan dele noen 

av sine erfaringer fra kombinasjonen 

humanist og gründer. 

Formidling av et budskap 

- Vi leverer tekst- og litteraturtjenester 

som hjelper kundene å kommunisere tydelig. 

Det viktigste for oss er formidlingen 

av budskap, om det så er navngiving, nettekst, 

høytlesing, kursing eller korrektur, 

forteller Synnøve V. Svardal. 

I følge Svardal fører dårlig språk til 

nedsatt troverdighet og kommunikasjonsutfordringer. 

- Det hjelper ikke om panseret er blankt, 

hvis motoren ruster. Skrivefeil er en ting, 

men om du ikke klarer å få fram budskapet 

ditt, eller bruker for lang tid på 

å forklare, blir folk lei og haster videre. 

Vi utfyller god design med godt språk, 

understreker hun. 

En nisje med stort behov 

At kommunikasjon i offentlig forvaltning 

ikke er bra nok, kommer også frem via 

analyser. Fornyings- og administrasjonsdepartementet 

har regnet på hvor viktig 

klart språk i offentlig kommunikasjon er 

og funnet ut at byråkratspråket koster 

samfunnet 300 millioner kroner i året. 

Klar kommunikasjon hindrer rett og slett 

misforståelser og skaper effektivitet. 

Det var Synnøve V. Svardal og Petra J. 

Helgesen som startet Språkfolk i 2006. 

Tre år senere ble Lene Bergmann en 

tredje partner. 

gründeranes faglige bakgrunn 

De tre gründerne har alle en master i 

litteraturvitenskap fra UiB. Petra Helgesen 

har nordisk, pedagogikk, historie og 

lingvistikk i sin fagkrets, Synnøve Svardal 

har teatervitenskap, film-, kunst- og 

designhistorie, mens Lene Bergmann har 

medievitenskap, teatervitenskap og kommunikasjon. 

Svardal forteller at hun alltid har har lyst 

til å gjøre noe 

administrativt, 

lede prosesser, 

samtidig som 

skrivetrangen 

alltid har vært 

der. I Språkfolk 

mener hun at hun 

får gjort begge 

deler. 

For Petra Helgesen 

var gründerlysten 

langt 

fremme også 

under studietida: 

- Da jeg studerte, 

jobbet jeg frilans 

for flere norske 

forlag og ville 

gjerne starte mitt 

eget. Gjennom 

studiene fikk jeg 

diskutert flere 

ulike gründerprosjekter, 

og jeg er 

utrolig glad for at 

akkurat Språkfolk 

ble en realitet, 

sier hun. 

For Lene Bergmann 

var lysten 

til å kunne leve 

av å skrive og å 


kunne være med der det skjer, en viktig 

drivkraft. 

Fra drøm til virkelighet 

Drømmen om egen bedrift oppstod da 

Svardal og Helgesen gikk på masterstudiet. 

De så at det var behov for deres 

kunnskap i både privat og offentlig sektor. 

I tillegg så de en mulighet til å skape 

egne jobber i Bergen. 

Katalysatoren ble oppstarten av akademikerbedriften. 

De sendte inn en søknad 

Råd fra Språkfolk til samfunnsvitere og humanister 

som har en gründer i magen: 

- lag en oversikt over hvilken kunnskap du har og 

hvordan den kan brukes. 

- Finn ut hvem som trenger det du kan tilby. 

- bruk tid på profil og definering av de tjenestene 

du vil selge. 

- Spør om hjelp fra flinke folk rundt deg. 

- Delta på kurs, seminarer – snakk med folk. Synlighet 

er alfa og omega. 

- Skaff deg en regnskapsfører. Heller før enn siden. 

- Ordne med forsikringer, pensjon og sykepenger. 

- Vær hyggelig, og ha det gøy!

Fra venstre: Synnøve V. Svardal, Petra J. Helgesen og Lene Bergmann. Foto: Språkfolk. 

og ble tatt opp høsten 2006. Her fikk de 

muligheten til å sitte i rimelige lokaler 

sammen med andre gründere fra UiB. 

Seks år senere er Språkfolk i vekst. 

- Vi har brukt mye tid på å profesjonalisere 

driften vår, fra å være tre studenter til å 

bli et aksjeselskap med seks ansatte. Vi 

har også arbeidet med å spisse tjenestene 

våre og driften for å tydeliggjøre profilen 

vår. Vi ser at de tjenestene vi leverer, 

er etterspurt i markedet, og vi bruker mye 

tid på å dekke de språklige behovene 

som fins, understreker Helgesen. 

Tredelt drift 

Språkfolk deler driften i tre: tekstforfatting, 

redigering/oversettelse, og litteratur/kurs. 

Som tekstforfattere tydeliggjør de bedrifters 

språklige profil, setter navn på 

produkter og tjenester og skriver tekster 

til nett og trykksaker. 

- Redigering er en kvalitetsheving av 

teksten. Det inkluderer også språkvask og 

korrektur. I tillegg oversetter vi til de fleste 

språk ved hjelp av våre gode oversettere, 

sier Bergmann. 

Litteraturtjenestene er i hovedsak basert 

på egen litteraturfaglig kompetanse. 

Gründerne er spesielt gode på samtidslitteratur 

og barne- og ungdomslitteratur. 

- Her kurser vi, holder foredrag og skriver 

i diverse publikasjoner. I tillegg kurser vi i 

klarspråk, basert på det statlige Klarspråk-prosjektet 

for offentlig ansatte, og 

i godt språk for skrivende i alle bransjer, 

sier Svardal fornøyd. Hun understreker at 

fellesnevneren for alt de gjør er god 

formidling. 

Den bratteste veien 

Den tøffeste perioden i Språkfolk var da 

de bestemte seg for å lage en arbeidsplass 

og ikke kun være et frilanskollektiv. 

- Når vi endelig landet prosessen har vi 

bestemt oss for at vi skal være en plass 

for andre og ikke kun oss selv. Visjonen 


for bedriften har vokst proporsjonalt med 

veksten. Å være en arbeidsgiver gir oss 

større tyngde, men innebærer også mer 

ansvar og risiko, sier Helgesen. 

Et premiss har alltid stått fast: de har alltid 

visst at kunnskapen har verdi. Utfordringen 

har vært å få andre til å se det 

samme. 

- Når kundemassen og oppdragene etter 

hvert vokste, var det ingen tvil om at vi 

hadde matnyttige og kreative tjenester 

som kundene våre hadde behov for. Vi 

har fått mye skryt, og god hjelp fra flinke 

folk, og vi blir stadig anbefalt av kundene 

våre. Det gir oss selvtillit, fastslår Svardal. 

Smart å starte eget foretak 

I følge lederne i Språkfolk må gevinsten i 

å drive for seg selv måles i flere variabler. 

I følge Helgesen er god forretning ikke 

alltid det samme som høy inntjening, men 

at det er element må en ta innover seg. 

- Om man klarer å jobbe effektivt og 



strategisk, vil det være økonomisk 

lønnsomt på sikt. Det krever at man tør å 

mingle med byens næringsliv og profilere 

seg. UiB har mye å hente på å forberede 

studentene sine for næringslivet, for 

eksempel å lære dem litt om forretningsvirksomhet 

og markedsføring, sier hun. 

Ville valgt det samme igjen 

Selv om det er og har vært krevende, ville 

Svardal, Helgesen og Bergmann gjort det 

samme igjen. Et tradisjonelt valg i forvaltningen 

frister ikke: 

- Selvsagt hadde en forvaltningsjobb 

fristet innimellom! De fleste i vår situasjon 

drømmer om stabilitet og betalt overtid i 

blant. Men jeg kommer alltid fram til at jeg 

er fullstendig avhengig av utfordringer og 

er glad i ansvar, sier Svardal. 

Petra Helgesen nikker samtykkende, 

og Lene Bergmann understreker at hun 

er utrolig glad for at hun klarte å bruke 

utdannelsen sin til å drive egen bedrift. 

- Man gjør det ikke lett for seg selv ved å 

velge utradisjonelt, men det er jo uansett 


drømmejobben!, sier hun med et smil. 

Visjoner og gode råd 

Språkfolk har en visjon om å bli en 

ledende leverandør av tekst- og litteraturtjenester 

i Norge. Gjennom sine tjenester 

ønsker de å bidra til å heve standarden 

på språklig formidling i både offentlig og 

privat sektor. I tillegg ønsker de å være en 

attraktiv arbeidsplass på Vestlandet, en 

faktor som kan få nyutdannede studenter 

til å bli i regionen og få andre til å flytte til. 

For mer om Språkfolk, se sprakfolk.no 

Norske akademikerbedrifter – best og verst i Skandinavia 

Akademikerne har sammen med Saco i Sverige og AC i Danmark gjennomført en undersøkelse 

av samtlige bedrifter etablert av akademikere i Skandinavia i 2004 og frem til 2008. 

Hovedfunnene i den Skandinaviske 

undersøkelsen er: 

• Norge har dobbelt så mange akademiske 

høyvekstbedrifter (minst 

20% vekst i året i perioden 2004 – 

2008) som Sverige og Danmark. 

• Det er også klart flere norske akademikerbedrifter 

som er i drift fem 

år etter etableringen enn i Danmark 

og spesielt Sverige. 

• Det er imidlertid færre akademikere 

som starter egen virksomhet 

i Norge enn i Sverige og Danmark. 

Dette er spesielt tydelig for kvinner. 

• Mens det er akademikerne med 

teknisk naturvitenskapelig bakgrunn 

som etablerer egne bedrifter 

i Norge, dominerer samfunnsviterne 

i Danmark. Sverige er det landet 

der det er mest balanse mellom 

fagretningene. 

• Motivasjonen for å starte for seg 

selv er de samme i alle land og er 

først og fremst knyttet til muligheten 

for å være sin egen sjef og økt 

frihet. Få starter for seg selv pga. 

arbeidsledighet. Mange starter opp 

på deltid. 

Hovedfunnene i den norske delen av 

undersøkelsen er: 

• Det er mer enn dobbelt så sannsynlig 

at en akademiker starter 

egen virksomhet enn at en ikkeakademiker 

gjør det. Akademikere 

utgjør drøyt 5 % av den yrkesaktive 

befolkningen, men startet 13 % av 

de nye bedriftene. 

• Bedrifter startet av akademikere er 

overrepresentert blant virksomheter 

med særlig høy vekst. 

• 45 % av akademikerbedriftene ble 

startet av personer med teknisknaturvitenskapelig 

utdanning, 

mens 25% ble startet av personer 

med økonomisk-administrativ eller 

samfunnsvitenskapelig utdanning. 

Svært får bedrifter ble etablert av 

humanister. 

• Mer enn halvparten av viteniverksetterne 

startet på deltid, det vil 

si i tillegg til ordinær jobb. Dette 

reduserer risikoen ved bedriftsetableringen. 

• Undersøkelsen viser også at det 

er de bedriftene der flere starter 

sammen, som klarer seg best. Det 

er noe alle som vurderer å starte 

opp bør merke seg. Både kompetansemessig 

og sosialt er det bra å 

være mer enn en. 

Rapporten kan lastes ned via www.akademikerne.no/rapport-entreprenorskap

Moralens sjanser i markedets tidsalder 

Om kulturelle forutsetninger for moral 

Hva slags samfunn vil vi ha? Bruker vi livene våre til det vi virkelig mener 

er viktigst? Opplever vi at vi har makt til å bestemme over det som betyr 

mest for oss, og for våre barn? 

Moralens sjanser i markedets tidsalder innbyr til refleksjon over disse og 

en rekke beslektede spørsmål. Spørsmål som mange, ikke minst voksne 

som er foreldre, er opptatt av, men som det sjelden er anledning til å 

fordype seg i. 

Bokens bærende idé er at markedet gjennom de siste årene har fått en 

dominerende plass i utviklingen av samfunnet – på bekostning av moralsk 

engasjement hos vanlige mennesker. Moral er ikke trumf, det er det markedet 

og dets «verdier» som er. 

Forlag: Gyldendal 

på stedet løp 

Hvorfor kan ikke trærne i skogen nøye seg med å bli tre-fire meter høye? Hvorfor må 

det lanseres nye mobiltelefoner hver eneste uke? Hvorfor lyver politikerne så det renner 

av dem hver gang det er valgkamp (mens de stort sett holder seg i skinnet resten 

av tiden)? 

Disse spørsmålene - og mange andre - har ett svar: tredemølleparadokset. I den biologiske 

evolusjonen er det nødvendig for alle individer, og alle arter, å være i konstant 

utvikling. Årsaken er at alle andre utvikler seg, og dermed er det viktig å forbedre sine 

ytelser bare for å bli stående på stedet hvil. Dette prinsippet gjelder ikke bare i naturen, 

men også i markedet, idretten og mange slags sosiale relasjoner. Denne boken 

handler ikke om natur eller kultur, men om livet i hele sin bredde. 

Forlag: Aschehoug 

Sosialdemokratiet 

Sosialdemokratiet har siden 1930-tallet vært en sentral del av norsk politikk og 

samfunnsliv. Dette er den første boka på norsk som analyserer sosialdemokratiet 

som ideologi og politisk praksis. 

I dag hevdes det ofte at vi lever i nyliberalismens tidsalder. Denne boka har et 

annet perspektiv. Først og fremst har det siste århundret dreid seg om sosialdemokratiets 

framvekst og triumf, hvor kapitalismen ble temmet og marxismen forvist 

til historiens skraphaug. I vår egen tid har sosialdemokratiet gått mot nye mål og 

vunnet fram i stadig større deler av verden. Men samtidig står man overfor en rekke 

nye utfordringer som krever at sosialdemokratiske premisser vurderes på ny. Denne 

boka diskuterer de politiske utfordringer i vår egen samtid og framtid, med sosialdemokratiets 

idégrunnlag og historie som utgangspunkt. 

Forlag: Universitetsforlaget 



STUDENT 

Studenter om fremtiden 

Et viktig parameter for å se hvor samfunnsvitere og humanister kommer til å jobbe i fremtiden, 

er å snakke med studenter. Hvilken drømmer har de for drømmejobben i fremtiden? 

Cathrine Sundbø Delp studerer til en 

bachelor i statsvitenskap og sosiologi 

ved NTNU. 

Hvor mange år har du igjen av dine 

studier? 

Jeg har ett år igjen av min bachelor, og 

ønsker å ta en master etter det. 

Hvorfor valgte du å studere akkurat 

sosiologi og statsvitenskap? 

Jeg var usikker på hva jeg ville studere 

etter videregående, men gikk til en profesjonell 

rådgiver som hjalp meg med å 

kartlegge mine ferdigheter og interesser. 

Til slutt falt valget på statsvitenskap. Jeg 

har tidlig hatt interesse for politikk, så det 

var nok et godt valg for meg. 

Senere valgte jeg sosiologi som andrefordypning 

i graden min, og er svært 

fornøyd med det. Det har gitt meg nye 

perspektiver i studiet mitt. 

Hva står øverst på ønskelista over 

arbeidssted(er)? 

Jeg ønsker en utfordrende jobb der jeg 

kan bruke meg selv og mine kunnskaper. 

Som student oppfatter jeg det som van- 

skelig å orientere seg om hvilke jobber 

som kan være aktuelle for meg, men jeg 

håper at jeg kan arbeide med problemstillinger 

som engasjerer meg, gjerne i 

prosjektarbeid. 

Hvor er du karrieremessig om 20 år? 

Om 20 år håper jeg at jeg jobber fulltid 

i en jobb jeg trives med og som byr på 

nye utfordringer. Jeg synes prosjektledelse 

og samarbeid er veldig spennende, 

og jeg får mye ut av å jobbe i team, 

Steffen Christensen Bekkelund, har 

ett å igjen før han er Master i kunst- 

og kulturstudier. Han studerer ved 

Det samfunnsvitenskapelige fakultet 

ved Universitetet i Stavanger. 

Hvorfor valgte du å studere kunst? 

Jeg har alltid hatt stor interesse for 

kunst- og kulturarbeid. Med både kunstfaglig 

(teater) og samfunnsvitenskapelig 

(sosialantropologi) utdannelse i bunn, 

ønsket jeg å få en mer helhetlig forstå- 


så det ville vært ideelt for meg. 

Hvilken teoretiker har inspirert deg 

mest under studiene så langt? 

Det må være Karl Marx. Marx har stor 

innflytelse både i sosiologien og statsvitenskapen, 

og da jeg begynte å lese 

hans verker ble jeg veldig fascinert av 

hans teorier om samfunnet, politikken og 

økonomien. Han har betydd mye for meg 

og mine studier. 

else av hvordan disse feltene samhandler 

og påvirker hverandre. Jeg har også 

ønsket å få mer innsyn i og kunnskap om 

kulturpolitisk arbeid og forvaltning. 

Hvor ønsker du å jobbe når du er 

ferdig? 

Med tanke på det private næringslivet er 

jeg faktisk usikker på hvilke muligheter 

jeg har for å få jobb der, selv om de helt 

sikkert er til stede. For meg handler ikke 

kunst om å nødvendigvis generere øko-

nomisk profitt, men å øke den kulturelle 

kapitalen. 

Ut fra mine observasjoner av det private 

næringslivets forhold til kunst, virker 

det ikke som om det er så veldig stor 

takhøyde for å tenke på kunst som et 

nødvendig gode som vil øke menneskers 

kunnskap og forståelse om seg 

selv og den verden vi lever i, men heller 

som en ”byrde” som enten blir pålagt 

dem fra offentlig hold, eller som en 

vare som skal selges og kjøpes på et 

konvensjonelt marked. 

Yngvil Osdal Runde, tek master i språkleg 

kommunikasjon på NTNU og har 

eitt år igjen, som består av masteravhandlinga 

på 60 studiepoeng. Under 

fortel ho om sine yrkesdraumar. 

I min master samarbeider eg med Norges 

Røde Kors og skal undersøkje om det finnast 

metoder for å gjere givarbreva deira 

enda meir engasjerande for lesarane. 

Eg valde å studere språkleg kommunikasjon 

etter eit par år med feilslåtte 

studieval. Eg var litt fortvila og på leiting 

etter eit studie som kjendes heilt riktig ut. 

Eg tykte skildringa av språkleg kommunikasjon 

på NTNU sine nettsider var veldig 

interessant, og eg vart tiltrekt av det å 

sjå på kommunikasjon i arbeidslivet og 

i organisasjonar. Eg er også interessert 

i formidling gjennom digitale media, og 

såg moglegheita til å dyrke dette gjennom 

studiet i språkleg kommunikasjon. 

Draumeyrket innen informasjon 

Draumeyrket per i dag er å få arbeide 

med informasjon, til dømes på intranettet 

til ein organisasjon, eller eksternt, som til 

dømes på nettsider eller i marknadsføring. 

Då eg skulle finne ein samarbeidpartnar 

for masteravhandlinga, sende eg ein pre- 

Om dette er en fordom eller ikke, så har 

jeg uansett sett på det offentlige som 

et mer givende jobbalternativ enn det 

private fordi man i større grad kan tenke 

på kunst og kultur utenfor det kapitalistiske 

systemet, og mer innenfor humanistiske, 

estetiske og etiske rammer. 

Jeg har ennå til gode å definere et 

konkret ønsket arbeidssted, men er sikker 

på at det må være et sted som også 

kan forholde seg til kunst og kultur som 

noe ubetalelig. 

sentasjon til fleire ideelle organisasjonar, 

sidan det er ein slik type organisasjon eg 

vil arbeide i. 

Det er kanskje ein klisjé, men eg har veldig 

lyst til å ha ein jobb som fører til noko 

bra for nokon andre, og at den ikkje berre 

er ei inntektskjelde for meg. 

Om 20 år har eg mykje ansvar 

Karrieremessig om 20 år håpar eg at eg 

er i ei stilling med mykje ansvar, der eg får 

arbeide sjølvstendig og får arbeide med 

forskjellige prosjekt. Eg har hatt fleire verv 

i studentorganisasjonar og trivast svært 

godt med den typen prosjektarbeid saman 

med andre. Akkurat no er eg til dømes 

webansvarleg i ISFiT 2013, som er verdas 

største temabaserte studentfestival. Det er 

akkurat slikt type arbeid eg er på jakt etter 

når eg er ferdig utdanna neste år. 

Kven er dine teoretiske førebilete? 

Når det gjeld teoretikarar som har hatt 

størst innflytelse på meg, så stikk nok 

Goffman seg ut. Eg tykkjer han si tolking 

av rolleomgrepet er svært spennande, og 

det er lett å overføre til roller ein glir inn 

og ut av i til dømes forskjellige kontekstar i 

ein organisasjon. 

STUDENT 

Hvor finner vi deg om 20 år? 

Jeg har stor tro på at framtiden vil by på 

mange spennende jobbmuligheter og 

utfordringer, men hvor jeg står karrieremessig 

om 20 år synes jeg er veldig 

vanskelig å definere. 

Hvem er dine teoretiske forbilder? 

Richard Schechner og Victor Turner 

er begge teoretikere som har jobbet i 

spenningsfeltet mellom teater og antropologi 

og mellom kunst og samfunn. 

Jeg har hentet mye inspirasjon fra 

disse. 

Eg har og blitt meir bevisst på kor viktig 

det er å ha tydelige, definerte roller når 

ein tek del i større prosjektarbeid for å få 

alt til å gå glatt og unngå at nokon gjer 

same arbeidsoppgåvene samstundes, i 

alle fall etter mi meining! 


JUSS 

Når kan jeg kreve fast stilling? 

Jeg har i flere år vært ansatt i midlertidig stilling i et konsulentselskap og har i løpet av mitt 

arbeidsforhold forlenget kontrakten flere ganger. Når har jeg rett på en fast stilling? Stilles 

det noen krav til varigheten og arten av mitt arbeidsforhold? 

Av Tone Hagen, juridisk konsulent i 

Samfunnsviterne 

Samfunnsviternes jurister får ofte spørsmål 

om midlertidig ansettelser fra våre 

medlemmer. Ikke sjelden retter henvendelsene 

seg mot reglene rundt varigheten 

av ansettelsene. Mange opplever at 

de har jobbet lenge under midlertidige 

kontrakter og lurer på om tiden kan være 

inne for fast ansettelse. 

Hovedregelen og utgangspunktet er at 

arbeidstakere skal ansettes fast. For 

ansatte i privat og kommunal sektor er 

reglene nedfelt i arbeidsmiljøloven, mens 

statsansattes stillingsvern er regulert av 

tjenestemannsloven. 

I denne artikkelen vil vi ta for oss adgangen 

til midlertidig tilsetting i kommunal og 

privat sektor. For disse gruppene følger 

reglene av arbeidsmiljøloven § 14-9 

første ledd. Midlertidig ansettelser er kun 

tillatt i den utstrekning de faller inn under 

§ 14-9 første ledd bokstav a-e. Selv om 

adgangen til bruk av midlertidig ansettelser 

er begrenset, ser Samfunnsviterne 

at en del av våre medlemmer er ansatt 

på denne typen kontrakter, især tidlig i sin 

yrkeskarriere. 

Fireårsregelen 

Arbeidsmiljøloven § 14-9 femte ledd 

Bestemmelsen slår fast at arbeidstakere 

som har vært sammenhengende midlertidig 

ansatt i mer enn fire år, har krav på 

fast stilling. Bakgrunnen for regelen er at 

dersom en arbeidstaker har vært ansatt 

ett og samme sted så lenge, indikerer 

dette et stabilt behov for arbeidskraft. 

Regelen om rett til fast ansettelse etter 

fire år forhindrer ikke at fast ansettelse 

kan anses for å foreligge på et langt 

tidligere tidspunkt. 

Hvilke typer arbeidsforhold faller inn 

under fireårsregelen? 

Regelen retter seg ikke imot alle typer 

av midlertidig stillinger som er nevnt i 

arbeidsmiljøloven § 14-9 bokstav a til 

e. Det er i utgangspunktet kun arbeidstakere 

som har vært ansatt på grunn 

av arbeidets karakter (bokstav a) eller i 

vikariat (bokstav b), som omfattes. 

Det er fastslått at fireårsregelen kommer 

til anvendelse selv om arbeidsforholdet 

er inngått med ulike hjemler. Eksempelvis 

hvis en arbeidstaker først er ansatt i et 

midlertidig prosjekt (bokstav a) for så 

senere å jobbe som vikar (bokstav b). 

Det faktum at retten til fast ansettelse i 

utgangspunktet ikke gjelder for arbeidstakere 

som har vært ansatt midlertidig 

etter bokstavene c, d og e kan imidlertid 

ikke innebære at det er adgang til å inngå 

evigvarende midlertidige kontrakter for 

disse gruppene. 

Sammenhengende tilsettingsperiode 

For at man skal ha krav på fast stilling 

etter fire år, kreves det at ansettelses- 


tiden må ha vært sammenhengende. 

Hva som anses å ligge i dette kravet 

kan ikke sies med sikkerhet. Det heter at 

kortvarige avbrudd i ansettelsesforholdet 

ikke nødvendigvis medfører at ansettelsesforholdet 

anses avbrutt. Vurderingen 

avhenger av begrunnelsen for avbruddet 

og en totalvurdering av ansettelsesforholdet 

for øvrig. 

Vanlig tolkning av praksis har vært at 

avbrudd på under 14 dager ikke medfører 

at arbeidsforholdet anses som avbrutt. 

Det er imidlertid ingen automatikk i at 

avbrudd som er lengre enn dette, medfører 

at arbeidsforholdet ikke har vært sammenhengende. 

Tidligere var praksis rundt 

regelen slik at bakgrunnen for avbruddet 

ikke ble ansett for å være relevant. På 

denne måten kunne alle typer fravær gi 

fradrag i ansettelsestiden, slik at kravet til 

sammenhengenhet i mange tilfeller ikke 

ville være oppfylt. 

Hovedregelen og utgangspunktet er at 

arbeidstakere skal ansettes fast. For ansatte i 

privat og kommunal sektor er reglene nedfelt i 

arbeidsmiljøloven, mens statsansattes stillingsvern 

er regulert av tjenestemannsloven. 

Høyesterett kom i Rt. 2009 (s. 578) til 

at sykdomsfravær av en ”viss lengde” 

skal gå til fradrag i ansettelsesforholdet. 

Videre uttalte de at en nedre grense på 

14 dager syntes å være for knapp, uten 

at det ble gitt noen ytterligere veiledning 

på hvor grensen skal gå.

1. juli 2010 fikk § 14-9 femte ledd en siste 

setning som lyder: ”Ved beregning av 

ansettelsestid etter andre punktum skal 

det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers 

fravær”. 

Dette innebærer at det ikke skal gjøres 

fradrag hverken for sykefravær, 

permisjonsfravær hjemlet i lov eller 

permisjonsfravær hjemlet i avtale. 

En utvikling i denne retning er svært 

positivt for arbeidstakere som jobber på 

midlertidige kontrakter. Sykdom kan ikke 

planlegges, ei heller foreldrepermisjon 

i mange tilfeller. En slik uforutsigbarhet 

og tilfeldigheter som de gamle reglene 

bygget på, kunne i mange tilfeller medføre 

uheldige resultater. 

Bestemmelsen har imidlertid ikke 

tilbakevirkende kraft. Dette betyr at fravær 

i et arbeidsforhold som fant sted før 1. juli 

2010 kan gå til fradrag i ansettelsestiden 

den dag i dag. Fravær etter nevnte dato 

vil ikke gå til fradrag. Dette medfører at 

for de som inngikk et midlertidig ansettelsesforhold 

før regelen kom, kan oppleve 

at fravær av en viss lengde vil gi fradrag i 

beregningen av ansettelsestiden. 

Virkninger av regelen 

Utgangpunktet er at midlertidige arbeidsavtaler 

opphører ved det avtalte tidsrommets 

utløp eller når det bestemte arbeidet 

er avsluttet. Ved fast ansettelse kommer 

de alminnelige reglene om oppsigelse av 

arbeidsforhold til anvendelse. Oppsigelse 

krever dermed saklig grunn, begrunnet 

i arbeidsgivers, arbeidstakers eller virksomhetens 

forhold, jf. arbeidsmiljøloven 

§ 15-7. Som ansatt i fast stilling har man 

derfor høyere oppsigelsesvern enn ved 

midlertidige kontrakter. 

JUSS 

Dersom du jobber på midlertidige kontrakter, 

kan det være greit å tenke over: 

Hva er begrunnelsen for at du er ansatt 

i en midlertidig stilling? Husk at hovedregelen 

er fast ansettelse. Vær nøye 

ved kontraktinngåelsen, påse at avtalen 

inneholder de korrekte datoene for 

tiltredelse og varighet. Ved en eventuell 

fornyelse, pass på at arbeidskontraktene 

er så sammenhengende som mulig. Til 

sist: Vær oppmerksom på eventuelle 

avbrudd du har hatt i ditt arbeidsforhold 

og tidspunkt for disse. 

Ta gjerne kontakt med Samfunnsviternes 

sekretariat på tlf. 22 03 19 05 eller 

bistand@samfunnsviterne.no dersom du 

ønsker at vi skal vurdere ditt midlertidige 

ansettelsesforhold. 


AKTUELT 

Samfunnsviterne legger fremtidsstrategier: 

Tar pulsen på fremtiden 

I slutten av august i år møttes et tyvetalls medlemmer på Gardermoen for å drøfte strategier 

for fremtiden. Seminaret er et ledd i en større prosess, ledet av foreningens nestleder 

Siri Johnsen. 

Tekst og foto: Gunn Kvalsvik 

- Jeg leder en arbeidsgruppe som 

består av to medlemmer fra hovedstyret, 

to fra fylkeslag og to fra lokallag. Vår 

bestilling er å jobbe frem en strategiplan 

som kan brukes som styringsdokument 

fremover, forklarer Siri Johnsen. 

Med seg i arbeidsgruppen har hun 

Anne Solheim (hovedstyret), Lars 

Hovland (fylkesstyret i Østfold), Arne 

Mykkeltveit (fylkesstyret i Hordaland), 

Ketil Vike Arnesen (tillitsvalgt) og Anneli 

Lyster (tillitsvalgt). 

For å få et godt bilde på status for 

medlemsgruppen, på utviklingen i 

arbeidslivet og utdanning, har de valgt 

å gå bredt ut for å innhente informasjon. 

Møtet på Gardermoen, der deltakerne 

var tillitsvalgte, og andre medlemmer, 

var altså bare ett av mange ledd i en 

prosess der målet er å få best mulig 

kunnskap om status og fremtiden. I 

tillegg gjennomføres det mange medlemsundersøkelser, 

og både fylkeslag 

Milepæler i 

Samfunnsviternes historie 

1994: Samfunnsviternes fagforening 

stiftes. Foreningen hadde sin opprinnelse 

i Statsviternes Yrkesforening. 

Foreningen opptar kandidater med 

hovedfag/mastergrad i samfunnsvitenskapelige 

fag. 

og lokallag skal involveres. 

Et spennende prosjekt 

Strategidokumentet skal erstatte det 

som i dag heter Samfunnsviternes 

måldokument 2010-2013 (finnes på 

www.samfunnsviterne.no). 

- Det var en stor glede å dele prosjektet 

med fylkeslederne på fylkesledermøtet 

i begynnelsen av september. Mange av 

fylkeslagene vil arrangere egne strategimøter 

der medlemmene inviteres 

til å delta. Følg med på nettsidene til 

Samfunnsviterne for mer informasjon. 

Innspillene fra strategimøtene i fylkeslagene 

vil tas med i det videre arbeidet 

med utvikling av ny strategiplan, men et 

så viktig dokument må jobbes grundig 

med, og mye kunnskap må innhentes 

for å gi et så realistisk bilde som mulig, 

sier Johnsen. 

Selv om temaene i strategidokumentet 

er ment å stå åpent, er det ingen 

hemmelighet at det handler om 

store spørsmål: rekruttering, hvilke 

1999: Samfunnsviternes fagforening 

opptas i hovedorganisasjonen Akademikerne. 

2007: Foreningen bytter navn til Samfunnsviterne. 

Opptakskriteriene utvides 

til også å omfatte kandidater med hovedfag/mastergrad 

i humanistiske fag. 


utdanningsgrupper en ønsker å være 

medlemsorganisasjon for, hvordan 

bli en bedre organisasjon for våre 

ulike medlemsgrupper, og ikke minst 

hvilken rolle ser en at foreningen skal 

ha når det gjelder utdannings- og 

sysselsettingspolitikk. 

privat sektor og næringslivet 

Ett av målene er å bli større i næringslivet. 

Fremdeles er har foreningen få 

medlemmer i det private. 

- Vi ser for eksempel av vi fremdeles 

bare har 10 prosent av medlemsmassen 

vår i privat sektor. Og da primært 

i den tredje sektor, altså i organisasjonen. 

10-prosentandelen har vært 

stabil de siste ti årene. Resten finnes 

fremdeles i offentlig sektor. Vi vet at vi 

har potensielle medlemmer også i privat 

næringsliv og ønsker å nå disse i tillegg 

til at vi ønsker å hjelpe medlemmer til 

å utvide sitt markedsområde, forteller 

Johnsen. 

For å få forståelse for hvor en eventuell 

2008: Samfunnsviternes leder, Knut 

Aarbakke, velges til leder av Akademikerne. 

2013: Foreningen ventes å nå 

10 000 medlemmer.

propp ligger, er det også en undersøkelse 

på gang blant arbeidsgiverne i 

næringslivet. De blir spurt om deres syn 

på humaniora og samfunnsvitenskapelig 

kunnskap på deres arbeidsplass. 

- I vårt kunnskapsbaserte og moderne 

samfunn tror vi at vi har noe å tilby også 

i næringslivet. Det er derfor interessant 

å se hvordan næringslivsledere ser på 

dette, sier nestlederen entusiastisk. 

Medlemsvekst og god utvikling 

Siri Johnsen som til daglig er ansatt 

som rådgiver ved Universitetet i Tromsø, 

har vært medlem i Samfunnsviterne 

siden 1995. Det siste året har hun hatt 

verv som nestleder i hovedstyret. 

- Jeg gikk fra det å være vanlig medlem 

til aktivt medlem i 2001. Da ble jeg 

tillitsvalgt, og senere ble jeg leder av 

lokallaget og deretter fylkeslaget. Og 

nå sitter jeg altså i hovedstyret, sier 

Johnsen stolt. Hun forteller om en svært 

lærerik reise og om en forening som har 

vokst seg både stor og profesjonell. 

- Selv om foreningen har flerdoblet 

seg når det gjelder antall medlemmer, 

har vi klart å opprettholde kvaliteten. 

Sekretariatet har god og brei kompetanse, 

og vi tar tillitsvalgtrollen på alvor 

ved å tilby utdanning og god veiledning, 

sier hun. 

Plassen i hovedstyret har gitt henne 

mulighet til å jobbe med konkrete og 

spennende områder som strategien 

videre. Det gir innsikt i hva som rører 

seg i medlemsmassen, hva som tenkes 

og hvordan medlemmene ønsker å sette 

fokuset videre. 

Nordiske trender 

Utviklingen som har skjedd i tilsvarende 

fagforening i Danmark mener medlemmene 

i arbeidsgruppen er svært interessant. 

Der har Djøf til og med utviklet seg 

til å bli et eget ”brand”. 

- I Danmark har ordet ”Djøf” blitt så 

institusjonalisert at det er tatt inn i 

vokabularet. Man sier, gjerne med stolthet, 

”jeg er en djøf´er”. Identiteten som 

”djøf’er” går for noen foran arbeidssted 

og stilling, og samfunnet rundt forstår 

og tilskriver ”djøf’er” personer med en 

særskilt kompetanse, sier nestlederen. 

Når en skal strekke seg og tenke 

fremover på foreningens ”brand”, kan 

modellen til Djøf være interessant. 

Det samme er nordiske trender innen 

arbeidslivet. Her foregår det interessant 

forskning som gir fremtidsscenarier 

som igjen kan brukes når humaniora og 

samfunnsvitenskapelig kompetanse skal 

sees brukt i fremtiden. 

- Utarbeidingen av strategiplanen blir 

på mange måter en statusrapport og et 

fremtidsdykk, altså hvem er vi, og hvem 

ønsker vi å være. Men det handler også 

AKTUELT 

Siri Johnsen leder arbeidsgruppa som leder prosessen mot et strategidokument. 

om et samfunn i endring, som igjen 

åpner nye dører for oss, sier hun. 

landsmøtet – den viktigste politiske 

arenaen 

Forslag til strategiplan vil bli vedtatt av 

hovedstyret i foreningen våren 2013. 

Før endelig utkast foreligger, vil planen 

bli sendt på høring til fylkeslagene. 

Foreningens høyeste organ, landsmøtet, 

er ansvarlig for å vedta endelig versjon 

av strategiplanen den 5.-7. november 

2013. 

- Jeg synes arbeidet er spennende og 

håper vi ender på et spenstig dokument, 

ler lederen. 

Hun forklarer at en strategiplan er særlig 

viktig for oss med generalistutdanninger 

fordi vi har så stort potensielt 

nedslagsfelt. 


BØKER SOM IKKE BØR GLEMMES 

En moderne klassiker 

“Where it left me to decide whether we should have a Government without Newspapers, or 

Newspapers without a Government, I should not hesitate a moment to prefer the latter.” 

Når man skal velge seg en fagbok som 

har betydd noe spesielt, er ikke jobben 

umiddelbart enkel. Med hovedfag i medievitenskap 

og grunnfag jus og litteraturvitenskap 

er utbudet av litteratur stort. Mye 

er lest med glede, annet med noe mindre 

glede, og noe forble vel ulest… 

Jeg tenkte en stund på å velge Torstein 

Eckhoffs smått legendariske lærebok i 

forvaltningsrett. Den ga meg en grundig 

innføring i hvordan spillereglene i byråkrati 

og politikk fungerer, og forvaltningsrett 

burde etter min oppfatning vært obligatorisk 

lesning også i samfunnsvitenskapelige 

fag. Som samfunnsviter konkluderte 

jeg imidlertid raskt med at det tross alt blir 

feil å velge en bok fra jussen. 

Dernest tenkte jeg lenge på å holde frem 

Anthony Giddens’ enda mer legendariske 

”The constitution of Society”. Hans struktureringsteori 

fascinerte kanskje spesielt 

oss nordmenn og skandinaver, mye fordi 

han jo nettopp ser våre land som spesielt 

vellykkede samfunnskonstruksjoner. Det 

hersker vel heller ingen som helst tvil om 

at Giddens har hatt enorm innflytelse 

både på politisk teori og praktisk politikk i 

mange land gjennom de siste 30 år. 

Men som medieviter måtte jeg selvsagt 

velge en medievitenskapelig bok. Skjønt, 

John Keane er statsviter fullt og helt, men 

har forsket mye i skjæringspunktet mellom 

tradisjonell statsvitenskap og andre samfunnsvitenskapelige 

disipliner. Dessuten 

var min retning innen medievitenskapen 

den klart samfunnsvitenskapelige, og 

jeg interesserte meg tidlig for den delen 

av medieforskningen som er struktur-, 

institusjons- og aktørbasert, og mindre for 

den innholdsanalytiske og hermeneutiske 

tilnærmingen til faget. 

Keanes bok er det man må kunne kalle 

en ganske moderne klassiker. Boken 

er oversatt til en rekke språk, og Keane 

har forelest rundt bokens tematikk i hele 

verden. Da boken ble utgitt var Keane 

professor ved University of Westminster 

og direktør ved det britiske senter for 

demokratistudier. Senere har Keane flyttet 

hjem til Australia og er i dag professor ved 

Universitetet i Sydney, men også tilknyttet 

det tyske vitenskapssenter i Berlin. 

”The media and Democracy” må først og 

fremst sies å være en grunnbok innen 

fagområdet. Den starter med et historisk 

tilbakeblikk på hva som ligger bak ideen 

om den frie og uavhengige presse, slik 

dette først kom til konstitusjonelt uttrykk 

i det første tillegg til den amerikanske 

grunnloven (1791): 

”Congress shall make no law… abridging 

the freedom of speech or of the press” 

Men i tillegg til å være en grunnbok mener 

jeg Keanes over 20 år gamle bok også 

reiser spørsmål og problemstillinger av 

mer inngående og reflekterende karakter. 

Keane problematiserer blant annet hvordan 

medieutviklingen i seg selv kan bidra 

til å undergrave de demokratiske verdiene 

bak en fri og uavhengig presse. Her peker 

Keane først og fremst på utviklingen av 

multinasjonale 

mediekonglomerater 

som proble- 

matisk, men også 

den teknologiske 

utvikling vies stor 

oppmerksomhet. 

Før ”internett” var 

et ord særlig mange 

forstod, mens 

mobil kommunikasjon 

på ingen måte 

var noe alle bedrev, 

og lenge før 

sosiale medier var 

oppfunnet, påpeker 

Keane teknologiens 

dualitet i 

forhold til demo- 


Thomas Jefferson, 1787 

kratiet som institusjon. På den ene siden 

kan teknologien bli et viktig virkemiddel for 

sensur og kontroll, mens den på den annen 

side kan bidra til friere informasjonsflyt. 

Jeg synes Keane på en imponerende 

måte både reiser disse problemstillingene 

og besvarer dem med utgangspunkt i 

filosofiske overlegninger og nytenkende 

bruk av demokrati- og medieteori. 

Jeg skal innrømme at det var med en viss 

grad av lunken forventning jeg fant boken 

til Keane frem igjen her i sommer. Boken 

utkom i 1991, og selv om jeg husket den 

som relativt frigjort fra aktuell politisk 

situasjon og medievirkelighet, er det ingen 

tvil om at en slik bok kunne vært håpløst 

uaktuell i dag. Det var derfor med stor 

glede jeg oppdaget at boken fremdeles 

evnet å skape refleksjon i et middelaldrende 

fagforeningshode. Noen vil kanskje 

mene det har mer med nevnte hode enn 

med Keanes fortreffelighet å gjøre, men 

den diskusjonen får vi ta et annet sted. 

Knut Aarbakke 

Ref.: John Keane: ”The Media and Democracy”, 

Polity Press/ Blackwell Publishers Ltd 1991. 

FREM FRA glEMSElEN 

Samfunnsviteren utfordrer medlemmene av 

Samfunnsviternes hovedstyre til å skrive om en 

fagbok som har gjort spesielt 

inntrykk på dem. Først 

ut er Knut Aarbakke, leder 

av Samfunnsviterne, som 

har hovedfag i medievitenskap 

fra Universitetet i Bergen. 

Han skriver om boken 

The Media and Democracy 

av John Keane.

Ansatte i Samfunnsviternes sekretariat 

Generalsekretær 

Gunn Elisabeth Myhren 

gem@samfunnsviterne.no 

Forhandlingssjef 

Jan Olav Birkenhagen 

job@samfunnsviterne.no 

Arbeidslivsavd.: 

Avd.leder, advokat 

Åse Marie Eliassen 

aame@samfunnsviterne.no 

Spesialrådgiver, advokatfullmektig 

Johnny Marken 

jm@samfunnsviterne.no 

Juridisk rådgiver 

Øyvind Anmarkrud 

oa@samfunnsviterne.no 

Seniorrådgiver 

Hanne Stenli 

hs@samfunnsviterne.no 

Rådgiver 

Veronika Klimplova 

vk@samfunnsviterne.no 

Informasjons- og 

organisasjonsavd.: 

Avd.leder 

Torun Høgvold Enstad 

the@samfunnsviterne.no 

Informasjons- og markedsrådgiver 

Cecilie Hogstad 

permisjon 

Informasjons- og markedskonsulent 

Sondre Hole Hveding 

shh@samfunnsviterne.no 

Fagsjef 

Elisabeth Østreng 

eo@samfunnsviterne.no 

Organisasjonsrådgiver 

Henrik Greve 

hg@samfunnsviterne.no 

Organisasjonsrådgiver 

Bendik Flomstad 

bf@samfunnsviterne.no 

Spesialrådgiver 

Bjørn Mathisen 

bm@samfunnsviterne.no 

legenes sykemeldingspraksis 

- Legenes sykemeldingspraksis har 

vært og er et viktig tema i norsk 

sykefraværsdebatt. Mitt prosjekt gir 

nye innfallsvinkler og ny kunnskap på 

dette området. Oppdatert kunnskap er 

viktig når en diskuterer legers rolle ved 

sykefravær, forteller Lee Diana Winde, 

sosiolog og ph.d.-stipendiat ved universitetet 

i Bergen. 

I sitt seneste studium tok Winde for seg 

norske og svenske allmennlegers erfaringer 

med sykemeldingsoppgaven. Ved å 

sende ut spørreskjemaer til leger i begge 

land og sammenligne svarene, fant Winde 

og hennes kolleger forskjeller i legenes 

erfaringer. Disse ble videre diskutert opp 

mot ulike mulige sammenhenger både 

på individ- (lege) og systemnivå (land). 

Studien fungerer som et godt eksempel på 

samfunnsvitens kapens verdi i tverrfaglige 

forskningsprosjekter. 

- Prosjektet innebar både samfunnsvitenskapelige, 

samfunnsmedisinske og epidemiologiske 

teorier, metode og analyseredskaper 

som er viktige og komplementære 

elementer, poengterer Winde. 

- Du kan lese mere om forskning på 

sykefravær på programnettsidene hos 

Norges forskningsråd, ”Sykefravær, arbeid 

og helse”, som er det programmet som 

vårt tverrfaglige prosjekt ”Health, Work 

& Society” har fått støtte fra, og hvor mitt 

doktorgradsprosjekt “The Role of Norwegian 

General Practitioners in Sickness 

Absence and Sickness Certification” er ett 

Kontoravdelingen: 

Avd.leder, kontorsjef 

Inger pedersen 

ip@samfunnsviterne.no 

SEKRETARIATET 

Regnskaps- og adm.konsulent 

Jasmina pasic 

jp@samfunnsviterne.no 

Organisasjons- og 

adm.konsulent 

Lita Mercier 

lm@samfunnsviterne.no 

Medlemssekretær 

Lill Holstad Bjerke 

lhb@samfunnsviterne.no 

Organisasjonskonsulent 

Mandana Zeinali Maragheh 

mzm@samfunnsviterne.no 

Min ph.d. 

av fire delprosjekt, forteller Winde, som 

etter planen skal levere inn sitt doktorgradsarbeid 

til sommeren. 


DMT Kommunikasjon er godkjent som Miljøfyrtårn. 

Papiret er produsert etter miljøkrav fra EMAS. 

Samfunnsviternes 

fagkonferanse 2013 

Samfunnsviternes årlige 

fagkonferanse går av stabelen fredag 

15. februar 2013 på Britannia Hotel 

i Trondheim. 

Tema for konferansen blir 

”Framtidens arbeidsmarkedet for 

samfunnsvitere og humanister”. 

Fagutvalget presentere endelig 

program i invitasjonen til fagkonferansen, 

som sendes til alle 

medlemmer pr. e-post i desember! 

Sett av dagen allerede nå, og følg med 

i innboksen din for mer informasjon 

om konferansen! 

Avsender: Samfunnsviterne, 

Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO 

www.samfunnsviterne.no 

post@samfunnsviterne.no 

Telefax: 22 03 19 01

Jeg + privat næringsliv = sant - Samfunnsviterne

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?