Festskrift Videre med evangeliet.pdf - Akademika forlag

Videre med evangeliet
Festskrift til misjonslederen Egil Grandhagen

Hans Aage Gravaas, Tom Erik Hamre,
Erik Kjebekk og Arne Redse (red.)
Videre med evangeliet
Festskrift til misjonslederen Egil Grandhagen

© Akademika forlag, Trondheim/Oslo 2012
ISBN 978–82–519–2935–6
Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt etter bestemmelser i lov om opphavsrett
til åndsverk, og avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer,
kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok.
Grafisk formgivning: 07 Gruppen AS
Omslag: Mari Røstvold, Akademika forlag
Omslagsbilde: Jonathan Muhly
Papir: Munken lynx 90 g
Trykk og innbinding: AIT Oslo AS
Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier.
Akademika forlag
Postboks 2461, Sluppen
7005 TRONDHEIM
Tlf.: 73 59 32 10
E-post: forlag@akademika.no
www.akademikaforlag.no
Forlagsredaktør: vebjorn.andreassen@akademika.no

Innhold
Jubilanten – og hilsener til ham
VIDERE MED EVANGELIET 5
Forord ....................................................................................................................... 7
Hans Aage Gravaas: Misjonslederen Egil Grandhagen: En portrettskisse ved
65-årsjubileet ......................................................................... 13
Hilsningsartikler:
Øyvind Åsland Misjonsstrateg og forbilde ................ 47
Osvald Hindenes Trygg, visjonær og romslig ................ 49
Leif Rasmussen Jubileumshilsen fra Danmark ............ 51
Urpo Kyyhkynen Hälsningar från Finland ................... 53
Skuli Svavarsson Jubileumshilsen fra Island ................. 55
Gyoji Nabetani Greetings from Japan ........................ 57
Alemu Shetta Greetings from Ethiopia ................... 59
Anfin Skaaheim Er han ikke eldre? ............................. 61
Gunnleik Seierstad Tydelig tale og mild skarphet ............ 63
Karl Johan Hallaråker Treffsikker misjonsleiar ..................... 65
Misjonsperspektiver i bibelsk lys
Eckhard Schnabel Timothy: Missionary, Pastor, and Theologian ........................ 69
Kari Storstein Haug “Gjør godt – motta godt. Hvor ser vi det? Gjør ondt
– motta godt. Det ser vi overalt!”:
– Thaitolkninger av Salme 73 ............................................... 95
Mathias Nygaard “Life for all men": Universalism in Romans 5 and 11 ............ 109
Sverre Bøe “Wanted: Dead by crucifixion” ............................................. 119
Ivar Vegge Å spise og drikke nattverden “på en uverdig måte”
(1 Kor 11,17-34): Bibeltekstens historiske situasjon
som nøkkel til kontekstualisering .......................................... 133
Misjonsteologiske og misjonsstrategiske temaer
Kurt Christensen Postmodernismen som udfordring for kristen mission ........... 149
Jens Bruun Kofoed The Demon is in too deep: Being missional in a
post-Christian society ............................................................ 163

6 INNHOLD
Arne Redse Kontekstualisering av den kristne bodskapen
– avhengig av erkjenningsteoretisk ståstad ............................. 173
Armin Buchholz Learning to be human: On a common anthropological
concern of Martin Luther and Confucius .............................. 193
Asle Jøssang En revurdering av omvendelse og synkretisme som
missiologiske utfordringer: Innspill fra sosialantropologisk
forskning i Andes .................................................................. 209
Arne Helge Teigen Frelse og diakoni: Bidrag til refleksjon om misjonens
sosiale og diakonale ansvar .................................................... 223
Sigmund Evensen Bibeloversettelsens plass i det globale misjonsoppdraget ........ 233
Misjonshistoriske utsyn
Oskar Skarsaune Fra Jerusalem til jordens ender - også dens østlige?:
Om misjonens geografiske perspektiver i Det nye
testamente og i oldkirken ...................................................... 245
Erik Kjebekk Om Li Süen Dji – en kinesisk forkynner av Guds nåde:
Et glimt fra Kinas nyere kirke- og misjonshistorie ................. 261
Erling Lundeby Rebel movement or emerging church?: Revisiting Dini ya
Musambwa and Dini ya Yomut in Western Kenya ................ 277
Arne Tolo Omvendelse i Sidama ............................................................ 291
Egil Sjaastad Misjonen i kamp: Carl Fr. Wisløffs rolle i debatten om
misjon og økumenikk i perioden 1952–1970 ........................ 305
Lars Gaute Jøssang Birger Breivik – ingen interimgeneral .................................... 319
Tom Erik Hamre Egil Grandhagen: En bibliografi over hans forfatterskap ........ 333
Tabula gratulatoria .............................................................................................. 342

Forord
Førstelektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FiH) og tidligere generalsekretær i
Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM), Egil Grandhagen, fyller 65 år 20. september
2012. Ved denne anledningen har venner og kolleger ved FiH gått sammen om å utgi et festskrift.
Alle bidragsyterne til festskriftet, sammen med en lang liste av gratulanter, vil med dette
hedre jubilanten for hans innsats for norsk misjon – først som generalsekretær i NLM i 19
år, og deretter som misjonslærer og misjonsforsker ved FiH siden 2001.
Første artikkel er en lengre portrettskisse av Egil Grandhagen som misjonsleder, skrevet
av rektor ved FiH, Hans Aage Gravaas. Deretter overbringes en rekke hilsener fra misjonsog
kirkeledere i inn- og utland, personer som på forskjellig vis har samarbeidet med Grandhagen
i hans tid som generalsekretær i NLM. Videre følger 18 fagartikler fra ulike skribenter.
Alle artiklene berører misjon på en eller annen måte. Det har vært en ledetråd at festskriftet
skal avspeile Grandhagens engasjement som misjonsleder, misjonslærer og misjonsforsker.
Artiklene lar seg naturlig gruppere i tre kategorier:
Den første gruppen har fått overskriften Misjonsperspektiver i bibelsk lys. Sammen med tre
av FiHs egne bibelfaglærere bidrar Kari Storstein Haug fra Misjonshøgskolen i Stavanger og
Eckhard Schnabel fra Trinity Evangelical Divinity School i USA med artikler. Schnabels artikkel
gir oss en spennende innføring i Timoteus’ liv som misjonær, pastor og teolog. Haugs
artikkel dreier seg om «Thaitolkninger av Salme 73». Hun sammenligner buddhistiske og
thaikristne tolkninger av Salme 73, og vurderer i hvilken grad de thaikristnes tolkninger samstemmer
med eller skiller seg fra de buddhistiske tolkningene av teksten. Mathias Nygaard
vurderer i hvilken forstand Paulus tenker universalistisk i Romerbrevet 5,12–21 og 11,25–
36 (se spesielt 5,18 og 11,32), et spørsmål som ikke minst misjonsteologien er opptatt av.
Sverre Bøes artikkel drøfter uttrykket «korsfestet med Kristus» i paulinsk teologi. Hvordan
ble denne tanken forstått i en verden der opprørere ble brutalt torturert og henrettet ved
korsfestelse? Det dreier seg om å la konteksten belyse teksten. Ivar Vegge tar for seg spørsmålet
om å spise og drikke nattverden på en uverdig måte, ut fra 1 Kor 11. Han tar så opp hvordan
denne teksten er blitt tolket (eller mistolket) blant ortodokse kristne i Etiopia og sist,
men ikke minst, i Mekane Yesus-kirken som norsk misjon samarbeider med.
Den andre gruppen artikler er av systematisk og praktisk-teologisk karakter, og har fått
overskriften Misjonsteologiske og misjonsstrategiske temaer. Først ute er Kurt Christensen ved
Menighedsfakultetet i Århus (professor II ved FiH) med sine refleksjoner over «Postmodernismen
som udfordring for kristen misjon». Postmodernismen kan ikke forenes med kristendommen,
men kristendommen kan tilby nettopp noe av det postmodernismen etterlyser:

8 FORORD
«overbevisende livsfortællinger, overensstemmelse med teori og praksis, fællesskab, åbenhed
for den åndelige virkelighedsdimension, ritualer og liturgi m.m.» Jens Bruun Kofoed skriver
om hva det vil si å være en misjonal kirke i en etterkristen og postmoderne tid. Han vektlegger
det å kunne inkludere enkeltmenneskets personlige fortellinger i «Guds fortelling», frelseshistorien,
og mener dette må være en god måte for å nå det kristendomsfremmede,
postmoderne mennesket med evangeliet. Arne Redse viser i sin artikkel at en rekke aktuelle
kontekstualiseringsmodeller legger mer vekt på konteksten enn bibelteksten. Han hevder at
årsaken til dette kan være at en har forlatt Skriftens erkjennelsesteoretiske posisjoner til fordel
for en mer postmoderne forståelse. Armin Buchholz, fra Freie Theologische Hochschule i
Giessen, Tyskland, sammenligner Confucius og Luther med henblikk på hva det vil si «å lære
å bli menneske» – og finner interessante likhetstrekk. Asle Jøssang ved Mediehøgskolen Gimlekollen
lar oss få innblikk i hvordan omvendelsen kan forstås og kanskje misforstås i andinsk
kontekst. Arne Helge Teigen tar for seg et mye debattert tema i misjonsteologien: misjonens
sosiale og diakonale ansvar, og forholdet mellom frelse og diakoni. Han tar utgangspunkt i
Christopher Wrights forståelse av «holistic salvation». Leder for Wycliffe Bibeloversettere i
Norge, Sigmund Evensen, skriver om bibeloversettelsens sentrale plass i alt misjonsarbeid.
Gode bibeloversettelser er en grunnforutsetning for fruktbar misjon.
Den siste gruppen artikler har fått overskriften Misjonshistoriske utsyn. Oskar Skarsaune,
professor emeritus fra Menighetsfakultetet, tar for seg et tema innenfor det Grandhagen har
vært spesielt opptatt av de siste årene – misjonen østover, i oldkirkens dager og frem til nyere
tid. Artikkelen belyser viktige geografiske perspektiver ved misjonsoppdraget i NT og i oldkirken.
Erik Kjebekk skriver om «en kinesisk storpredikant», Li Süen Dji, en frukt av NLMs
arbeid i Sentral-Kina som kjente de kinesiske filosofene godt, og som kunne relatere sin forkynnelse
til disse. Erling Lundebys artikkel har overskriften «Rebel movement or emerging
church? Revisiting Dini ya Musambwa and Dini ya Yomut in Western Kenya». Dini ya Musambwa
karakteriseres som en nasjonalistisk sekt, og ble etablert på 1940-tallet. Dini ya
Yomut dreier seg om en lignende bevegelse, som delvis faller sammen med Dini ya Musambwa.
Deler av bevegelsen ser ut til å ha endret identitet i retning av å bli en kristen kirke. Arne
Tolo ved Norsk Lærerakademi skriver om forståelsen av omvendelsen i Sidama i Etiopia i et
historisk perspektiv. Hva har motivert sidamafolket til omvendelse? Artikkelen viser at saken
rommer ulike perspektiver. Egil Sjaastads artikkel handler om Carl Fr. Wisløffs rolle i norsk
debatt om misjon og økumenikk i perioden 1952–1970. En sentral del av denne debatten
gjaldt striden om hvordan Norsk Misjonsråd skulle stille seg til misjonsavdelingen i Kirkenes
Verdensråd. Lars Gaute Jøssang ved Norsk Lærerakademi får avslutte den historiske delen av
boka med en artikkel om Grandhagens forgjenger i generalsekretærstolen, Birger Breivik.
Bibliotekleder ved FiH, Tom Erik Hamre, har laget en bibliografisk oversikt over Grandhagens
forfatterskap som misjonsleder, misjonslærer og misjonsforsker. Denne vitner om en
omfattende virksomhet som skribent, og enda er på langt nær alt tatt med.
Festskriftets tittel, Videre med evangeliet, setter fokus på et sentralt element i Grandhagens
misjonstenkning. En dominerende visjon i hans virke som generalsekretær var å nå videre til
de unådde. Det er neppe noen i norsk sammenheng som i sterkere grad enn Grandhagen har
fremmet denne tanken. Som lærer og forsker ved FiH har han arbeidet spesielt med Østens
kirke, den østsyriske (nestorianske) misjonen østover til Sentral-Asia og Kina. Arbeidet har
resultert i flere artikler og boka Glimt fra Asias misjonshistorie.

VIDERE MED EVANGELIET 9
Som redaktører av festskriftet vil vi takke alle bidragsyterne for deres faglige innsikt og
vellet av erfaringer de har delt med oss gjennom sine artikler. Vi vil også takke forlaget for
godt samarbeid. Men først og fremst vil vi takke jubilanten for vennskap og faglig inspirasjon
i de årene han har vært vår kollega på Fjellhaug – og ikke minst takke ham for hans trofasthet
og engasjement for misjonens store sak. Han har gjennom sin ledergjerning vært svært opptatt
av å gå videre med evangeliet til nye folk og kulturer. Dette har preget hans prioriteringer
i liv og tjeneste.
Sammen med forfatterne av fagartiklene og hilsningsartiklene og de mange i en lang liste
av gratulanter overbringer vi våre hjerteligste gratulasjoner og ønsker Guds velsignelse over
dagene som kommer!
Oslo, mai 2012
Hans Aage Gravaas, Tom Erik Hamre, Erik Kjebekk og Arne Redse

Jubilanten – og hilsener til ham

Misjonslederen Egil Grandhagen
En portrettskisse ved 65-årsjubileet
Hans Aage Gravaas
Egil Grandhagen spilte en sentral rolle i norsk misjon mot slutten av det 20. århundre og ved
inngangen til det 21. århundre. Han var generalsekretær for Norsk Luthersk Misjonssamband
(NLM) i hele nitten år (1982–2001). Grandhagen spilte på mange strenger som misjonsstrateg,
teambygger, nettverksbygger, forkynner, foredragsholder, veileder, teolog og
skribent. Han var misjonsleder i vid forstand. Fra en noe mer offentlig tilbaketrukket rolle
som førstelektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole (FiH) fra 2001 har han fortsatt stor
betydning, først og fremst som foreleser, forfatter, samtalepartner, veileder og kollega.
Problemstilling
Jeg vil i denne artikkelen forsøke å tegne et bilde av misjonslederen Egil Grandhagen. Dette
byr på flere utfordringer. La oss nevne noen av dem.
For det første er det ikke mer enn drøyt ti år siden Grandhagen forlot generalsekretærstolen.
Det kunne derfor med fordel gått enda lengre tid før artikkelen ble skrevet. Avstand
til begivenheter og mulighet til å se ulike temaer i et større tidsperspektiv er ofte viktig. Fordelen
med å skrive nå er imidlertid at vi i dag har tilgang til Grandhagens egne vurderinger
av eget arbeid og den konteksten han som misjonsleder opererte innenfor.
Den andre utfordringen består i at artikkelforfatteren har stått Grandhagen nokså nær i
deler av hans tid som generalsekretær i NLM og førstelektor ved FiH. Artikkelen kunne med
fordel vært skrevet av en som hadde større avstand til både sak og person. Samtidig gir god
kjennskap til hovedpersonen tilgang til viktig informasjon og mulighet til vurderinger som
personer med større distanse ikke ville vært i stand til å bidra med. Uansett vil dette ikke bli
annet enn ett av flere mulige perspektiver på misjonslederen Egil Grandhagens liv og virke.
Det vil utvilsomt være behov for enda grundigere og mer omfattende framstillinger på et eller
annet tidspunkt.

14 MISJONSLEDEREN EGIL GRANDHAGEN
Med et kritisk blikk på både begrensninger og muligheter nærmer jeg meg en problemstilling.
Artikkelen vil fra ulike vinkler fokusere på tre hovedspørsmål: Hvordan var Egil
Grandhagens vei inn i lederrollen? Hva tenkte han selv om sin lederoppgave? Hvem var
misjonslederen Egil Grandhagen, og hva var hans viktigste bidrag til NLM og norsk misjon?
Kilder og metodiske overveielser
Problemstillingen kan besvares ved forskjellige datainnsamlingsverktøy, metoder og kilder.
Denne framstillingen er egentlig verken strikt historiografisk, historisk-biografisk, systematisk-teologisk
eller misjonsteologisk, men bygger på en kombinasjon av ulike tilgjengelige
verktøy innen misjonsvitenskapen. Jeg gjør et forsøk på å tegne et bilde av misjonslederen
Egil Grandhagen slik han har framstått i det offentlige rom. For meg framstår Grandhagen
først og fremst som ytremisjonsstrategen. At hans roller som for eksempel forkynner og leder
for arbeidet i Norge er lite berørt, betyr ikke at dette var uvesentlig, men at disse rollene er å
betrakte som komponenter av et større helhetsbilde.
Artikkelen har sterke autobiografiske elementer. Jeg har foretatt kvalitative dybdeintervjuer
1 med Grandhagen selv, hvor han ble utfordret til å tegne et riss av eget liv, reflektere
over viktige temaer og hendelser, samt å gi et retrospektivt blikk på egen ledergjerning. Han
har svart på åpne spørsmål om sentrale temaer, og han har bidratt med viktig kunnskap og
personlige refleksjoner. Han har selv supplert og korrigert forfatterens oppfatninger av den
ledelseskonteksten som NLM, norsk kristenliv, og internasjonal misjon i det gitte tidsrom
innbefatter. For at bakgrunnen til prosjektet skulle forbli en godt bevart hemmelighet tett
opp til utgivelsestidspunktet har Grandhagen ikke fått anledning til å lese gjennom artikkelen
i etterkant!
Jeg har under arbeidet lyttet til innspill fra utvalgte norske, skandinaviske og internasjonale
misjonsledere som kjenner Grandhagen godt. Dette bidrar til nødvendig balanse og
utenfrablikk. Jeg har studert utvalgte tekster av forfattere som Grandhagen selv mener han
har hentet viktige impulser fra, enkeltdokumenter og bøker som Grandhagen selv har forfattet,
og annen relevant samtidslitteratur som plasserer «fortellingen» i en større ramme. NLMs
arkiv er i liten grad blitt benyttet, da noe av dette stoffet ikke er umiddelbart tilgjengelig. Litteraturlisten
består utelukkende av kilder som er referert til, og er ikke en fullstendig bibliografisk
liste over kilder brukt i forberedelsen av artikkelen.
Hvordan var Egil Grandhagens vei inn i lederrollen?
Egil Johan Grandhagens yrkesliv kan kort oppsummeres slik: Han fikk sin cand.theol.eksamen
ved Menighetsfakultetet i 1972 og hadde i tillegg offisersutdanning fra Forsvaret.
Han var assisterende heimesekretær i NLM i 1972–1973, styrer på Soltun soldatheim i årene
1 Intervjuene ble gjennomført 6. og 20. september 2011. Grandhagen-sitater i denne artikkelen
som er uten kildehenvisning, er hentet fra disse intervjuene.

VIDERE MED EVANGELIET 15
1973–1976, igjen assisterende heimesekretær i NLM fra 1976, assisterende generalsekretær
fra 1979 og generalsekretær fra 1982–2001. Fra 2001 og fram til nå har han vært ansatt som
førstelektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole. Vi vil først se på hans vei inn i misjonslederrollen,
som i denne artikkelen vil bli definert som årene 1982–2001. Det er da naturlig
å begynne med en beskrivelse av hans oppvekst og barndom.
«Misjon med morsmelken»
Egil Grandhagens farsslekt kommer fra Leksvik i Nord-Trøndelag, fra en nå nedlagt husmannsplass
– «Grainnjhåggån» – som han har sitt navn fra. Hans far kom ikke fra en kristen
familie, men flere av farfarens søsken var kristne. Egil minnes fortsatt sommeropphold i Leksvik,
livet på Tetlimo-setra og lokalt tilberedt geitost. Hans mor tilhørte Mugås-slekten i
Egersund. Herfra finner Egil sine dypeste kristelige røtter, og gjennom slekten i Egersund
kom kallet til misjon. Påvirkningen må ha vært nokså sterk og massiv:
Jeg vet ikke sikkert når jeg første gangen møtte kallet til misjon. Men det var i hvert fall svært tidlig
i oppveksten. I min mors familie var det mange aktive misjonsvenner som gjorde dypt inntrykk på
meg. Oldefar var med i Bergen da Kinamisjonsforbundet ble stiftet i pinsehelga 1891. Mors tante
Anna ble misjonær i Sentral-Kina. På grunn av sykdom kom hun og mannen tidligere hjem enn
beregnet. Men de bar misjonen med seg overalt. Som smågutt satt jeg ofte på tante Annas fang i
hjemmet deres i Egersund og hørte henne fortelle fra Kina. «Fortelle» er faktisk et svakt ord, hun
underviste. Nanyang, Zhenping, Laohekou og Lushan var kjent geografi for meg før Molde og
Brønnøysund på Norges-kartet. Jeg lærte at Liu Dao-Sheng (med riktig kinesisk uttale!) var første
president for den kinesiske kirken på gamlefeltet, før jeg lærte at Hallvard Lange var utenriksminister
i Norge (Grandhagen, 1999, s. 7).
Foreldrene hadde også stor påvirkning på Egil Grandhagens kristelige utvikling:
Misjon var ikke bare en av mange viktige ting, men selve hovedsaken. En opplevelse fra bedehuset
hjemme understreket nettopp det. Mine foreldre hadde tatt med noen av de store pengesedlene til
kollekten. Som smågutt fikk jeg lov til å legge den i offerkurven da den passerte forbi. Så mange
penger! Hva kunne vi vel ikke kjøpt for dem? Konklusjonen for meg var at misjon måtte være noe
enormt viktig for mor og far – ellers ville de jo brukt pengene til noe annet (Grandhagen, 1999, s.
7–8).
Ungdomsår på Ringerike
Egil Grandhagen ble født i Oslo 20. september 1947, men familien flyttet samme høst til
Hvalsmoen, like nord for Hønefoss, hvor Egils far utdannet seg til offiser. Eivind Grandhagen
hadde sin første tjeneste på stedet hvor ingeniørtropper for Hæren ble utdannet, og hvor
Hærens ingeniørregiment hadde sin base. Ingeniørvåpenets befalsskole lå også på Hvalsmoen
sammen med Hærens ingeniørskole (HIS). Egil Grandhagen bodde i Ringeriksområdet
de første fjorten årene av sitt liv. Familien bodde i en tyskerbrakke, et tidligere magasin
på Hvalsmoen, under omstendigheter som Egil beskriver som «enkle forhold», men hvor de

16 MISJONSLEDEREN EGIL GRANDHAGEN
«hadde det godt». Familien hadde også to utenlandsopphold, det ene i Tyskland i Tysklandsbrigaden,
og det andre i Alexandria i Virginia (USA) i forbindelse med et skoleopphold
Grandhagens far hadde der i ti måneder. På turen fram og tilbake til Amerika reiste de med
Stavangerfjord.
Det åndelige gjennombrudd
Militærfamilien Grandhagen – som bestod av far, mor, Egil og lillebror Kjell 2 – flyttet så til
Harstad 3 . Her fikk Egil Grandhagen sitt åndelige gjennombrudd. Møtet med indremisjonspredikanten
Leonard Gudmundsen 4 , bosatt i Harstad, satte varige spor. «Han hjalp meg til
tro», kan Egil fortelle. Han hadde begynt å gå på bedehuset Bethel i Harstad, hvor også
Harstad Kristelige Skolelag holdt til. I 1964 var Egil Grandhagen formann i skolelaget. Til
skolelagets jubileumsskrift (25 år) samme år sier han følgende i intervju:
Den første tiden i Harstad var jeg like lite interessert i lagsarbeid som før jeg kom hit. Men om
høsten da jeg skulle begynne i 2. klasse, bestemte jeg meg for å gå på 1. klassefesten og se hva de
egentlig holdt på med i det såkalte «Laget». Jeg gikk, og det ble mine første skritt på troens vei
(Harstad Kristelige Skolelag, 1964, s. 15).
Egil Grandhagen forteller om en spennende historie som skjedde mens han var leder for skolelaget.
Gleden var stor da vi fikk løfte om å få Asbjørn Aavik 5 som taler til et onsdagsmøte. Den kjente
misjonæren var på prekenferd i Troms. Desto større ble skuffelsen da Aavik måtte melde avbud på
grunn av sykdom i familien. Men Aavik hadde omsorg for den lille ungdomsflokken i skolelaget.
Som plaster på såret sendte han 30 eksemplarer av det lille heftet De venter, som han skrev på båten
hjem fra Kina etter første periode på feltet. Jeg tror de fleste av oss leste boken flere ganger. Den
2 Kjell Grandhagen (1954–) er i dag en svært kjent norsk offiser. Krigsskolen 1978. Oberstløytnant
og assisterende stabssjef/operasjonsoffiser ved Distriktskommando Nord-Norge 1991–95, stabssjef
for den nordisk-polske brigaden, NATOs fredstyrke i Bosnia-Hercegovina 1995–96, oberst
og sjef for Krigsskolen 1996–99, brigader og sjef for den nordisk-polske brigaden i Bosnia-Hercegovina
1999–2000, sjef for Krigsskolen 2000, sjef for Presse- og informasjonsavdelingen i Forsvarets
overkommando 2000–03. Generalmajor og sjef for 6. Divisjon 2003–04. Sjef for Hærens
styrker (HSTY) 2004–06. Generalløytnant og militær assisterende departementsråd i Forsvarsdepartementet
fra 2006. Utnevnt til sjef for Forsvarets etterretningstjeneste i august 2009.
3 Eivind Grandhagen (1918–) var sjef for Hålogaland ingeniørbataljon i perioden 1962–1965.
4 Leonard Gudmundsen (1924–1990) var en norsk salmedikter, komponist og indremisjonspredikant
i 40 år. Han skrev tekst til over 1600 sanger, og melodien til rundt halvparten av disse. Han
skrev boken Glem ikke alle hans velgjerninger som kom ut i 1985 og i nytt opplag i 1989. Det har
også blitt utgitt to plater med hans sanger på, Tenk for en jubel og Hjemme i himlen, som kom ut i
2007. Han var far til NRK-mannen Helge Gudmundsen.
5 Asbjørn Aavik (1902–1997) var utdannet ved Kinamisjonsforbundets misjonsskole på Fjellhaug
(1921–26). Han var misjonær for Kinamisjonsforbundet i Kina og på Taiwan i mange perioder i
tidsrommet 1928–1970. Aavik skrev mange bøker.

VIDERE MED EVANGELIET 17
gjorde inntrykk på oss – enormt inntrykk. Aavik lot oss få møte enkeltmennesker som ikke hadde
hørt evangeliet før. Han viste oss hvor håpløst det er å være hedning. Dette måtte vi være med på.
Grunnen til at misjon er viktig, er at evangeliet er så viktig. Det er jo framfor alt dette hedningen
mangler (Grandhagen, 1999, s. 8).
Cand.theol. Egil Grandhagen
Senere flyttet familien sørover til Kolbotn i Ski. Egil Grandhagen skulle bli teolog. Hva han
skulle bruke teologien til, hadde han nok kanskje ikke klare tanker om til å begynne med.
Han tok også befalsskolen for ingeniørvåpenet og gjorde sin plikttjeneste i sommermånedene
mens han studerte teologi på Menighetsfakultetet. Han er klar på at tanken ikke var å
bli yrkesmilitær, men at han så på dette som en god måte å ta verneplikten på. Gjennom militærlivet
lærte han mye, ikke minst om ledelse. I de femten månedene han hadde sommerjobb
i forsvaret, var han lærer i sprengning. Grandhagen opplevde det både spennende og utfordrende
å være leder for en liten tropp med ungdommer.
Om livet på Menighetsfakultetet forteller Grandhagen lite. Hvilken betydning dette
hadde for han, er derfor ikke godt å si. Professor Carl Fr. Wisløffs 6 betydning, derimot, er
tydelig.
Wisløff betydde mye for meg som forkynner. Kirkehistorietimene hans var jo glitrende. Han var
en foreleser som åpnet øynene for betydningen av kirkens historie. Hver uke hadde han også en
forelesning over kommende søndags tekst. Det var for oss, som fikk være med fra den første forelesning
og framover, av stor betydning. Det betydde mye for min egen forkynnelse. Her betydde
hans tekstgjennomgåelser veldig mye. Noen ganger var det en atmosfære av vekkelse i rommet.
Forelesningen var i det store værelse i St. Olafs gate, og alle stolene var opptatt […].Så kom den
lille mann inn og stilte seg bak talerstolen. Han hadde tre kvarter rundt søndagens tekst og dro
med seg personlige erfaringer inn i forelesningene. Det var veldig flott. Jeg har notatene fra disse
forelesningene fortsatt […] Jeg kjente han personlig og var hjemme hos han mange ganger. Han
inviterte studentgrupper hjem til seg og hadde samtaler og mini-foredrag der han delte av det aller
beste. Det var en person som gjorde inntrykk.
6 Professor Carl Fr. Wisløff (1908–2004) var cand. theol. fra MF. Han fullførte sin teologiske doktorgrad
ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Nattverd og Messe i 1958. Wisløff var småkirkeprest
i Vaterland småkirke i Oslo, sekretær i Norges Kristelige Student- og Gymnasiastlag, og
sokneprest i Birkenes prestegjeld på Agder. I perioden fra 1959 til 1967 var han med i eksekutivkomiteen
for International Fellowship of Evangelical Students, og fra 1967 til 1979 president for
samme. I 1947 ble Carl Fr. Wisløff kalt til stillingen som rektor ved det praktisk-teologiske seminar
ved Menighetsfakultetet. Her tjenestegjorde han til han i 1961 ble utnevnt som professor i
faget kirke- og dogmehistorie samme sted. Denne stillingen hadde han til han gikk av ved aldersgrensen
i 1975. Parallelt underviste han både i praktisk teologi og kirkehistorie ved Fjellhaug
Misjonsskole og ved Lutheran Seminary i Kobe, Japan.

18 MISJONSLEDEREN EGIL GRANDHAGEN
Soltun soldatheim
Egil Grandhagen ble ferdig med teologien i 1972 og tjenestegjorde en kort periode på NLMs
hovedkontor i Grensen 19. Det var tydelig at mange hadde oppdaget hans lederegenskaper
på et tidlig tidspunkt, også hans medstudenter. «Ein trong ikkje stor profetisk gåve for å vita
at den unge studenten ville bli ein av Misjonssambandet sine framtidige leiarar. Hans personlegdom
og utrustning peika tydeleg den vegen» (Karl Johan Hallaråker). Fra sommeren
1973 ble Solveig og Egil Grandhagen knyttet til Soltun soldatheim i Bardu, hvor de ble
værende i tre år. Det var veldig mange mennesker som var innom Soltun, både fra bygdas
ungdom og fra militærleirene. Det var 2000 soldater på Setermoen på den tiden, og det var
beredskap. Det var en gunstig tid for kristent soldatarbeid. Grandhagen beskriver dette som
en utrolig flott tid der mange mennesker kom til tro. Det var Jesus-vekkelse, og en merket
en veldig åpenhet for kristen tro blant ungdom.
Grensen 19
I 1976 ble Grandhagen kalt tilbake til NLMs hovedkontor i Grensen 19. Dette ble begynnelsen
på en tjuefemårig tjeneste i ulike oppgaver. La oss raskt føye til at dette ikke bare ble
en ny begynnelse for Egil, men også for hans kone Solveig 7 , som stod støtt ved hans side i
tykt og tynt. Uten hennes oppofrende innsats gjennom alle disse årene hadde mye sett annerledes
ut. Solveig skulle vinne mange misjonsvenners hjerter med sitt brennende engasjement
og gode humør. Solveig og Egil har stått sammen i tjenesten for evangeliet og vært hverandres
gode støttespillere.
Egil ble først assisterende heimesekretær, deretter fra 1979 assisterende generalsekretær
før han i 1982 overtok som generalsekretær etter Birger Breivik 8 . Grandhagen forteller at det
var hovedstyreformann Tore Tungland 9 som formidlet kallet til å bli assisterende generalsekretær
under misjonærkurset i 1978, et kall som av Egil ble klart oppfattet som en mellomstasjon
på veien til å bli generalsekretær. «[…] Jeg skjønte på han [Tungland] at de så for seg
at jeg skulle overta. Breivik så også for seg at assisterende generalsekretærstillingen var en
rekrutteringsstilling. På samme måte som det hadde vært for han selv.»
Å kalle en 31-åring til assisterende generalsekretær ble av mange oppfattet som svært dristig.
Det bekrefter Grandhagen selv.
7 Solveig Marie Grandhagen (f. 21.09.1945) ble født Holden og kommer fra Kolbotn i Akershus.
Hun er lærerutdannet og har hatt forskjellige arbeidsoppgaver både i og utenfor NLM. Blant
annet arbeidet hun i NLMs heimesekretæriat som redaktør av Skole og Misjon.
8 Birger Breivik (1912–1996) var lærer på Fjellhaug og Oslo Handelsgymnas fra 1940, styrer på
Drottningborg handelsskole 1945–65, stortingsrepresentant for KrF 1957–61, assisterende generalsekretær
for NLM 1965–1970 og generalsekretær i NLM 1970–1982.
9 Tore Tungland (1912–1997) var forkynner i Stavanger krets av NLM 1931–35, i Oslo krets
1935–40, for hovedstyret 1940–42, ungdomssekretær i Stavanger krets 1942–52, kretssekretær i
Skien 1952–56, i Stavanger 1956–73 og forkynner for hovedstyret 1973–79. Hovedstyremedlem
fra 1961, formann 1973–79.

VIDERE MED EVANGELIET 19
Det var nok mange som var skeptiske, det var det nok. Samtidig var det mange som var glade for
at hovedstyret valgte en ungdom. Jeg husker spesielt de eldre misjonsvennene. Jeg ble omsluttet
med en enorm omsorg.
En kan spørre seg hva hovedstyret var ute etter da de valgte denne ungdommen til framtidig
leder. At han hadde vist lederegenskaper i ung alder, var tydelig nok. Grandhagen selv tenker
følgende om saken:
De var nok opptatt av at NLM skulle være en tydelig organisasjon. Det var det nok mange som
var. Og det lå som en forventning. Det ligger på en måte litt i min natur å være rett fram, å si det
jeg tenker, og ikke arrangere meg med altfor mye sikkerhetsnett. Litt støy synes jeg i grunnen bare
var helt greit. Det skapte debatt og engasjement og gjorde at forskjellene ble tydeligere.
Forgjengeren Birger Breivik
Grandhagen beskriver sin forgjenger Birger Breivik som en mild og varsom person som
ønsket å unngå konflikter. Breiviks varme og omsorg skulle bety mye for Grandhagen, også
etter at Breivik selv sluttet som generalsekretær. Samtidig gav han den nye lederen stort handlingsrom.
Det var aldri noe forsøk på å blande seg borti det jeg holdt på med. Han var behjelpelig når det
var behov for råd og slikt. Jeg fikk tre og et halvt år sammen med han, og han slapp på en måte litt
av tømmene de siste par årene slik at jeg fikk prøve meg.
Samtidig hadde Breivik mye å lære bort, ikke minst om organisasjonens tradisjon og historie.
Breivik var generalsekretær til han var 70 år. Han satt med en kjennskap til alle de tidligere
lederne og var lommekjent i organisasjonen. Han var også en dyktig økonom.
Jeg hadde null peiling på økonomi da jeg kom inn i denne sammenhengen. Det var viktig for meg
å få en innføring i det og i alt det som var av forretningsbedrifter og slikt noe i det store NLMkonsernet.
Det er blitt drastisk redusert nå. Vi hadde jo en veldig stor eiendomsmasse, og vi hadde
mange kafeer og hotellbedrifter i hele landet. I alle de større byene hadde vi det, og vi drev som
organisasjon med alt fra produksjon av hønsebur til evangelisering i Borana! Det var veldig mye
spennende forretningsdrift som var etablert for å støtte opp om NLMs økonomi, og som gjorde
det så lenge den tiden varte.
Breivik skulle bety mye for Grandhagen, som omtaler sin forgjenger som en integrert person.
«Et ord var et ord, og du visste at han ikke gikk rundt og sa en ting her og en annen ting der.
Jeg ble veldig glad i han.»

20 MISJONSLEDEREN EGIL GRANDHAGEN
Forberedelsestid i USA
Misjonssambandet forberedte lederskiftet godt. Grandhagen arbeidet i hele seks år på hovedkontoret
før han gikk inn i topplederrollen. Ikke nok med det, hovedstyret planla også et studieopphold
for han i USA før lederskiftet.
Det var da jeg begynte som assisterende for Birger Breivik at Tore Tungland, hovedstyrets formann,
bestemte at jeg skulle ha et studieopphold i USA. Han snakket med [Gabriel] Eikli, og de ble enige
om at jeg skulle til Fuller 10 . Og det skulle ordnes på den måten at jeg først skulle være et par
måneder i Afrika og bli kjent med Kenya, Tanzania og Etiopia, og så skulle jeg dra direkte derfra
– for det var billigere – til Los Angeles. De månedene ved Fuller var veldig viktige for meg. Jeg kom
dit som en åpen bok […] og Missiologi var et fag som jeg så vidt hadde stiftet bekjentskap med på
Menighetsfakultetet, men som jeg her møtte på en helt ny måte.
Som vi snart skal se, skulle oppholdet i USA bety mye for Grandhagens utvikling som
misjonsleder og misjonsstrateg.
Vi vil nå se nærmere på de to neste spørsmålene i vår problemstilling under ett.
Hva tenkte misjonslederen Egil Grandhagen selv om sin
lederoppgave? Hvem var han, og hva var hans viktigste
bidrag til NLM og norsk misjon?
La oss starte med noen ord om det medarbeiderfellesskapet som Grandhagen ble en del av i
Grensen 19.
Et erfarent medarbeiderfellesskap
Da Grandhagen kom til Grensen 19 som assisterende heimesekretær i 1976, ble han en del
av et fargerikt kontorfellesskap. Birger Breiviks betydning er nevnt, men også andre personer
skulle bety mye for den unge Grandhagen. Her var mange viktige kontinuitetsbærere som
sørget for at lederskiftet ikke skulle bli så dramatisk som noen kanskje hadde fryktet. Vi lar
Grandhagen fortelle.
Jeg kom inn i et veldig flott kontorfellesskap hvor Gabriel Eikli 11 , Gudmund Vinskei 12 , Steinar
Hunnestad 13 , Arne Aambø 14 , Olav Krogsæter 15 og Ragnar Johansen 16 fortsatt var veldig oppegå-
10 Fuller Theological Seminary holder til i Pasadena i California, USA.
11 Gabriel Eikli (1910–1988) var utdannet ved Fjellhaug Misjonsskole. Han var misjonær for Misjonssambandet
(nå NLM) i Mandsjuria i 1936–46, startet opp som nybrottsmisjonær i Japan og
var der lærer ved en bibelskole og tilsynsmann for NLM i årene 1949–55. Han var misjonssekretær
for Asia i NLM 1955–79. Han var gift med Martha Hope, datter av Misjonssambandshøvdingen
og tidligere generalsekretær i NLM (1931–1936) Ludvig Hope.