John Glad Menneskelig videreutvikling Eugenikk i det 21. århundre ...

Enhver kan selv besvare disse spørsmålene uten å
nøle. Men er det vår sak å hjelpe våre
etterkommere til å bli bærere av de kvalitetene vi
selv setter pris på? Egeninteresse er det vanlige i
samfunnet, og når vi gjør innrømmelser til andre
er det som oftest for selv å unngå vanskeligheter.
Det er i det minste vanlig oppfatning. Mennesker
som ennå ikke er født kan ikke skape
vanskeligheter for oss, og derfor trenger vi ikke å
bry oss om dem. De har ingen rettigheter.
Eugenikk er alternativet til denne egoistiske
holdningen, og også til konservative og
fundamentalistiske standpunkter som prinsipielt
avviser modifikasjon av naturprosesser. John Glad
hevder at fremtidige generasjoners velferd, i
samme grad som vår egen, burde angå oss. Hvis
dette innebærer å gi våre barn den best mulige
genetiske konstitusjon, så er det ingen uting. Tvert
imot er det en moralsk forpliktelse overfor våre
etterkommere.
Eugenikkens vitenskapelige basis er ikke
spesielt omstridt. Vanlig oppfatning er at genene
har innflytelse på sykdomsanlegg, fysiske trekk,
personlighet og evner. Hvert år erfarer vi mer om
hvilke gener som påvirker hvilke aspekter, og
tilretteleggingsmetoder blir utviklet med
lyshastighet. Blant forskere er det også utbredt
enighet om at mennesker, liksom alle andre
livsformer, er underlagt biologisk utvikling og at