You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
naturEn tar sør-gEorgia tilbakE<br />
Kongepingvinene<br />
er i fremgang,<br />
og er langt mer<br />
tall rike i dag enn på<br />
hval fangernes tid.<br />
Norske hvalfangere tok<br />
175.250 hvaler rundt<br />
Sør-Georgia fra 1904<br />
til 1965. De introduserte<br />
også reinsdyr<br />
og rotter. Men nå tar<br />
naturen øya tilbake.<br />
Tekst og foto: Tom Schandy<br />
Sør-Georgia, en majestet i et osean<br />
uten ende. En isolert utpost i det<br />
kalde og forblåste Sørishavet, men<br />
likevel vakker og inntagende. Som<br />
ved et trylleslag reiser de høye<br />
og spisse fjellene seg i horisonten,<br />
dramatisk, brått og brutalt fra Atlanterhavet.<br />
Mektige isbreer dekker<br />
fjellsidene.<br />
Kaptein Cook var den første<br />
som kom hit, i 1775. Han plantet<br />
det engelske flagget, avfyrte<br />
muskettsalver og erklærte landet<br />
som en del av Hans Majestet kong<br />
Georg den tredjes rike. Øya gjorde<br />
imidlertid lite inntrykk på den<br />
berømte kapteinen. Cook skrev at<br />
den «ikke var verdt oppdagelsen».<br />
Da han kom til sør østenden av øya,<br />
forsto han at han bare hadde funnet<br />
ei øy og ikke Antarktis. Det sier litt<br />
om hans skuffelse at han ga denne<br />
delen av Sør-Georgia navnet Cape<br />
Disappointment.<br />
Cooks nedtegnelser av selforekomstene<br />
på øya ble godt lagt<br />
merke til. Bare 11 år etter, i 1786, var<br />
engelske selfangere på plass, og de<br />
var langt fra skuffet. Like etterpå<br />
kom amerikanerne, og snart var<br />
det hundre skip på selfangst i Søris<br />
havet. Behovet for olje og tran var<br />
hovedmotivasjonen for fangsten,<br />
men anvendelsesområdet var større<br />
enn som så – fra medisiner til<br />
stearinlys, smøremidler og brennstoff<br />
i lamper. Skinnene var også<br />
ettertraktet.<br />
I sesongen 1792-93 tok selfangstskipet<br />
Ann med seg mer enn<br />
50.000 pelssel-skinn fra Sør-<br />
Georgia, og allerede i 1825 var<br />
det tatt mer enn 1,2 millioner skinn<br />
fra øya. Dette førte til at pelsselen<br />
nesten ble utryddet. Ved siden av<br />
pelsselen ble det også tatt elefantsel.<br />
De ble kokt i gryter for å få ut oljen,<br />
og 6.000 elefantsel kunne gi opptil<br />
2.000 tonn kvalitetsolje i året.<br />
Hvalfangsteventyret<br />
Da seleventyret var over, kom<br />
hval fangerne. Om det var bare 100<br />
pelsseler igjen etter selfangerne,<br />
bugnet havet av hval på begynnelsen<br />
av 1900-tallet.<br />
Den 16. november 1904 gled de<br />
to seilskutene Louise og Rolf, samt<br />
hvalbåten Fortuna, inn Cumberland<br />
Bay. Om bord var det 60 nordmenn,<br />
med kaptein Carl Anton Larsen fra<br />
Larvik i spissen. De tre fartøyene<br />
hadde med seg tungt fabrikkutstyr,<br />
bygningsseksjoner og hundrevis av<br />
tonn med kull. I løpet av en måned<br />
satte nordmennene opp tre prefabrikkerte<br />
hus, en opphalingsplass<br />
for skip og en fabrikk med 13<br />
spekk-kokere. Bare fem uker etter<br />
ankomst ble den første knølhvalen<br />
tatt, og på selveste julaften samme<br />
år produserte fabrikken sin første<br />
hvalolje.<br />
Hvalfangerne slo seg ned i Grytviken,<br />
men etter hvert kom det<br />
flere stasjoner rundt omkring på<br />
øya. 175.250 hvaler senere, i 1965,<br />
pakket nordmennene sakene sine<br />
og dro hjem. Havet var nesten tomt<br />
for hval, og det var ikke lenger<br />
lønnsomt å drive fangst. I løpet av<br />
18 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 19<br />
Fotoreportasjen<br />
disse årene hadde 30.000 nordmenn<br />
hatt jobb på øya som ble begrep<br />
i Sandefjord, Tønsberg og Larvik.<br />
Det er en underlig opplevelse<br />
å komme til Sør-Georgia nesten<br />
50 år senere. Jeg rusler rundt blant<br />
rustne spekk-kokere og fabrikkbygninger,<br />
og jeg studerer de gamle<br />
hvalbåtene som fortsatt ligger<br />
i havnen: Albatros, Dias og Petrel.<br />
Foran i baugen på Petrel står fortsatt<br />
harpunen klar til å bli avfyrt.<br />
I Grytviken troner hval fangernes<br />
gamle kirke fra 1914, nyoppusset<br />
med norske penger, og her ligger<br />
også et nyoppusset hvalfangstmuseum.<br />
Plutselig blir jeg møtt av en sint<br />
elefantsel, en diger hann som kan<br />
veie tre eller fire tonn. Nesa er som<br />
en snabel. Han ligger og velter<br />
seg i spekket sitt. Han liker ikke<br />
inntrengere. Han sprer edder<br />
og galle mot meg og høres ut som<br />
et tordenskrall. I dag er det ingen<br />
industriell utnyttelse av noe slag<br />
på Sør-Georgia. Øya er en naturperle<br />
for hele menneskeheten,<br />
og folk kommer hit for å oppleve<br />
naturen og det fantastiske dyrelivet.<br />
<strong>Natur</strong>en er i ferd med å ta tilbake<br />
øya.<br />
Reinsdyr på overtid<br />
Ved den gamle hvalfangststasjonen<br />
Godthul treffer jeg på reinsdyr – etterkommere<br />
etter rein som norske<br />
hvalfangere tok med seg. De har<br />
formert seg godt: Bestanden teller<br />
nå nærmere 3.500 dyr.<br />
Da jeg kommer opp på fjellet,<br />
dukker det opp en flokk som løper<br />
forbi i snøen. Det er nesten som en<br />
scene fra norske fjell, bortsett fra<br />
at reinsdyrene passerer en koloni<br />
med bøylepingviner. Alt ser idyllisk<br />
ut, men på den andre siden av
Change language