Verdens Natur - WWF
Verdens Natur - WWF Verdens Natur - WWF
MAGASIN MARS En timE i mørkEt Inviter til fest eller lek gjemsel når hele verden slukker lyset. EvEntyrlig suksEss Slik ble ideen om symbolsk mørklegging til verdens største folkeaksjon. Verdens Natur 2013 UTGIS AV WWF-NORGE 28. årgang HElE vErdEn sammE Handling EartH Hour 2013 naturEn ovErtar Nå tar naturen den majestetiske øya Sør-Georgia tilbake. kampEn mot tjærEsand Statoils nye tjæresandplaner vekker reaksjoner i Canada.
- Page 2: innHold Leder 3 EartH Hour 2013 En
- Page 6: Earth Hour 2013 - En time i mørket
- Page 10: © WWF/jASON LARKIN © WWF/EAA Eart
- Page 14: Earth Hour 2013: Utfordringer som g
- Page 18: naturEn tar sør-gEorgia tilbakE Ko
- Page 22: Fotoreportasjen Reinsdyr og pingvin
- Page 26: © juLIA NAGLESTAD Naturvenn - Hva
- Page 30: © MALIN REDvALL CrEating lasting C
MAGASIN<br />
MARS<br />
En timE i mørkEt<br />
Inviter til fest eller<br />
lek gjemsel når hele<br />
verden slukker lyset.<br />
EvEntyrlig suksEss<br />
Slik ble ideen om<br />
symbolsk mørklegging<br />
til verdens største<br />
folkeaksjon.<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong><br />
2013 UTGIS AV <strong>WWF</strong>-NORGE 28. årgang<br />
HElE vErdEn<br />
sammE Handling<br />
EartH Hour 2013<br />
naturEn ovErtar<br />
Nå tar naturen<br />
den majestetiske øya<br />
Sør-Georgia tilbake.<br />
kampEn mot tjærEsand<br />
Statoils nye tjæresandplaner<br />
vekker<br />
reaksjoner i Canada.
innHold<br />
Leder 3<br />
EartH Hour 2013<br />
En time i mørket 4<br />
Små Earth Hour-aktivister 8<br />
Oslo blant miljøfinalister 9<br />
Earth Hour i bilder 10<br />
Intervjuet: Andy Ridley 12<br />
<strong>Verdens</strong> første<br />
Earth Hour-skog 14<br />
Din støtte nytter! 6<br />
Fotoreportasjen: Sør-Georgia 18<br />
Canadas indianere<br />
mot tjæresand 24<br />
<strong>Natur</strong>venn:<br />
Ingrid Gjessing Linhave 26<br />
Quiz 27<br />
Strategien 28<br />
Norges beste telysjegere 30<br />
2 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013<br />
© ASTRID WALLER<br />
© RICHARD STONEHOuSE/<strong>WWF</strong>-CANON © juLIA NAGLESTAD<br />
Earth Hour i bilder 10<br />
Det blir vakre bilder av<br />
en verden med lyset av!<br />
Fotoreportasjen:<br />
sør-georgia 18<br />
Tom Schandy har vært i Sør-<br />
Georgia hvor nordmenn<br />
introduserte reinsdyr og rotter.<br />
Men nå tar naturen øya tilbake.<br />
En time i mørket 4<br />
Andrea Bræin Hovig, Erik<br />
Solheim og Arne Hjeltnes har<br />
planene klare for Earth Hour.<br />
intervjuet: andy ridley 12<br />
Andy Ridley er mannen bak<br />
Earth Hour, som så dagens lys<br />
i Sydney, Australia i 2007<br />
og hvor to millioner deltok.<br />
naturvenn 26<br />
Ingrid Gjessing Linhave er<br />
glad i natur. I år markerer<br />
hun Earth Hour på radio.<br />
© <strong>WWF</strong>-CANADA / FRANK PARHIZGAR<br />
© TOM SCHANDy<br />
kraFtEn vi trEngEr<br />
For å EndrE vErdEn<br />
En enkel idé om en time i mørket har vokst<br />
til en global mobilisering som kan endre verden.<br />
Det er nesten magisk hvordan noe<br />
så enkelt som å be folk skru av lyset<br />
i én time har vokst til et verdensomspennende<br />
fenomen. Earth Hour<br />
er den ene sjansen vi har, én gang<br />
i året, til å vise at vi står sammen<br />
og at vi deler en bekymring for hva<br />
som skjer med vår felles klode.<br />
I fjor skrudde flere hundre millioner<br />
mennesker i over 7.000 byer,<br />
i 152 land, på alle kontinenter, av<br />
lyset i én time. Det er et budskap<br />
til verdens beslutningstakere, som<br />
ikke kan ignoreres: Vi står sammen.<br />
Det er nettopp den kraften vi trenger<br />
når vi skal endre verden.<br />
I år er det femte år på rad at<br />
<strong>WWF</strong> gjennomfører Earth Hour<br />
i Norge. Responsen er en stor<br />
in spirasjonskilde! Små og store<br />
bedrifter, kommuneansatte,<br />
departementer, restauranter<br />
og hoteller, skoleelever og barn e-<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong><br />
ISSN 0801-633X<br />
Ansvarlig utgiver:<br />
<strong>WWF</strong>-Norge<br />
Postboks 6784, St. Olavs plass,<br />
0130 Oslo<br />
E-post: post@wwf.no<br />
Hjemmeside:<br />
www.wwf.no<br />
hagebarn, kjendiser og hverdagsmennesker,<br />
konge familien og statsråder,<br />
du og jeg – alle har bidratt<br />
og bidrar med et fantastisk engasjement.<br />
<strong>WWF</strong> jobber hver dag hele året<br />
med å påvirke miljø- og klimapolitikken,<br />
for å bremse de massive<br />
klimaendringene og stanse tapet<br />
av natur og truede dyrearter.<br />
Energien fra Earth Hour tar vi med<br />
oss i det arbeidet. Jeg gleder meg<br />
til timen i mørket og er sikker på<br />
at Earth Hour i år 23. mars klokka<br />
20.30 blir en enda større begivenhet<br />
enn noensinne. Om du lurer på hva<br />
du skal finne på når lyset er slokket,<br />
har vi en mengde gode tips til deg<br />
i dette bladet!<br />
Nina Jensen, generalsekretær<br />
Telefon: 22 03 65 00<br />
Telefaks: 22 20 06 66<br />
Besøksadresse:<br />
Kristian Augustsgt 7A<br />
Medlemsservice:<br />
medlem@wwf.no<br />
Bankgiro: 9046.11.07175<br />
Ansvarlig redaktør:<br />
Heidi Katrine Bang<br />
Redaktør: Signe Prøis<br />
Layout: Malin Redvall<br />
Redaksjonsråd:<br />
Zanete Andersone-Lilley<br />
Denise Kohn<br />
Fredrik Myhre<br />
Stefan Norris<br />
Trykk: Ecoprint AS, Tartu, Estland<br />
Papir: Multiart silk 150<br />
(FSC-godkjent)<br />
Forsideillustrasjon:<br />
Malin Redvall<br />
Illustrasjoner: Malin Redvall<br />
Leder<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 3<br />
© IvAN TOSTRuP / <strong>WWF</strong>
Earth Hour 2013 – En time i mørket Earth Hour 2013 – En time i mørket<br />
En timE i mørkEt<br />
– Hva kan du gjørE?<br />
Skuespiller Andrea<br />
Bræin Hovig skal<br />
finne på noe hyggelig<br />
sammen med eldstedatteren<br />
og hennes venninne,<br />
mens Erik Solheim<br />
vil drikke rødvin<br />
og flørte med kona si.<br />
Tekst: Bente Bakken<br />
Årets mørklegging for klimaet skjer<br />
lørdag 23. mars – som vanlig mellom<br />
klokka 20.30 og 21.30. Har du<br />
ikke planene klare for hva du skal<br />
gjøre under Earth Hour, er det tips<br />
å hente her:<br />
- Kanskje vi inviterer en venninne<br />
av eldstedatteren vår over til oss<br />
og gjør noe hyggelig sammen den<br />
timen. Vi bør inspirere barna våre<br />
til et mest mulig klimavennlig<br />
forbruk, og dette er en gylden anledning<br />
til å gjøre noe trivelig ut<br />
av det, sier skuespiller, forfatter<br />
og nybakt trebarnsmor Andrea<br />
Bræin Hovig.<br />
Tidligere utviklingsminister<br />
Erik Solheim, som ble valgt inn<br />
i <strong>WWF</strong>-Norges styre i fjor, er ikke<br />
i tvil om hva han kan tenke seg<br />
å gjøre.<br />
- Tente stearinlys, et glass rødvin<br />
og flørt med kona går veldig godt<br />
sammen! sier han og fortsetter:<br />
- Earth Hour er en super måte<br />
å vise betydningen av at vi begynner<br />
å bruke energi smartere<br />
og dermed bremser oppvarmingen<br />
av jorda. Koselig er det også, med<br />
en fin kveldstime og tidlig vår.<br />
Lag restemiddag!<br />
Arne Hjeltnes, også han nytt<br />
styre medlem i <strong>WWF</strong>-Norge,<br />
Skuespiller Andrea Bræin Hovig mener Earth Hour byr<br />
på en gylden anledning til å gjøre noe trivelig.<br />
Arne Hjeltnes oppfordrer folk til å lage middag av restemat – både under Earth Hour-timen og ellers. I fjor delte han ut kortreist mat med <strong>WWF</strong> under<br />
Miljøfestivalen i Oslo. Her med Denise Kohn. Foto: Ina Toften<br />
© ASTRID WALLER<br />
© INA TOFTEN / <strong>WWF</strong><br />
4 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 5<br />
© INA TOFTEN / <strong>WWF</strong><br />
Erik Solheim, tidligere utviklingsminister<br />
ble valgt inn i <strong>WWF</strong>-Norges styre i fjor.<br />
oppfordrer folk til å lage middag av<br />
restemat – både under Earth Hourtimen<br />
og så ofte som mulig resten<br />
av året.<br />
- Her i Vesten kaster vi snart halvparten<br />
av all maten vår. Hadde<br />
vi ikke gjort det, ville verden hatt<br />
nok mat. Restematmåltider er både<br />
miljøvennlig og økonomisk. Magnus<br />
Eliassen i Sirkus Eliassen brukte<br />
bare 350 kroner på mat i fjor. Han<br />
driver med «dumpster diving»,<br />
som er en protest mot overforbruk<br />
og handler om å leve av det andre,<br />
spesielt butikker, har kastet, forklarer<br />
han.<br />
Restemat var tema for Hjeltnes<br />
også under fjorårets Earth Hour. Da<br />
ut fordret han folk til å bruke det de<br />
allerede har i kjøleskapet, og endte<br />
selv med å servere kortreist mat<br />
på Miljøfestivalen i Sofienbergparken<br />
i Oslo.<br />
Brettspill eller turgåing<br />
Den kjente bloggeren Emilie «Voe»<br />
Nereng har også Earth Hour-<br />
planene klare:<br />
- Jeg skal skru av lys, TV og elektronikk,<br />
og i stedet tenne stearinlys<br />
og ha brettspillkos med familie eller<br />
venner. Når man først skrur av de<br />
vanlige lysene, er det utrolig hyggelig<br />
med stearinlys. Hvis man ikke vil<br />
sitte inne, er det koselig å gå en tur<br />
i nabolaget for å se om det er mange<br />
andre som også har slått av lyset,<br />
sier hun og fortsetter:<br />
© PRIvAT<br />
Annelie Tell er HR-sjef og miljøkoordinator<br />
ved Quality Spa & Resort Norefjell.<br />
- Jeg synes at Earth Hour er<br />
en veldig fin markering for miljøet.<br />
Alle trenger å bli minnet om at det<br />
nytter med små endringer – for hvis<br />
mange nok gjennomfører, får<br />
det stor virkning.<br />
Quiz og yoga<br />
Annelie Tell er HR-sjef og miljøkoordinator<br />
ved Quality Spa &<br />
Resort Norefjell, som er blitt kåret<br />
til «Årets Earth Hour-hotell» av<br />
Nordic Choice-kjeden de siste to<br />
årene.<br />
Norefjell er trolig en av de mest<br />
ivrige aktørene under Earth Hour<br />
i Norge. De arrangerer en rekke<br />
aktiviteter på selve dagen og under<br />
«den mørke timen», som kan være<br />
til inspirasjon både for andre<br />
hoteller og enkeltpersoner.<br />
- I år, som i fjor, skal vi opprette<br />
en egen barnesone på hotellet. Her<br />
blir det blant annet quiz og visning<br />
av filmer som er miljørelaterte. For<br />
de voksne kan vi by på en rekke<br />
andre aktiviteter: Yoga, foredrag<br />
om klima og miljø av ekstern foredragsholder,<br />
og matverksted med<br />
vekt på bærekraftig mat, sier Tell<br />
og fortsetter:<br />
- På kvelden skal vi servere en egen<br />
Earth Hour-meny til 900 gjester.<br />
Alle råvarene kommer til å være<br />
økologiske, lokale og i en fargeskala<br />
som er inspirert av elementene jord,<br />
luft, ild og vann.<br />
«Tente stearinlys, et glass rødvin og flørt<br />
med kona går veldig godt sammen!»<br />
Erik Solheim, tidligere utviklingsminister<br />
Andre ting du kan gjøre:<br />
• Har du bare lyst til å se på tv og slappe av?<br />
Det er fritt frem!<br />
• Samle vennegjengen og ha byttekveld! Ta med<br />
dere et par klesplagg, noen vesker eller annet<br />
som dere ikke bruker lenger, og bytt. Da kan<br />
dere få nye ting hele gjengen, og så har dere<br />
bidratt til miljøvennlig gjenbruk.<br />
• Familiekveld er koselig. Spør barna hva de vil<br />
bli når de blir store, hvordan de tror vi reiser,<br />
hva de synes om vindmøller, om hvilke dyr de<br />
liker, eller bare hva de tror om fremtiden. Da<br />
passer det jo bra å fortelle hvordan det var når<br />
foreldrene var barn også.<br />
• Ha piknik under stjernehimmelen! Det er<br />
kanskje bare mars, men ta med dere sitteunderlag<br />
og soveposer, kle på dere godt<br />
med klær og fyll termosen med noe varmt.<br />
• Lær noe nytt om jorda under Earth Hour. Les<br />
i leksikon, se en dokumentar, og vedd om hvem<br />
som klarer å finne flest mulig rare fakta om<br />
planeten i løpet av en time.<br />
• Har du en blogg? Er du på Facebook eller<br />
Twitter? Skriv om Earth Hour! #EarthHour<br />
• Slukk og støtt! Les mer på baksiden av dette<br />
bladet.<br />
uansett: Det viktigste er at alle har det koselig,<br />
og at man slår av lyset for klimaet.
Earth Hour 2013 – En time i mørket Earth Hour 2013 – En time i mørket<br />
Oppskriftene er hentet fra<br />
www.gronnhverdag.no,<br />
www.vegetarbloggen.com<br />
og www.veganerliv.com.<br />
Alle oppskriftene er til 4 porsjoner.<br />
© MALIN REDvALL © MARI HuLT<br />
mat i mørkEt<br />
Mat som er bra for klimaet, passer ypperlig for en mørklagt<br />
lørdagskveld.<br />
Vi har hentet inspirasjon til årets Earth Hourmeny<br />
fra Kjøttfri mandag (Framtiden i våre<br />
hender og Grønn Hverdag) og bloggerne Mari<br />
Hult og Kaja Østerud. Det betyr en meny med<br />
smakfulle retter helt uten kjøtt! Å kutte<br />
Slik lager du forretten:<br />
Fres løk og hvitløk i olje, ha så oppi krydderblanding,<br />
tomater, kokosmelk, sitronjuice<br />
og linser. Deretter har du i vann og buljongterning<br />
og lar suppen koke opp. La den småkoke<br />
i 10-20 min. Smak så til med salt<br />
og dryss over ferskhakket koriander.<br />
Slik lager du hovedretten:<br />
Rens og finhakk sjalottløk og hvit løk. Skjær<br />
soppen i terninger og biter som er cirka<br />
én centimeter lange. Varm opp halvparten<br />
av oljen til medium varme i en gryte. Ha<br />
i sjalottløk og hvitløk og vend på dem<br />
til de er gylne. Ha i soppen og resten av<br />
oljen. Dryss over paprikapulver. Rør det hele<br />
sammen og la det surre noen minutter.<br />
Ha deretter i soyasaus, sennep og hvitvin<br />
og la det koke til hvit vinen er helt absorbert.<br />
Hell deretter i grønnsakskraft og la det<br />
småkoke noen minutter til. Hell i fløte<br />
og la det koke opp.<br />
Smak til med eventuelt litt mer salt<br />
samt pepper, og klipp i litt frisk timian<br />
helt til slutt. Server sopp stroganoff med<br />
potetstappe, ris eller pasta.<br />
i kjøttforbruket er godt for både helse<br />
og miljø. Helsedirektoratet anbefaler<br />
maks en halv kilo rødt kjøtt i uka –<br />
og det er et effektivt klimatiltak!<br />
FORRETT: Kremet linsesuppe<br />
Ingredienser:<br />
2 ss olje<br />
2 hvitløksfedd, hakket eller presset<br />
1 løk, finhakket<br />
1/2 ts gurkemeie<br />
1 ts garam masala<br />
1/2 ts chilipulver, evt. fersk chili<br />
1 ts spisskummen<br />
1 boks hakkede tomater<br />
3-4 dl kokosmelk<br />
150 gram røde linser, tørre<br />
1 ts sitronjuice<br />
1 terning med grønnsaksbuljong<br />
6 dl vann<br />
Salt (smakes til)<br />
Fersk koriander<br />
HOVEDRETT: Sopp stroganoff<br />
1 sjalottløk<br />
2 hvitløksfedd<br />
400 gram sjampinjong<br />
400 g aromasopp<br />
200 g shiitakesopp<br />
200 g østerssopp<br />
4 ss olje til steking<br />
1 ts paprikapulver<br />
2 ss soyasaus<br />
1 ss sennep<br />
1 dl hvitvin<br />
1 dl grønnsakskraft<br />
2,5 dl matfløte av soya eller havre<br />
Salt og pepper<br />
Noen kvaster timian<br />
6 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 7<br />
Fakta<br />
5 gode tips for et godt liv<br />
Hva slags mat vi spiser har<br />
stor betydning både for egen<br />
og planetens helse. Her er fem<br />
enkle regler som kan føre til viktig<br />
endring for oss selv og miljøet:<br />
• Spis mer frukt og grønnsaker<br />
• Ikke kast maten. 50 prosent<br />
av all maten som produseres<br />
i verden når ikke matfatet.<br />
• Spis mindre kjøtt. Kjøtt forbruk<br />
er en stor bidragsyter<br />
til klimagassutslipp.<br />
• Spis mindre bearbeidet mat.<br />
Dette er mat som krever<br />
større ressurser å produsere,<br />
og dessuten er det ofte høyt<br />
innhold av sukker, fett og salt.<br />
• Spis miljøsertifisert mat. Se<br />
etter MSC-merket for fisk<br />
og RSPO for palmeolje.<br />
DESSERT: Sjokoladefondue<br />
Ingredienser:<br />
400 gram vegansjokolade<br />
40 jordbær<br />
4 bananer<br />
En halv ananas<br />
Trepinner (grillspyd eller tannpirkere)<br />
© MARI HuLT<br />
Slik lager du desserten:<br />
Del sjokoladen i grove biter,<br />
og ha i en bolle. Dekk bollen med<br />
aluminiumsfolie. Kok opp godt<br />
med vann i en gryte, ta den av<br />
varmen, og sett sjokoladebollen<br />
oppi. La det stå slik til all sjokoladen<br />
har smeltet.<br />
Rens bær og frukt, og skjær<br />
i biter. Sett smeltet sjokolade<br />
i en skål, legg fruktbiter og trepinner<br />
ved siden av.<br />
© <strong>WWF</strong>
Earth hour 2013: Enquete Earth hour 2013: City challenge<br />
- lEk gjEmsEl i mørkEt!<br />
Disse fire første klassingene vet godt hva de<br />
vil gjøre når lyset slokkes under Earth Hour.<br />
Emina (6):<br />
–Jeg synes man kan tenne<br />
på telys og for eksempel strikke<br />
litt. Og så kan man gi gaver<br />
til andre, kanskje også til fattige<br />
i andre land? Det er viktig<br />
å passe på naturen så alle kan<br />
Johanne (6)<br />
–Jeg tror det blir fint om man<br />
lager en fest når lyset er slokket.<br />
Det kan bli veldig koselig,<br />
så kan man invitere hele<br />
familien sin – med bestemor<br />
og bestefar også, og kanskje<br />
mange flere. Det går an å lage<br />
en kake. Alle kan gjøre som de<br />
Tekst og foto: Heidi Katrine Bang<br />
leve fritt, alle kan få frisk luft<br />
og vi kan bo i hus og klatre<br />
i trærne og leke ute, plukke<br />
blomster og lage blomsterkranser.<br />
Alt det forskjellige som<br />
vi kan gjøre i naturen.<br />
vil. Jeg synes det er viktig<br />
å passe på naturen, jeg synes<br />
det er veldig dumt når folk<br />
kaster søppel. Hver gang jeg<br />
ser søppel i naturen, pleier jeg<br />
å ta det opp – i alle fall hvis det<br />
ikke ligger for langt unna eller<br />
dypt nede i snøen.<br />
Snorre (6)<br />
–Tenk om man kan ha vannpistolkrig<br />
i mørket! Det hadde<br />
vært gøy! Tror du det er lov å se<br />
på TV selv om man skal slokke<br />
lyset? For da tror jeg kanskje<br />
jeg vil gjøre det. Eller spille<br />
Alexander (7):<br />
– Når man skrur av lyset i huset,<br />
går det jo an å gå ned i kjelleren<br />
der ingen ser at du har på<br />
lyset. Eller, det er vel en bedre<br />
idé å gå ut en tur. Det er ganske<br />
fint å stå på ski eller sykle når<br />
det er mørkt. Jeg synes det er<br />
spill, det er også fint. Å, nå vet<br />
jeg det! Når det er helt mørkt,<br />
kan man leke gjemsel. Det blir<br />
veldig gøy. Hvis det kommer<br />
gasser i lufta, blir jorda helt<br />
gul. Det er ikke bra.<br />
viktig å passe på jorda, sånn<br />
at trærne ikke forsvinner.<br />
Trærne gir luft. Det er også veldig<br />
viktig at det ikke kommer<br />
masse gasser ut i lufta som kan<br />
være farlige for oss.<br />
Oslo er i skarp konkurranse med byer fra seks land om å vinne<br />
Earth Hour City Challenge 2013.<br />
8 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 9<br />
© HåKON MOSvOLD LARSEN / SCANPIX<br />
oslo<br />
vErdEns bEstE klimaby?<br />
Om få dager kåres vinneren i den internasjonale<br />
tevlingen Earth Hour City Challenge. Oslo<br />
er med blant finalister fra seks land.<br />
–Oslo har ambisjoner om å bli<br />
verdens mest bærekraftige by. Alle<br />
kommunale bygg skal forsynes med<br />
energi fra fornybare kilder innen<br />
2020, og byens strategi inkluderer<br />
en rekke pionertiltak for bærekraft<br />
som dekker alle områder: Fra miljøvennlige<br />
bygninger og offentlige<br />
rom til iverksetting av transport-<br />
og gjenvinningssystemer av høy<br />
kvalitet, skriver den internasjonale<br />
Earth Hour City Challenge-juryen<br />
om Oslo etter å ha vurdert byens<br />
klimaplaner.<br />
Earth Hour City Challenge ble for<br />
første gang gjennomført i fjor med<br />
kommuner og byer i Sverige, og er<br />
et <strong>WWF</strong>-initiativ for å hylle byer<br />
som tar viktige skritt for å bli<br />
grønnere, renere og mer bærekraftige.<br />
I fjor ble Malmø kåret<br />
til vinner. I år kan det altså bli Oslos<br />
Earth Hour City Challenge - seminar<br />
Hvorfor står byene for de største utslippene av CO2? <strong>WWF</strong>, Klif<br />
og KS inviterer til spennende heldagsseminar!<br />
Sted: Håndverkeren, Rosenkrantzgate 7, Oslo<br />
Tid: 20. mars klokka 10-15.<br />
tur. 66 byer i seks land takket ja<br />
til å delta og få sine klimaplaner<br />
vurdert i internasjonal konkurranse<br />
i år. Oslos konkurrenter er finalistbyer<br />
i Canada, India, Italia, Sverige<br />
og USA. Vinneren kåres 19. mars.<br />
Følg med på www.wwf.no!<br />
Juryen ser spesielt etter byer som<br />
lanserer innovative, deltakerbaserte<br />
og ambisiøse initiativ for å nå<br />
en 100 prosent fornybar og bærekraftig<br />
økonomi. Andre kriterier er<br />
at byene har en tydelig, strategisk<br />
forbindelse mellom handlinger<br />
og mål. Juryen tar hensyn til re ssurser<br />
og ulike utgangspunkt, for<br />
å sikre at alle deltar på like vilkår.<br />
Earth Hour City Challenge handler<br />
ikke om å ha de mest høyteknologiske<br />
planene, men om å vise<br />
engasjement og ha innovative ideer<br />
som fremmer en bærekraftig livsstil.
© <strong>WWF</strong>/jASON LARKIN<br />
© <strong>WWF</strong>/EAA<br />
Earth Hour 2013: Verden i svart Earth Hour 2013: Verden i svart<br />
Giza, Egypt Athen, Hellas Earth Hour-feiring i Canada<br />
Abu Dhabi, De forente arabiske emirater<br />
© <strong>WWF</strong>/vAIOS CHASIALIS/EuROKINISSI © <strong>WWF</strong>/HEIKO juNGE / SCANPIX<br />
Oslo, Norge<br />
10 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 11<br />
© jEREMIAH ARMSTRONG / <strong>WWF</strong>-CANADA<br />
© <strong>WWF</strong>-CANADA / FRANK PARHIZGAR<br />
© <strong>WWF</strong>/EAA<br />
Earth Hour, Niagara Falls, Canada<br />
Denne gjengen staver Earth Hour med stjerneskudd mot mørk himmel i vancouver i Canada.<br />
© <strong>WWF</strong>/NINA MuNN<br />
© <strong>WWF</strong>/STEFAN ANGELESCu<br />
Paris, Frankrike<br />
Bucuresti, Romania
Intervjuet: Andy Ridley Intervjuet: Andy Ridley<br />
I dag er Andy Ridley sjef for hele den globale Earth Hour-bevegelsen.<br />
mørkEts<br />
mann<br />
Australske Andy Ridley ønsket å vekke<br />
klima engasjementet hos folk med håp<br />
og inspirasjon, ikke frykt og pessimisme.<br />
Slik ble Earth Hour til.<br />
Tekst: Signe Prøis<br />
Ideen om Earth Hour startet med<br />
ønsket om å finne en ny måte å<br />
in spirere folk til å gjøre noe med<br />
klima endringene. I dag er Earth<br />
Hour verdens største klimakampanje<br />
og engasjerer flere hundre<br />
millioner mennesker i hele verden.<br />
Vi har snakket med mannen som<br />
satte det hele i gang.<br />
- Jeg jobbet som kommunikasjonsdirektør<br />
for <strong>WWF</strong>-Australia. Mitt<br />
team og jeg hadde lekt med en idé<br />
vi kalte Big Flick, en kampanje som<br />
skulle starte med symbolske lyskutt<br />
i Sydney, for å bevise at folk ønsker<br />
å bidra mot klimaendringene,<br />
og som skulle utvikle seg til en bærekraftkampanje<br />
ut over selve Earth<br />
Hour-timen. Vi håpet at hvis det var<br />
vellykket, kunne vi eksportere ideen<br />
til verden, som et slags omvendt<br />
nyttårsfyrverkeri, forteller Ridley.<br />
Det aller første Earth Hour<br />
fant sted i Sydney 31. mars 2007<br />
RICHARd STONEHOUSE/<strong>WWF</strong>-CANON<br />
mellom klokka 19.30-20.30. Hele<br />
2,2 millioner innbyggere og 2.100<br />
bedrifter deltok. I år går Earth<br />
Hour av stabelen 23. mars og man<br />
regner med at flere hundre millioner<br />
mennesker fra flere enn 7.000 byer<br />
og tettsteder i 152 land og territorier<br />
vil slå av lyset for klimaet.<br />
- Den første gangen vi organiserte<br />
Earth Hour var verden liksom<br />
på vår side. Filmen til Al Gore, «An<br />
Inconvenient Truth», hadde akkurat<br />
kommet og Stem-rapportene, som<br />
tok for seg virkningene av en global<br />
oppvarming fra et økonomisk<br />
perspektiv, sendte massive advarsler<br />
til myndighetene globalt om konsekvensene<br />
av å ignorere klimatrusselen.<br />
Al Gores dokumentar<br />
nådde folk fra alle samfunnslag, noe<br />
som førte til en økt bevissthet om<br />
behovet for bærekraftig utvikling,<br />
sier Ridley.<br />
I starten var den aller største utfordringen<br />
å iscenesette Earth Hour<br />
i en stor nok skala. – I dag er utfordringen<br />
todelt: Å få flere og flere<br />
mennesker til å delta gjennom å slå<br />
av lyset, for deretter å videre føre<br />
klimaengasjementet med handlinger<br />
som varer lenger enn den ene mørke<br />
timen, sier Ridley.<br />
- Earth Hour ble født ut av håpet<br />
om at vi kunne mobilisere et svært<br />
stort antall mennesker fra alle deler<br />
av samfunnet til å vise at de bryr<br />
seg om jorda og at vi sammen kan<br />
få til en bærekraftig fremtid. Dette<br />
engasjementet fortsetter å vokse seg<br />
stort, ikke minst fordi verden blir<br />
stadig tettere knyttet sammen<br />
på so siale medier. Nå bruker<br />
vi earthhour.org, Facebook, Twitter,<br />
YouTube, Google+, Instagram<br />
og Pinterest til å verve nye klimaaktivister,<br />
forteller Ridley.<br />
Earth Hour-pioneren tror både<br />
at Earth Hour vil fortsette å vokse,<br />
og at kampanjens mål forblir<br />
«Vi håpet at hvis det var vellykket, kunne<br />
vi eksportere ideen til verden, som<br />
et slags omvendt nyttårsfyrverkeri.»<br />
det samme i fremtiden: Å bruke<br />
en symbolsk hendelse til å bringe<br />
folk sammen, oppfordre dem<br />
til å ut føre klimahandlinger<br />
og skape et globalt samfunn som<br />
tar opp kampen for en bærekraftig<br />
planet. Dette er noen eksempler<br />
på hva vår bevegelse har oppnådd<br />
til nå:<br />
I Botswana har den tidligere<br />
presidenten Mr Festus Mogae,<br />
sammen med Earth Hour<br />
Botswana-koordinatorene Wena<br />
Environmental Education og News<br />
Trust, nylig lansert et prosjekt de<br />
har kalt One Million Trees – Plant<br />
For Life som en del av sin «Ta en<br />
ut fordring»-kampanje. Målet er<br />
å gjenoppbygge ødelagt land, øke<br />
karbonlagre og styrke bevisstheten<br />
om betydningen av skogvern<br />
i Botswana.<br />
På Fiji utfordret president Ratu<br />
Epeli Nailatikau fem bedrifter, fem<br />
ikke-statlige organisasjoner og fem<br />
statlige etater til å gjennomføre<br />
konkrete tiltak til gagn for miljøet<br />
i forbindelse med «Ta en ut fordring»<br />
-kampanjen. Til gjengjeld skulle han<br />
gå 30 kilometer til fots for å øke<br />
bevisstheten om globale klimaspørsmål.<br />
Utfordringen ble<br />
gjennom ført: Bedrifter skaffet<br />
midler til skog planting, organisasjonene<br />
innførte søppelsekker<br />
på det offentlige transportsystemet<br />
for å redusere forurensning<br />
og gjennomførte mange andre<br />
handlinger som tok Earth Hour Fiji<br />
til et helt nytt nivå. Hundrevis av<br />
mennesker ble med den 70 år gamle<br />
presidenten på hans historiske fottur–<br />
fra administrerende direktører<br />
og departements sekretærer<br />
til kvinner og barn.<br />
- Et annet eksempel er hvordan<br />
australske myndigheter bevisst har<br />
brukt budskapet fra Earth Hour for<br />
å få innført et system for skattelegging<br />
av karbonutslipp. I fremtiden<br />
tror jeg det vil bli flere slike koblinger<br />
mellom konkrete tiltak og Earth<br />
Hour. I dag, sju år etter den første<br />
Earth Hour, er vi veldig, veldig klar<br />
over at hver enkelt av oss må gjøre<br />
noe for å ta vare på planeten.<br />
I dag er klimaendringene både<br />
på den sosiale og politiske agendaen.<br />
Det gjør Earth Hour mer aktuell enn<br />
noensinne, sier Andy Ridley.<br />
12 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 13
Earth Hour 2013: Utfordringer som gir resultater<br />
uganda<br />
vErdEns FørstE EartH Hour-skog<br />
Uganda får verdens<br />
første Earth Hour-skog.<br />
Dette er et ledd i bevaringen<br />
av 6.000<br />
hektar skog, som<br />
blir hogget i det østafrikanske<br />
landet hver<br />
eneste måned.<br />
Den ugandiske skogen er hjem for over 5000 sjimpanser.<br />
Mye av skogen omgjøres til drivstoff,<br />
og den raske avskogingen truer med<br />
å utslette hele det grønne dekket<br />
i «Afrikas perle», som Uganda kalles<br />
nettopp på grunn av sin frodige natur.<br />
<strong>WWF</strong>s team i Uganda har sikret mer<br />
enn 2.700 hektar land, og satt som mål<br />
å plante minst 500.000 opprinnelige<br />
trær som en del av deres Earth Hour<br />
2013-kampanje.<br />
Bedrifter, offentlige tjenestemenn<br />
og mange enkeltpersoner er blitt<br />
med på utfordringen satt i gang av<br />
<strong>WWF</strong>-Uganda. Standard Chartered<br />
Bank - Uganda, har vist vei og allerede<br />
forpliktet seg til å plante 250.000 trær.<br />
Den ugandiske miljøvernministeren<br />
har lovet at han personlig skal plante<br />
1.000 trær.<br />
<strong>WWF</strong> håper å kunne involvere hele<br />
det globale Earth Hour-nettverket<br />
i skog plantingsprosjektet i Øst-Afrika,<br />
så følg med på utviklingen på www.<br />
earthhour.org.<br />
© STEVE MOREllO/<strong>WWF</strong>-CANON<br />
russland<br />
ny lov bEskyttEr HavEt<br />
Som en del av Earth<br />
Hours «Ta en utfordring»kampanje,<br />
er det russiske<br />
havet ett skritt nærmere<br />
beskyttelse mot oljesøl.<br />
Det russiske parlamentet vedtok<br />
i desember i fjor en etterlengtet lov om<br />
beskyttelse av landets hav fra oljeforurensning.<br />
Loven er et direkte resultat<br />
av underskriftene til 120.000 russere<br />
til den russiske regjeringen etter Earth<br />
Hour i 2012.<br />
<strong>WWF</strong>-Russland har jobbet med<br />
et lovforslag siden det katastrofale<br />
oljeutslippet i Kerchensky-stredet<br />
i Sør-Russland i 2007, og har presentert<br />
ideen til ulike statlige organer for<br />
å samle politisk vilje bak forslaget.<br />
Etter en rundebordskonferanse<br />
i den russiske Dumaen, har økologer<br />
videreutviklet lovutkastet sammen med<br />
en spesialkomité for miljø siden 2010.<br />
Et år senere vedtok Dumaen et lignende<br />
lovforslag utarbeidet<br />
Boreplattformen Molipac ligger midt<br />
i et leveområde for gråhval utenfor<br />
Sakhalin-kysten i Russland.<br />
av Miljøverndepartementet, et forslag<br />
som ikke inkluderte tiltak som er<br />
nødvendige for fullt ut å beskytte<br />
havområdene i tilfelle et oljeutslipp.<br />
Som svar besluttet <strong>WWF</strong>-Russland<br />
å bruke Earth Hours «Ta en utfordring»-kampanje<br />
i 2012 til å<br />
motivere innbyggerne til å si hva de<br />
mente til regjeringen, og dermed bidra<br />
til en fullstendig versjon av lovforslaget.<br />
Som resultat av den massive<br />
responsen, ble det etter Earth<br />
Hour inngått en avtale mellom<br />
<strong>WWF</strong>-Russland, det russiske<br />
miljøverndepartementet og spesialkomiteen<br />
i Dumaen, om å samarbeide<br />
for å bedre lovforslaget. Den bearbeidede<br />
utgaven inkluderer de fleste<br />
sentrale tiltak som trengs for å beskytte<br />
havene fra oljeforurensning,<br />
inkludert etablering av særlige vil kår<br />
for utvinning og transport av hydrokarboner<br />
på kontinentalsokkelen,<br />
i indre farvann og i territorialfarvannet<br />
rundt av Russland.Loven utvider også<br />
ansvaret oljeselskapene har for å hindre<br />
oljesøl.<br />
Belugahvalen er blant dyreartene<br />
i Russlands havområder.<br />
- Det er et stort fremskritt for<br />
hvordan vi koordinerer beredskapen<br />
i tilfelle oljesøl," sier Ekaterina<br />
Khmeleva, rådgiver for miljørett hos<br />
<strong>WWF</strong>-Russland.<br />
- Den nye loven etablerer obligatorisk<br />
full erstatning til gjenoppbygging<br />
av miljøet i tilfelle et olje -<br />
utslipp, inkludert vann- og bioressurser,<br />
og understreker at eieren av<br />
oljelisensen har hovedansvaret, selv<br />
i tilfeller hvor ulykken er resultat av<br />
feil begått av underselskaper, fortsetter<br />
hun. Loven vil også gjøre det<br />
mulig for frivillige å engasjere seg<br />
i oljevern og rydding på land.<br />
- Vi tror at de framskritt som denne<br />
loven representerer, i høy grad vil<br />
bedre situasjonen for havets rettslige<br />
beskyttelse i Russland, sier<br />
Khmeleva.<br />
- Men den løser ikke alle problemer,<br />
og derfor vil vi ikke stoppe med<br />
det som har blitt oppnådd til nå,<br />
men fortsette vårt arbeid til vi har<br />
et lovverk som dekker alle sider ved<br />
en mulig oljeforurensning.<br />
14 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 15<br />
© vLADIMIR FILONOv/<strong>WWF</strong>-CANON<br />
© ANdREy NEkRASOV/<strong>WWF</strong>-CANON
din<br />
støttE<br />
Som bidragsyter til <strong>WWF</strong><br />
er du med på å ta vare<br />
på truede arter og økosystemer,<br />
bremse klimaendringene<br />
og bringe<br />
naturen tilbake i balanse.<br />
Her er noen av våre<br />
prosjekter:<br />
1. Dette er en av 16 tigerunger som ble<br />
reddet fra smuglere i Thailand. ulovlig handel<br />
med truede dyrearter fører tigeren stadig<br />
nærmere utryddelse. <strong>WWF</strong> jobber for å<br />
stanse denne handelen. I tillegg til å støtte<br />
viltvoktere som beskytter dyrene, arbeider<br />
vi med etablering av verneområder og med<br />
å bygge «korridorer» som gjør det mulig for<br />
dyrene å bevege seg mellom disse.<br />
2. Lokal forvaltning av verneområder har<br />
reddet en rekke bestander av ville dyr<br />
og gitt økt velstand for menneskene som<br />
lever side om side med dem. Takket være<br />
bedre forvaltning av Namibias dyreliv, er<br />
antallet svarte neshorn i landet økende.<br />
3. <strong>WWF</strong> og Coca-Cola har gått sammen<br />
om kampanjen «Arctic Home» for å skape<br />
oppmerksomhet om hvordan klimaendringene<br />
påvirker Arktis, og for å bidra til å ta<br />
vare på isbjørnens arktiske hjem. Pengene<br />
som samles inn fra isbjørnfadderne<br />
og gjennom «Arctic Home»-kampanjen går<br />
til å styrke <strong>WWF</strong>-Norges arbeid mot klimautslipp<br />
og skadelig virksomhet i Arktis,<br />
og til å finansiere nye radiosendere<br />
til isbjørn på Svalbard.<br />
4. <strong>WWF</strong>-Norge støtter et namibisk naturvernprosjekt<br />
som motiverer lokalsamfunn<br />
til å forvalte dyrelivet på en bærekraftig<br />
måte. Siden prosjektet startet opp<br />
på begynnelsen av 1990-tallet, har antallet<br />
elefanter nordøst i landet økt betraktelig.<br />
16 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013<br />
tEllEr!<br />
1<br />
2 3 4<br />
© SHUTTERSTOCk.COM<br />
© STEvE MORELLO / <strong>WWF</strong>-CANON.<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 17<br />
<strong>WWF</strong>-CANON / JAMES MORGAN<br />
© MARTIN HARVEy / <strong>WWF</strong>-CANON
naturEn tar sør-gEorgia tilbakE<br />
Kongepingvinene<br />
er i fremgang,<br />
og er langt mer<br />
tall rike i dag enn på<br />
hval fangernes tid.<br />
Norske hvalfangere tok<br />
175.250 hvaler rundt<br />
Sør-Georgia fra 1904<br />
til 1965. De introduserte<br />
også reinsdyr<br />
og rotter. Men nå tar<br />
naturen øya tilbake.<br />
Tekst og foto: Tom Schandy<br />
Sør-Georgia, en majestet i et osean<br />
uten ende. En isolert utpost i det<br />
kalde og forblåste Sørishavet, men<br />
likevel vakker og inntagende. Som<br />
ved et trylleslag reiser de høye<br />
og spisse fjellene seg i horisonten,<br />
dramatisk, brått og brutalt fra Atlanterhavet.<br />
Mektige isbreer dekker<br />
fjellsidene.<br />
Kaptein Cook var den første<br />
som kom hit, i 1775. Han plantet<br />
det engelske flagget, avfyrte<br />
muskettsalver og erklærte landet<br />
som en del av Hans Majestet kong<br />
Georg den tredjes rike. Øya gjorde<br />
imidlertid lite inntrykk på den<br />
berømte kapteinen. Cook skrev at<br />
den «ikke var verdt oppdagelsen».<br />
Da han kom til sør østenden av øya,<br />
forsto han at han bare hadde funnet<br />
ei øy og ikke Antarktis. Det sier litt<br />
om hans skuffelse at han ga denne<br />
delen av Sør-Georgia navnet Cape<br />
Disappointment.<br />
Cooks nedtegnelser av selforekomstene<br />
på øya ble godt lagt<br />
merke til. Bare 11 år etter, i 1786, var<br />
engelske selfangere på plass, og de<br />
var langt fra skuffet. Like etterpå<br />
kom amerikanerne, og snart var<br />
det hundre skip på selfangst i Søris<br />
havet. Behovet for olje og tran var<br />
hovedmotivasjonen for fangsten,<br />
men anvendelsesområdet var større<br />
enn som så – fra medisiner til<br />
stearinlys, smøremidler og brennstoff<br />
i lamper. Skinnene var også<br />
ettertraktet.<br />
I sesongen 1792-93 tok selfangstskipet<br />
Ann med seg mer enn<br />
50.000 pelssel-skinn fra Sør-<br />
Georgia, og allerede i 1825 var<br />
det tatt mer enn 1,2 millioner skinn<br />
fra øya. Dette førte til at pelsselen<br />
nesten ble utryddet. Ved siden av<br />
pelsselen ble det også tatt elefantsel.<br />
De ble kokt i gryter for å få ut oljen,<br />
og 6.000 elefantsel kunne gi opptil<br />
2.000 tonn kvalitetsolje i året.<br />
Hvalfangsteventyret<br />
Da seleventyret var over, kom<br />
hval fangerne. Om det var bare 100<br />
pelsseler igjen etter selfangerne,<br />
bugnet havet av hval på begynnelsen<br />
av 1900-tallet.<br />
Den 16. november 1904 gled de<br />
to seilskutene Louise og Rolf, samt<br />
hvalbåten Fortuna, inn Cumberland<br />
Bay. Om bord var det 60 nordmenn,<br />
med kaptein Carl Anton Larsen fra<br />
Larvik i spissen. De tre fartøyene<br />
hadde med seg tungt fabrikkutstyr,<br />
bygningsseksjoner og hundrevis av<br />
tonn med kull. I løpet av en måned<br />
satte nordmennene opp tre prefabrikkerte<br />
hus, en opphalingsplass<br />
for skip og en fabrikk med 13<br />
spekk-kokere. Bare fem uker etter<br />
ankomst ble den første knølhvalen<br />
tatt, og på selveste julaften samme<br />
år produserte fabrikken sin første<br />
hvalolje.<br />
Hvalfangerne slo seg ned i Grytviken,<br />
men etter hvert kom det<br />
flere stasjoner rundt omkring på<br />
øya. 175.250 hvaler senere, i 1965,<br />
pakket nordmennene sakene sine<br />
og dro hjem. Havet var nesten tomt<br />
for hval, og det var ikke lenger<br />
lønnsomt å drive fangst. I løpet av<br />
18 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 19<br />
Fotoreportasjen<br />
disse årene hadde 30.000 nordmenn<br />
hatt jobb på øya som ble begrep<br />
i Sandefjord, Tønsberg og Larvik.<br />
Det er en underlig opplevelse<br />
å komme til Sør-Georgia nesten<br />
50 år senere. Jeg rusler rundt blant<br />
rustne spekk-kokere og fabrikkbygninger,<br />
og jeg studerer de gamle<br />
hvalbåtene som fortsatt ligger<br />
i havnen: Albatros, Dias og Petrel.<br />
Foran i baugen på Petrel står fortsatt<br />
harpunen klar til å bli avfyrt.<br />
I Grytviken troner hval fangernes<br />
gamle kirke fra 1914, nyoppusset<br />
med norske penger, og her ligger<br />
også et nyoppusset hvalfangstmuseum.<br />
Plutselig blir jeg møtt av en sint<br />
elefantsel, en diger hann som kan<br />
veie tre eller fire tonn. Nesa er som<br />
en snabel. Han ligger og velter<br />
seg i spekket sitt. Han liker ikke<br />
inntrengere. Han sprer edder<br />
og galle mot meg og høres ut som<br />
et tordenskrall. I dag er det ingen<br />
industriell utnyttelse av noe slag<br />
på Sør-Georgia. Øya er en naturperle<br />
for hele menneskeheten,<br />
og folk kommer hit for å oppleve<br />
naturen og det fantastiske dyrelivet.<br />
<strong>Natur</strong>en er i ferd med å ta tilbake<br />
øya.<br />
Reinsdyr på overtid<br />
Ved den gamle hvalfangststasjonen<br />
Godthul treffer jeg på reinsdyr – etterkommere<br />
etter rein som norske<br />
hvalfangere tok med seg. De har<br />
formert seg godt: Bestanden teller<br />
nå nærmere 3.500 dyr.<br />
Da jeg kommer opp på fjellet,<br />
dukker det opp en flokk som løper<br />
forbi i snøen. Det er nesten som en<br />
scene fra norske fjell, bortsett fra<br />
at reinsdyrene passerer en koloni<br />
med bøylepingviner. Alt ser idyllisk<br />
ut, men på den andre siden av
Fotoreportasjen Fotoreportasjen<br />
havet legges planer om å utrydde<br />
reinsdyrene på Sør-Georgia. Alle<br />
som én skal bort. Når dette leses<br />
har norske samer allerede startet<br />
arbeidet med å slakte reinsdyrene<br />
på Sør-Georgia, et arbeid som<br />
fortsetter også neste vinter.<br />
Grunnen er at reinsdyrene er<br />
en fremmed art. De hører ikke<br />
hjemme her, så derfor har britiske<br />
myndigheter bestemt seg for at<br />
de må fjernes. Reinsdyrene har<br />
forårsaket omfattende overbeite<br />
på det stedegne tussock-graset,<br />
hvilket har ført til erosjon og endret<br />
vegetasjonssammensetningen,<br />
og også påvirket fuglelivet i negativ<br />
retning. Reinsdyr fra Numedal ble<br />
første gangen satt ut i november 1911<br />
og mars 1912 for at hvalfangerne<br />
skulle få ferskt kjøtt og kunne drive<br />
jakt. I 1918 var stammen vokst<br />
til 20 dyr, men så omkom hele<br />
flokken i et snøras. I 1925 ble det<br />
satt ut sju nye dyr, som er opphavet<br />
til dagens bestand.<br />
Rottekrigen<br />
Reinen er ikke den eneste fremmede<br />
arten på øya. En enda større<br />
trussel er brunrotta, Rattus norvegicus,<br />
som kom med selfangere<br />
og hval fangere, kanskje allerede<br />
på 1700tallet. I dag finnes rotta<br />
langs 65 prosent av Sør-Georgias<br />
kystlinje. Rottene gjør enorm skade<br />
ved å ta egg og ungene til fugler som<br />
hekker i huler på øya. Millioner av<br />
ulike petreller, stormsvaler og hvalfugler<br />
hekket en gang inne<br />
på hoved øya, men har måttet flytte<br />
ut på rottefrie øyer for å klare seg.<br />
Det samme gjelder sørgeorgiapiplerka,<br />
som ikke finnes noen andre<br />
steder. Også andre fuglearter,<br />
deriblant ender, terner og skarver,<br />
rammes hardt av rottene. Men nå<br />
skal rotta bort. I mars 2011, etter<br />
at hekkesesongen for de fleste fugle-<br />
Den store elefantselhannen<br />
har tatt kontroll over den gamle<br />
hvalfangstbyen Grytviken.<br />
<strong>Natur</strong>en tar Sør-Georgia tilbake.<br />
artene var over, gikk South Georgia<br />
Heritage Trust Habitat Restoration<br />
Project av stabelen. Det er den<br />
største og mest ambisiøse rotte-utryddelseskampanjen<br />
noensinne. Ved<br />
hjelp av helikopter ble det spredd<br />
rottegift over store områder, til<br />
en kostnad av 14 millioner kroner.<br />
Kampanjen skal etter planen<br />
avsluttes i 2015. Det gjelder å<br />
skynde seg, for klimaendringene<br />
påvirker isbreene på Sør-Georgia.<br />
Når isbreene smelter, vil rottene<br />
kunne nå stadig nye områder. Så fort<br />
de er fjernet, vil øya forhåpentligvis<br />
blomstre opp som hekkeplass.<br />
Blomstrende dyreliv<br />
En art som allerede blomstrer, er<br />
kongepingvinen. Her finnes den nest<br />
største forekomsten i verden, etter<br />
Crozetøyene i Det indiske hav, med<br />
anslagsvis 400.000 par kongepingviner.<br />
Den aller største kolonien<br />
finnes i St. Andrews Bay med<br />
150.000 par. Denne kolonien ble<br />
først beskrevet av tyske polarforskere<br />
i 1882-1883, og i 1925 ble det<br />
rapportert om beskjedne 1.100 konger<br />
i denne bukta. Siden den gang<br />
har antallet skutt i været. Man tror<br />
at økningen skyldes at hvalfangerne<br />
har tømt havet for hval. De store<br />
bardehvalene tok nemlig godt for<br />
seg av ressursene. Nå som hvalene<br />
er blitt borte, har det blitt mer mat<br />
til pingvinene.<br />
Også pelsselene har tatt revansj.<br />
Da hvalfangerne kom i 1904, var<br />
det bare hundre pelssel igjen på øya.<br />
Nå har tallet vokst til forbløffende<br />
tre millioner individer.De okkuperer<br />
strendene i sommermånedene, så<br />
det nesten er umulig å komme i land.<br />
Til strendene på Sør-Georgia<br />
kommer også 400.000 elefantsel<br />
for å yngle hver vår, og det er over<br />
halvparten av verdensbestanden.<br />
De største hannene veier fire tonn<br />
20 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 21
Fotoreportasjen<br />
Reinsdyr og pingviner, en sjelden kombinasjon. Snart er det ikke lenger mulig å ta dette bildet da alle reinsdyrene nå skal bort fra øya.<br />
De ble innført av hvalfangerne og er derfor en fremmed og uønsket art på øya.<br />
og kan ha et harem på hundre hunner.<br />
På stranda i St. Andrews Bay må<br />
jeg gå sikksakk mellom de mange<br />
elefant selene som er kommet for<br />
å yngle. De store hannene er her<br />
bare noen uker, før de drar tilbake<br />
til sjøen for å dyrke sin store<br />
liden skap: Blekksprutfangst.<br />
Elefantselene spiser anslagsvis<br />
3,5 millioner tonn blekksprut hvert<br />
år.<br />
Albatrosser i fare<br />
Noen skjær i sjøen er det fortsatt.<br />
Mens kongepingvinene fortsetter<br />
å strømme til Sør-Georgias strender,<br />
sliter vandrealbatrossene. De siste<br />
tjue årene har bestanden av fuglen<br />
med verdens lengste vingespenn gått<br />
tilbake med tretti prosent, og i dag<br />
hekker bare 1.550 par på øya. Årsaken<br />
til denne dramatiske tilbakegangen<br />
er langlinefiskerier som fanger<br />
tunfisk ved å bruke en op ptil<br />
100 kilometer lang line med tre<br />
tusen kroker med agn. Vandrealbatrosser<br />
og andre sjøfugler kaster<br />
seg over agnet, fester seg i krokene<br />
og blir dratt med under vann. I dag<br />
er det satt i gang tiltak som har<br />
gjort at ingen vandre albatrosser er<br />
blitt drept av slikt fiske i farvannene<br />
rundt Sør-Georgia siden 2005.<br />
Men vandrealbatrossene bruker<br />
hele Sørishavet som sin tumleplass,<br />
så lignende tiltak må gjøres på alle<br />
båter som fisker på denne måten.<br />
Ellers er man like langt.<br />
Til slutt jokeren i økosystemet<br />
i sør: Krillen. Den globale oppvarmingen<br />
fører til varmere havvann<br />
som krillen ikke liker så godt.<br />
Hvis krillbestanden går tilbake<br />
i farvannene rundt Sør-Georgia,<br />
vil hele økosystemet få problemer.<br />
<strong>WWF</strong> jobber for å bekjempe klima-<br />
endring og global oppvarming,<br />
og for å ivareta sikkerheten<br />
og livsvilkårene til folk, dyr<br />
og øko system, slik at steder som<br />
Sør-Georgia kan fortsette å være<br />
som i dag: Ei unik naturperle<br />
i Sør ishavet. Og kanskje kommer<br />
hvalene til bake også. Selv femti år<br />
etter at hvalfangsten opphørte, er<br />
bestanden fortsatt svært lav. Det<br />
viser at menneskers tukling med<br />
naturens økosystemer gir langvarige<br />
konsekvenser.<br />
Sørgeorgiaspissanden finnes bare her på øya. Den er én av mange arter<br />
som har lidd på grunn av de mange brunrottene på Sør-Georgia.<br />
Fakta om Sør-Georgia<br />
• Sør-Georgia tilhører det britiske, oversjøiske territoriet<br />
Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene.<br />
• Øya har et areal på 3.756 km².<br />
• Norske hvalfangere drev sju hvalfangststasjoner her<br />
fra 1904 til 1965: Grytviken, Strømnes, Leith, Husvik,<br />
Godthul, Ocean Harbour og Prince Olav Harbour.<br />
• Nettsteder: South Georgia Heritage Trust: www.sght.org.<br />
Øyas venner: http://oyasvenner.dmkpl.com<br />
Våre samarbeidspartnere<br />
sammEn For<br />
En bEdrE vErdEn<br />
22 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 23
Kampen mot tjæresand<br />
provosErt av statoils nyE<br />
tjærEsandplanEr<br />
Statoil vil åpne nye områder for tjæresand. En ny<br />
skamplett for Norge, sier Crystal Lameman. Hun<br />
er medlem av Beaver Lake Cree-folket, som påvirkes<br />
av Statoils aktivitet i Canada.<br />
Utvinning av olje fra tjæresand<br />
i Canada har ført til massiv ødeleggelse<br />
av enorme villmarksområder.<br />
I 2007 kjøpte Statoil fire<br />
lisenser som blir kalt Kai Kos<br />
Dehseh. Det første lisensområdet,<br />
Leismer, startet produksjonen<br />
i 2011. Nå vurderer Statoil å<br />
investere videre i neste område;<br />
Corner. Det går fram av<br />
selskapets nettsider. Også Cornerområdetligger<br />
innenfor Beaver Lake<br />
Cree-indianernes territorium.<br />
Skamplett<br />
– Hvis dette skjer, kan jeg ikke<br />
skjønne annet enn at det vil være<br />
en stor skamplett for Statoil<br />
og Norge, som jo ønsker å være<br />
ledende innen bærekraft og redelighet<br />
i forhold til alle berørte parter<br />
der de opererer, sier Crystal Lameman.<br />
Kampen mot tjæresand har<br />
mobilisert urfolk gjennom en rekke<br />
organisasjoner og langt utenfor<br />
Canadas grenser. Ett eksempel<br />
er urfolkskampanjen «Idle No<br />
More» (www.idlenomore.ca). Den<br />
tar opp kampen mot det foreslåtte<br />
lovverket Bill C-45, som i praksis<br />
vil fjerne urfolks rett til å nekte<br />
selskaper å utvinne mineral- og<br />
petroleumsressurser i deres egne<br />
traktatfestede områder.<br />
24 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013<br />
Tekst: Heidi Katrine Bang<br />
Beaver Lake Cree-folket har gått til<br />
sak mot Canadas myndigheter for å<br />
ha åpnet området som Statoil vil inn<br />
i. Saken skal opp for retten i 2015.<br />
–Det vil være helt uakseptabelt av<br />
Statoil å gå inn i dette området, sier<br />
<strong>WWF</strong>s seniorrådgiver Stefan Norris.<br />
<strong>WWF</strong>, Greenpeace og representanter<br />
fra Den norske Kirke samarbeider<br />
«Det vil være helt<br />
uakseptabelt av Statoil<br />
å gå inn i dette området.»<br />
med Beaver Lake Cree-folket om<br />
å dokumentere områdets kultur-<br />
og naturverdier, før Statoil eventuelt<br />
går inn.<br />
Norske skattebetalere<br />
–Om Statoil gjør alvor av disse planene,<br />
vil det vekke sterke reaksjoner<br />
fra en global urfolksbevegelse, Den<br />
norske Kirke, en samlet miljøbevegelse<br />
– og en rekke aksjonærer. Den<br />
norske stat eier 67 prosent av Statoil.<br />
Norske skattebetalere er dermed<br />
delaktige i selskapets satsing<br />
på ut vinning av verdens skitneste<br />
olje, fortsetter Norris.<br />
Stefan Norris, <strong>WWF</strong>.<br />
© GREENPEACE/ EMILE HOLBA.<br />
Utvinning av olje fra tjæresand er<br />
den mest forurensende formen for<br />
oljeutvinning. Vanndamp og kjemi<br />
kalier pumpes flere hundre meter<br />
ned i bakken for å smelte tjære fra<br />
sand, som så må pumpes opp igjen.<br />
Tjæren må gjennom flere tunge<br />
og energikrevende raffineringsprosesser<br />
før den kan nyttiggjøres.<br />
<strong>Natur</strong>gass brukes til å koke dampen<br />
og produsere energi til pumpene<br />
og raffinerings anleggene. Hele prosessen<br />
beskrives ofte som «å bruke<br />
den fineste champagne til å brygge<br />
dårlig øl».<br />
<strong>WWF</strong> og tjæresand<br />
• <strong>WWF</strong>-Norge har i flere år jobbet med å få Statoil og norske interesser ut av<br />
tjæresand i Canada.<br />
• Mobilisering av Statoil-aksjonærer, opplysningsturné i Norge, reiser med store<br />
investorer til tjæresandfelt i Canada og løpende oppdatering av norske politikere,<br />
er blant tiltakene.<br />
• Du kan gi din stemme for at Norge må ut av tjæresand på Statoils<br />
generalforsamling i Stavanger i mai. Følg med på www.wwf.no for mer<br />
informasjon om hvordan du kan bidra.<br />
Statoil vil åpne nye områder for tjæresand.<br />
En ny skamplett for Norge, sier<br />
Crystal Lameman. Hun er medlem av<br />
Beaver Lake Cree-folket, som påvirkes<br />
av Statoils aktivitet i Canada.<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 25
© juLIA NAGLESTAD<br />
<strong>Natur</strong>venn<br />
– Hva Er grEia mEd bittEsmå<br />
damEr på byvEiEr i EnormE bilEr?<br />
Ingrid Gjessing Linhave markerer Earth<br />
Hour både i Nitimen på radio og hjemme.<br />
«Jeg synes alle som<br />
pendler med tog eller<br />
tar T-bane/buss hver<br />
dag i rushtrafikk fortjener<br />
hver sin lille miljøpris.»<br />
Ingrid Gjessing Linhave<br />
Tekst: Heidi Katrine Bang<br />
Hva skal du gjøre under Earth<br />
Hour i år?<br />
Da er jeg nok hjemme, som vanlig,<br />
men skal tenke ut en liten hjemmeplan<br />
så jeg også markerer det. Men<br />
tidligere på dagen i Nitimen har jeg<br />
nok tatt opp dette som et tema for<br />
de som hører på, så da har jeg<br />
i hvert fall bidratt litt.<br />
Hva er din beste<br />
naturopplevelse?<br />
Sommeren generelt på Sørlandet<br />
på hytta ved Herefoss, hvor vi er<br />
nesten helt alene, bare oss og ørn<br />
og fisk og mus… Sola skinner, vannet<br />
er varmt og jeg og barna og mannen<br />
min ror i båt og tiden står helt stille.<br />
…Og din verste<br />
naturopplevelse?<br />
Topptur i Rondane i barndommen<br />
da jeg og en familievenninne valgte<br />
å løpe litt for fort nedover, vekk fra<br />
de voksne, tok av fra stien, endte<br />
langt ute på en myr, ropte<br />
«Myyyyyyyyr» og vi så at de voksne<br />
langt der bak ble kjemperedde. De<br />
trodde (viste det seg i ettertid) at<br />
vi ropte «Dyyyyyr» så en av<br />
pappaene løp og knakk ankelen,<br />
og vi forstod at de opplevde vår<br />
situasjon som farlig, da ble jo også<br />
vi vettskremte og trodde vi var i en<br />
sumpmyr og at vi kom til å bli slukt<br />
og dø. Så de minuttene der var vel<br />
ingen høydare preget av naturlykke,<br />
men heller en god historie i ettertid.<br />
Hva ville du gjort om du ble<br />
miljøvernminister for en dag?<br />
Lavere priser kollektivt, flere<br />
Tbaner, flere tog, flere busser,<br />
naturvEnn<br />
Ingrid Gjessing Linhave<br />
Programleder, Nitimen NRK P1<br />
sykkelhjelm-påbud, sykkelveier<br />
i hele Oslo og lav makspris på frukt<br />
og grønt… Samt hvis en miljøvernminister<br />
kan mene noe om<br />
det: Fasttannlege. Har kanskje ikke<br />
noe med miljø å gjøre, men er man<br />
minister så er man minister og kan<br />
vel mene litt om alt.<br />
Hva gjør du for å leve grønt<br />
i din egen hverdag?<br />
Kildesortering, miljøvennlig ovn,<br />
elsker tog fremfor fly, men det er<br />
nok valgt ut fra litt flyskrekk og ikke<br />
bare miljø. Prøver å lufttørke klær<br />
mest mulig fremfor tørketrommel,<br />
sparepærer og så bruker jeg støvsugeren<br />
så lite som mulig, hi hi.<br />
Hvilken miljøhelt fortjener<br />
en pris?<br />
Jeg synes alle som pendler med tog<br />
eller tar T-bane/buss hver dag<br />
i rushtrafikk fortjener hver sin lille<br />
miljøpris.<br />
…Og hvem er miljøsynder?<br />
Jeg skjønner ikke helt greia med<br />
bittesmå damer på byveier i enorme<br />
biler. Men de skal vel noe viktig<br />
høyt til fjells dagen etter? Også blir<br />
jeg gal av folk som kaster søppel<br />
med den største selvfølgelighet,<br />
midt på gaten!<br />
Hvem vil du helst<br />
telte i villmarken med?<br />
Familien.<br />
visstE du at…<br />
• mange fisk, spesielt torsk, er<br />
så glupske at du kan fiske dem<br />
med sølvpapir på kroken?<br />
• silda snakker med promp?<br />
• Galago (en type lemur) bruker<br />
sine egne ører som øreplugg?<br />
Når den går i dvale om morgenen,<br />
bretter den de store<br />
ørene sine og bruker dem som<br />
øreplugger.<br />
1. Hvilket år var det første året<br />
Earth Hour ble avholdt?<br />
2. Og hvor gikk arrangementet av<br />
stabelen?<br />
3. Hvilken dato avholdes Earth<br />
Hour 2013?<br />
4. Hvem oppfant lyspæren?<br />
5. Hva er hovedstaden i uganda,<br />
verdens første Earth Hourskogland?<br />
6. Hva heter nasjonalforsamlingen<br />
i Russland som nå har vedtatt<br />
å beskytte russiske hav mot<br />
oljesøl?<br />
7. Hvem ble årets norgesmestre<br />
i telysjakt?<br />
8. Hvor ligger Sør-Georgia?<br />
9. Hva heter den norske<br />
hvalfangststasjonen som ble<br />
opprettet der?<br />
10. Hvilke dyr ble introdusert til øya<br />
av norske hvalfangere?<br />
11. I hvilket land har Statoil investert<br />
i tjæresandutvinning?<br />
12. Hva heter konkurransen der<br />
Oslo kan bli kåret til verdens<br />
beste klimaby?<br />
13. Hvilken by vant denne<br />
konkurransen i fjor?<br />
14. Hvor mye av maten som<br />
produseres i verden når ikke<br />
matfatet?<br />
15. Hva heter miljømerket du bør se<br />
etter når du kjøper fisk?<br />
16. Hva bør du spise mer av om du<br />
vil leve mer miljøvennlig?<br />
17. Og hva bør du spise mindre av<br />
om du vil leve mer miljøvennlig?<br />
18. Hvilket program er Ingrid<br />
Gjessing Linhave programleder<br />
for?<br />
19. Hvilket klokkeslett starter Earth<br />
Hour?<br />
20. Hvor ligger hotellet som er kåret<br />
til «årets Earth Hour-hotell» av<br />
Nordic Choice-kjeden de siste<br />
to årene?<br />
26 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 27<br />
Quiz<br />
• en kamel kan gå mer enn 100<br />
km om dagen?<br />
• spissmus er de eneste landlevende<br />
dyr som kan bruke ekko<br />
for å orientere seg?<br />
• flodhestens melk er rosa?<br />
• skilpaddearten Elseya Irwini<br />
kan puste gjennom rumpa<br />
under vann?<br />
Hva med kino på fredag? Knall!<br />
lEs svarEt i Et spEil!<br />
19. Klokka 20.30<br />
20. Norefjell<br />
17. Kjøtt<br />
18. Nitimen<br />
15. MSC<br />
16. Frukt og grønnsaker<br />
13. Malmö<br />
14. 50 prosent<br />
11. Canada<br />
12. Earth Hour City Challenge<br />
9. Grytviken<br />
10. Rein og rotte<br />
7. Lid skole i Hordaland<br />
8. Atlanteren<br />
5. Kampala<br />
6. Dumaen<br />
3. 23.mars<br />
4. Thomas Edison<br />
1. 20072007<br />
2. Australia<br />
Quiz
© IKEA<br />
Telysjakten<br />
Det brøt ut øredøvende jubel da første- og andreklasse ved Lid skole i Hordaland ble hyllet som norgesmestere i telysjakt. 11 elever<br />
klarte å samle inn hele 78.394 brukte telys på tre måneder!<br />
når tElys blir til syklEr<br />
- Dette er den beste dagen<br />
i livet mitt! utbrøt<br />
en av elevene da første-<br />
og andreklasse ved Lid<br />
skole i Hordaland fikk<br />
medaljer for seieren<br />
i Telysjakten.<br />
28 <strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013<br />
Tekst: Bente Bakken<br />
og Marianne Lodgaard<br />
Telysjakten er en konkurranse for<br />
skoleelever i regi av <strong>WWF</strong> og IKEA,<br />
i samarbeid med Grønt Punkt,<br />
Syklus og Hydro. Jakten går ut på å<br />
samle brukte telyskopper og levere<br />
dem til gjenvinning. Telyskoppen er<br />
nemlig laget av aluminium, et av de<br />
mest gjenvinningsvennlige metallene<br />
som finnes. Ved gjenvinning<br />
forbrukes det 95 prosent mindre<br />
energi enn ved ny produksjon.<br />
Gjenvunnet aluminium finnes blant<br />
annet i sykler og fly – og selvfølgelig<br />
i alu miniumsfolie. Telysjakten ble<br />
av sluttet den 31. januar, og da hadde<br />
29.332 elever samlet inn hele 7.535<br />
533 brukte telys til gjenvinning.<br />
Første- og andreklasse på Lid skole<br />
i Sveio, Hordaland, ble årets<br />
norgesmestere. De samlet inn<br />
78.394 brukte telys på tre måneder,<br />
noe som tilsvarer 7.127 per elev.<br />
- At 11 første- og andreklassinger<br />
ved en liten skole i Sveio har klart<br />
å samle inn et slikt antall er mildt<br />
sagt imponerende. Konkurransen<br />
går ut på å samle flest brukte telys<br />
per elev, men disse elevene har<br />
i tillegg samlet nest flest telys i hele<br />
konkurransen! De har vist et fantastisk<br />
engasjement for miljøet,<br />
og det gjør dem til verdige vinnere<br />
av Telysjakten 2013, sier<br />
Nina Jensen, generalsekretær<br />
i <strong>WWF</strong>-Norge.<br />
Miljøførsteplass til IKEA<br />
Førstepremien er en klassetur<br />
til Hydros aluminiumsanlegg<br />
i Holmestrand for å lære mer om<br />
hvordan resirkulering av aluminium<br />
faktisk foregår.<br />
- Med Telysjakten ønsker vi å bidra<br />
til at skolebarn kan lære om gjenvinning<br />
av aluminium på en morsom<br />
og enkel måte. Samtidig gjør<br />
elevene et viktig miljøarbeid, både<br />
gjennom selve innsamlingen og ved<br />
at de er ambassadører og sprer gode<br />
miljøholdninger i lokalsamfunnet<br />
sitt, sier Nina Schefte, leder for<br />
bærekraft i IKEA Norge.<br />
<strong>WWF</strong> og IKEA har hatt et glo balt<br />
samarbeid siden 2002 om ulike<br />
klimatiltak, ansvarlig skogforvaltning<br />
og bærekraftig bomullsproduksjon.<br />
I fjor kom IKEA<br />
på miljøførsteplass i Ipsos MMIs<br />
undersøkelse om hvilke bedrifter<br />
nordmenn synes er best på miljø.<br />
-En slik utmerkelse er en sterk motivasjon<br />
for <strong>WWF</strong> og IKEAs videre<br />
samarbeid. Den høye scoren viser<br />
at samarbeidet vårt med <strong>WWF</strong> har<br />
påvirket holdningene til IKEA i den<br />
norske befolkningen på en positiv<br />
måte, sier Nina Schefte.<br />
IKEA har også i fire år vært<br />
hovedsamarbeidspartner til <strong>WWF</strong>s<br />
Earth Hour-kampanje. Partene<br />
samarbeider også om under visnings-<br />
aktiviteten «Klimabudbringerne<br />
på IKEA», der sjetteklassinger følger<br />
miljøarbeidet til et lokalt IKEA-<br />
«Samarbeid med næringslivet gir<br />
oss rett og slett mer miljøvern enn<br />
vi ville ha fått ellers.»<br />
Nina jensen, generalsekretær i <strong>WWF</strong>-Norge<br />
varehus gjennom et skoleår.<br />
- Akkurat nå ser vi på hvordan vi<br />
kan utvikle samarbeidet i Norge<br />
videre de neste tre årene, sier <strong>WWF</strong>s<br />
Nina Jensen.<br />
Skog og bomull<br />
Internasjonalt samarbeider <strong>WWF</strong><br />
og IKEA blant annet om prosjekter<br />
for ansvarlig forvaltning av skog.<br />
Dette har resultert i en økning av<br />
Telysjakten<br />
FSCsertifisert skog på rundt<br />
30 millioner hektar i Russland<br />
og 2 millioner i Kina.<br />
- Et annet samarbeidsområde er<br />
bære kraftig bomullsproduksjon,<br />
hvor IKEA er en av gründerne<br />
bak Better Cotton Initiative, BCI.<br />
Prosjektene har resultert i at bomullsdyrkere<br />
har klart å redusere<br />
forbruket av vann, sprøytemidler<br />
og kunstgjødsel, samtidig som<br />
inntektene deres har økt, forteller<br />
<strong>WWF</strong>s Nina Jensen og fortsetter:<br />
- Arbeidet med miljø og natur er<br />
viktigere i dag enn noensinne,<br />
og sammen med bedrifter kan vi<br />
lagde gode miljøprosjekter, formidler<br />
ny kunnskap, støtte innovasjon<br />
og påvirke beslutningstakere. Samarbeid<br />
med næringslivet gir oss rett<br />
og slett mer miljøvern enn vi ville ha<br />
fått ellers.<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013<br />
29
© MALIN REDvALL<br />
CrEating lasting CHangE<br />
<strong>WWF</strong>-norway’s strategy 2013-2016<br />
Miljøutfordringene øker i omfang<br />
og styrke. <strong>WWF</strong>s mål er en framtid<br />
der mennesker lever i harmoni med<br />
naturen. Det er opplagt at vi ikke vil<br />
klare å løse de store utfordringene<br />
alene. Nå har vi vedtatt ny strategi for<br />
de neste fire årene, med vekt på globale<br />
og helhetlige løsninger. Vi fortsetter<br />
å jobbe med myndighetene, samarbeide<br />
med andre organisasjoner og knytte allianser<br />
med norske bedrifter for å finne<br />
innovative løsninger på utfordringene<br />
vi alle står overfor. Og ikke minst:<br />
Vi trenger din støtte!<br />
FisH ForEvEr<br />
ClimatE FriEndly<br />
EnErgy FuturE For all<br />
living ForEst and WildliFE<br />
<strong>Verdens</strong> <strong>Natur</strong>, mars 2013 31
EartH Hour 2013 lørdag 23. mars kl 20.30-21.30<br />
En timE i mørkEt<br />
For En lysErE Framtid!<br />
bidra med kr 100 til <strong>WWF</strong>s arbeid mot klimaendringer og global oppvarming.<br />
Få en påminnelse via sms lørdag 23. mars om at du skal slukke lyset kl 20.30.<br />
sEnd «<strong>WWF</strong> slukkE» til 2377